Pub Date : 2023-06-20DOI: 10.7146/tfss.v20i38.131948
Hanne Frøyr
I essayet påstås det, at spiritualitet og åndelighed er blevet udelukket fra psykologien, og at dette kan have den konsekvens, at mennesker ikke får den hjælp, de har brug for, når de er i krise og henvender sig til en psykolog. Der reflekteres over, hvad spiritualitet er, hvorledes den kan inddrages i psykoterapi, og hvilke krav det stiller til behandlerne.
{"title":"Refleksioner over spiritualitet i psykoterapi","authors":"Hanne Frøyr","doi":"10.7146/tfss.v20i38.131948","DOIUrl":"https://doi.org/10.7146/tfss.v20i38.131948","url":null,"abstract":"I essayet påstås det, at spiritualitet og åndelighed er blevet udelukket fra psykologien, og at dette kan have den konsekvens, at mennesker ikke får den hjælp, de har brug for, når de er i krise og henvender sig til en psykolog. Der reflekteres over, hvad spiritualitet er, hvorledes den kan inddrages i psykoterapi, og hvilke krav det stiller til behandlerne. \u0000 ","PeriodicalId":110718,"journal":{"name":"Tidsskrift for Forskning i Sygdom og Samfund","volume":"1 1","pages":"0"},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-06-20","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"131091092","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Pub Date : 2023-06-20DOI: 10.7146/tfss.v20i38.131917
Hanne Bess Boelsbjerg, C. Leget
The article defends the position that providing spiritual care first and foremost is an art in which tools and instruments are subordinate to practical knowledge, experience, and wisdom of the phenomenon. A growing number of instruments and tools for spiritual care have been developed, tested, and validated. Some have been designed for the purpose of doing research, others have been developed for the practice of spiritual caregiving. These instruments and tools have impact both on the way we provide spiritual care, and the way we look upon spiritual care. Behind these developments are different views about what counts as scientific knowledge, as the methodologies used are based in such different paradigms as natural sciences, social constructivism, and phenomenology. The methodology used impacts how spirituality and spiritual care are viewed, as a methodology shapes our understanding of the object which is studied. When viewing spiritual care as an art, we base this on an understanding of spiritual care as a dynamic and relational phenomenon. To support this perception, the article structures its arguments on the following elements: 1) The hermeneutic nature of spiritual caregiving 2) The role of the practice of spiritual caregiving 3) The nature of tacit and intuitive knowledge. The article bridges these arguments by providing empirical examples from spiritual care providers in Denmark.
{"title":"Art of Spiritual Care.","authors":"Hanne Bess Boelsbjerg, C. Leget","doi":"10.7146/tfss.v20i38.131917","DOIUrl":"https://doi.org/10.7146/tfss.v20i38.131917","url":null,"abstract":"The article defends the position that providing spiritual care first and foremost is an art in which tools and instruments are subordinate to practical knowledge, experience, and wisdom of the phenomenon. \u0000A growing number of instruments and tools for spiritual care have been developed, tested, and validated. Some have been designed for the purpose of doing research, others have been developed for the practice of spiritual caregiving. These instruments and tools have impact both on the way we provide spiritual care, and the way we look upon spiritual care. Behind these developments are different views about what counts as scientific knowledge, as the methodologies used are based in such different paradigms as natural sciences, social constructivism, and phenomenology. The methodology used impacts how spirituality and spiritual care are viewed, as a methodology shapes our understanding of the object which is studied. \u0000When viewing spiritual care as an art, we base this on an understanding of spiritual care as a dynamic and relational phenomenon. To support this perception, the article structures its arguments on the following elements: \u00001) The hermeneutic nature of spiritual caregiving 2) The role of the practice of spiritual caregiving 3) The nature of tacit and intuitive knowledge. The article bridges these arguments by providing empirical examples from spiritual care providers in Denmark. \u0000 ","PeriodicalId":110718,"journal":{"name":"Tidsskrift for Forskning i Sygdom og Samfund","volume":"113 1","pages":"0"},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-06-20","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"129298248","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Pub Date : 2023-06-20DOI: 10.7146/tfss.v20i38.138118
Niels Christian Hvidt, Dorte Toudal Viftrup, Ricko Damberg Nissen
Dette temanummer handler om spiritualitet og helbred, med særligt fokus på eksistentiel og åndelig omsorg i konteksten af det danske sundhedsvæsen. Artiklerne i temanummeret fokuserer hver især, og fra forskellige perspektiver, på, hvorledes eksistentielle og åndelige livsaspekter påvirker menneskers helbred (og vice-versa), og derfor forholder de sig også kritisk til, hvordan man bør tænke dette ind i måden, hvorpå vi som samfund forholder os til sygdom og sundhed.
