{"title":"Haldningar til strilemål i og rundt Bergen","authors":"Ragnhild Lie Anderson","doi":"10.7557/malbr.2020.11","DOIUrl":"https://doi.org/10.7557/malbr.2020.11","url":null,"abstract":"","PeriodicalId":34111,"journal":{"name":"Malbryting","volume":"1 1","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2020-08-25","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"49589573","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Denne artikkelen gir en oversikt over vitenskapsdisiplinen historisk sosiolingvistikk. Hovedvekten legges på hvilken type forskningsspørsmål det er vanlig å stille i studier som kan karakteriseres som historisk sosiolingvistikk. I tillegg presenteres ulike typer data som typisk brukes i slike studier, og hvilke utfordringer tverrfaglig språkhistorieforskning byr på. Det er særlig forskning på norsk språkhistorie som omtales, men forskning på språkhistorie i andre språksamfunn dras inn, både for å vise ulikheter i forskningstradisjoner, men også for å inspirere til en utvidelse av mulige innfallsvinkler i norsk språkhistorisk forskning. Begrep som tas opp, er språkhistorie nedenfra, indre og ytre språkhistorie og det tverrfaglige dilemma. Det legges også vekt på å få frem at selv om det å arbeide sosiolingvistisk med eldre og yngre språkhistorisk materiale kan fremstå som svært forskjellig, ligger der noen grunnleggende føringer både for teori og metode innenfor historisk sosiolingvistikk som vil være gyldige uansett hvilken periode en arbeider med.
{"title":"Historisk sosiolingvistikk","authors":"Agnete Nesse","doi":"10.7557/17.4813","DOIUrl":"https://doi.org/10.7557/17.4813","url":null,"abstract":"Denne artikkelen gir en oversikt over vitenskapsdisiplinen historisk sosiolingvistikk. Hovedvekten legges på hvilken type forskningsspørsmål det er vanlig å stille i studier som kan karakteriseres som historisk sosiolingvistikk. I tillegg presenteres ulike typer data som typisk brukes i slike studier, og hvilke utfordringer tverrfaglig språkhistorieforskning byr på. Det er særlig forskning på norsk språkhistorie som omtales, men forskning på språkhistorie i andre språksamfunn dras inn, både for å vise ulikheter i forskningstradisjoner, men også for å inspirere til en utvidelse av mulige innfallsvinkler i norsk språkhistorisk forskning. Begrep som tas opp, er språkhistorie nedenfra, indre og ytre språkhistorie og det tverrfaglige dilemma. Det legges også vekt på å få frem at selv om det å arbeide sosiolingvistisk med eldre og yngre språkhistorisk materiale kan fremstå som svært forskjellig, ligger der noen grunnleggende føringer både for teori og metode innenfor historisk sosiolingvistikk som vil være gyldige uansett hvilken periode en arbeider med.","PeriodicalId":34111,"journal":{"name":"Malbryting","volume":"1 1","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2020-01-01","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"71317608","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Artikkelen presenterer en analyse av tre norskverk for småtrinnet med særlig henblikk på ett kompetansemål som ble føyd til læreplanen i revisjonen i 2013, som sier at elevene skal kunne “samtale om begrepene dialekt, bokmål og nynorsk”. Ved å ta utgangspunkt i hvordan det konkrete læreplantillegget har blitt omsatt i pedagogiske tekster, forsøker studien å vise hvordan læreverk reproduserer visse forestillinger om språk, her kalt kulturelle modeller, og dermed potensielt presenterer leseren for hva som skal anses som språklige normaliteter, og indirekte også hva som faller utafor normaliteten. Analysene får fram at læreverka gjennomgående legger stor vekt på sambandet mellom språk og sted, og at den monolingvale (eller monolektale) språkbrukeren står i forgrunnen. De fleste andre former for språklig variasjon – både intra- og interindividuell – blir derimot sterkt underkommunisert i de pedagogiske tekstene på dette punktet. I artikkelen blir det drøfta hvordan lærebokforfatterne på denne måten påvirker det utsynet elevene får til sine språklige omgivelser, og hvilket klassifikasjonssystem for språklig variasjon elevene sitter igjen med. Et hovedmotiv er at de tre læreverka langt på veg viderefører historia om “Dialektlandet Norge” – uten hensyn til at den språklige virkeligheten har endra seg betraktelig de siste tiåra.
