Pub Date : 2021-12-17DOI: 10.52145/mom.v113i2.2001
K. Holmqvist
Artikkelen drøfter graffiti med runer og bokstaver i norske middelalderkirker og ser skrifttype og språk som to variabler for risteres selvuttrykk. Som eksempel brukes innskrifter fra Hopperstad og Borgund stavkirker. Hopperstad har kun runeinnskrifter, som er både tematisk og romlig fordelt i kirkerommet. I koret finner vi formelpregede religiøse ytringer på latin; i skipet folkespråklige innskrifter som er varierte og leserorienterte, med både lek og religiøse uttrykk. Risterne vender seg til det sosiale fellesskapet og mot kirkebygget som religiøst samlingspunkt. Borgund er kjennetegnet av svært skriftkyndige ristere som bruker både dekorerte runer og bokstaver for å skape tekstlige og visuelle effekter i innskriftene. Artikkelen presenterer flere nyfunn av minuskler herfra, og disse sammenliknes med bokstavinnskrifter, særlig med minuskler, i andre kirker i Norge og Danmark, og tolkes som mulige religiøse uttrykk. Samtidig kan minusklene også være ristet som øvelse eller dekorasjon, og de kan dermed ha flere lag av betydning.
{"title":"Skrift og språk som identitetsuttrykk i graffiti fra norske kirker i middelalderen","authors":"K. Holmqvist","doi":"10.52145/mom.v113i2.2001","DOIUrl":"https://doi.org/10.52145/mom.v113i2.2001","url":null,"abstract":"Artikkelen drøfter graffiti med runer og bokstaver i norske middelalderkirker og ser skrifttype og språk som to variabler for risteres selvuttrykk. Som eksempel brukes innskrifter fra Hopperstad og Borgund stavkirker. Hopperstad har kun runeinnskrifter, som er både tematisk og romlig fordelt i kirkerommet. I koret finner vi formelpregede religiøse ytringer på latin; i skipet folkespråklige innskrifter som er varierte og leserorienterte, med både lek og religiøse uttrykk. Risterne vender seg til det sosiale fellesskapet og mot kirkebygget som religiøst samlingspunkt. Borgund er kjennetegnet av svært skriftkyndige ristere som bruker både dekorerte runer og bokstaver for å skape tekstlige og visuelle effekter i innskriftene. Artikkelen presenterer flere nyfunn av minuskler herfra, og disse sammenliknes med bokstavinnskrifter, særlig med minuskler, i andre kirker i Norge og Danmark, og tolkes som mulige religiøse uttrykk. Samtidig kan minusklene også være ristet som øvelse eller dekorasjon, og de kan dermed ha flere lag av betydning.","PeriodicalId":53041,"journal":{"name":"Maal og Minne","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2021-12-17","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"49230896","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Pub Date : 2021-12-17DOI: 10.52145/mom.v113i2.1999
Ben Allport
Opprinnelseslegenden Frá Fornjóti ok hans ættmönnum ‘Om Fornjot og slektningene hans’ er bevart i to versjoner i Flateyjarbók, et kjent islandsk samlehåndskrift fra trettenhundretallet. Legenden følger opprinnelsen til forskjellige norske og orknøyske dynastier tilbake til to brødre som heter Nórr og Górr. Den antatt yngste versjonen, «Nórrversjonen», er representert av en tekst som heter Hversu Noregr byggðist ‘Hvordan Norge ble bygd’. Teksten står i et komplekst forhold til de fem kapitlene med Ættartölur ‘Slektsforskning’ som følger den i manuskriptet. Selv om innhold og tema ligner i alle disse tekstene, er de tydelig avgrenset av initialer som ble satt inn av skriveren Magnús Þórhallsson. Magnús har ofte blitt tillagt en viktig rolle i samlingen av disse kapitlene. Denne artikkelen utforsker forholdet mellom Hversu Noregr byggðist og det første av slektsforskningskapitlene. Det demonstreres hvordan fortelling og temaer er gjennomgående i begge tekstene og at begge tekstene bruker de samme kildene til å identifisere Nórrs etterkommere som fremstående personer. På dette grunnlaget blir det argumentert for å betrakte de to tekstene som en tekstlig enhet, delt i to da manuskriptet ble samlet. Den narrative strukturen til begge tekstene kan sammenlignes med legendens andre versjon, Fundinn Noregr ‘Norge grunnlagt’. Artikkelen viser at en tilsvarende sammenheng som mellom Hversu Noregr byggðist og det første slektsforskningskapittelet, ikke fins mellom disse to tekstene og de siste fire slektsforskningskapitlene. Derfor blir det foreslått at Magnús Þórhallsson neppe er forfatteren av Nórrversjonen slik vi kjenner den.
