I denne artikel analyseres Karl Ove Knausgårds Morgenstjernen (2020) med særligt henblik på at vise hvorledes romanen forbinder sig til det overnaturlige og apokalyptiske og anvender motiver og greb med tilknytning til science fiction genren. Ved romanens udgivelse blev det diskuteret, hvorvidt de overnaturlige hændelser i romanen skulle forklares og naturliggøres som drømme og hallucinationer eller som fantastiske indslag (NRK 2020). Jeg vil med afsæt i den unaturlige narratologi betone vigtigheden af at lade det overnaturlige forblive muligt i romanens rum, da det overnaturlige fordrer andre fortolkningsstrategier end dem, man anvender i en hverdagslig kontekst, hvorved samtidens problemer kan belyses fra andre vinkler.
{"title":"Morgenstjernens apokalypse","authors":"Rikke Andersen Kraglund","doi":"10.7557/13.6514","DOIUrl":"https://doi.org/10.7557/13.6514","url":null,"abstract":"I denne artikel analyseres Karl Ove Knausgårds Morgenstjernen (2020) med særligt henblik på at vise hvorledes romanen forbinder sig til det overnaturlige og apokalyptiske og anvender motiver og greb med tilknytning til science fiction genren. Ved romanens udgivelse blev det diskuteret, hvorvidt de overnaturlige hændelser i romanen skulle forklares og naturliggøres som drømme og hallucinationer eller som fantastiske indslag (NRK 2020). Jeg vil med afsæt i den unaturlige narratologi betone vigtigheden af at lade det overnaturlige forblive muligt i romanens rum, da det overnaturlige fordrer andre fortolkningsstrategier end dem, man anvender i en hverdagslig kontekst, hvorved samtidens problemer kan belyses fra andre vinkler.","PeriodicalId":53235,"journal":{"name":"Nordlit Tidsskrift i litteratur og kultur","volume":"107 1","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-06-22","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"81391227","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
This paper examines the five different Thule postal stamps which circulated from 1935 to 1936 between the trading post of Thule (which is the Danish name for the settlement of Uummannaq in Northwest Greenland, today Thule Air Base) and the Cape York post office in Copenhagen. The images on the stamps not only concentrate and visualize the complex colonial history between Greenland and Denmark. Instead, they also dynamize and preserve historical power relations by making them physically and visually tangible to this day. The stamps bear witness to infra-structures of cultural exchange, which were strongly controlled by the Danish side. They are often overlooked testimonies of everyday communication and mark colonial relations as ongoing and still powerful forces. What is more, the stamps provide their own agency as cultural-creating forces which sheds a new light to the history of Western modernization and its heritage.
{"title":"Heroes in Miniature","authors":"Anne Hemkendreis","doi":"10.7557/13.6321","DOIUrl":"https://doi.org/10.7557/13.6321","url":null,"abstract":"This paper examines the five different Thule postal stamps which circulated from 1935 to 1936 between the trading post of Thule (which is the Danish name for the settlement of Uummannaq in Northwest Greenland, today Thule Air Base) and the Cape York post office in Copenhagen. The images on the stamps not only concentrate and visualize the complex colonial history between Greenland and Denmark. Instead, they also dynamize and preserve historical power relations by making them physically and visually tangible to this day. The stamps bear witness to infra-structures of cultural exchange, which were strongly controlled by the Danish side. They are often overlooked testimonies of everyday communication and mark colonial relations as ongoing and still powerful forces. What is more, the stamps provide their own agency as cultural-creating forces which sheds a new light to the history of Western modernization and its heritage.","PeriodicalId":53235,"journal":{"name":"Nordlit Tidsskrift i litteratur og kultur","volume":"50 1","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-06-22","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"86182473","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
«Pangur Bán» is probably the best know poem in Celtic studies, and a poem that tends to become increasingly more popular to audiences outside of Ireland. However, the anonymous, medieval poem has been cherished throughout history for a wide range of poetic, philosophical, intellectual and educational reasons. To inquire into the longevity and popularity of a marginal gloss on his cat by an Irish monk in a German monastery in the ninth century seems appropriate at a time when contemporary literature and applied hermeneutics of all kinds tend to dominate the literary discourses. This essay relates the historical poem to its many translations, for example by Paul Muldoon and Seamus Heaney, and current literary discourses. Why has this enigmatic jeu d’esprit been translated so frequently and why are these translations important? This essay argues that «Anonymous: Myself and Pangur», Muldoon’s version of «Pangur Bán», can be read as a prismatic poem for postmodernist concerns, in his own poetry and in recent theories.
