{"title":"Jon Bialecki: A Diagram for Fire. Miracles and Variation in an American Charismatic Movement","authors":"A. Bandak","doi":"10.7146/ta.vi80.127613","DOIUrl":"https://doi.org/10.7146/ta.vi80.127613","url":null,"abstract":"Anmeldes af Andreas Bandak. ","PeriodicalId":274869,"journal":{"name":"Tidsskriftet Antropologi","volume":"19 1","pages":"0"},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2021-08-30","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"132135329","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
{"title":"Nur Masalha: Palestine. A Four Thousand Year History","authors":"B. Rahbek","doi":"10.7146/ta.vi80.127616","DOIUrl":"https://doi.org/10.7146/ta.vi80.127616","url":null,"abstract":"Anmeldes af Birgitte Rahbek","PeriodicalId":274869,"journal":{"name":"Tidsskriftet Antropologi","volume":"91 1","pages":"0"},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2021-08-30","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"115729316","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
I artiklen undersøges betydningen af officielle undskyldninger for ofrene for svigtog overgreb i fortiden og det transformerende potentiale, som kampen for retfærdighedkan have. Forfatteren viser, hvordan Godhavnsdrengenes mangeårige kampfor en officiel undskyldning har konstitueret Godhavn som et delt erindringssted iDanmark, det vil sige et omdrejningspunkt for fælles forestillinger og anerkendtefortællinger om fortidens børneforsorg. Hun argumenterer for, at dette har åbnetet nyt mulighedsrum, hvor tidligere børnehjemsbørn gennem erindringsarbejdeer begyndt at artikulere og forholde sig kritisk til erindringer, der før var omgærdetaf tavshed, lagret i kroppen og vævet ind i hverdagens væren og relationertil andre. Ved at se erindringsarbejdet som en koncentreret udøvelse af kritisksubjektivitet peger forfatteren på, at den enkelte i denne proces potentielt set kanbegynde at distancere sig fra og vriste sig fri af fortidens tyngde, men også brugesine erindringer politisk til fremadrettede formål. Søgeord: statslige undskyldninger, erindringsarbejde, børneforsorgens historie
{"title":"KAMPEN FOR EN OFFICIEL UNDSKYLDNING","authors":"Stine Grønbæk Jensen","doi":"10.7146/ta.vi80.127602","DOIUrl":"https://doi.org/10.7146/ta.vi80.127602","url":null,"abstract":"I artiklen undersøges betydningen af officielle undskyldninger for ofrene for svigtog overgreb i fortiden og det transformerende potentiale, som kampen for retfærdighedkan have. Forfatteren viser, hvordan Godhavnsdrengenes mangeårige kampfor en officiel undskyldning har konstitueret Godhavn som et delt erindringssted iDanmark, det vil sige et omdrejningspunkt for fælles forestillinger og anerkendtefortællinger om fortidens børneforsorg. Hun argumenterer for, at dette har åbnetet nyt mulighedsrum, hvor tidligere børnehjemsbørn gennem erindringsarbejdeer begyndt at artikulere og forholde sig kritisk til erindringer, der før var omgærdetaf tavshed, lagret i kroppen og vævet ind i hverdagens væren og relationertil andre. Ved at se erindringsarbejdet som en koncentreret udøvelse af kritisksubjektivitet peger forfatteren på, at den enkelte i denne proces potentielt set kanbegynde at distancere sig fra og vriste sig fri af fortidens tyngde, men også brugesine erindringer politisk til fremadrettede formål. \u0000Søgeord: statslige undskyldninger, erindringsarbejde, børneforsorgens historie","PeriodicalId":274869,"journal":{"name":"Tidsskriftet Antropologi","volume":"47 1","pages":"0"},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2021-08-30","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"129624638","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