{"title":"Spiritualitet & Sundhed","authors":"Niels Christian Hvidt, Dorte Toudal Viftrup, Ricko Damberg Nissen","doi":"10.7146/tfss.v20i38.138118","DOIUrl":"https://doi.org/10.7146/tfss.v20i38.138118","url":null,"abstract":"Dette temanummer handler om spiritualitet og helbred, med særligt fokus på eksistentiel og åndelig omsorg i konteksten af det danske sundhedsvæsen. Artiklerne i temanummeret fokuserer hver især, og fra forskellige perspektiver, på, hvorledes eksistentielle og åndelige livsaspekter påvirker menneskers helbred (og vice-versa), og derfor forholder de sig også kritisk til, hvordan man bør tænke dette ind i måden, hvorpå vi som samfund forholder os til sygdom og sundhed.","PeriodicalId":110718,"journal":{"name":"Tidsskrift for Forskning i Sygdom og Samfund","volume":"107 1","pages":"0"},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-06-20","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"123244924","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Pub Date : 2022-12-23DOI: 10.7146/tfss.v19i37.135378
Rikke Sand Andersen, Sara Marie Hebsgaard Offersen
I denne artikel undersøger vi ældre, alene-boende menneskers erfaringer med at bo alene og have brug for omsorg på grund af kræftsygdom. Vi har særligt fokus på at undersøge foran- dringer i den danske velfærdsstats politiske økonomi, herunder hvordan forventninger om at involvere familie i omsorgsarbejde, udfolder sig i konkrete hverdagssituationer. Med ud- gangspunkt i detaljerede beskrivelser af informanterne Lise og Henriks erfaringer foreslår vi, at vi ved at betragte omsorg som generativt arbejde (Buch, 2018) bliver opmærksomme på de mange forskelligartede praksisser, der knytter sig til syge, alene-boende menneskers livsopretholdelse. Gennem beskrivelser af omsorg som udveksling og kropsarbejde, bliver det tydeligt, at omsorg forhandles i krydsfeltet mellem velfærdsstatens politiske økonomi og moralske forestillinger om forbundethed og selvstændighed. Vi konkluderer at alene- boende mennesker, når de bliver syge, kastes ud i moralsk pionerarbejde (Rapp, 1999), der indebærer inter-generationelle forhandlinger, og som afspejler forandringer i den danske velfærdsstats historisk store opmærksomhed mod omsorgserhvervet.
{"title":"Omsorgens moralske pionerer","authors":"Rikke Sand Andersen, Sara Marie Hebsgaard Offersen","doi":"10.7146/tfss.v19i37.135378","DOIUrl":"https://doi.org/10.7146/tfss.v19i37.135378","url":null,"abstract":"\u0000 \u0000 \u0000I denne artikel undersøger vi ældre, alene-boende menneskers erfaringer med at bo alene og have brug for omsorg på grund af kræftsygdom. Vi har særligt fokus på at undersøge foran- dringer i den danske velfærdsstats politiske økonomi, herunder hvordan forventninger om at involvere familie i omsorgsarbejde, udfolder sig i konkrete hverdagssituationer. Med ud- gangspunkt i detaljerede beskrivelser af informanterne Lise og Henriks erfaringer foreslår vi, at vi ved at betragte omsorg som generativt arbejde (Buch, 2018) bliver opmærksomme på de mange forskelligartede praksisser, der knytter sig til syge, alene-boende menneskers livsopretholdelse. Gennem beskrivelser af omsorg som udveksling og kropsarbejde, bliver det tydeligt, at omsorg forhandles i krydsfeltet mellem velfærdsstatens politiske økonomi og moralske forestillinger om forbundethed og selvstændighed. Vi konkluderer at alene- boende mennesker, når de bliver syge, kastes ud i moralsk pionerarbejde (Rapp, 1999), der indebærer inter-generationelle forhandlinger, og som afspejler forandringer i den danske velfærdsstats historisk store opmærksomhed mod omsorgserhvervet. \u0000 \u0000 \u0000","PeriodicalId":110718,"journal":{"name":"Tidsskrift for Forskning i Sygdom og Samfund","volume":"49 1","pages":"0"},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-12-23","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"133427667","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Pub Date : 2022-12-23DOI: 10.7146/tfss.v19i37.135374
Sofie Rosenlund Lau, Mathias Møllebæk