{"title":"Pangur Bán, Translation, Postmodernism, Paul Muldoon","authors":"Ruben Moi","doi":"10.7557/13.6480","DOIUrl":"https://doi.org/10.7557/13.6480","url":null,"abstract":"«Pangur Bán» is probably the best know poem in Celtic studies, and a poem that tends to become increasingly more popular to audiences outside of Ireland. However, the anonymous, medieval poem has been cherished throughout history for a wide range of poetic, philosophical, intellectual and educational reasons. To inquire into the longevity and popularity of a marginal gloss on his cat by an Irish monk in a German monastery in the ninth century seems appropriate at a time when contemporary literature and applied hermeneutics of all kinds tend to dominate the literary discourses. This essay relates the historical poem to its many translations, for example by Paul Muldoon and Seamus Heaney, and current literary discourses. Why has this enigmatic jeu d’esprit been translated so frequently and why are these translations important? This essay argues that «Anonymous: Myself and Pangur», Muldoon’s version of «Pangur Bán», can be read as a prismatic poem for postmodernist concerns, in his own poetry and in recent theories.","PeriodicalId":53235,"journal":{"name":"Nordlit Tidsskrift i litteratur og kultur","volume":" 51","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-06-22","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"72497658","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Artikkelen utforskar korleis forfattaren Åsmund Sveen bidrog til propagandaen frå Nasjonal Samling (NS) under andre verdskrigen. Tidlegare forsking på Sveens NS-engasjement har teke utgangspunkt i homofobiske, stereotype førestillingar for å forklåre korleis ein mann som levde i eit homofilt forhold kunne fremja ein homofiendtleg ideologi. I denne artikkelen blir spørsmålet stilt andre vegen: Korleis kunne NS akseptere at Sveen tok med eit homoerotisk dikt i ein propagandaantologi over norsk litteratur? Ved å lesa Sveens propaganda i ljos av vitalistisk estetikk og ein tvitydig maskulinitetskonstruksjon argumenterer eg for at forholdet mellom homoerotikk og nazisme er komplekst i tekstene av Sveen så vel som i moderne kultur som heilskap. Slik kunne ein utopisk maskulinitetsvisjon vera akseptabel innanfor nazistisk ideologi.
{"title":"Fruktbar pederasti","authors":"Per Esben Myren-Svelstad","doi":"10.7557/13.5578","DOIUrl":"https://doi.org/10.7557/13.5578","url":null,"abstract":"Artikkelen utforskar korleis forfattaren Åsmund Sveen bidrog til propagandaen frå Nasjonal Samling (NS) under andre verdskrigen. Tidlegare forsking på Sveens NS-engasjement har teke utgangspunkt i homofobiske, stereotype førestillingar for å forklåre korleis ein mann som levde i eit homofilt forhold kunne fremja ein homofiendtleg ideologi. I denne artikkelen blir spørsmålet stilt andre vegen: Korleis kunne NS akseptere at Sveen tok med eit homoerotisk dikt i ein propagandaantologi over norsk litteratur? Ved å lesa Sveens propaganda i ljos av vitalistisk estetikk og ein tvitydig maskulinitetskonstruksjon argumenterer eg for at forholdet mellom homoerotikk og nazisme er komplekst i tekstene av Sveen så vel som i moderne kultur som heilskap. Slik kunne ein utopisk maskulinitetsvisjon vera akseptabel innanfor nazistisk ideologi. ","PeriodicalId":53235,"journal":{"name":"Nordlit Tidsskrift i litteratur og kultur","volume":"9 1","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-06-22","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"78041657","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Artikkelen undersøker Ingvar Ambjørnsens novelle «Skogens hjerte» fra novellesamlingen Natt til mørk morgen (1997) og fokuserer på fremstillingen av ruserfaringer som står sentralt i teksten. Utgangspunktet for lesningen er Peter Sloterdijks beskrivelse av den historiske utviklingen av ruserfaringer fra antikken til det moderne. Hans forståelse finner man også i Ambjørnsens korttekst, men denne omfatter dessuten en bestemt bruk av intertekstualitet. Herved fokuseres det både på litterære (f.eks. Vesaas) og idéhistoriske referanser (Huxley). «Skogens hjerte» ble i tillegg det intertekstuelle forelegget for deler av Ambjørnsens roman Natten drømmer om dagen (2012). På en måte ‘sampler’ forfatteren sin egen novelle, som får en mer pessimistisk omfortolking.