{"title":"REDAKTIONEN HAR MODTAGET","authors":"Tidsskriftet Antropologi","doi":"10.7146/ta.vi80.127619","DOIUrl":"https://doi.org/10.7146/ta.vi80.127619","url":null,"abstract":"Redaktionen har modtaget","PeriodicalId":274869,"journal":{"name":"Tidsskriftet Antropologi","volume":"228 1","pages":"0"},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2021-08-30","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"123878627","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Denne artikel undersøger en officiel undskyldning, der endnu aldrig er blevetgivet. Den er formet af en hundredårig lang konflikt mellem armeniere og dentyrkiske regering, hvor det centrale stridsspørgsmål er, om de omfattende massakrerpå armeniere i perioden 1915-1923 i Osmannerriget både juridisk oghistorisk kan klassificeres som et folkedrab. Baseret på etnografisk materialeindsamlet under et feltarbejde blandt armensk-amerikanske græsrodsaktivisteri Los Angeles undersøger artiklen samspillet mellem lokale mobiliseringer afarmenske krav om anerkendelse og genopretning for den ustraffede forbrydelseog det endeløse modspil fra en allestedsnærværende fjende: en ekstremt synlig,aggressiv og – til en vis grad succesfuld – tyrkisk benægtelseskampagne. Medudgangspunkt i et sådant antagonistisk øjeblik undersøger forfatteren tilblivelsenaf en potentiel offentlig undskyldning gennem forskellige aktivistiske performances– en protest, et vægmaleri og narrativer, der alle relaterer sig til og forsøgerat omgøre både en voldelig fortid og udfordrende nutid. Gennem et gaveøkonomiskudvekslingsperspektiv udfolder forfatteren to distinkte og tæt forbundneudvekslingsrelationer, der synes at gennemstrømme aktivisternes motivationerog sensibilitet: en formel og en „eksistentiel“ gæld/skyld. Artiklens argument er,at den „udeblevne undskyldning“ (og den allestedsnærværende benægtelsespolitik)animerer de unge diasporaarmeniere til at artikulere deres krænkelseserfaringerog udtrykke offerets koreografi og en følelse af taknemmelighed, hvilketi processen er med til at etablere sameksistens med forfædrene og gøre krav på„armenskhed“. Søgeord: eksistentiel gæld, den armenske diaspora, aktivisme, kontinuitet,folkedrab, officielle undskyldninger, den tyrkiske benægtelsespolitik
{"title":"MELLEMVÆRENDER OM FORTIDEN","authors":"Mads Emil Kjersgaard","doi":"10.7146/ta.vi80.127605","DOIUrl":"https://doi.org/10.7146/ta.vi80.127605","url":null,"abstract":"Denne artikel undersøger en officiel undskyldning, der endnu aldrig er blevetgivet. Den er formet af en hundredårig lang konflikt mellem armeniere og dentyrkiske regering, hvor det centrale stridsspørgsmål er, om de omfattende massakrerpå armeniere i perioden 1915-1923 i Osmannerriget både juridisk oghistorisk kan klassificeres som et folkedrab. Baseret på etnografisk materialeindsamlet under et feltarbejde blandt armensk-amerikanske græsrodsaktivisteri Los Angeles undersøger artiklen samspillet mellem lokale mobiliseringer afarmenske krav om anerkendelse og genopretning for den ustraffede forbrydelseog det endeløse modspil fra en allestedsnærværende fjende: en ekstremt synlig,aggressiv og – til en vis grad succesfuld – tyrkisk benægtelseskampagne. Medudgangspunkt i et sådant antagonistisk øjeblik undersøger forfatteren tilblivelsenaf en potentiel offentlig undskyldning gennem forskellige aktivistiske performances– en protest, et vægmaleri og narrativer, der alle relaterer sig til og forsøgerat omgøre både en voldelig fortid og udfordrende nutid. Gennem et gaveøkonomiskudvekslingsperspektiv udfolder forfatteren to distinkte og tæt forbundneudvekslingsrelationer, der synes at gennemstrømme aktivisternes motivationerog sensibilitet: en formel og en „eksistentiel“ gæld/skyld. Artiklens argument er,at den „udeblevne undskyldning“ (og den allestedsnærværende benægtelsespolitik)animerer de unge diasporaarmeniere til at artikulere deres krænkelseserfaringerog udtrykke offerets koreografi og en følelse af taknemmelighed, hvilketi processen er med til at etablere sameksistens med forfædrene og gøre krav på„armenskhed“. \u0000Søgeord: eksistentiel gæld, den armenske diaspora, aktivisme, kontinuitet,folkedrab, officielle undskyldninger, den tyrkiske benægtelsespolitik","PeriodicalId":274869,"journal":{"name":"Tidsskriftet Antropologi","volume":"32 1","pages":"0"},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2021-08-30","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"132756760","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Interview med David Scott. Interviewet af Anna Kirstine Schirrer.
