Denne artikkelen argumenterer for at en følelses- og affektbasert litteraturdidaktikk kan bidra til en mer aktiv og engasjerende litteraturlesing, i tillegg til å styrke elevens emosjonelle literacy. Både i utvalget av pensumtekster og i leserresponsen til elevene burde følelser spille en viktigere rolle. Utvalget av tekster kan baseres på deres affektive ladning, altså hva slags stemninger, følelser og affekter de setter i spill. Med utgangspunkt i Rita Felskis bruksperspektiv på litteratur i Uses of Litterature, påpekes det her at å undervise med utgangspunkt i følelsesmessig gjenkjennelse eller en litterær interaksjon preget av sjokk, er en tilnærming som ikke bare kan oppleves mer relevant for elevene, men som også oppfyller intensjonene med flere elementer i Fagfornyelsen. Artikkelen demonstrerer hvordan man kan arbeide affektbasert med litteratur i klasserommet med utgangspunkt i lesninger av bla. Monica Isakstuens Rase og Yahya Hassans Digte.
{"title":"Følsomme lesninger. Affektteori og litteraturundervisning i Fagfornyelsen","authors":"Kristin Buvik Sivertsen","doi":"10.7557/13.6369","DOIUrl":"https://doi.org/10.7557/13.6369","url":null,"abstract":"Denne artikkelen argumenterer for at en følelses- og affektbasert litteraturdidaktikk kan bidra til en mer aktiv og engasjerende litteraturlesing, i tillegg til å styrke elevens emosjonelle literacy. Både i utvalget av pensumtekster og i leserresponsen til elevene burde følelser spille en viktigere rolle. Utvalget av tekster kan baseres på deres affektive ladning, altså hva slags stemninger, følelser og affekter de setter i spill. Med utgangspunkt i Rita Felskis bruksperspektiv på litteratur i Uses of Litterature, påpekes det her at å undervise med utgangspunkt i følelsesmessig gjenkjennelse eller en litterær interaksjon preget av sjokk, er en tilnærming som ikke bare kan oppleves mer relevant for elevene, men som også oppfyller intensjonene med flere elementer i Fagfornyelsen. Artikkelen demonstrerer hvordan man kan arbeide affektbasert med litteratur i klasserommet med utgangspunkt i lesninger av bla. Monica Isakstuens Rase og Yahya Hassans Digte.","PeriodicalId":53235,"journal":{"name":"Nordlit Tidsskrift i litteratur og kultur","volume":"19 1","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-01-11","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"82908221","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Artikkelen undersøker hvordan samisk identitet og tilhørighet tematiseres i fire samiske ungdomsromaner: Slepp meg (2018) og Det Sara skjuler (2019) av Kathrine Nedrejord, Hamburgerprinsessa ([2017] 2019) av Saia Stueng og Bara dra (2018) av Ann-Helén Laestadius. Romanene blir lest med vekt på fortellerstemme, framstilling av kropp og sted, og identitetsutvikling i lys av tradisjonelle narrative mønster. Videre drøftes romanene i postkolonialt perspektiv med spørsmål om tekstene kan sies å representere det litteraturviteren Homi K. Bhaba kaller det tredje rommet, der kulturelle identiteter ikke er en gitt størrelse, men noe dynamisk, noe som er gjenstand for forhandling. Til slutt argumenteres for lesning av samisk barne- og ungdomslitteratur i skolen.
{"title":"Identitet, konflikt og veien hjem. Stemmer i nyere samisk ungdomslitteratur","authors":"A. Kolberg","doi":"10.7557/13.5830","DOIUrl":"https://doi.org/10.7557/13.5830","url":null,"abstract":"Artikkelen undersøker hvordan samisk identitet og tilhørighet tematiseres i fire samiske ungdomsromaner: Slepp meg (2018) og Det Sara skjuler (2019) av Kathrine Nedrejord, Hamburgerprinsessa ([2017] 2019) av Saia Stueng og Bara dra (2018) av Ann-Helén Laestadius. Romanene blir lest med vekt på fortellerstemme, framstilling av kropp og sted, og identitetsutvikling i lys av tradisjonelle narrative mønster. Videre drøftes romanene i postkolonialt perspektiv med spørsmål om tekstene kan sies å representere det litteraturviteren Homi K. Bhaba kaller det tredje rommet, der kulturelle identiteter ikke er en gitt størrelse, men noe dynamisk, noe som er gjenstand for forhandling. Til slutt argumenteres for lesning av samisk barne- og ungdomslitteratur i skolen.","PeriodicalId":53235,"journal":{"name":"Nordlit Tidsskrift i litteratur og kultur","volume":"84 1","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-01-11","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"80519005","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
{"title":"Bidragsyterliste","authors":"Morten Auklend, H. Kjelen, Rolf Gaasland","doi":"10.7557/13.6420","DOIUrl":"https://doi.org/10.7557/13.6420","url":null,"abstract":"","PeriodicalId":53235,"journal":{"name":"Nordlit Tidsskrift i litteratur og kultur","volume":"39 1","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-01-11","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"90945423","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Artikkelen argumenterer for verdien av å arbeide hermeneutisk på en metodisk måte med litterære tekster i klasserommet. Den baserer seg på overbevisningen om at det å gjøre seg lydhør overfor et annet menneskes tankeverden er verdifullt i seg selv og dessuten at tolkningsarbeidet er uløselig forbundet med dyder som selvarbeid og selverkjennelse. Artikkelen er delt i tre hoveddeler. Først gir den et eksempel på hvordan en tolkning av folkeeventyret «Hans og Grete» kan se ut når den sikter mot å realisere Hans-Georg Gadamers forestilling om metodisk bevissthet. Deretter utdypes Gadamers forestilling om metodisk bevissthet før artikkelen til slutt presenterer og anbefaler en tolkningsmetodikk laget for å kunne hjelpe elever/studenter til å realisere forestillingen om en metodisk bevissthet i arbeidet med litterære tekster.