{"title":"«Det absurde ved å være fanget i blodbankende materie»","authors":"Benedikt Jager","doi":"10.7557/13.6444","DOIUrl":"https://doi.org/10.7557/13.6444","url":null,"abstract":"Artikkelen undersøker Ingvar Ambjørnsens novelle «Skogens hjerte» fra novellesamlingen Natt til mørk morgen (1997) og fokuserer på fremstillingen av ruserfaringer som står sentralt i teksten. Utgangspunktet for lesningen er Peter Sloterdijks beskrivelse av den historiske utviklingen av ruserfaringer fra antikken til det moderne. Hans forståelse finner man også i Ambjørnsens korttekst, men denne omfatter dessuten en bestemt bruk av intertekstualitet. Herved fokuseres det både på litterære (f.eks. Vesaas) og idéhistoriske referanser (Huxley). «Skogens hjerte» ble i tillegg det intertekstuelle forelegget for deler av Ambjørnsens roman Natten drømmer om dagen (2012). På en måte ‘sampler’ forfatteren sin egen novelle, som får en mer pessimistisk omfortolking.","PeriodicalId":53235,"journal":{"name":"Nordlit Tidsskrift i litteratur og kultur","volume":"106 1","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-06-22","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"88058082","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
This article argues that an increased focus on the inherent conceptual metaphors of chronotopes in canonical literature may contribute to students’ awareness of the historical and literary development in time and space. Thus, expanding their literacy-skills acquisition in comparison to the linear chronological periodization, author-portrait and text reading that typically characterize the reading of canon literature. Furthermore, the article argues that an increased focus on bi- and multilingual students’ interpretation of conceptual metaphors may contribute to the historical and literary development.
{"title":"Konceptuelle metaforer som selektionskriterium for Dansk litteraturs kanon - med fokus på elevers literacytilegnelse på tværs af tidsrum, sprog og kultur i arbejdet med kanonlitteratur","authors":"Mia Kaasby","doi":"10.7557/13.6339","DOIUrl":"https://doi.org/10.7557/13.6339","url":null,"abstract":"This article argues that an increased focus on the inherent conceptual metaphors of chronotopes in canonical literature may contribute to students’ awareness of the historical and literary development in time and space. Thus, expanding their literacy-skills acquisition in comparison to the linear chronological periodization, author-portrait and text reading that typically characterize the reading of canon literature. Furthermore, the article argues that an increased focus on bi- and multilingual students’ interpretation of conceptual metaphors may contribute to the historical and literary development.","PeriodicalId":53235,"journal":{"name":"Nordlit Tidsskrift i litteratur og kultur","volume":"59 1","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-01-11","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"78636169","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Lene Asks roman Det du ikke sier, er sant (2017) handler om Kamran, en gutt i ungdomsskolealder som tyr til løgn når han ikke er sikker på hva han skal si. Romanen handler om hvordan protagonisten gradvis gjør språket til sitt og blir et autonomt handlende subjekt i kommunikasjon med andre. Både romanens hovedperson, og tema og måten temaet behandles på, gjør at dette er en bok som vil kunne appellere til unge lesere. Den tar opp språk, sannhet og løgn på en måte som inviterer leseren til å kritisk granske egne oppfatninger, særlig gjennom de eksplisitte koblingene til Henrik Ibsens Peer Gynt. Til en viss grad kan romanen sies å være et eksempel på såkalte komplekse eller utfordrende tekster. Artikkelen argumenterer for at den egner seg til bruk i utforskende litteraturundervisning. I artikkelen vil jeg også vise at det kan formuleres minst tre forskjellige hypoteser om romanens tittel, og at disse hypotesene gir hver sin inngang til lesingen av romanens beskrivelse av hvordan Kamran gradvis overvinner problemene sine med kommunikasjon og språk.