{"title":"A Family Reunion: “Hversu Noregr byggðist” and the first chapter of the “Flateyjarbók Ættartölur” as a textual unity","authors":"Ben Allport","doi":"10.52145/mom.v113i2.1999","DOIUrl":"https://doi.org/10.52145/mom.v113i2.1999","url":null,"abstract":"Opprinnelseslegenden Frá Fornjóti ok hans ættmönnum ‘Om Fornjot og slektningene hans’ er bevart i to versjoner i Flateyjarbók, et kjent islandsk samlehåndskrift fra trettenhundretallet. Legenden følger opprinnelsen til forskjellige norske og orknøyske dynastier tilbake til to brødre som heter Nórr og Górr. Den antatt yngste versjonen, «Nórrversjonen», er representert av en tekst som heter Hversu Noregr byggðist ‘Hvordan Norge ble bygd’. Teksten står i et komplekst forhold til de fem kapitlene med Ættartölur ‘Slektsforskning’ som følger den i manuskriptet. Selv om innhold og tema ligner i alle disse tekstene, er de tydelig avgrenset av initialer som ble satt inn av skriveren Magnús Þórhallsson. Magnús har ofte blitt tillagt en viktig rolle i samlingen av disse kapitlene. Denne artikkelen utforsker forholdet mellom Hversu Noregr byggðist og det første av slektsforskningskapitlene. Det demonstreres hvordan fortelling og temaer er gjennomgående i begge tekstene og at begge tekstene bruker de samme kildene til å identifisere Nórrs etterkommere som fremstående personer. På dette grunnlaget blir det argumentert for å betrakte de to tekstene som en tekstlig enhet, delt i to da manuskriptet ble samlet. Den narrative strukturen til begge tekstene kan sammenlignes med legendens andre versjon, Fundinn Noregr ‘Norge grunnlagt’. Artikkelen viser at en tilsvarende sammenheng som mellom Hversu Noregr byggðist og det første slektsforskningskapittelet, ikke fins mellom disse to tekstene og de siste fire slektsforskningskapitlene. Derfor blir det foreslått at Magnús Þórhallsson neppe er forfatteren av Nórrversjonen slik vi kjenner den.","PeriodicalId":53041,"journal":{"name":"Maal og Minne","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2021-12-17","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"44291857","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Pub Date : 2021-12-17DOI: 10.52145/mom.v113i2.2002
Stian Hårstad, Toril Opsahl
Studiar av genusendring i norsk har jamt over brukt mykje plass på inventaret i kategorien «ubestemt artikkel», som fleire stader viser teikn til å skrøkke frå tre til to typar. I dei fleste samanhengar vert dei tre typane refererte til som ein (m.), ei (f.) og eit (n.). Faktiske realiseringar som er subsumerte under desse typane, kan vere avgjerande i jakta på endringsforklaringar. Denne artikkelen undersøkjer korleis hokjønnsartikkelen har vore realisert i Oslo gjennom dei siste par hundre åra. Kjeldematerialet er eit breitt utval av litterære framstillingar og vitskaplege skildringar av oslomålet, og korpusdata frå nyare tid. Variasjonen som vert avdekt, er sjeldan tematisert i nyare framstillingar av genustilhøva i Oslo. Den tilsløringa som ei slik subsumering inneber, treng ikkje å ha uheldige konsekvensar for analysane av genussystemet i Oslo, men artikkelen argumenterer likevel for at eit meir nyansert medvit om variasjon i dei språklege realiseringane av artiklane er viktig for vidare genusforsking i andre dialektområde.
