{"title":"Leder: Praksisforskningens mange dimensjoner","authors":"Henning Fjørtoft, M. Hoveid, S. Norozi, Ole Enge","doi":"10.23865/up.v16.5105","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/up.v16.5105","url":null,"abstract":" ","PeriodicalId":33455,"journal":{"name":"Nordisk Tidsskrift for Utdanning og Praksis","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-11-03","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"46524933","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Lina Lago, Helene Elvstrand, Britta Antesten, Johanna Källman, Emma Rydell, Kim Vall, Ann-Sofie Waldeck
I denna text undersöks vad som skapar förutsättningar för och främjar samverkanskulturer på en skola, med fokus på hur samverkan beskrivs av lärare i förskoleklass, fritidshem och grundskola. Resultaten bygger på en analys av 67 kvalitativa enkäter besvarade av personal på tre skolor som under tre år deltagit i ett aktionsforskningsprojekt för att utveckla samverkan mellan förskoleklass, fritidshem och grundskola. Dessa bearbetades i en skrivprocess i vilken lärare från dessa tre skolor deltog tillsammans med forskare. Resultaten visar på tre olika fokus för samverkan: organisering av gemensamma elever, gemensamma aktiviteter och gemensamma värden. Dessa fokus för samverkan är ömsesidigt beroende av varandra, men beroende på vilket fokus som sätts främst framstår samverkan i lärarnas beskrivningar vara mer eller mindre hållbar i relation till förändring. Gemensamma aktiviteter och gemensamma elever är en viktig grund för samverkan, men för att bygga hållbara samverkanskulturer framstår gemensamma värden vara av central betydelse. Det innebär att lärare i förskoleklass, fritidshem och grundskola behöver ges möjlighet till gemensamma former för kunskapsutbyte, diskussioner och samtal.
{"title":"Ett gemensamt fokus: Att bygga kulturer för samverkan mellan förskoleklass, fritidshem och grundskola","authors":"Lina Lago, Helene Elvstrand, Britta Antesten, Johanna Källman, Emma Rydell, Kim Vall, Ann-Sofie Waldeck","doi":"10.23865/up.v16.3737","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/up.v16.3737","url":null,"abstract":"I denna text undersöks vad som skapar förutsättningar för och främjar samverkanskulturer på en skola, med fokus på hur samverkan beskrivs av lärare i förskoleklass, fritidshem och grundskola. Resultaten bygger på en analys av 67 kvalitativa enkäter besvarade av personal på tre skolor som under tre år deltagit i ett aktionsforskningsprojekt för att utveckla samverkan mellan förskoleklass, fritidshem och grundskola. Dessa bearbetades i en skrivprocess i vilken lärare från dessa tre skolor deltog tillsammans med forskare. Resultaten visar på tre olika fokus för samverkan: organisering av gemensamma elever, gemensamma aktiviteter och gemensamma värden. Dessa fokus för samverkan är ömsesidigt beroende av varandra, men beroende på vilket fokus som sätts främst framstår samverkan i lärarnas beskrivningar vara mer eller mindre hållbar i relation till förändring. Gemensamma aktiviteter och gemensamma elever är en viktig grund för samverkan, men för att bygga hållbara samverkanskulturer framstår gemensamma värden vara av central betydelse. Det innebär att lärare i förskoleklass, fritidshem och grundskola behöver ges möjlighet till gemensamma former för kunskapsutbyte, diskussioner och samtal.","PeriodicalId":33455,"journal":{"name":"Nordisk Tidsskrift for Utdanning og Praksis","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-11-03","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"42714748","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Tilpasset opplæring på gårdsbruk én eller flere dager i uken er et tilbud til enkelte elever på ungdomstrinnet som har vansker med å nyttiggjøre seg ordinær opplæring i klassen. I lys av teori om inkludering har vi undersøkt erfaringer til ansatte ved skoler og gårdbrukere som samarbeider om opplæringstilbud på gård. Det ble gjennomført 17 semistrukturerte intervju med gårdbrukere og kontaktlærere, rådgiver og skoleledere i kommunal oppvekstenhet ved fem ulike gård–skole-tilbud fra Østlandet, Vestlandet og Midt-Norge. Informantenes erfaringer ble sett i lys av Haugs (2014) teori om inkludering og Lave og Wengers (2003) teori om situerte praksisfellesskap. Informantenes erfaringer viste at relasjonsarbeid og fellesskapsbygging foregår parallelt med samarbeid om meningsfulle og nyttige arbeidsoppgaver på gården, som ble tilpasset den enkelte elevs forutsetninger og interesser. Informantene erfarte også at opplæringstilbud på gård skapte muligheter for nye vennskap for elevene. Tilbudene kan oppleves både inkluderende og segregerende. Vår studie viser at inklusjon i små fellesskap på gården kan være et viktig supplement til inkludering i basisklassen, som en utvidelse av tiltak om tilpasset opplæring i fellesskolen.
