Pub Date : 2022-12-07DOI: 10.52145/mom.v114i2.2123
Randi Neteland
Artikkelen tek utgangspunkt i ei teoretisk problemstilling som gjeld faktorane som spelar inn i koinéformingsprosessar, nemleg om det er ein direkte samanheng mellom dialektbakgrunnen til innflyttarane til ein ny stad og språktrekka som blir brukte i den nye dialekten som etterkvart veks fram. Dette spørsmålet blir testa med å kombinere folketeljinga frå den nye byen Narvik i 1900 og målføresynopsisen sine presise data om tradisjonelle dialektar i Noreg. Medan mange tidlegare forskingsprosjekt om talemål i industristader og liknande nye byar har konkludert med at innflyttarane sine talemål har vesentleg innverknad på sluttproduktet av koinéformingsprosessen, viser denne undersøkinga at dialektane som innflyttarane hadde med seg i bagasjen frå heimplassen sin, ikkje kan ha hatt direkte innverknad på korleis språktrekket som vert undersøkt her, er realisert i den nye koinéen.
{"title":"Med heimstaddialekten i bagasjen?","authors":"Randi Neteland","doi":"10.52145/mom.v114i2.2123","DOIUrl":"https://doi.org/10.52145/mom.v114i2.2123","url":null,"abstract":"Artikkelen tek utgangspunkt i ei teoretisk problemstilling som gjeld faktorane som spelar inn i koinéformingsprosessar, nemleg om det er ein direkte samanheng mellom dialektbakgrunnen til innflyttarane til ein ny stad og språktrekka som blir brukte i den nye dialekten som etterkvart veks fram. Dette spørsmålet blir testa med å kombinere folketeljinga frå den nye byen Narvik i 1900 og målføresynopsisen sine presise data om tradisjonelle dialektar i Noreg. Medan mange tidlegare forskingsprosjekt om talemål i industristader og liknande nye byar har konkludert med at innflyttarane sine talemål har vesentleg innverknad på sluttproduktet av koinéformingsprosessen, viser denne undersøkinga at dialektane som innflyttarane hadde med seg i bagasjen frå heimplassen sin, ikkje kan ha hatt direkte innverknad på korleis språktrekket som vert undersøkt her, er realisert i den nye koinéen.","PeriodicalId":53041,"journal":{"name":"Maal og Minne","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-12-07","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"48788009","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Pub Date : 2022-12-07DOI: 10.52145/mom.v114i2.2121
Johan Myking
I 2014 sa Universitetet i Oslo frå seg ansvaret for dei nasjonale språksamlingane, og ein omfattande offentleg debatt følgde. I 2015 overførte Kunnskapsdepartementet ansvaret for samlingane til Universitetet i Bergen med ei rammeløyving på seks millionar kroner. Artikkelen skildrar korleis Universitetet i Bergen posisjonerte seg og dei ulike strategiske vurderingane bak prosessen. Forsøket på redningsaksjon gjennom ei nasjonal ordbokgruppe med representasjon frå dei norske universiteta vert òg presentert. Universitetet i Bergen har akseptert ansvaret for samlingane som eit nasjonalt oppdrag, og slår no saman samlingane med eigne samlingar og samlingar frå andre institusjonar. Eit viktig resultat er at institusjonen har fått eit aktivt leksikografisk fagmiljø med fagleg ansvar for Bokmålsordboka, Nynorskordboka og Norsk Ordbok og tilleggsfinansiering over statsbudsjettet. Den avgrensa rammeløyvinga set grenser for drifta av andre delar av samlingane. Målet er framleis å utvikla samlingane som nasjonal forskingsressurs.