{"title":"INTERVIEW: OM POLITISKE UNDSKYLDNINGER","authors":"A. Schirrer","doi":"10.7146/ta.vi80.127601","DOIUrl":"https://doi.org/10.7146/ta.vi80.127601","url":null,"abstract":"Interview med David Scott. Interviewet af Anna Kirstine Schirrer. ","PeriodicalId":274869,"journal":{"name":"Tidsskriftet Antropologi","volume":"77 1","pages":"0"},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2021-08-30","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"124105677","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
{"title":"INTERVIEW: TEKNOLOGI, TEKNIK, TEKNE, TING, T ...","authors":"My Madsen, Perle Møhl","doi":"10.7146/ta.vi81.128363","DOIUrl":"https://doi.org/10.7146/ta.vi81.128363","url":null,"abstract":"En duelog mellem Inger Sjørslev og Lars Botin.","PeriodicalId":274869,"journal":{"name":"Tidsskriftet Antropologi","volume":"154 1","pages":"0"},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2021-08-27","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"121520017","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Det er et mønster i måten makt flytter på seg i dag, et mønster som gjør det nødvendig å revurdere hvordan vi forstår maktbegrepet. Vanlige eksempler på maktforskyving relatert til teknologi er nye maktkonsentrasjoner i globale digitale selskaper som Google og Facebook, og tilsvarende avmakt i den andre enden av brukergrensesnittene. Andre eksempler viser til digitale teknologier som drivere for demokratisering og oppløsning av gamle hegemonier. Denne artikkelen undersøker ikke bare forskyving av makt, men heller en transformasjon av makt og produksjon av menneskelig avmakt, som resultater av teknologisk erobring av virkeligheten. Artikkelen fokuserer på tre case-studier av teknologisering av arbeidspraksiser, og gjennom dette undersøkes ulike maktforskyvinger og transformasjoner: 1) Standardisering av undersøkelsesprosessen i det norske barnevernet, som blant annet både legitimerer saksbehandleres vurderinger samtidig som faglig skjønn gjøres illegitimt; 2) Et såkalt prestasjonsstyringssystem i en større norsk bedrift, som gjennom å beregne ansattes prestasjoner og adferd underminerer kollektive forhandlinger, fagforeninger og trepartssamarbeidet; 3) en såkalt energikalkulator som dokumenterer energieffektiviseringstiltak, og som ender opp med å overprøve den faglige kompetansen til håndverkere. Alle eksemplene viser hvordan avmakt produseres, der det standardiserende og kvantifiserende representasjonssystemet undertrykker praksiskunnskap og menneskelige relasjoner, men dette skjer uten at tilsvarende makt produseres et annet sted. Det er åpenbart hvor makten går fra (saksbehandleren, håndverkeren, fagforeningen), men det er ikke åpenbart hvem som får makt på bekostning av disse. Blir makten borte, eller tar den former som gjør den ugjenkjennelig i de etablerte maktdiskursene? Med dette utgangpunktet leder undersøkelsen til et maktbegrep som tar høyde for hvordan teknologiske systemer i seg selv „spisermakt“ og teknologikken selv styrkes. Søgeord: makttransformasjon, teknologi, styringssystem, digitalisering, arbeidsliv, empirisk filosofi
{"title":"REVURDERING AV MAKTBEGREPET I TEKNOLOGIENS TIDSALDER","authors":"Håkon Fyhn, J. Røyrvik, P. Almklov","doi":"10.7146/ta.vi81.128364","DOIUrl":"https://doi.org/10.7146/ta.vi81.128364","url":null,"abstract":"Det er et mønster i måten makt flytter på seg i dag, et mønster som gjør det nødvendig å revurdere hvordan vi forstår maktbegrepet. Vanlige eksempler på maktforskyving relatert til teknologi er nye maktkonsentrasjoner i globale digitale selskaper som Google og Facebook, og tilsvarende avmakt i den andre enden av brukergrensesnittene. Andre eksempler viser til digitale teknologier som drivere for demokratisering og oppløsning av gamle hegemonier. Denne artikkelen undersøker ikke bare forskyving av makt, men heller en transformasjon av makt og produksjon av menneskelig avmakt, som resultater av teknologisk erobring av virkeligheten. Artikkelen fokuserer på tre case-studier av teknologisering av arbeidspraksiser, og gjennom dette undersøkes ulike maktforskyvinger og transformasjoner: 1) Standardisering av undersøkelsesprosessen i det norske barnevernet, som blant annet både legitimerer saksbehandleres vurderinger samtidig som faglig skjønn gjøres illegitimt; 2) Et såkalt prestasjonsstyringssystem i en større norsk bedrift, som gjennom å beregne ansattes prestasjoner og adferd underminerer kollektive forhandlinger, fagforeninger og trepartssamarbeidet; 3) en såkalt energikalkulator som dokumenterer energieffektiviseringstiltak, og som ender opp med å overprøve den faglige kompetansen til håndverkere. Alle eksemplene viser hvordan avmakt produseres, der det standardiserende og kvantifiserende representasjonssystemet undertrykker praksiskunnskap og menneskelige relasjoner, men dette skjer uten at tilsvarende makt produseres et annet sted. Det er åpenbart hvor makten går fra (saksbehandleren, håndverkeren, fagforeningen), men det er ikke åpenbart hvem som får makt på bekostning av disse. Blir makten borte, eller tar den former som gjør den ugjenkjennelig i de etablerte maktdiskursene? Med dette utgangpunktet leder undersøkelsen til et maktbegrep som tar høyde for hvordan teknologiske systemer i seg selv „spisermakt“ og teknologikken selv styrkes.\u0000Søgeord: makttransformasjon, teknologi, styringssystem, digitalisering, arbeidsliv, empirisk filosofi","PeriodicalId":274869,"journal":{"name":"Tidsskriftet Antropologi","volume":"63 1","pages":"0"},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2021-08-27","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"128015751","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
京公网安备 11010802042870号
京ICP备2023020795号-1
扫码关注我们
求助内容：
应助结果提醒方式：