{"title":"Gården som arena for tilpasset opplæring: Erfaringer med gård–skole-tilbud i et inkluderingsperspektiv","authors":"Siv Merete Kjenes Arnesen, Andreas Reier Jensen, Grete Grindal Patil, Bente Berget","doi":"10.23865/up.v16.3355","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/up.v16.3355","url":null,"abstract":"Tilpasset opplæring på gårdsbruk én eller flere dager i uken er et tilbud til enkelte elever på ungdomstrinnet som har vansker med å nyttiggjøre seg ordinær opplæring i klassen. I lys av teori om inkludering har vi undersøkt erfaringer til ansatte ved skoler og gårdbrukere som samarbeider om opplæringstilbud på gård. Det ble gjennomført 17 semistrukturerte intervju med gårdbrukere og kontaktlærere, rådgiver og skoleledere i kommunal oppvekstenhet ved fem ulike gård–skole-tilbud fra Østlandet, Vestlandet og Midt-Norge. Informantenes erfaringer ble sett i lys av Haugs (2014) teori om inkludering og Lave og Wengers (2003) teori om situerte praksisfellesskap. Informantenes erfaringer viste at relasjonsarbeid og fellesskapsbygging foregår parallelt med samarbeid om meningsfulle og nyttige arbeidsoppgaver på gården, som ble tilpasset den enkelte elevs forutsetninger og interesser. Informantene erfarte også at opplæringstilbud på gård skapte muligheter for nye vennskap for elevene. Tilbudene kan oppleves både inkluderende og segregerende. Vår studie viser at inklusjon i små fellesskap på gården kan være et viktig supplement til inkludering i basisklassen, som en utvidelse av tiltak om tilpasset opplæring i fellesskolen.","PeriodicalId":33455,"journal":{"name":"Nordisk Tidsskrift for Utdanning og Praksis","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-07-04","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"48976158","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Elevers spørsmål kan være igangsettere for utforskende dialog i læringsfellesskapet. En videre utvikling av en slik samtale avhenger av lærers respons. I denne studien undersøkes en samtalesekvens som oppstod med utgangspunkt i et elevspørsmål i en KRLE-time med helklasseundervisning. Det dialogiske potensialet i elevspørsmålet identifiseres og undersøkes. Begrunnet i en interesse for samtalemekanismer undersøkes også betydningen av lærers respons. Studien er basert på observasjon i en 7. klasse, og lydopptak og feltnotater utgjør datamaterialet, og den søker å gi svar på følgende spørsmål: Hva utgjør det dialogiske potensialet i elevspørsmålet, og hvilken betydning har lærers respons? Studien viser at elevens spørsmål setter i spill faglig relevante perspektiver som potensielt kan åpne for utforsking av en autentisk problemstilling. Betydningen av lærerens respons viser seg i at dette anslaget til dialog likevel ikke videreutvikles til en utforskende samtale. Studien tilbyr et reelt eksempel fra praksisfeltet som diskuteres i et mulighetsperspektiv.