{"title":"Frå “språksamlingane” til Språksamlingane - prosessen og vurderingane","authors":"Johan Myking","doi":"10.52145/mom.v114i2.2121","DOIUrl":"https://doi.org/10.52145/mom.v114i2.2121","url":null,"abstract":"I 2014 sa Universitetet i Oslo frå seg ansvaret for dei nasjonale språksamlingane, og ein omfattande offentleg debatt følgde. I 2015 overførte Kunnskapsdepartementet ansvaret for samlingane til Universitetet i Bergen med ei rammeløyving på seks millionar kroner. Artikkelen skildrar korleis Universitetet i Bergen posisjonerte seg og dei ulike strategiske vurderingane bak prosessen. Forsøket på redningsaksjon gjennom ei nasjonal ordbokgruppe med representasjon frå dei norske universiteta vert òg presentert. Universitetet i Bergen har akseptert ansvaret for samlingane som eit nasjonalt oppdrag, og slår no saman samlingane med eigne samlingar og samlingar frå andre institusjonar. Eit viktig resultat er at institusjonen har fått eit aktivt leksikografisk fagmiljø med fagleg ansvar for Bokmålsordboka, Nynorskordboka og Norsk Ordbok og tilleggsfinansiering over statsbudsjettet. Den avgrensa rammeløyvinga set grenser for drifta av andre delar av samlingane. Målet er framleis å utvikla samlingane som nasjonal forskingsressurs.","PeriodicalId":53041,"journal":{"name":"Maal og Minne","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-12-07","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"46665725","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Pub Date : 2022-12-07DOI: 10.52145/mom.v114i2.2124
Juliane Tiemann
Denne artikkelen tar for seg livssyklusen til datamateriale med utgangspunkt i det fysiske materialet i Språksamlingene ved Universitetet i Bergen. Materialet er gamle ordbokssedler over norrønt/gammelnorsk som senere ble overført til digitale løsninger. Det blir skissert hvordan dette materialet har blitt brukt om igjen for å bygge opp og supplere et nytt digitalt korpus (KoNoKs = Korpus over den norske Konungs skuggsjá) utformet for å besvare nye forskningsspørsmål. Som eksempel på en ny analyse basert på dette gamle forskningsmaterialet, rapporterer artikkelen om noen resultater fra en korpusstudie av syntaktisk variasjon i gammelnorsk.
{"title":"Fra gammelt seddelarkiv til nye forskningsresultater: Nytt lys på gammelnorsk","authors":"Juliane Tiemann","doi":"10.52145/mom.v114i2.2124","DOIUrl":"https://doi.org/10.52145/mom.v114i2.2124","url":null,"abstract":"Denne artikkelen tar for seg livssyklusen til datamateriale med utgangspunkt i det fysiske materialet i Språksamlingene ved Universitetet i Bergen. Materialet er gamle ordbokssedler over norrønt/gammelnorsk som senere ble overført til digitale løsninger. Det blir skissert hvordan dette materialet har blitt brukt om igjen for å bygge opp og supplere et nytt digitalt korpus (KoNoKs = Korpus over den norske Konungs skuggsjá) utformet for å besvare nye forskningsspørsmål. Som eksempel på en ny analyse basert på dette gamle forskningsmaterialet, rapporterer artikkelen om noen resultater fra en korpusstudie av syntaktisk variasjon i gammelnorsk.","PeriodicalId":53041,"journal":{"name":"Maal og Minne","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-12-07","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"42225700","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Pub Date : 2022-12-07DOI: 10.52145/mom.v114i2.2120
Peder Gammeltoft, Randi Neteland
Språksamlingane er i dag etablert som ein nasjonal ressurs for utforskinga av norsk språk. Vi kan grovt dele innhaldet i samlingane i fem hovudområde: Leksikografi, stadnamn, terminologi, målføre og norrønt. I kvart av desse delområda finn vi empiriske data om norsk språk som er samla inn over ein lang tidsperiode av ulike forskarar og forskingsprosjekt med røter i ulike forskingstradisjonar. Språksamlingane er i utgangspunktet ei samling av ulike og mangfaldige arkiv som hovudsakleg blei oppretta i første halvdel av 1900-talet (sjå nedanfor). Desse har over tid blitt utbygd og supplert - og seinare ganske omfattande digitalisert t.d. gjennom Dokumentasjonsprosjektet (1992-1997) og seinare Eining for digital dokumentasjon (EDD) ved Universitetet i Oslo (UiO). I 2016 blei dei fleste av språksamlingane ved UiO overført til Universitetet i Bergen (UiB) i ein massiv flytteprosess og samla under nemninga Språksamlingane (sjå meir om dette i Mykings artikkel i dette nummeret). Då stod det klart at dei fysiske samlingane aleine utgjorde 1,8 km arkivhyllemeter og dei digitaliserte delane 29 terabyte. Altså var det ei monumental oppgåve UiB tok på seg. Språksamlingane er med andre ord ein samansett og mangfaldig forskingsressurs som det kan vere vanskeleg å få oversikt over. I tillegg til å vere ein forskingsressurs er Språksamlingane også brukt i forvaltninga av stadnamn, og Språksamlingane driftar nettordbøkene Bokmålsordboka og Nynorskordboka som er godt kjend og brukt av ålmenta. I dette temanummeret av Maal og Minne får vi døme på korleis ulike delar av Språksamlingane kan takast i bruk i moderne språkforsking. Denne korte innleiinga har som føremål å gi ei enkel oversikt over dei ulike delane av samlingane og kva desse delsamlingane inneheld av språkleg materiale.