{"title":"Den umulige kommunikasjonen i Lene Asks \"Det du ikke sier, er sant\"","authors":"Sofija Christensen","doi":"10.7557/13.6338","DOIUrl":"https://doi.org/10.7557/13.6338","url":null,"abstract":"Lene Asks roman Det du ikke sier, er sant (2017) handler om Kamran, en gutt i ungdomsskolealder som tyr til løgn når han ikke er sikker på hva han skal si. Romanen handler om hvordan protagonisten gradvis gjør språket til sitt og blir et autonomt handlende subjekt i kommunikasjon med andre. Både romanens hovedperson, og tema og måten temaet behandles på, gjør at dette er en bok som vil kunne appellere til unge lesere. Den tar opp språk, sannhet og løgn på en måte som inviterer leseren til å kritisk granske egne oppfatninger, særlig gjennom de eksplisitte koblingene til Henrik Ibsens Peer Gynt. Til en viss grad kan romanen sies å være et eksempel på såkalte komplekse eller utfordrende tekster. Artikkelen argumenterer for at den egner seg til bruk i utforskende litteraturundervisning. I artikkelen vil jeg også vise at det kan formuleres minst tre forskjellige hypoteser om romanens tittel, og at disse hypotesene gir hver sin inngang til lesingen av romanens beskrivelse av hvordan Kamran gradvis overvinner problemene sine med kommunikasjon og språk.","PeriodicalId":53235,"journal":{"name":"Nordlit Tidsskrift i litteratur og kultur","volume":"37 1","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-01-11","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"84038106","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Artikkelen tar form som en refleksjon over et utprøvende undervisningsopplegg med studenter i norskdidaktikk, høsten 2020. Med utgangspunkt i teorifeltet litterære geografier brukte vi geografi som analytisk linse i arbeidet med den svenske barneromanen Mördarens apa av Jakob Wegelius (2014). Studentene kartla romanens geografiske steder på et kart i Padlet, de analyserte de visuelle kartene i innsidepermene og reflekterte over sentrale handlingssteder i romanen. Utprøvingen indikerer at denne analytiske tilnærmingen hjalp studentene med å lese analytisk og stimulerte til kritiske refleksjoner. Likevel må det arbeides videre med å stimulere til nærlesing. Undervisningssekvensen er en del av en serie geografiske utprøvinger med det formålet å utvikle en spatial litteraturdidaktikk. Denne didaktikken skal svare på en utfordring i den nye læreplanen, LK20, nemlig: Hvordan kan vi utvikle kritisk lesing gjennom utforskende og tverrfaglig arbeid med skjønnlitteratur?
{"title":"Et sted å starte: Geografiske utforskninger av litteratur","authors":"Tatjana Kielland Samoilow","doi":"10.7557/13.6375","DOIUrl":"https://doi.org/10.7557/13.6375","url":null,"abstract":"Artikkelen tar form som en refleksjon over et utprøvende undervisningsopplegg med studenter i norskdidaktikk, høsten 2020. Med utgangspunkt i teorifeltet litterære geografier brukte vi geografi som analytisk linse i arbeidet med den svenske barneromanen Mördarens apa av Jakob Wegelius (2014). Studentene kartla romanens geografiske steder på et kart i Padlet, de analyserte de visuelle kartene i innsidepermene og reflekterte over sentrale handlingssteder i romanen. Utprøvingen indikerer at denne analytiske tilnærmingen hjalp studentene med å lese analytisk og stimulerte til kritiske refleksjoner. Likevel må det arbeides videre med å stimulere til nærlesing. Undervisningssekvensen er en del av en serie geografiske utprøvinger med det formålet å utvikle en spatial litteraturdidaktikk. Denne didaktikken skal svare på en utfordring i den nye læreplanen, LK20, nemlig: Hvordan kan vi utvikle kritisk lesing gjennom utforskende og tverrfaglig arbeid med skjønnlitteratur?","PeriodicalId":53235,"journal":{"name":"Nordlit Tidsskrift i litteratur og kultur","volume":"28 1","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-01-11","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"86447238","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Å bruke korte prosatekster (såkalte «kassetekster») i litteraturundervisningen har store fordeler, både i videregående skole og i høyere utdanning. Kortformatet – anvendt i kortprosa, lynfiksjoner og prosalyrikk – er nemlig kjent for unge, utrente lesere ettersom det blir brukt i e-poster, nyhetsartikler, Twitter-tekster, Snapchat-beskjeder og andre kulturtekster, også muntlige. Ved å utnytte et velkjent format (og dette formatets økonomiske språk), og dermed gjøre formatet til en didaktisk ressurs, kan litteraturundervisere lettere utdanne elever og studenter fordi de allerede har foreliggende kunnskaper om tekst, form, estetikk og språk. De vil likevel trenge teori om og undervisning i kortformatet.
