{"title":"Norske 'landsdelar' og norsk målføreinndeling – spesielt om Sørlandet og 'sørlandsk'","authors":"A. Torp","doi":"10.7557/17.4744","DOIUrl":"https://doi.org/10.7557/17.4744","url":null,"abstract":"","PeriodicalId":34111,"journal":{"name":"Malbryting","volume":"1 1","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2019-04-06","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"71317079","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
{"title":"Hvor står sosiolingvistikken i dag?","authors":"Tone Skramstad","doi":"10.7557/17.4738","DOIUrl":"https://doi.org/10.7557/17.4738","url":null,"abstract":"","PeriodicalId":34111,"journal":{"name":"Malbryting","volume":"53 1","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2019-04-06","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"71317397","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
{"title":"Den faglege sjølvforståinga i norsk talemålsgransking","authors":"Sigfrid Tvitekkja","doi":"10.7557/17.4721","DOIUrl":"https://doi.org/10.7557/17.4721","url":null,"abstract":"","PeriodicalId":34111,"journal":{"name":"Malbryting","volume":"1 1","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2019-04-05","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"71317168","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
{"title":"Det kvalitative telefoninterview og andre interviewmetoder i sociolingvistikken","authors":"Randi Benedikte Brodersen","doi":"10.7557/17.4735","DOIUrl":"https://doi.org/10.7557/17.4735","url":null,"abstract":"","PeriodicalId":34111,"journal":{"name":"Malbryting","volume":"1 1","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2019-04-05","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"71317331","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
0. Introduction This paper attempts to give a brief account of the major processes of convergence in the German language area, processes which may be called horizontal (if they affect the inter-dialectal dimension) or vertical (if they affect the standard-dialect dimension). The first section presents some preliminary thoughts on convergence and divergence in social dialectology, while section two outlines four developments in the German language area (focussing on the situation in Germany and Austria).
{"title":"Processes of horizontal and vertical convergence in present day Germany","authors":"P. Auer","doi":"10.7557/17.4731","DOIUrl":"https://doi.org/10.7557/17.4731","url":null,"abstract":"0. Introduction This paper attempts to give a brief account of the major processes of convergence in the German language area, processes which may be called horizontal (if they affect the inter-dialectal dimension) or vertical (if they affect the standard-dialect dimension). The first section presents some preliminary thoughts on convergence and divergence in social dialectology, while section two outlines four developments in the German language area (focussing on the situation in Germany and Austria).","PeriodicalId":34111,"journal":{"name":"Malbryting","volume":"1 1","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2019-04-05","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"71317451","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
I dette arbeidet har jeg undersøkt språktrekket apokope i fauskedialekten. Dette fenomenet har vært, og blir fremdeles oppfattet som karakteristisk, ikke bare av lingvister, men også av folk flest. Denne tradisjonelle oppfatningen kan synes lite relevant, særlig med henblikk på oppvoksende generasjoner. Mitt intuitive inntrykk er at omfanget av apokopen stadig blir mindre. Ifølge Eskil Hanssen er dette en prosess som har pågått lenge, og tidsgrensen kan “setjast meir enn 60 år attende i tida” (Hanssen 1985:27). Samtidig er han av den oppfatning at språkbrukerne på landsbygda i Fauske holder fast ved tradisjonelle apokoperte varianter. Siktemålet med denne undersøkelsen var å vise at den samme prosessen gjør seg gjeldende også her, bare noe forsinket i tid. 28 informanter deltok i undersøkelsen. Halvparten kommer fra tettstedet Fauske, mens den andre halvparten er fra landsbygda omkring. I hver gruppe var det like mange kvinner som menn. Videre ble informantene delt inn i tre aldersgrupper: 18–25 år, 30–45 år og 50 år og eldre. I tillegg forutsatte jeg at alle hadde bodd i de respektive områdene hele livet. Jeg ser her bort fra kortere fravær i tilknytning til arbeid, utdanning, militær-tjeneste e.l. Undersøkelsen bygger på lydbåndopptak av til sammen 9 ulike gruppesamtaler. Disse samtalene hadde et dagligdags og uformelt preg, og fant uten unntak sted hjemme hos ett av gruppemedlemmene. Analysen av det innsamlede materialet viser at apokope har en sterk posisjon i verb-kategoriene infinitiv, presens, preteritum og supinum. Apokopefrekvensen er faktisk så høy i disse kategoriene at det nærmest dreier seg om kategorisk bruk. Bortsett fra disse kategoriene er det imidlertid bare svake hunkjønnsord og komparativ som har en apokopefrekvens på mer enn 50 %. Forskjellen mellom tettsted og landsbygd, og mellom de eldste og yngste