{"title":"Språksamlingane – ein mangfaldig forskingsressurs","authors":"Peder Gammeltoft, Randi Neteland","doi":"10.52145/mom.v114i2.2120","DOIUrl":"https://doi.org/10.52145/mom.v114i2.2120","url":null,"abstract":"Språksamlingane er i dag etablert som ein nasjonal ressurs for utforskinga av norsk språk. Vi kan grovt dele innhaldet i samlingane i fem hovudområde: Leksikografi, stadnamn, terminologi, målføre og norrønt. I kvart av desse delområda finn vi empiriske data om norsk språk som er samla inn over ein lang tidsperiode av ulike forskarar og forskingsprosjekt med røter i ulike forskingstradisjonar. Språksamlingane er i utgangspunktet ei samling av ulike og mangfaldige arkiv som hovudsakleg blei oppretta i første halvdel av 1900-talet (sjå nedanfor). Desse har over tid blitt utbygd og supplert - og seinare ganske omfattande digitalisert t.d. gjennom Dokumentasjonsprosjektet (1992-1997) og seinare Eining for digital dokumentasjon (EDD) ved Universitetet i Oslo (UiO). I 2016 blei dei fleste av språksamlingane ved UiO overført til Universitetet i Bergen (UiB) i ein massiv flytteprosess og samla under nemninga Språksamlingane (sjå meir om dette i Mykings artikkel i dette nummeret). Då stod det klart at dei fysiske samlingane aleine utgjorde 1,8 km arkivhyllemeter og dei digitaliserte delane 29 terabyte. Altså var det ei monumental oppgåve UiB tok på seg. \u0000Språksamlingane er med andre ord ein samansett og mangfaldig forskingsressurs som det kan vere vanskeleg å få oversikt over. I tillegg til å vere ein forskingsressurs er Språksamlingane også brukt i forvaltninga av stadnamn, og Språksamlingane driftar nettordbøkene Bokmålsordboka og Nynorskordboka som er godt kjend og brukt av ålmenta. I dette temanummeret av Maal og Minne får vi døme på korleis ulike delar av Språksamlingane kan takast i bruk i moderne språkforsking. Denne korte innleiinga har som føremål å gi ei enkel oversikt over dei ulike delane av samlingane og kva desse delsamlingane inneheld av språkleg materiale.","PeriodicalId":53041,"journal":{"name":"Maal og Minne","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-12-07","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"48442609","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Pub Date : 2022-12-07DOI: 10.52145/mom.v114i2.2125
Leiv Inge Aa
Artikkelen har to formål: å kartlegge den teoretiske statusen til «infinitivsmerket» å og å argumentere for ei grammatikk-teoretisk fundert leksikografisk formidling. Etter tusenårsskiftet har å vorte grundig behandla både diakront og synkront, og det er ei viss semje om dei diakrone statusendringane: frå subjunksjon i norrønt til verbklitikon i eldre nynorsk tid til subjunksjon igjen frå nyare nynorsk og frametter. Den synkrone subjunksjonsstatusen blir som hjå Faarlund (2015) problematisert her og ein lågare plassert infinittheitspartikkel foreslått. Parallelt med den nye å-forskinga har det vorte produsert fleire leksikografiske spaltemeter i Noreg enn nokon gong før, og den grammatiske sida av leksikografien har vorte teoretisert. Hovudlinjer frå den grammatisk-leksikografiske litteraturen blir evaluert og med det eit mønster for leksikografisk formidling av grammatiske problem som å og andre funksjonsord fører med seg, foreslått. Hovudbodskapen er at ordartikkelen må vere både presis og open nok til å predikere unemnd empiri.