For mange mennesker er det at tage medicin en naturlig del af hverdagen. Alligevel er langt det meste etik på lægemiddelområdet fokuseret på forskning og klinisk anvendelse og ikke på dagligdagen med medicin. I denne artikel tegner vi konturerne af et nyt udgangspunkt for etik om lægemidler; en hverdagsetik for lægemiddelbrug. Hverdagslivet med medicin lader sig ofte ikke beskrive og organisere i henhold til procedurer, guidelines og kvalitetsstandar- der. I stedet fremkommer det etiske igennem de ofte mere subtile forestillinger, vi gør os om, hvad lægemidlerne er og kan bidrage med i vores daglige liv. Gennem empiriske eksempler fra etnografiske feltstudier om medicinbrug i hverdagslivet zoomer vi ind på det medicinske sundhedsarbejde, som det kræver at (gen)skabe det gode hverdagsliv med medicin, og sær- ligt de etiske skisma, der ofte følger med. Til at guide den empiriske analyse tager vi afsæt i Annemarie Mols begreb ontonormer til at få øje på de grundlæggende forskelle, der betin- ger vores syn på og dermed vores praktiske handlinger med lægemidler. Lægemidler i denne post-humanistiske tankegang er ikke kun materielle objekter. De er aktivt med til at forme og forandre de relationer, hvorfra omsorg for os selv og hinanden udspringer. Herigennem bliver det tydeligt, at det at tage medicin også er en etisk praksis, og at den indlejrede etik påvirker måden, vi i hverdagslivet drager omsorg for os selv og hinanden på.
{"title":"Mod en hverdagsetik for lægemiddelbrug","authors":"Sofie Rosenlund Lau, Mathias Møllebæk","doi":"10.7146/tfss.v19i37.135374","DOIUrl":"https://doi.org/10.7146/tfss.v19i37.135374","url":null,"abstract":"\u0000 \u0000 \u0000For mange mennesker er det at tage medicin en naturlig del af hverdagen. Alligevel er langt det meste etik på lægemiddelområdet fokuseret på forskning og klinisk anvendelse og ikke på dagligdagen med medicin. I denne artikel tegner vi konturerne af et nyt udgangspunkt for etik om lægemidler; en hverdagsetik for lægemiddelbrug. Hverdagslivet med medicin lader sig ofte ikke beskrive og organisere i henhold til procedurer, guidelines og kvalitetsstandar- der. I stedet fremkommer det etiske igennem de ofte mere subtile forestillinger, vi gør os om, hvad lægemidlerne er og kan bidrage med i vores daglige liv. Gennem empiriske eksempler fra etnografiske feltstudier om medicinbrug i hverdagslivet zoomer vi ind på det medicinske sundhedsarbejde, som det kræver at (gen)skabe det gode hverdagsliv med medicin, og sær- ligt de etiske skisma, der ofte følger med. Til at guide den empiriske analyse tager vi afsæt i Annemarie Mols begreb ontonormer til at få øje på de grundlæggende forskelle, der betin- ger vores syn på og dermed vores praktiske handlinger med lægemidler. Lægemidler i denne post-humanistiske tankegang er ikke kun materielle objekter. De er aktivt med til at forme og forandre de relationer, hvorfra omsorg for os selv og hinanden udspringer. Herigennem bliver det tydeligt, at det at tage medicin også er en etisk praksis, og at den indlejrede etik påvirker måden, vi i hverdagslivet drager omsorg for os selv og hinanden på. \u0000 \u0000 \u0000","PeriodicalId":110718,"journal":{"name":"Tidsskrift for Forskning i Sygdom og Samfund","volume":"44 1","pages":"0"},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-12-23","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"127454629","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Pub Date : 2022-12-23DOI: 10.7146/tfss.v19i37.135375
L. Thoresen, Gro Rugseth
Å være åpen om alvorlig sykdom og død har blitt et normativt og moralsk imperativ. I Norge har den nye åpenheten fått synlig utløp gjennom flere populære dokumentarserier på statskanalen NRK. I artikkelen søker vi å forstå mer av fenomenet åpenhet, slik det spil- ler seg ut på TV og særlig knyttet til åpenhet om alvorlig sykdom og død. Vi redegjør for noen aktuelle teoretiske perspektiver på åpenheten, før vi beskriver og diskuterer hvordan åpenhet fremstilles i en episode fra NRK-serien Helene sjekker inn. Den aktuelle episoden er fra en hospiceavdeling. Et sentralt poeng fra vår analyse er at mens både NRK og hospi- cefilosofien argumenterer for betydningen av å være åpen om døden, kan personer som er i livets siste fase fortsatt ha behov for å skjerme seg fra døden som realitet. Gjennom språ- kbruk, kroppslige gester og aktive handlinger viser både pasienter og ansatte i episoden at åpenhet også har grenser og at døden ikke lar seg fullstendig avdekke, men fortsatt hviler i en form for ikke-viten.