{"title":"«Alle kan ikke være gud, alle sammen»? Dialogisk potensial i elevspørsmål og lærers respons","authors":"Johanne Ur Sæbø","doi":"10.23865/up.v16.3193","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/up.v16.3193","url":null,"abstract":"Elevers spørsmål kan være igangsettere for utforskende dialog i læringsfellesskapet. En videre utvikling av en slik samtale avhenger av lærers respons. I denne studien undersøkes en samtalesekvens som oppstod med utgangspunkt i et elevspørsmål i en KRLE-time med helklasseundervisning. Det dialogiske potensialet i elevspørsmålet identifiseres og undersøkes. Begrunnet i en interesse for samtalemekanismer undersøkes også betydningen av lærers respons. Studien er basert på observasjon i en 7. klasse, og lydopptak og feltnotater utgjør datamaterialet, og den søker å gi svar på følgende spørsmål: Hva utgjør det dialogiske potensialet i elevspørsmålet, og hvilken betydning har lærers respons? Studien viser at elevens spørsmål setter i spill faglig relevante perspektiver som potensielt kan åpne for utforsking av en autentisk problemstilling. Betydningen av lærerens respons viser seg i at dette anslaget til dialog likevel ikke videreutvikles til en utforskende samtale. Studien tilbyr et reelt eksempel fra praksisfeltet som diskuteres i et mulighetsperspektiv.","PeriodicalId":33455,"journal":{"name":"Nordisk Tidsskrift for Utdanning og Praksis","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-04-20","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"47682965","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
I föreliggande studie är syftet att presentera ett pedagogiskt verktyg för att sortera könsrelaterade resonemang relevanta för diskussioner om sexuella trakasserier, samt att lyfta fram och tydliggöra de pedagogiska implikationer som ett visst grundantagande för med sig. Detta pedagogiska verktyg appliceras på två kvinnliga gymnasieelevers berättelser om erfarenheter av sexuella trakasserier under sin tid i grund- och gymnasieskolan. Tre olika förklaringsmodeller används i analysen. Dessa är ’med könsskillnader i fokus’, ’med den könsneutrala individen i fokus’ samt ’med könsnormer i fokus’. När könsskillnader framhålls som förklaringsmodell, blir slutsatsen att pojkarna styrs av sin biologi och att de därför inte kan hållas ansvariga för sina handlingar. Om könsneutralitet betonas, blir konsekvensen att sexuella trakasserier inte kan knytas till ett specifikt kön. Istället är det den specifika situationen eller individen som är den avgörande faktorn. När könsnormer är i fokus kan sexuella trakasserier förstås som något unga män i grupp använder sig av som ett sätt att stärka och bekräfta maskulinitet i en heteronormativ ordning. Vissa förklaringsmodeller kan underlätta och andra kan försvåra arbetet för att motverka sexuella trakasserier.