{"title":"«E’ hel ei – e’ halv ei» – om realiseringa av ubestemt hokjønnsartikkel i Oslo","authors":"Stian Hårstad, Toril Opsahl","doi":"10.52145/mom.v113i2.2002","DOIUrl":"https://doi.org/10.52145/mom.v113i2.2002","url":null,"abstract":"Studiar av genusendring i norsk har jamt over brukt mykje plass på inventaret i kategorien «ubestemt artikkel», som fleire stader viser teikn til å skrøkke frå tre til to typar. I dei fleste samanhengar vert dei tre typane refererte til som ein (m.), ei (f.) og eit (n.). Faktiske realiseringar som er subsumerte under desse typane, kan vere avgjerande i jakta på endringsforklaringar. Denne artikkelen undersøkjer korleis hokjønnsartikkelen har vore realisert i Oslo gjennom dei siste par hundre åra. Kjeldematerialet er eit breitt utval av litterære framstillingar og vitskaplege skildringar av oslomålet, og korpusdata frå nyare tid. Variasjonen som vert avdekt, er sjeldan tematisert i nyare framstillingar av genustilhøva i Oslo. Den tilsløringa som ei slik subsumering inneber, treng ikkje å ha uheldige konsekvensar for analysane av genussystemet i Oslo, men artikkelen argumenterer likevel for at eit meir nyansert medvit om variasjon i dei språklege realiseringane av artiklane er viktig for vidare genusforsking i andre dialektområde.","PeriodicalId":53041,"journal":{"name":"Maal og Minne","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2021-12-17","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"45854997","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Pub Date : 2021-12-17DOI: 10.52145/mom.v113i2.1998
Jardar Eggesbø Abrahamsen
U-omlyd i klassisk norrønt kan forståast som to synkrone prosessar: Tilfelle som kǫstum pres. 1. pl., jf. infinitiv kasta, kan reknast som ein vokalharmoni av typen rundingsharmoni. Tilfelle som spǫk, hokjønnsforma av adjektivet spakr, kan reknast som effekten av eit subsegmentalt suffiks [rund] som koplar seg på ein tilgjengeleg vokal. Manglande synkron u-omlyd ved fremre vokal, som lesum pres. 1. pl. (ikkje *løsum) og blind adj. f. (ikkje *blynd), kan forståast i lys av den markerte statusen til fremre runda vokalar. Rundingsproduktet [u] i trykklett staving, som i den andre stavinga i forma kǫstuðum (pret. 1. pl., jf. kastaða 1. sg.), kan behandlast som synkron vokalreduksjon innanfor ein fonotaks der [u] er einaste tillatne trykklette vokal med runding.