这篇文章有两个目标：描绘无限力量的理论地位，以及论证一个语法上有理论依据的语言表述。在千年转换之后，彻底治疗了diakrone和共时性，有一个关于de i diakrone法定传递的研讨会：在北方的subjunction到老肾中的动词lithicone时间到肾和框架之前的subjunction。同步子结的状态就好像Faarlund（2015）在这里有问题，并提出了一个锁定的无限粒子。与这项新的研究同时，与之前的nokon gong相比，疣在诺雷格产生了更多的漏字，并且该联盟的语法方面已经被理论化了。Hovudlines是由语法乐句学文献估计的，并且具有语法问题的乐句学公式模式，以及导致它的其他功能顺序。要传达的信息是，文章这个词必须足够精确和开放，才能预测失业帝国。
{"title":"Om å som infinittheitspartikkel og ei grammatikk-teoretisk fundert leksikografisk formidling","authors":"Leiv Inge Aa","doi":"10.52145/mom.v114i2.2125","DOIUrl":"https://doi.org/10.52145/mom.v114i2.2125","url":null,"abstract":"Artikkelen har to formål: å kartlegge den teoretiske statusen til «infinitivsmerket» å og å argumentere for ei grammatikk-teoretisk fundert leksikografisk formidling. Etter tusenårsskiftet har å vorte grundig behandla både diakront og synkront, og det er ei viss semje om dei diakrone statusendringane: frå subjunksjon i norrønt til verbklitikon i eldre nynorsk tid til subjunksjon igjen frå nyare nynorsk og frametter. Den synkrone subjunksjonsstatusen blir som hjå Faarlund (2015) problematisert her og ein lågare plassert infinittheitspartikkel foreslått. Parallelt med den nye å-forskinga har det vorte produsert fleire leksikografiske spaltemeter i Noreg enn nokon gong før, og den grammatiske sida av leksikografien har vorte teoretisert. Hovudlinjer frå den grammatisk-leksikografiske litteraturen blir evaluert og med det eit mønster for leksikografisk formidling av grammatiske problem som å og andre funksjonsord fører med seg, foreslått. Hovudbodskapen er at ordartikkelen må vere både presis og open nok til å predikere unemnd empiri.","PeriodicalId":53041,"journal":{"name":"Maal og Minne","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-12-07","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"46451655","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Pub Date : 2022-06-21DOI: 10.52145/mom.v114i1.2083
Kjersti Maria Rongen Breivega
Emnet for artikkelen er drøftande skriving, slik skrivemåten vert forstått i skriveopplæringa. Det å få fram ulike sider ved ei sak er ein mykje brukt karakteristikk av drøfting. I skriveopplæringa vert dette forstått som å legge fram argument både for og mot eit standpunkt, altså drøfting forstått som «pro og kontra»-struktur, noko ein ikkje minst ser operasjonalisert via skriverammer. Formålet med artikkelen er å få fram eit breiare bilete av den drøftande teksten. Artikkelen bygger på ein retorisk analyse av 16 drøftande debattartiklar frå ungdomssteget der stasislæra har vore hovudinnfallsvinkel. Stasislæra er ein typologi over grunnleggande spørsmål ein kan stille til ei sak, ofte vist til som argumentasjonsfasar. Resultata syner at det i alle elevtekstane vart stilt fleire typar grunnleggande spørsmål, og at det dessutan kunne etablerast visse mønster for distribusjonen av argumentasjonsfasane. Artikkelen konkluderer med at opplæringa i drøftande skriving bør fokusere meir på kva spørsmål den drøftande teksten skal svare på.