{"title":"Læreboka som agent i reproduksjon av språklige virkeligheter","authors":"Stian Hårstad","doi":"10.7557/17.4810","DOIUrl":"https://doi.org/10.7557/17.4810","url":null,"abstract":"Artikkelen presenterer en analyse av tre norskverk for småtrinnet med særlig henblikk på ett kompetansemål som ble føyd til læreplanen i revisjonen i 2013, som sier at elevene skal kunne “samtale om begrepene dialekt, bokmål og nynorsk”. Ved å ta utgangspunkt i hvordan det konkrete læreplantillegget har blitt omsatt i pedagogiske tekster, forsøker studien å vise hvordan læreverk reproduserer visse forestillinger om språk, her kalt kulturelle modeller, og dermed potensielt presenterer leseren for hva som skal anses som språklige normaliteter, og indirekte også hva som faller utafor normaliteten. Analysene får fram at læreverka gjennomgående legger stor vekt på sambandet mellom språk og sted, og at den monolingvale (eller monolektale) språkbrukeren står i forgrunnen. De fleste andre former for språklig variasjon – både intra- og interindividuell – blir derimot sterkt underkommunisert i de pedagogiske tekstene på dette punktet. I artikkelen blir det drøfta hvordan lærebokforfatterne på denne måten påvirker det utsynet elevene får til sine språklige omgivelser, og hvilket klassifikasjonssystem for språklig variasjon elevene sitter igjen med. Et hovedmotiv er at de tre læreverka langt på veg viderefører historia om “Dialektlandet Norge” – uten hensyn til at den språklige virkeligheten har endra seg betraktelig de siste tiåra.","PeriodicalId":34111,"journal":{"name":"Malbryting","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2019-10-04","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"49649546","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Hovedretninga i norsk språkpolitikk i dag er å styrke norsk som samfunnsbærende språk, og legge til rette for at norsk kan brukes, også i sammenhenger der engelsk foretrekkes. Samtidig er det behov for kompetanse i engelsk og fremmedspråk, og å styrke det språklige mangfoldet i videre forstand. Utdanningssystemet er sentralt i arbeidet for å realisere denne språkpolitikken, og denne artikkelen retter søkelys på hvordan en skole tillemper og implementerer språkpolitikken. Basert på et etnografisk feltarbeid i et klasserom i Tromsø viser analysen at skolen har institusjonalisert deler av språkpolitikken om språklig mangfold i det semiotiske landskapet, men at elevenes språklige erfaringer ut over det som er ivaretatt med egne fagplaner, har en mer utydelig plass i skolehverdagen.
{"title":"Språklig mangfold som språkpolitikk i klasserommet","authors":"Hilde Sollid","doi":"10.7557/17.4807","DOIUrl":"https://doi.org/10.7557/17.4807","url":null,"abstract":"Hovedretninga i norsk språkpolitikk i dag er å styrke norsk som samfunnsbærende språk, og legge til rette for at norsk kan brukes, også i sammenhenger der engelsk foretrekkes. Samtidig er det behov for kompetanse i engelsk og fremmedspråk, og å styrke det språklige mangfoldet i videre forstand. Utdanningssystemet er sentralt i arbeidet for å realisere denne språkpolitikken, og denne artikkelen retter søkelys på hvordan en skole tillemper og implementerer språkpolitikken. Basert på et etnografisk feltarbeid i et klasserom i Tromsø viser analysen at skolen har institusjonalisert deler av språkpolitikken om språklig mangfold i det semiotiske landskapet, men at elevenes språklige erfaringer ut over det som er ivaretatt med egne fagplaner, har en mer utydelig plass i skolehverdagen.","PeriodicalId":34111,"journal":{"name":"Malbryting","volume":"1 1","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2019-06-19","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"71317557","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
{"title":"\"Det er ikkje berre berre å koma her å snakke samisk, liksom\"","authors":"I. Johansen","doi":"10.7557/17.4800","DOIUrl":"https://doi.org/10.7557/17.4800","url":null,"abstract":"","PeriodicalId":34111,"journal":{"name":"Malbryting","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2019-04-14","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"48268283","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
{"title":"Identitet i et lite uttrykk","authors":"Agnete Nesse","doi":"10.7557/17.4799","DOIUrl":"https://doi.org/10.7557/17.4799","url":null,"abstract":"","PeriodicalId":34111,"journal":{"name":"Malbryting","volume":"1 1","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2019-04-14","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"71317968","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
京公网安备 11010802042870号
京ICP备2023020795号-1
扫码关注我们
求助内容：
应助结果提醒方式：