In Folk Linguistics (Mouton de Gruyter, 1999), Nancy Niedzielski and I hope to have shown that the beliefs about, reactions to, and comments on language by what we call "real people" (i.e., nonlinguists) are interesting, illuminating, and empowering from ethnographic, linguistic, and practical (or applied linguistic) points of view. I still believe so and am delighted to see in the literature and at many conferences that others apparently agree. So what's new? On a positive note, I believe that the final chapter of Folk Linguistics has pointed and continues to point the way to a great deal of as yet unexplored potential — the careful consideration of the underlying presuppositions and beliefs which lie behind the discourses and actions that constitute the primary data of folk linguistics. What are the folk theories of language held by real people, and how can we extract them from their discourses and actions? In Folk Linguistics several approaches to acquiring and interpreting relevant data were catalogued, but I am all too aware, as Niedzielski and I confess in the last chapter of that work, that much of what we did could be called "ostensive discourse analysis." We acquired the discourses of real people about language, transcribed them, held them up to the view of the reader, and said what we thought they meant and how they contrasted and/or converged with the belief(s) of "real linguists." Except for some of the operational tasks which we assigned respondents, that procedure was our general plan, and I am not unhappy with it. I think the data reported in Folk Linguistics is still the
Nancy Niedzielski和我希望在《民间语言学》（Mouton de Gruyter，1999）一书中表明，从人种学、语言学和实践（或应用语言学）的角度来看，我们所称的“真人”（即非语言学家）对语言的信仰、反应和评论是有趣的、有启发性的和赋权的。我仍然相信这一点，并很高兴在文献和许多会议上看到其他人显然同意这一点。那么有什么新鲜事吗？从积极的方面来说，我相信《民间语言学》的最后一章已经并将继续为许多尚未探索的潜力指明道路——仔细考虑构成民间语言学主要数据的话语和行动背后的潜在前提和信念。真实的人所持有的民间语言理论是什么？我们如何从他们的话语和行动中提取这些理论？在《民间语言学》中，我们列举了几种获取和解释相关数据的方法，但正如Niedzielski和我在该著作的最后一章中所承认的那样，我非常清楚，我们所做的大部分工作可以被称为“明示话语分析”，并说出了我们认为他们的意思，以及他们是如何与“真正的语言学家”的信念形成对比和/或融合的。除了我们分配给受访者的一些操作任务外，这个程序是我们的总体计划，我对此并不不满。我认为《民间语言学》报道的数据仍然是
{"title":"What is Folk Linguistics?","authors":"Dennis R. Preston","doi":"10.7557/17.4751","DOIUrl":"https://doi.org/10.7557/17.4751","url":null,"abstract":"In Folk Linguistics (Mouton de Gruyter, 1999), Nancy Niedzielski and I hope to have shown that the beliefs about, reactions to, and comments on language by what we call \"real people\" (i.e., nonlinguists) are interesting, illuminating, and empowering from ethnographic, linguistic, and practical (or applied linguistic) points of view. I still believe so and am delighted to see in the literature and at many conferences that others apparently agree. So what's new? On a positive note, I believe that the final chapter of Folk Linguistics has pointed and continues to point the way to a great deal of as yet unexplored potential — the careful consideration of the underlying presuppositions and beliefs which lie behind the discourses and actions that constitute the primary data of folk linguistics. What are the folk theories of language held by real people, and how can we extract them from their discourses and actions? In Folk Linguistics several approaches to acquiring and interpreting relevant data were catalogued, but I am all too aware, as Niedzielski and I confess in the last chapter of that work, that much of what we did could be called \"ostensive discourse analysis.\" We acquired the discourses of real people about language, transcribed them, held them up to the view of the reader, and said what we thought they meant and how they contrasted and/or converged with the belief(s) of \"real linguists.\" Except for some of the operational tasks which we assigned respondents, that procedure was our general plan, and I am not unhappy with it. I think the data reported in Folk Linguistics is still the","PeriodicalId":34111,"journal":{"name":"Malbryting","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2019-04-09","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"47584380","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
I Målbryting nr. 4 skriver Arne Torp (2000) om skarre-/r/ i Europa og Norge. Det er særlig to sider ved skarre-/r/ Torp tar opp, 1) opphavet til skarre-/r/ i Europa, nærmere bestemt Paris-området, 2) årsaken til at skarre-/r/ ikke har spredt seg til Østlandet og ikke ser ut til å spre seg dit heller. Mht. det første temaet legger Torp fram en ny, eller rettere sagt en glemt eller oversett hypotese som virker meget overbevisende, og iallfall langt bedre enn den gjengse myten om kongen med talefeil. Mht. det andre temaet legger han fram en hypotese han har lagt fram før, bl.a. i Torp 1994 og 2001, nemlig at årsaken til at skarre-/r/ ikke har slått gjennom på Østlandet, er retrofleksene, som ifølge Torp ikke "går" sammen med skarre-/r/. Det er en spenstig hypotese, men ikke desto mindre tror jeg den er gal, og det er særlig den jeg vil presentere noen motforestillinger mot her. Men jeg har også noen kommentarer til et mindre punkt i Torps artikkel, nemlig skarring i Oslo.