{"title":"Drøftande skriving på ungdomssteget: Ein elevtekstanalyse med utgangspunkt i stasislæra","authors":"Kjersti Maria Rongen Breivega","doi":"10.52145/mom.v114i1.2083","DOIUrl":"https://doi.org/10.52145/mom.v114i1.2083","url":null,"abstract":"Emnet for artikkelen er drøftande skriving, slik skrivemåten vert forstått i skriveopplæringa. Det å få fram ulike sider ved ei sak er ein mykje brukt karakteristikk av drøfting. I skriveopplæringa vert dette forstått som å legge fram argument både for og mot eit standpunkt, altså drøfting forstått som «pro og kontra»-struktur, noko ein ikkje minst ser operasjonalisert via skriverammer. Formålet med artikkelen er å få fram eit breiare bilete av den drøftande teksten. \u0000Artikkelen bygger på ein retorisk analyse av 16 drøftande debattartiklar frå ungdomssteget der stasislæra har vore hovudinnfallsvinkel. Stasislæra er ein typologi over grunnleggande spørsmål ein kan stille til ei sak, ofte vist til som argumentasjonsfasar. Resultata syner at det i alle elevtekstane vart stilt fleire typar grunnleggande spørsmål, og at det dessutan kunne etablerast visse mønster for distribusjonen av argumentasjonsfasane. Artikkelen konkluderer med at opplæringa i drøftande skriving bør fokusere meir på kva spørsmål den drøftande teksten skal svare på.","PeriodicalId":53041,"journal":{"name":"Maal og Minne","volume":"1 1","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-06-21","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"41895397","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Pub Date : 2022-06-21DOI: 10.52145/mom.v114i1.2086
Kristel Zilmer
In the years 2017–2019 twelve runic inscriptions and numerous other graffiti were found from the medieval loft known as Finnesloftet at Voss. Finnesloftet is among the oldest preserved secular wooden buildings from medieval Norway, dendrochronologically dated to around 1295. This article provides the first runological presentation of the material, discussing possible ways of reading and understanding the inscriptions. The runic material is seen in relation to other graffiti from the building. Similar collections of varied medieval graffiti and inscriptions are in Norway previously known from church buildings, primarily stave churches. The finds from Finnesloftet broaden our understanding of the use of runes and other modes of communication in the medieval society.
{"title":"Runefunn fra Finnesloftet","authors":"Kristel Zilmer","doi":"10.52145/mom.v114i1.2086","DOIUrl":"https://doi.org/10.52145/mom.v114i1.2086","url":null,"abstract":"In the years 2017–2019 twelve runic inscriptions and numerous other graffiti were found from the medieval loft known as Finnesloftet at Voss. Finnesloftet is among the oldest preserved secular wooden buildings from medieval Norway, dendrochronologically dated to around 1295. This article provides the first runological presentation of the material, discussing possible ways of reading and understanding the inscriptions. The runic material is seen in relation to other graffiti from the building. Similar collections of varied medieval graffiti and inscriptions are in Norway previously known from church buildings, primarily stave churches. The finds from Finnesloftet broaden our understanding of the use of runes and other modes of communication in the medieval society.","PeriodicalId":53041,"journal":{"name":"Maal og Minne","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-06-21","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"45575440","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Pub Date : 2022-06-21DOI: 10.52145/mom.v114i1.2087
Oliver Blomqvist
Utgivare av källtexter har gärna som ambition att ställa sig utanför historien: de är endast förmedlare av en text (eller en handskrift) ur det förflutna i sin mest ursprungliga form, med anspråk på att göra den tillgänglig för samtida läsare och forskare. Men utgivaren är också själv ett led i historien och återspeglar oundvikligen sin tids rådande vetenskapliga strömningar och ideologier. Det finns alltid teoretiska och metodologiska stridsspörsmål, falanger och aktörer, och varje utgåva utgör antingen implicit eller explicit en partsinlaga i en pågående debatt. Forskningsområdet editionshistoria kan därför ses som en gren av vetenskapshistorien i stort men även av idéhistorien. Editionshistorian ser de lärda och vetenskapliga utgåvorna som historiska artefakter. Betraktar man dem i ljuset av personhistoriska, institutionshistoriska eller litteratursociologiska upplysningar tecknar sig tidsandan vid deras tillblivelse med ny skärpa. Ställda på rad bildar de istället en teoretisk och utgivarteknisk utvecklingslinje för den vetenskapliga källpublikationen som verksamhet. Detta är i korta drag utgångspunkten för det nyutkomna verket Dansk Editionshistorie som i sin tur utgör kulmen av ett tvärvetenskapligt forskningsprojekt med samma namn under åren 2011–2016; se vidare inledningen till band 1 (Kondrup, Troelsgård & Bloch 2021: 31–48) och projektets webbsida.