{"title":"Omveien hjem. \"Hans og Grete\" i klasserommet","authors":"Rolf Gaasland","doi":"10.7557/13.6380","DOIUrl":"https://doi.org/10.7557/13.6380","url":null,"abstract":"Artikkelen argumenterer for verdien av å arbeide hermeneutisk på en metodisk måte med litterære tekster i klasserommet. Den baserer seg på overbevisningen om at det å gjøre seg lydhør overfor et annet menneskes tankeverden er verdifullt i seg selv og dessuten at tolkningsarbeidet er uløselig forbundet med dyder som selvarbeid og selverkjennelse. Artikkelen er delt i tre hoveddeler. Først gir den et eksempel på hvordan en tolkning av folkeeventyret «Hans og Grete» kan se ut når den sikter mot å realisere Hans-Georg Gadamers forestilling om metodisk bevissthet. Deretter utdypes Gadamers forestilling om metodisk bevissthet før artikkelen til slutt presenterer og anbefaler en tolkningsmetodikk laget for å kunne hjelpe elever/studenter til å realisere forestillingen om en metodisk bevissthet i arbeidet med litterære tekster.","PeriodicalId":53235,"journal":{"name":"Nordlit Tidsskrift i litteratur og kultur","volume":"4 1","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-01-11","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"74303080","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
{"title":"Hva kan et forfatterstudium være?","authors":"Anne Oterholm","doi":"10.7557/13.6318","DOIUrl":"https://doi.org/10.7557/13.6318","url":null,"abstract":"(No English abstract available.)","PeriodicalId":53235,"journal":{"name":"Nordlit Tidsskrift i litteratur og kultur","volume":"11 1","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-01-11","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"87097675","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Artikkelen ønsker å undersøke kva ein kan få ut av å vektlegge humor i tekstar i litteraturundervisninga. Utgangspunktet er ulike inngangar til diktet «Anekdote» (1911) av Herman Wildenvey, og framstillinga er inspirert av diskusjonar med studentar i lærarutdanninga om humoren i diktet. Sentrale spørsmål er mellom anna om diktet er morosamt, kva eller kven ein i så fall ler av, og kva ein kan få ut av det i litteraturundervisninga. Dette blir diskutert i lys av ulike humorteoriar. Artikkelen søker å få fram korleis ulike tilnærmingar til humoren i diktet kan generere ulike lesemåtar og tolkingar. Særleg interessante er spørsmåla om kva verdiar og haldningar diktet kan målbere, og kva rolle humoren spelar i så måte. Humor har ulike funksjonar og er ikkje alltid kontrollerbar, men er ofte knytt til språkets fleirtydige karakter. Artikkelen argumenterer til slutt for å gi rom for refleksjon omkring humor i litteraturundervisninga i lærarutdanning og skule.