{"title":"U-omlydsvekslingar i klassisk norrønt i eit generativt fonologisk perspektiv","authors":"Jardar Eggesbø Abrahamsen","doi":"10.52145/mom.v113i2.1998","DOIUrl":"https://doi.org/10.52145/mom.v113i2.1998","url":null,"abstract":"U-omlyd i klassisk norrønt kan forståast som to synkrone prosessar: Tilfelle som kǫstum pres. 1. pl., jf. infinitiv kasta, kan reknast som ein vokalharmoni av typen rundingsharmoni. Tilfelle som spǫk, hokjønnsforma av adjektivet spakr, kan reknast som effekten av eit subsegmentalt suffiks [rund] som koplar seg på ein tilgjengeleg vokal. Manglande synkron u-omlyd ved fremre vokal, som lesum pres. 1. pl. (ikkje *løsum) og blind adj. f. (ikkje *blynd), kan forståast i lys av den markerte statusen til fremre runda vokalar. Rundingsproduktet [u] i trykklett staving, som i den andre stavinga i forma kǫstuðum (pret. 1. pl., jf. kastaða 1. sg.), kan behandlast som synkron vokalreduksjon innanfor ein fonotaks der [u] er einaste tillatne trykklette vokal med runding.","PeriodicalId":53041,"journal":{"name":"Maal og Minne","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2021-12-17","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"48456191","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Pub Date : 2021-12-17DOI: 10.52145/mom.v113i2.2000
Tom Flaten, Magnhild Vollan
Artikkelen presenterer en empirisk studie av språklig praksis knytta til målform på 277 kommuners nettsider. Materialet er todelt. Del 1, som blei samla inn høsten 2019, omfatter 271 kommuner som enten har målvedtak om nynorsk eller er språklig nøytrale. Del 2 blei samla inn våren 2020 og omfatter seks nye, sammenslåtte kommuner som består av tidligere kommuner med ulike målvedtak, der minst én hadde vedtak om nynorsk. Studien søker svar på denne problemstillinga: I hvilken grad er det samsvar mellom kommunenes målvedtak og kommunenes målformpraksis på nettsidene? I artikkelen dokumenteres manglende samsvar mellom målvedtak og målformpraksis i mange kommuner og konsekvenser av kommunesammenslåing. Et hovedfunn er at språklig nøytrale kommuner i all hovedsak fungerer som bokmålskommuner på sine nettsider. Vi drøfter på bakgrunn av dette språknøytralitet ut fra språkrettighetsteori, og særlig hva som ligger i begrepet språklig nøytral kommune.
{"title":"Bokmål, nynorsk eller språklig nøytral?","authors":"Tom Flaten, Magnhild Vollan","doi":"10.52145/mom.v113i2.2000","DOIUrl":"https://doi.org/10.52145/mom.v113i2.2000","url":null,"abstract":"Artikkelen presenterer en empirisk studie av språklig praksis knytta til målform på 277 kommuners nettsider. Materialet er todelt. Del 1, som blei samla inn høsten 2019, omfatter 271 kommuner som enten har målvedtak om nynorsk eller er språklig nøytrale. Del 2 blei samla inn våren 2020 og omfatter seks nye, sammenslåtte kommuner som består av tidligere kommuner med ulike målvedtak, der minst én hadde vedtak om nynorsk. Studien søker svar på denne problemstillinga: I hvilken grad er det samsvar mellom kommunenes målvedtak og kommunenes målformpraksis på nettsidene? I artikkelen dokumenteres manglende samsvar mellom målvedtak og målformpraksis i mange kommuner og konsekvenser av kommunesammenslåing. Et hovedfunn er at språklig nøytrale kommuner i all hovedsak fungerer som bokmålskommuner på sine nettsider. Vi drøfter på bakgrunn av dette språknøytralitet ut fra språkrettighetsteori, og særlig hva som ligger i begrepet språklig nøytral kommune.","PeriodicalId":53041,"journal":{"name":"Maal og Minne","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2021-12-17","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"43658096","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Pub Date : 2021-12-17DOI: 10.52145/mom.v113i2.2003
W. Sayers
Lösningen av textkritiska svårigheter i en berättelse från Morkinskinna om ett segel som skänks Haraldr harðráði Sigurðarson inleds med en undersökning av det underhållningsvärde som erbjuds av tvíræði eller tvetydighet i fornnordisk diktning och följes av en utredning av det komplexa hänsynstagande som åtföljer gåvor och deras mottagande i asymmetriska socialförhållenden som präglar den medeltida Norden.