informantene, er relativt stor. Mellom kvinner og menn er den atskillig mindre. Oppsplitting av materialet etter bosted, resulterer i en betydelig forskyvning av resultatene. For tettstedet Fauske er forskjellen mellom kjønnene ubetydelig. Det er dessuten en betydelig utjevning mellom eldste og yngste aldersgruppe. På landsbygda er situasjonen annerledes. En legger først og fremst merke til at apokopefrekvensen er betydelig høyere enn på tettstedet. Dessuten er kjønnsforskjellene større, og forskjellen mellom eldste og yngste aldersgruppe er enda tydeligere enn før oppsplittingen. Den lave apokopefrekvensen på tettstedet Fauske, med relativt små forskjeller mellom de ekstralingvistiske faktorgruppene, tyder på en prosess som er i ferd med å flate ut. De store aldersforskjellene på landsbygda, med størst forskjell mellom 18–25 år og 30–45 år, gir grunn til å tro at det her pågår en radikal språkendringsprosess. At særlig unge kvinner modifiserer apokoperte varianter, er i tråd med en slik antakelse. Resultatet gir med andre ord støtte til den tradisjonelle oppfatningen om at denne gruppen gjerne fungerer som “språkmisjonærer
{"title":"Språkendringsmønstre","authors":"K. Jensen","doi":"10.7557/17.4722","DOIUrl":"https://doi.org/10.7557/17.4722","url":null,"abstract":"I dette arbeidet har jeg undersøkt språktrekket apokope i fauskedialekten. Dette fenomenet har vært, og blir fremdeles oppfattet som karakteristisk, ikke bare av lingvister, men også av folk flest. Denne tradisjonelle oppfatningen kan synes lite relevant, særlig med henblikk på oppvoksende generasjoner. Mitt intuitive inntrykk er at omfanget av apokopen stadig blir mindre. Ifølge Eskil Hanssen er dette en prosess som har pågått lenge, og tidsgrensen kan “setjast meir enn 60 år attende i tida” (Hanssen 1985:27). Samtidig er han av den oppfatning at språkbrukerne på landsbygda i Fauske holder fast ved tradisjonelle apokoperte varianter. Siktemålet med denne undersøkelsen var å vise at den samme prosessen gjør seg gjeldende også her, bare noe forsinket i tid. \u000028 informanter deltok i undersøkelsen. Halvparten kommer fra tettstedet Fauske, mens den andre halvparten er fra landsbygda omkring. I hver gruppe var det like mange kvinner som menn. Videre ble informantene delt inn i tre aldersgrupper: 18–25 år, 30–45 år og 50 år og eldre. I tillegg forutsatte jeg at alle hadde bodd i de respektive områdene hele livet. Jeg ser her bort fra kortere fravær i tilknytning til arbeid, utdanning, militær-tjeneste e.l. Undersøkelsen bygger på lydbåndopptak av til sammen 9 ulike gruppesamtaler. Disse samtalene hadde et dagligdags og uformelt preg, og fant uten unntak sted hjemme hos ett av gruppemedlemmene. \u0000Analysen av det innsamlede materialet viser at apokope har en sterk posisjon i verb-kategoriene infinitiv, presens, preteritum og supinum. Apokopefrekvensen er faktisk så høy i disse kategoriene at det nærmest dreier seg om kategorisk bruk. Bortsett fra disse kategoriene er det imidlertid bare svake hunkjønnsord og komparativ som har en apokopefrekvens på mer enn 50 %. Forskjellen mellom tettsted og landsbygd, og mellom de eldste og yngste informantene, er relativt stor. Mellom kvinner og menn er den atskillig mindre. \u0000Oppsplitting av materialet etter bosted, resulterer i en betydelig forskyvning av resultatene. For tettstedet Fauske er forskjellen mellom kjønnene ubetydelig. Det er dessuten en betydelig utjevning mellom eldste og yngste aldersgruppe. På landsbygda er situasjonen annerledes. En legger først og fremst merke til at apokopefrekvensen er betydelig høyere enn på tettstedet. Dessuten er kjønnsforskjellene større, og forskjellen mellom eldste og yngste aldersgruppe er enda tydeligere enn før oppsplittingen. \u0000Den lave apokopefrekvensen på tettstedet Fauske, med relativt små forskjeller mellom de ekstralingvistiske faktorgruppene, tyder på en prosess som er i ferd med å flate ut. De store aldersforskjellene på landsbygda, med størst forskjell mellom 18–25 år og 30–45 år, gir grunn til å tro at det her pågår en radikal språkendringsprosess. At særlig unge kvinner modifiserer apokoperte varianter, er i tråd med en slik antakelse. Resultatet gir med andre ord støtte til den tradisjonelle oppfatningen om at denne gruppen gjerne fungerer som “språkmisjonærer","PeriodicalId":34111,"journal":{"name":"Malbryting","volume":"36 1","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2019-04-05","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"71317212","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
{"title":"Forholdet mellom normaliserte og ikke-normaliserte varieteter på Dalen offentlige skole for blinde","authors":"Elin Strømme Nilsen","doi":"10.7557/17.4723","DOIUrl":"https://doi.org/10.7557/17.4723","url":null,"abstract":"","PeriodicalId":34111,"journal":{"name":"Malbryting","volume":"74 1","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2019-04-05","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"71317227","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
京公网安备 11010802042870号
京ICP备2023020795号-1
扫码关注我们
求助内容：
应助结果提醒方式：