{"title":"Britta Olrik Frederiksen (red.): \"Dansk Editionshistorie 2. Udgivelse af norrøn og gammeldansk litteratur\"","authors":"Oliver Blomqvist","doi":"10.52145/mom.v114i1.2087","DOIUrl":"https://doi.org/10.52145/mom.v114i1.2087","url":null,"abstract":"Utgivare av källtexter har gärna som ambition att ställa sig utanför historien: de är endast förmedlare av en text (eller en handskrift) ur det förflutna i sin mest ursprungliga form, med anspråk på att göra den tillgänglig för samtida läsare och forskare. Men utgivaren är också själv ett led i historien och återspeglar oundvikligen sin tids rådande vetenskapliga strömningar och ideologier. Det finns alltid teoretiska och metodologiska stridsspörsmål, falanger och aktörer, och varje utgåva utgör antingen implicit eller explicit en partsinlaga i en pågående debatt. Forskningsområdet editionshistoria kan därför ses som en gren av vetenskapshistorien i stort men även av idéhistorien. Editionshistorian ser de lärda och vetenskapliga utgåvorna som historiska artefakter. Betraktar man dem i ljuset av personhistoriska, institutionshistoriska eller litteratursociologiska upplysningar tecknar sig tidsandan vid deras tillblivelse med ny skärpa. Ställda på rad bildar de istället en teoretisk och utgivarteknisk utvecklingslinje för den vetenskapliga källpublikationen som verksamhet. Detta är i korta drag utgångspunkten för det nyutkomna verket Dansk Editionshistorie som i sin tur utgör kulmen av ett tvärvetenskapligt forskningsprojekt med samma namn under åren 2011–2016; se vidare inledningen till band 1 (Kondrup, Troelsgård & Bloch 2021: 31–48) och projektets webbsida.","PeriodicalId":53041,"journal":{"name":"Maal og Minne","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-06-21","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"47969904","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Pub Date : 2022-06-21DOI: 10.52145/mom.v114i1.2084
Stian Hårstad
Artikkelen kaster lys over språkhistoria til en av Norges nasjonale minoriteter, jødene, som etablerte seg i siste halvdel av 1800-tallet. Også tidligere spor av jødisk nærvær på norsk jord blir omtalt, men hovedvekta ligger på perioden 1880–1940. Med utgangspunkt i en lang rekke skriftlige kilder kartlegges noen av de språklige praksisene som kjennetegnet de jødiske miljøene i dette tidsrommet. Et sentralt motiv er språkskiftet fra jiddisk til norsk, som gjerne blir satt i forbindelse med en generelt sterk vilje til integrering. Artikkelen får imidlertid også fram hvordan minoritetsgruppa videreførte en kompleks flerspråklighet gjennom hele den undersøkte perioden. Et viktig delmål med framstillinga er dessuten å peke på hvordan denne minoritetens språkhistorie kan utforskes videre.