{"title":"Att förstå sexuella trakasserier – tre förklaringsmodeller och deras pedagogiska implikationer","authors":"Liselotte Eek-Karlsson, M. Hedin, Ragnar Olsen","doi":"10.23865/up.v16.3121","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/up.v16.3121","url":null,"abstract":"I föreliggande studie är syftet att presentera ett pedagogiskt verktyg för att sortera könsrelaterade resonemang relevanta för diskussioner om sexuella trakasserier, samt att lyfta fram och tydliggöra de pedagogiska implikationer som ett visst grundantagande för med sig. Detta pedagogiska verktyg appliceras på två kvinnliga gymnasieelevers berättelser om erfarenheter av sexuella trakasserier under sin tid i grund- och gymnasieskolan. Tre olika förklaringsmodeller används i analysen. Dessa är ’med könsskillnader i fokus’, ’med den könsneutrala individen i fokus’ samt ’med könsnormer i fokus’. När könsskillnader framhålls som förklaringsmodell, blir slutsatsen att pojkarna styrs av sin biologi och att de därför inte kan hållas ansvariga för sina handlingar. Om könsneutralitet betonas, blir konsekvensen att sexuella trakasserier inte kan knytas till ett specifikt kön. Istället är det den specifika situationen eller individen som är den avgörande faktorn. När könsnormer är i fokus kan sexuella trakasserier förstås som något unga män i grupp använder sig av som ett sätt att stärka och bekräfta maskulinitet i en heteronormativ ordning. Vissa förklaringsmodeller kan underlätta och andra kan försvåra arbetet för att motverka sexuella trakasserier.","PeriodicalId":33455,"journal":{"name":"Nordisk Tidsskrift for Utdanning og Praksis","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-04-05","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"43152342","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Opplæringen i norsk skole er styrt av den gjeldende nasjonale læreplanen, men også av lokalt utviklede planer. Vi har en læreplan som setter felles føringer for opplæringen, men der lokalt læreplanarbeid gir opplæringen dens endelige form. Det lokale handlingsrommet i læreplanarbeidet stiller store krav til læreren, men hvilke endringer har revideringen av det nasjonale læreplanverket, Kunnskapsløftet, ført til for lokalt læreplanarbeid? Tema for artikkelen er Læreplanverket for Kunnskapsløftet av 2020 som styringsdokument og som pedagogisk ressurs i det lokale læreplanarbeidet. Artikkelen er basert på en tematisk dokumentanalyse av styringsdokumenter knyttet til evalueringen og revideringen av utdanningsreformen Kunnskapsløftet. Analysen har undersøkt rammene og intensjonene for lokalt læreplanarbeid i sentrale styringsdokumenter for grunnutdanningen ut fra et læreplanteoretisk, fagdidaktisk og politisk perspektiv.
{"title":"Lokalt læreplanarbeid med fagfornyelsen","authors":"Kristina Støren","doi":"10.23865/up.v16.3070","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/up.v16.3070","url":null,"abstract":"Opplæringen i norsk skole er styrt av den gjeldende nasjonale læreplanen, men også av lokalt utviklede planer. Vi har en læreplan som setter felles føringer for opplæringen, men der lokalt læreplanarbeid gir opplæringen dens endelige form. Det lokale handlingsrommet i læreplanarbeidet stiller store krav til læreren, men hvilke endringer har revideringen av det nasjonale læreplanverket, Kunnskapsløftet, ført til for lokalt læreplanarbeid? Tema for artikkelen er Læreplanverket for Kunnskapsløftet av 2020 som styringsdokument og som pedagogisk ressurs i det lokale læreplanarbeidet. Artikkelen er basert på en tematisk dokumentanalyse av styringsdokumenter knyttet til evalueringen og revideringen av utdanningsreformen Kunnskapsløftet. Analysen har undersøkt rammene og intensjonene for lokalt læreplanarbeid i sentrale styringsdokumenter for grunnutdanningen ut fra et læreplanteoretisk, fagdidaktisk og politisk perspektiv.","PeriodicalId":33455,"journal":{"name":"Nordisk Tidsskrift for Utdanning og Praksis","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-03-30","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"46945356","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
A. M. Kristoffersen, Simon Bergeton Nylund, Odd Egil Sumstad, Christer Løkås Hindkjær
Artikkelen handler om en skapende prosess som den 5. juni 2019 endte i musikkvideoen «Vi glæde oss te i morra». Det analytiske spørsmålet som utvikles og undersøkes er: Hvordan kan et sanselig didaktisk designprosjekt i grunnskolen skapes som et thirdspace som bidrar til et likeverdskapende skolemiljø? John Deweys erfaringsteoretiske perspektiv og Homi Bhabhas avkoloniseringsperspektiv er sentrale teorier i skapingen av det sanselige didaktiske designprosjektet og artikkelen. Artikkelen bygger på en performativ forskningsforståelse der fire ansatte på innsiden av en grunnskole inntar en a/r/tografisk posisjon, som kunstner, forsker og pedagog. Gjennom de ulike posisjonene skaper de et sanselig didaktisk design som utvikler seg i praksis over ni måneder. Med utgangspunkt i neonarrativ analysemetode skrives i denne artikkelen seks prosessfortellinger om de ansattes opplevelser gjennom prosjektet. Prosessfortellingene svarer på det analytiske spørsmålet i narrativ form. Ett av svarene er å se Bhabhas thirdspace som et likeverdighetsperspektiv gjennom å legge til rette for forhandlingsøyeblikk med posisjoner som er ikke-hierarkiske, lyttende og/eller ikke-autoritære. I det sanselige didaktiske designet tilrettelegges det for slike forhandlingsøyeblikk gjennom en kunstnerisk puls som kontinuerlig prøver å forene kunstuttrykk, inkludering og undervisning.