{"title":"\"Kommer noen til å dø?\"","authors":"L. Thoresen, Gro Rugseth","doi":"10.7146/tfss.v19i37.135375","DOIUrl":"https://doi.org/10.7146/tfss.v19i37.135375","url":null,"abstract":"\u0000 \u0000 \u0000Å være åpen om alvorlig sykdom og død har blitt et normativt og moralsk imperativ. I Norge har den nye åpenheten fått synlig utløp gjennom flere populære dokumentarserier på statskanalen NRK. I artikkelen søker vi å forstå mer av fenomenet åpenhet, slik det spil- ler seg ut på TV og særlig knyttet til åpenhet om alvorlig sykdom og død. Vi redegjør for noen aktuelle teoretiske perspektiver på åpenheten, før vi beskriver og diskuterer hvordan åpenhet fremstilles i en episode fra NRK-serien Helene sjekker inn. Den aktuelle episoden er fra en hospiceavdeling. Et sentralt poeng fra vår analyse er at mens både NRK og hospi- cefilosofien argumenterer for betydningen av å være åpen om døden, kan personer som er i livets siste fase fortsatt ha behov for å skjerme seg fra døden som realitet. Gjennom språ- kbruk, kroppslige gester og aktive handlinger viser både pasienter og ansatte i episoden at åpenhet også har grenser og at døden ikke lar seg fullstendig avdekke, men fortsatt hviler i en form for ikke-viten. \u0000 \u0000 \u0000","PeriodicalId":110718,"journal":{"name":"Tidsskrift for Forskning i Sygdom og Samfund","volume":"100 1","pages":"0"},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-12-23","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"130678425","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Pub Date : 2022-12-23DOI: 10.7146/tfss.v19i37.135373
B. Hofmann, Torsten Risør
Velkommen til dette temanummeret om Sykdommens Etikk; det andre numme- ret med denne tittelen og en direkte fortsettelse av første nummeret som kom ut våren 2022. På de følgende sider fortsetter vi undersøkelsen av det feltet og den problemstillingen som ble satt opp i det første temanummeret. Denne teksten blir derved en fortsettelse i tillegg til å være en introduksjon. Det gjelder også i høy grad for artiklene – av Lau & Møllebæk, Thoresen & Rugseth, og Andersen & Of- fersen – som kan sees som en fordypelse i en del av det større landskapet som ble skissert i det forrige nummeret.
{"title":"Sykdommens Etikk – en fortsettelse","authors":"B. Hofmann, Torsten Risør","doi":"10.7146/tfss.v19i37.135373","DOIUrl":"https://doi.org/10.7146/tfss.v19i37.135373","url":null,"abstract":"\u0000 \u0000 \u0000Velkommen til dette temanummeret om Sykdommens Etikk; det andre numme- ret med denne tittelen og en direkte fortsettelse av første nummeret som kom ut våren 2022. På de følgende sider fortsetter vi undersøkelsen av det feltet og den problemstillingen som ble satt opp i det første temanummeret. Denne teksten blir derved en fortsettelse i tillegg til å være en introduksjon. Det gjelder også i høy grad for artiklene – av Lau & Møllebæk, Thoresen & Rugseth, og Andersen & Of- fersen – som kan sees som en fordypelse i en del av det større landskapet som ble skissert i det forrige nummeret. \u0000 \u0000 \u0000","PeriodicalId":110718,"journal":{"name":"Tidsskrift for Forskning i Sygdom og Samfund","volume":"11 1","pages":"0"},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-12-23","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"126358574","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Pub Date : 2022-06-25DOI: 10.7146/tfss.v19i36.133046
Rolf Ahlzén
En svårhanterlig paradox ryms i vårt sätt att tala och tänka om medicinsk etik i relation till klinisk praxis. Ofta beskriver vi etiken som något som, så att säga, ska tillföras medicinen utifrån, en ”bit” som ska fogas till de många andra pus- selbitarna som tillsammans utgör medicinens kunskapsbas. Vi vill ”ha in” etiken på utbildningarna, vi vill ha ”etisk reflektion” utöver de förment rena medicinskaövervägandena.