{"title":"The Gift of a Sail in a Tale about King Haraldr harðráði Sigurðarson: Textile and Text","authors":"W. Sayers","doi":"10.52145/mom.v113i2.2003","DOIUrl":"https://doi.org/10.52145/mom.v113i2.2003","url":null,"abstract":"Lösningen av textkritiska svårigheter i en berättelse från Morkinskinna om ett segel som skänks Haraldr harðráði Sigurðarson inleds med en undersökning av det underhållningsvärde som erbjuds av tvíræði eller tvetydighet i fornnordisk diktning och följes av en utredning av det komplexa hänsynstagande som åtföljer gåvor och deras mottagande i asymmetriska socialförhållenden som präglar den medeltida Norden.","PeriodicalId":53041,"journal":{"name":"Maal og Minne","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2021-12-17","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"44180514","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Pub Date : 2021-06-08DOI: 10.52145/mom.v113i1.1951
Torodd Kinn
Ein NPN-konstruksjon består av eit teljeleg substantiv i ubestemt eintal følgt av ein preposisjon følgd av det same substantivet i ubestemt eintal, som ansikt til ansikt og time etter time. Stundom har konstruksjonen modifiserande tillegg, som i kasse på kasse med flasker og vegg i vegg med badet. NPN-konstruksjonar har vore diskuterte ein del i seinare år, framfor alt basert på engelsk materiale, men knapt noko om norsk. Artikkelen går først inn på nokre moment frå tidlegare forsking og den analysen som blir lagd til grunn. Basert på eit stort materiale frå Leksikografisk bokmålskorpus blir det så undersøkt kva modifiserande (i hovudsak adverbiale) og nominale syntaktiske funksjonar NPN-konstruksjonar har i norsk. Vidare blir produktiviteten til konstruksjonar med ulike preposisjonar undersøkt. Fokuset ligg på uttrykk med dei åtte preposisjonane etter, for, i, mot, om, på, til og ved. Nokre av preposisjonane førekjem nesten berre i adverbial, men andre er vanlege i nominale funksjonar òg. NPN-konstruksjonar med etter, på, for og til dels mot viser høg produktivitet, mens dei andre er lite produktive.
{"title":"«... men ble stående ansikt til ansikt i time etter time»","authors":"Torodd Kinn","doi":"10.52145/mom.v113i1.1951","DOIUrl":"https://doi.org/10.52145/mom.v113i1.1951","url":null,"abstract":"Ein NPN-konstruksjon består av eit teljeleg substantiv i ubestemt eintal følgt av ein preposisjon følgd av det same substantivet i ubestemt eintal, som ansikt til ansikt og time etter time. Stundom har konstruksjonen modifiserande tillegg, som i kasse på kasse med flasker og vegg i vegg med badet. NPN-konstruksjonar har vore diskuterte ein del i seinare år, framfor alt basert på engelsk materiale, men knapt noko om norsk. Artikkelen går først inn på nokre moment frå tidlegare forsking og den analysen som blir lagd til grunn. Basert på eit stort materiale frå Leksikografisk bokmålskorpus blir det så undersøkt kva modifiserande (i hovudsak adverbiale) og nominale syntaktiske funksjonar NPN-konstruksjonar har i norsk. Vidare blir produktiviteten til konstruksjonar med ulike preposisjonar undersøkt. Fokuset ligg på uttrykk med dei åtte preposisjonane etter, for, i, mot, om, på, til og ved. Nokre av preposisjonane førekjem nesten berre i adverbial, men andre er vanlege i nominale funksjonar òg. NPN-konstruksjonar med etter, på, for og til dels mot viser høg produktivitet, mens dei andre er lite produktive.","PeriodicalId":53041,"journal":{"name":"Maal og Minne","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2021-06-08","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"45271779","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Pub Date : 2021-06-08DOI: 10.52145/mom.v113i1.1952
Agnete Nesse
Denne artikkelen er et forsøk på å utforske mulighetene for å utvikle ny innsikt i hvordan det var for norske skrivere i dansketiden å tilegne seg skriftspråket. Metoden er å bruke tilnærminger til skriftspråklig variasjon brukt innenfor forskning på begynneropplæring på et historisk materiale. Tekstene som blir utsatt for analyse i denne artikkelen, er brev skrevet av en voksen dame på begynnelsen av 1700-tallet. Disse brevene har, selv hvis en sammenligner med brev skrevet av andre skrivere i samme tid, mye variasjon og mange ortografiske særegenheter. Slike uvanlige skrivemåter har i språkhistorisk forskning tradisjonelt blitt rubrisert som enten interessante norvagismer – altså norske dialekttrekk i tekster skrevet på det dansknorske fellesspråket – eller som uinteressant feilskriving uten språkhistorisk verdi. Det er min påstand at også andre trekk enn det som kan rubriseres som dialekttrekk, har en plass i norsk språkhistorie.