{"title":"Skarring i Oslo, og skarre-/r/ og retroflekser","authors":"Eric Papazian","doi":"10.7557/17.4755","DOIUrl":"https://doi.org/10.7557/17.4755","url":null,"abstract":"I Målbryting nr. 4 skriver Arne Torp (2000) om skarre-/r/ i Europa og Norge. Det er særlig to sider ved skarre-/r/ Torp tar opp, 1) opphavet til skarre-/r/ i Europa, nærmere bestemt Paris-området, 2) årsaken til at skarre-/r/ ikke har spredt seg til Østlandet og ikke ser ut til å spre seg dit heller. Mht. det første temaet legger Torp fram en ny, eller rettere sagt en glemt eller oversett hypotese som virker meget overbevisende, og iallfall langt bedre enn den gjengse myten om kongen med talefeil. Mht. det andre temaet legger han fram en hypotese han har lagt fram før, bl.a. i Torp 1994 og 2001, nemlig at årsaken til at skarre-/r/ ikke har slått gjennom på Østlandet, er retrofleksene, som ifølge Torp ikke \"går\" sammen med skarre-/r/. Det er en spenstig hypotese, men ikke desto mindre tror jeg den er gal, og det er særlig den jeg vil presentere noen motforestillinger mot her. Men jeg har også noen kommentarer til et mindre punkt i Torps artikkel, nemlig skarring i Oslo.","PeriodicalId":34111,"journal":{"name":"Malbryting","volume":"1 1","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2019-04-09","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"71317244","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
{"title":"Aldersavgrensing og ungdom som språkendringsagentar","authors":"Unn Røyneland","doi":"10.7557/17.4745","DOIUrl":"https://doi.org/10.7557/17.4745","url":null,"abstract":"","PeriodicalId":34111,"journal":{"name":"Malbryting","volume":"1 1","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2019-04-07","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"71317093","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
{"title":"'Personlegdomen' som bakgrunnsvariabel i sosiolingvistikken","authors":"Martin Skjekkeland","doi":"10.7557/17.4743","DOIUrl":"https://doi.org/10.7557/17.4743","url":null,"abstract":"","PeriodicalId":34111,"journal":{"name":"Malbryting","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2019-04-06","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"48490704","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
{"title":"Global English, local English and youth identities in England and Europe","authors":"Jenny Cheshire","doi":"10.7557/17.4742","DOIUrl":"https://doi.org/10.7557/17.4742","url":null,"abstract":"","PeriodicalId":34111,"journal":{"name":"Malbryting","volume":"1 1","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2019-04-06","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"71317058","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Innleiing I løpet av dei siste tiåra har det i humaniora og samfunnsvitskapane skjedd ei viss perspektivforskyving: frå dei store og komplekse systemkategoriane i retning dei fragmenterte subkategoriane, og frå fokus på kollektive handlingsmønster til fokus på individet og individuelle rolleval. Denne perspektivforskyvinga kan vi og sjå att i talemålsgranskinga med framveksten av m.a. nettverksanalysar, diskursanalysar og konversasjonsanalysar. Der er komen ei sterkare fokusering på individnivået og på mangfaldet av varietetar, likeins på dei ulike rammefaktorane for språkval (som nettverk, kontekst og typeog rolleforventingar, jf. Hudson 1996: 228f). Biletet av talemålssituasjonen og talemålsutviklinga er dermed vorte meir fragmentert, og har gjort det vanskelegare å halde oppe myten om den einskaplege dialekten, den einskaplege sosiolekten og det einskaplege standardspråket. Fragmentering og individualisering er merkelappar på meir djupareliggjande tendensar ved utviklinga i urbane, vestlege samfunn kring tusenårsskiftet. Tanken er at individet i større grad er fristilt frå gamle tradisjonar og gamle kollektive band som nasjonen, den sosiale klassen, bygda, familien, grannelaget etc. Den geografiske og sosiale mobiliteten fører til meir individuelle