{"title":"«Norsk er nu det eneste sprog vi virkelig kan» – om språklig praksis i jødiske miljøer i Norge 1880–1940","authors":"Stian Hårstad","doi":"10.52145/mom.v114i1.2084","DOIUrl":"https://doi.org/10.52145/mom.v114i1.2084","url":null,"abstract":"Artikkelen kaster lys over språkhistoria til en av Norges nasjonale minoriteter, jødene, som etablerte seg i siste halvdel av 1800-tallet. Også tidligere spor av jødisk nærvær på norsk jord blir omtalt, men hovedvekta ligger på perioden 1880–1940. Med utgangspunkt i en lang rekke skriftlige kilder kartlegges noen av de språklige praksisene som kjennetegnet de jødiske miljøene i dette tidsrommet. Et sentralt motiv er språkskiftet fra jiddisk til norsk, som gjerne blir satt i forbindelse med en generelt sterk vilje til integrering. Artikkelen får imidlertid også fram hvordan minoritetsgruppa videreførte en kompleks flerspråklighet gjennom hele den undersøkte perioden. Et viktig delmål med framstillinga er dessuten å peke på hvordan denne minoritetens språkhistorie kan utforskes videre.","PeriodicalId":53041,"journal":{"name":"Maal og Minne","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-06-21","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"45167393","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Pub Date : 2022-06-21DOI: 10.52145/mom.v114i1.2085
M. Schulte
Emnet for dette bidraget er to runeformler fra ulike tidsepoker. De er strukturelt nokså likt gjennomført ved enderim og “[v]ekslende initialer med faste repetisjoner” (Nordby 2018: 109). Den ene er den velkjente þistill-mistill-kistill-formelen, som først opptrer på den danske Gørlevsteinen rundt 800–850 e.Kr., den andre er den yngre horn-þorn-korn-formelen, som er ristet inn i kalkpuss i to gotlandske kirker og på en blyamulett fra Kællingeby. Denne type formler kobles gjerne til en opplæringskontekst, særlig horn-þorn-korn. Artikkelen argumenterer for en symbiose mellom hedenske og kristne allegorier som kommer til syne i ulike kontekster. Det argumenteres for en interaksjon mellom folkemagi og kristne bønner som tar i bruk både hedenske og kristne virkemidler. Den prototypiske vernefunksjonen av de to formlene kommer tydelig fram på amulettinnskrifter fra middelalderen, jf. þistill-mistill-kistill-formelen på Vedslet-sandsteinamuletten (DR 57) og horn-þorn-korn-formelen på Kællingeby-blyamuletten (DK Bh 20).
{"title":"From pagan charms to pious prayers?","authors":"M. Schulte","doi":"10.52145/mom.v114i1.2085","DOIUrl":"https://doi.org/10.52145/mom.v114i1.2085","url":null,"abstract":"Emnet for dette bidraget er to runeformler fra ulike tidsepoker. De er strukturelt nokså likt gjennomført ved enderim og “[v]ekslende initialer med faste repetisjoner” (Nordby 2018: 109). Den ene er den velkjente þistill-mistill-kistill-formelen, som først opptrer på den danske Gørlevsteinen rundt 800–850 e.Kr., den andre er den yngre horn-þorn-korn-formelen, som er ristet inn i kalkpuss i to gotlandske kirker og på en blyamulett fra Kællingeby. Denne type formler kobles gjerne til en opplæringskontekst, særlig horn-þorn-korn. Artikkelen argumenterer for en symbiose mellom hedenske og kristne allegorier som kommer til syne i ulike kontekster. Det argumenteres for en interaksjon mellom folkemagi og kristne bønner som tar i bruk både hedenske og kristne virkemidler. Den prototypiske vernefunksjonen av de to formlene kommer tydelig fram på amulettinnskrifter fra middelalderen, jf. þistill-mistill-kistill-formelen på Vedslet-sandsteinamuletten (DR 57) og horn-þorn-korn-formelen på Kællingeby-blyamuletten (DK Bh 20).","PeriodicalId":53041,"journal":{"name":"Maal og Minne","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-06-21","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"44366944","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
京公网安备 11010802042870号
京ICP备2023020795号-1
扫码关注我们
求助内容：
应助结果提醒方式：