{"title":"En analyse av språket i Anna Hansdatter Tormods brev fra perioden 1714–1722","authors":"Agnete Nesse","doi":"10.52145/mom.v113i1.1952","DOIUrl":"https://doi.org/10.52145/mom.v113i1.1952","url":null,"abstract":"Denne artikkelen er et forsøk på å utforske mulighetene for å utvikle ny innsikt i hvordan det var for norske skrivere i dansketiden å tilegne seg skriftspråket. Metoden er å bruke tilnærminger til skriftspråklig variasjon brukt innenfor forskning på begynneropplæring på et historisk materiale. Tekstene som blir utsatt for analyse i denne artikkelen, er brev skrevet av en voksen dame på begynnelsen av 1700-tallet. Disse brevene har, selv hvis en sammenligner med brev skrevet av andre skrivere i samme tid, mye variasjon og mange ortografiske særegenheter. Slike uvanlige skrivemåter har i språkhistorisk forskning tradisjonelt blitt rubrisert som enten interessante norvagismer – altså norske dialekttrekk i tekster skrevet på det dansknorske fellesspråket – eller som uinteressant feilskriving uten språkhistorisk verdi. Det er min påstand at også andre trekk enn det som kan rubriseres som dialekttrekk, har en plass i norsk språkhistorie.","PeriodicalId":53041,"journal":{"name":"Maal og Minne","volume":"1 1","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2021-06-08","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"43575902","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Pub Date : 2021-06-08DOI: 10.52145/mom.v113i1.1950
Kaja Borthen, Åshild Søfteland, Perlaug Marie Kveen, Elena Karagjosova, Anders Nøklestad
Denne artikkelen rapporterer om ein studie av geografiske og demografiske trekk ved 46 etterstilte uttrykk i norske talemål, mellom anna gitt, sant og kan du skjønne. I fyrste del av studien er spørjeskjema nytta som metode. Resultata frå denne undersøkinga viser i kva grad informantar frå ulike stader i Noreg rapporterer om bruk av dei etterstilte uttrykka. Andre del av studien er ei undersøking av førekomstar av etterstilte uttrykk i korpusa Nordisk dialektkorpus og LIA norsk. Samla viser studien at i) mange av dei 46 etterstilte uttrykka er avgrensa geografisk, ii) ein del av uttrykka blir nytta i større grad av dei eldre informantane enn av dei yngre, og omvendt, iii) nokre få uttrykk har ein meir frekvent bruk hos menn enn hos kvinner, og omvendt, og iv) yngre språkbrukarar ser ut til å plassere uttrykk i den etterstilte posisjonen meir hyppig enn eldre når fleire posisjonar er mogleg. I tillegg gjev undersøkinga auka innsikt om dei to metodane som vart nytta.