{"title":"Alltid fleire normer","authors":"Endre Brunstad","doi":"10.7557/17.4736","DOIUrl":"https://doi.org/10.7557/17.4736","url":null,"abstract":"Innleiing I løpet av dei siste tiåra har det i humaniora og samfunnsvitskapane skjedd ei viss perspektivforskyving: frå dei store og komplekse systemkategoriane i retning dei fragmenterte subkategoriane, og frå fokus på kollektive handlingsmønster til fokus på individet og individuelle rolleval. Denne perspektivforskyvinga kan vi og sjå att i talemålsgranskinga med framveksten av m.a. nettverksanalysar, diskursanalysar og konversasjonsanalysar. Der er komen ei sterkare fokusering på individnivået og på mangfaldet av varietetar, likeins på dei ulike rammefaktorane for språkval (som nettverk, kontekst og typeog rolleforventingar, jf. Hudson 1996: 228f). Biletet av talemålssituasjonen og talemålsutviklinga er dermed vorte meir fragmentert, og har gjort det vanskelegare å halde oppe myten om den einskaplege dialekten, den einskaplege sosiolekten og det einskaplege standardspråket. Fragmentering og individualisering er merkelappar på meir djupareliggjande tendensar ved utviklinga i urbane, vestlege samfunn kring tusenårsskiftet. Tanken er at individet i større grad er fristilt frå gamle tradisjonar og gamle kollektive band som nasjonen, den sosiale klassen, bygda, familien, grannelaget etc. Den geografiske og sosiale mobiliteten fører til meir individuelle","PeriodicalId":34111,"journal":{"name":"Malbryting","volume":"1 1","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2019-04-06","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"71317337","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
{"title":"\"Vi snakker bare litt bredt”","authors":"E. Skolseg","doi":"10.7557/17.4739","DOIUrl":"https://doi.org/10.7557/17.4739","url":null,"abstract":"","PeriodicalId":34111,"journal":{"name":"Malbryting","volume":"1 1","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2019-04-06","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"71317409","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Navnet i den opprinnelige papirutgaven var feil. Det riktige navnet skal være Karen Marie Kvåle.
原始文件的名称是错误的。正确的名字将是凯伦·玛丽·科沃尔。
{"title":"Talemålsendring i Valdres – i retning av kva?","authors":"K. Kvåle","doi":"10.7557/17.4740","DOIUrl":"https://doi.org/10.7557/17.4740","url":null,"abstract":"Navnet i den opprinnelige papirutgaven var feil. Det riktige navnet skal være Karen Marie Kvåle.","PeriodicalId":34111,"journal":{"name":"Malbryting","volume":"1 1","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2019-04-06","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"71317028","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
{"title":"Syntaks og språkkontakt i Nordreisa","authors":"H. Nilsen","doi":"10.7557/17.4737","DOIUrl":"https://doi.org/10.7557/17.4737","url":null,"abstract":"","PeriodicalId":34111,"journal":{"name":"Malbryting","volume":"1 1","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2019-04-06","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"71317350","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
京公网安备 11010802042870号
京ICP备2023020795号-1
扫码关注我们
求助内容：
应助结果提醒方式：