{"title":"Den kliniska etikens dimensioner – en översikt","authors":"Rolf Ahlzén","doi":"10.7146/tfss.v19i36.133046","DOIUrl":"https://doi.org/10.7146/tfss.v19i36.133046","url":null,"abstract":"\u0000 \u0000 \u0000En svårhanterlig paradox ryms i vårt sätt att tala och tänka om medicinsk etik i relation till klinisk praxis. Ofta beskriver vi etiken som något som, så att säga, ska tillföras medicinen utifrån, en ”bit” som ska fogas till de många andra pus- selbitarna som tillsammans utgör medicinens kunskapsbas. Vi vill ”ha in” etiken på utbildningarna, vi vill ha ”etisk reflektion” utöver de förment rena medicinskaövervägandena. \u0000 \u0000 \u0000","PeriodicalId":110718,"journal":{"name":"Tidsskrift for Forskning i Sygdom og Samfund","volume":"71 1","pages":"0"},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-06-25","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"124436802","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Pub Date : 2022-06-25DOI: 10.7146/tfss.v19i36.133051
Cæcilie Hansen
Denne artikel undersøger hvordan relationskompetence kan være til gavn for at praktise- rende læger kan handle i overensstemmelse med deres etiske forpligtelser, der er en grund- læggende del af almen praksis som institution. Lægeforeningens etiske principper beskriver de forudsætninger alle slags læger har for at handle i overensstemmelse med etiske forplig- telser i deres medicinske virke, såvel som praktiserende læger. I denne artikel udforsker vi hvordan begrebet relationskompetence kan anvendes i almen praksis som institution for praktiserende læger, hvori det beskrives hvordan etiske forpligtelser omsættes til hand- ling. Vi bruger konversationsanalyse (CA), samtidig med at vi bruger relationskompetence som teori i en kombineret analysemetode for at kunne udpege relationskompetente handlin- ger. Resultaterne peger på, at relationskompetence kan anvendes for praktiserende læger, hvor asymmetrien i læge-patientforholdet er en betingelse i almen praksis som institution. Artiklen konkluderer at relationskompetence er brugbart for at skabe etisk praksis, uden at den asymmetriske betingelse er en hæmning, og at relationskompetence som teori kan bruges til at udpege handlinger, der støtter praktiserende læger i at leve op til deres etiske forpligtelser. Artiklen udpeger, at anerkendelse og accept kan udpeges gennem det konver- sationsanalytiske begreb præference, og at anerkendelse af egne reaktioner og oplevelser, som en del af en professionel autenticitet, kan ses gennem det konversationsanalytiske be- greb evalueringer.