{"title":"Finalpartiklar i norske talemål","authors":"Kaja Borthen, Åshild Søfteland, Perlaug Marie Kveen, Elena Karagjosova, Anders Nøklestad","doi":"10.52145/mom.v113i1.1950","DOIUrl":"https://doi.org/10.52145/mom.v113i1.1950","url":null,"abstract":"Denne artikkelen rapporterer om ein studie av geografiske og demografiske trekk ved 46 etterstilte uttrykk i norske talemål, mellom anna gitt, sant og kan du skjønne. I fyrste del av studien er spørjeskjema nytta som metode. Resultata frå denne undersøkinga viser i kva grad informantar frå ulike stader i Noreg rapporterer om bruk av dei etterstilte uttrykka. Andre del av studien er ei undersøking av førekomstar av etterstilte uttrykk i korpusa Nordisk dialektkorpus og LIA norsk. Samla viser studien at i) mange av dei 46 etterstilte uttrykka er avgrensa geografisk, ii) ein del av uttrykka blir nytta i større grad av dei eldre informantane enn av dei yngre, og omvendt, iii) nokre få uttrykk har ein meir frekvent bruk hos menn enn hos kvinner, og omvendt, og iv) yngre språkbrukarar ser ut til å plassere uttrykk i den etterstilte posisjonen meir hyppig enn eldre når fleire posisjonar er mogleg. I tillegg gjev undersøkinga auka innsikt om dei to metodane som vart nytta.","PeriodicalId":53041,"journal":{"name":"Maal og Minne","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2021-06-08","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"47927870","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Pub Date : 2021-06-08DOI: 10.52145/mom.v113i1.1953
Urd Vindenes
Formålet med studien som presenteres i denne artikkelen, er å kartlegge bruksområdene og funksjonene til norske demonstrativkonstruksjoner som er bygd opp av et “grunndemonstrativ”, f.eks. den, denne, hun og han, og en forsterker, f.eks. her eller derre. Videre er målet å drøfte utviklinga av disse demonstrativene i lys av modeller om forsterkingssykluser og paradigmatisk konkurranse. Datagrunnlaget for analysen er hovedsakelig autentiske talte ytringer fra Nordisk dialektkorpus, samt skriftlige historiske dokumenter fra bl.a. Diplomatarium Norvegicum. Det argumenteres for at de nydanna komplekse demonstrativene i norsk har spesialiserte pragmatiske funksjoner, henholdsvis eksoforisk deiksis og bakgrunns-deiktisk funksjon. Syklisk forsterking av demonstrativer har fellestrekk med forsterking av nektingsuttrykk, og den paradigmatiske konkurransen som oppstår ved forsterking, kan føre til katalysering av grammatikaliseringa av gamle demonstrativer/ nektingsuttrykk. I motsetning til hva som noen ganger har vært hevda i litteraturen om demonstrativer, er grammatikalisering dermed et resultat av snarere enn årsak til forsterking.
{"title":"Om fornying av demonstrativer i norsk","authors":"Urd Vindenes","doi":"10.52145/mom.v113i1.1953","DOIUrl":"https://doi.org/10.52145/mom.v113i1.1953","url":null,"abstract":"Formålet med studien som presenteres i denne artikkelen, er å kartlegge bruksområdene og funksjonene til norske demonstrativkonstruksjoner som er bygd opp av et “grunndemonstrativ”, f.eks. den, denne, hun og han, og en forsterker, f.eks. her eller derre. Videre er målet å drøfte utviklinga av disse demonstrativene i lys av modeller om forsterkingssykluser og paradigmatisk konkurranse. Datagrunnlaget for analysen er hovedsakelig autentiske talte ytringer fra Nordisk dialektkorpus, samt skriftlige historiske dokumenter fra bl.a. Diplomatarium Norvegicum. Det argumenteres for at de nydanna komplekse demonstrativene i norsk har spesialiserte pragmatiske funksjoner, henholdsvis eksoforisk deiksis og bakgrunns-deiktisk funksjon. Syklisk forsterking av demonstrativer har fellestrekk med forsterking av nektingsuttrykk, og den paradigmatiske konkurransen som oppstår ved forsterking, kan føre til katalysering av grammatikaliseringa av gamle demonstrativer/ nektingsuttrykk. I motsetning til hva som noen ganger har vært hevda i litteraturen om demonstrativer, er grammatikalisering dermed et resultat av snarere enn årsak til forsterking.","PeriodicalId":53041,"journal":{"name":"Maal og Minne","volume":"1 1","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2021-06-08","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"70563065","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
京公网安备 11010802042870号
京ICP备2023020795号-1
扫码关注我们
求助内容：
应助结果提醒方式：