{"title":"Humor på alvor i litteraturundervisninga med «Anekdote» av Herman Wildenvey","authors":"Marianne Røskeland","doi":"10.7557/13.6333","DOIUrl":"https://doi.org/10.7557/13.6333","url":null,"abstract":"Artikkelen ønsker å undersøke kva ein kan få ut av å vektlegge humor i tekstar i litteraturundervisninga. Utgangspunktet er ulike inngangar til diktet «Anekdote» (1911) av Herman Wildenvey, og framstillinga er inspirert av diskusjonar med studentar i lærarutdanninga om humoren i diktet. Sentrale spørsmål er mellom anna om diktet er morosamt, kva eller kven ein i så fall ler av, og kva ein kan få ut av det i litteraturundervisninga. Dette blir diskutert i lys av ulike humorteoriar. Artikkelen søker å få fram korleis ulike tilnærmingar til humoren i diktet kan generere ulike lesemåtar og tolkingar. Særleg interessante er spørsmåla om kva verdiar og haldningar diktet kan målbere, og kva rolle humoren spelar i så måte. Humor har ulike funksjonar og er ikkje alltid kontrollerbar, men er ofte knytt til språkets fleirtydige karakter. Artikkelen argumenterer til slutt for å gi rom for refleksjon omkring humor i litteraturundervisninga i lærarutdanning og skule.","PeriodicalId":53235,"journal":{"name":"Nordlit Tidsskrift i litteratur og kultur","volume":"31 1","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-01-11","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"88282618","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
{"title":"Kolofon","authors":"Morten Auklend","doi":"10.7557/13.6423","DOIUrl":"https://doi.org/10.7557/13.6423","url":null,"abstract":"","PeriodicalId":53235,"journal":{"name":"Nordlit Tidsskrift i litteratur og kultur","volume":"104 1","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-01-11","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"87986188","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
{"title":"Kolofon","authors":"L. Nesby, Ingri Løkholm Ramberg, Henrik Johnsson","doi":"10.7557/13.5746","DOIUrl":"https://doi.org/10.7557/13.5746","url":null,"abstract":"","PeriodicalId":53235,"journal":{"name":"Nordlit Tidsskrift i litteratur og kultur","volume":"1 1","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2021-01-20","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"81210511","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Artikkelen diskuterer På gjengrodde stiers resepsjonshistorie med vekt på hvordan Knut Hamsuns antatte «varig svekkede sjelsevner» har gjort seg gjeldende i lesninger av verket fra utgivelsen og frem til i dag. Jeg argumenterer for at det etableres en forestilling ved utgivelsestidspunktet om at verket På gjengrodde stier «beviser» at konklusjonen om at Hamsun var å anse som en person med varig svekkede sjelsevner ikke stemmer. I den resepsjonshistoriske gjennomgangen viser jeg hvordan denne forestillingen tilsynelatende er så innarbeidet at en rekke lesninger holder den i live uten å stille spørsmål ved eller forklare hvordan et litterært verk kan stå i et motsetningsforhold til en rettsmedisinsk konklusjon. Dette viser seg blant annet i hvordan den litterære teksten presenteres for oss som lesere i dag, noe som diskuteres ved hjelp av Genettes begrep om parateksten. Avslutningsvis argumenteres det for at lesninger av På gjengrodde stier som beveger seg på tvers av fagdisipliner er ønskelig, men at en slik tilnærming krever større metodologisk bevissthet enn det vi hittil har sett.
{"title":"«En hel vitenskap på trass»","authors":"Eunike Nesby","doi":"10.7557/13.5636","DOIUrl":"https://doi.org/10.7557/13.5636","url":null,"abstract":"Artikkelen diskuterer På gjengrodde stiers resepsjonshistorie med vekt på hvordan Knut Hamsuns antatte «varig svekkede sjelsevner» har gjort seg gjeldende i lesninger av verket fra utgivelsen og frem til i dag. Jeg argumenterer for at det etableres en forestilling ved utgivelsestidspunktet om at verket På gjengrodde stier «beviser» at konklusjonen om at Hamsun var å anse som en person med varig svekkede sjelsevner ikke stemmer. I den resepsjonshistoriske gjennomgangen viser jeg hvordan denne forestillingen tilsynelatende er så innarbeidet at en rekke lesninger holder den i live uten å stille spørsmål ved eller forklare hvordan et litterært verk kan stå i et motsetningsforhold til en rettsmedisinsk konklusjon. Dette viser seg blant annet i hvordan den litterære teksten presenteres for oss som lesere i dag, noe som diskuteres ved hjelp av Genettes begrep om parateksten. Avslutningsvis argumenteres det for at lesninger av På gjengrodde stier som beveger seg på tvers av fagdisipliner er ønskelig, men at en slik tilnærming krever større metodologisk bevissthet enn det vi hittil har sett.","PeriodicalId":53235,"journal":{"name":"Nordlit Tidsskrift i litteratur og kultur","volume":"29 1","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2020-12-15","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"89622103","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Denne artikkelen undersøker Knut Hamsuns forfatterskap i et geografisk perspektiv ved hjelp av GIS-teknologi og digitale metoder.
{"title":"Hamsuns litterære geografi","authors":"Silje, L. Johnsen","doi":"10.7557/13.5725","DOIUrl":"https://doi.org/10.7557/13.5725","url":null,"abstract":"Denne artikkelen undersøker Knut Hamsuns forfatterskap i et geografisk perspektiv ved hjelp av GIS-teknologi og digitale metoder.","PeriodicalId":53235,"journal":{"name":"Nordlit Tidsskrift i litteratur og kultur","volume":"4 1","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2020-12-15","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"82507611","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
京公网安备 11010802042870号
京ICP备2023020795号-1
扫码关注我们
求助内容：
应助结果提醒方式：