{"title":"Relationskompetence som etisk praksis","authors":"Cæcilie Hansen","doi":"10.7146/tfss.v19i36.133051","DOIUrl":"https://doi.org/10.7146/tfss.v19i36.133051","url":null,"abstract":"\u0000 \u0000 \u0000Denne artikel undersøger hvordan relationskompetence kan være til gavn for at praktise- rende læger kan handle i overensstemmelse med deres etiske forpligtelser, der er en grund- læggende del af almen praksis som institution. Lægeforeningens etiske principper beskriver de forudsætninger alle slags læger har for at handle i overensstemmelse med etiske forplig- telser i deres medicinske virke, såvel som praktiserende læger. I denne artikel udforsker vi hvordan begrebet relationskompetence kan anvendes i almen praksis som institution for praktiserende læger, hvori det beskrives hvordan etiske forpligtelser omsættes til hand- ling. Vi bruger konversationsanalyse (CA), samtidig med at vi bruger relationskompetence som teori i en kombineret analysemetode for at kunne udpege relationskompetente handlin- ger. Resultaterne peger på, at relationskompetence kan anvendes for praktiserende læger, hvor asymmetrien i læge-patientforholdet er en betingelse i almen praksis som institution. Artiklen konkluderer at relationskompetence er brugbart for at skabe etisk praksis, uden at den asymmetriske betingelse er en hæmning, og at relationskompetence som teori kan bruges til at udpege handlinger, der støtter praktiserende læger i at leve op til deres etiske forpligtelser. Artiklen udpeger, at anerkendelse og accept kan udpeges gennem det konver- sationsanalytiske begreb præference, og at anerkendelse af egne reaktioner og oplevelser, som en del af en professionel autenticitet, kan ses gennem det konversationsanalytiske be- greb evalueringer. \u0000 \u0000 \u0000","PeriodicalId":110718,"journal":{"name":"Tidsskrift for Forskning i Sygdom og Samfund","volume":"36 1","pages":"0"},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-06-25","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"124922106","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Pub Date : 2022-06-25DOI: 10.7146/tfss.v19i36.133054
M. Munkholm
Indsatte i kriminalforsorgens institutioner har ret til sundhed på lige fod med personer i det omgivende samfund. Da der i kriminalforsorgens institutioner gælder retlige såvel som praktiske foranstaltninger i forhold til sikkerhed og strafforhold må fængslets sundhedsper- sonale foretage etiske overvejelser, som på flere måder adskiller sig fra sundhedspersonalets praksis i det øvrige sundhedsvæsen. Spørgsmålet er, hvordan vilkår forbundet med straf- fuldbyrdelse påvirker sundhedspersonalets etiske handlerum? Spørgsmålet besvares ved hjælp af kvalitative metoder i form af etnografisk feltarbejde bestående af observationer af konsultationer (N=37) i forskellige regimer inden for kriminalforsorgen og feltsamtaler med personale (N=19). Feltarbejdet er suppleret med dybdegående kvalitative interviews (N=4) med fængslets sundhedspersonale. Det empiriske grundlag vil illustrere sundheds- personalets etiske udfordringer i mødet med indsatte og andre personalegrupper. Analysen finder, at sundhedspersonalet i deres praksis må tage højde for fængselsregimets sikkerheds- og kontrolhensyn, når de gælder indsatte adgang til sundhedsydelser, egen sikkerhed ogordination af specifikke typer medicin.
{"title":"Indsattes ret til sundhed: Etiske udfordringer i danske fængslers","authors":"M. Munkholm","doi":"10.7146/tfss.v19i36.133054","DOIUrl":"https://doi.org/10.7146/tfss.v19i36.133054","url":null,"abstract":"\u0000 \u0000 \u0000Indsatte i kriminalforsorgens institutioner har ret til sundhed på lige fod med personer i det omgivende samfund. Da der i kriminalforsorgens institutioner gælder retlige såvel som praktiske foranstaltninger i forhold til sikkerhed og strafforhold må fængslets sundhedsper- sonale foretage etiske overvejelser, som på flere måder adskiller sig fra sundhedspersonalets praksis i det øvrige sundhedsvæsen. Spørgsmålet er, hvordan vilkår forbundet med straf- fuldbyrdelse påvirker sundhedspersonalets etiske handlerum? Spørgsmålet besvares ved hjælp af kvalitative metoder i form af etnografisk feltarbejde bestående af observationer af konsultationer (N=37) i forskellige regimer inden for kriminalforsorgen og feltsamtaler med personale (N=19). Feltarbejdet er suppleret med dybdegående kvalitative interviews (N=4) med fængslets sundhedspersonale. Det empiriske grundlag vil illustrere sundheds- personalets etiske udfordringer i mødet med indsatte og andre personalegrupper. Analysen finder, at sundhedspersonalet i deres praksis må tage højde for fængselsregimets sikkerheds- og kontrolhensyn, når de gælder indsatte adgang til sundhedsydelser, egen sikkerhed ogordination af specifikke typer medicin. \u0000 \u0000 \u0000","PeriodicalId":110718,"journal":{"name":"Tidsskrift for Forskning i Sygdom og Samfund","volume":"82 1","pages":"0"},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-06-25","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"124015073","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
京公网安备 11010802042870号
京ICP备2023020795号-1
扫码关注我们
求助内容：
应助结果提醒方式：