{"title":"Kassetekstens didaktikk. Korte prosatekster i klasserom og auditorium","authors":"Morten Auklend","doi":"10.7557/13.5849","DOIUrl":"https://doi.org/10.7557/13.5849","url":null,"abstract":"Å bruke korte prosatekster (såkalte «kassetekster») i litteraturundervisningen har store fordeler, både i videregående skole og i høyere utdanning. Kortformatet – anvendt i kortprosa, lynfiksjoner og prosalyrikk – er nemlig kjent for unge, utrente lesere ettersom det blir brukt i e-poster, nyhetsartikler, Twitter-tekster, Snapchat-beskjeder og andre kulturtekster, også muntlige. Ved å utnytte et velkjent format (og dette formatets økonomiske språk), og dermed gjøre formatet til en didaktisk ressurs, kan litteraturundervisere lettere utdanne elever og studenter fordi de allerede har foreliggende kunnskaper om tekst, form, estetikk og språk. De vil likevel trenge teori om og undervisning i kortformatet.","PeriodicalId":53235,"journal":{"name":"Nordlit Tidsskrift i litteratur og kultur","volume":"19 1","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-01-11","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"84719651","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Med utgangspunkt i Inger Hagerups dikt «Kvelden lister seg på tå» utforskar artikkelen moglegheitene for ein berekraftig litteraturdidaktikk som legg vekt på kompleksitet og uhygge. Teoretisk lener artikkelen seg på omgrepet «det sublime» slik det blir definert av Immanuel Kant og utlagt av den økologiske tenkaren Timothy Morton. Vidare byggjer lesinga av diktet på teori om lyrikk som affektiv form og på dei hermeneutiske implikasjonane av Kristin Hallbergs ikonotekstomgrep. Desse tilnærmingane framhevar spennet mellom det trygge og det uhyggjelege i diktet, og artikkelen utforskar korleis lyrikk for born kan stimulere evna til å dvele ved kompleksitet og det uavklåra. Slik kan litteraturdidaktikken byggje opp under ein berekraftig, audmjuk veikskap overfor omverda.
{"title":"Lyrisk kompleksitet i antropocen. Ein formorientert, berekraftig litteraturdidaktikk","authors":"Per Esben Myren-Svelstad","doi":"10.7557/13.6331","DOIUrl":"https://doi.org/10.7557/13.6331","url":null,"abstract":"Med utgangspunkt i Inger Hagerups dikt «Kvelden lister seg på tå» utforskar artikkelen moglegheitene for ein berekraftig litteraturdidaktikk som legg vekt på kompleksitet og uhygge. Teoretisk lener artikkelen seg på omgrepet «det sublime» slik det blir definert av Immanuel Kant og utlagt av den økologiske tenkaren Timothy Morton. Vidare byggjer lesinga av diktet på teori om lyrikk som affektiv form og på dei hermeneutiske implikasjonane av Kristin Hallbergs ikonotekstomgrep. Desse tilnærmingane framhevar spennet mellom det trygge og det uhyggjelege i diktet, og artikkelen utforskar korleis lyrikk for born kan stimulere evna til å dvele ved kompleksitet og det uavklåra. Slik kan litteraturdidaktikken byggje opp under ein berekraftig, audmjuk veikskap overfor omverda.","PeriodicalId":53235,"journal":{"name":"Nordlit Tidsskrift i litteratur og kultur","volume":"76 1","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-01-11","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"90502756","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
京公网安备 11010802042870号
京ICP备2023020795号-1
扫码关注我们
求助内容：
应助结果提醒方式：