{"title":"Musikkvideo som likeverdskapende thirdspace i et a/r/tografisk grunnskoleprosjekt","authors":"A. M. Kristoffersen, Simon Bergeton Nylund, Odd Egil Sumstad, Christer Løkås Hindkjær","doi":"10.23865/up.v16.2951","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/up.v16.2951","url":null,"abstract":"Artikkelen handler om en skapende prosess som den 5. juni 2019 endte i musikkvideoen «Vi glæde oss te i morra». Det analytiske spørsmålet som utvikles og undersøkes er: Hvordan kan et sanselig didaktisk designprosjekt i grunnskolen skapes som et thirdspace som bidrar til et likeverdskapende skolemiljø? John Deweys erfaringsteoretiske perspektiv og Homi Bhabhas avkoloniseringsperspektiv er sentrale teorier i skapingen av det sanselige didaktiske designprosjektet og artikkelen. Artikkelen bygger på en performativ forskningsforståelse der fire ansatte på innsiden av en grunnskole inntar en a/r/tografisk posisjon, som kunstner, forsker og pedagog. Gjennom de ulike posisjonene skaper de et sanselig didaktisk design som utvikler seg i praksis over ni måneder. Med utgangspunkt i neonarrativ analysemetode skrives i denne artikkelen seks prosessfortellinger om de ansattes opplevelser gjennom prosjektet. Prosessfortellingene svarer på det analytiske spørsmålet i narrativ form. Ett av svarene er å se Bhabhas thirdspace som et likeverdighetsperspektiv gjennom å legge til rette for forhandlingsøyeblikk med posisjoner som er ikke-hierarkiske, lyttende og/eller ikke-autoritære. I det sanselige didaktiske designet tilrettelegges det for slike forhandlingsøyeblikk gjennom en kunstnerisk puls som kontinuerlig prøver å forene kunstuttrykk, inkludering og undervisning.","PeriodicalId":33455,"journal":{"name":"Nordisk Tidsskrift for Utdanning og Praksis","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-02-28","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"47551516","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Yngve Antonsen, Odd Arne Thunberg, Svein-Erik Andreassen
Den nye norske femårige grunnskolelærerutdanningen har som mål at studentene skal utvikle sin FoU-kompetanse. I artikkelen undersøker vi hvordan aksjonslæring i FoU-oppgaven kan bidra til lærerstudenters kompetanse i utviklingsarbeid. Vi har induktivt og deretter deduktivt analysert 51 kvalitative semistrukturerte intervjuer med lærerstudenter som har gjennomført aksjonslæring som en del av FoU-oppgaven på det tredje året av en femårig integrert masterutdanning. Vi har komplementert datamaterialet ved å analysere fire av studentenes FoU-oppgaver. Det teoretiske begrepsapparatet for den deduktive analysen er Dales (1989) kompetanseområde K3, som dreier seg om læreres kompetanse i utviklingsarbeid. Til K3 knytter Dale tre kjennetegn: konstruksjon av hverdagsteori, forskningsavstand til egen praksis og kritisk drøfting i førsteperson. Studien viser at aksjonslæring i FoU-oppgaven bidro til å gi lærerstudentene kompetanse, som de anvendte til å reflektere over og forbedre sin egen praksis, i tråd med Dales tre kjennetegn på K3-området. Studien viser imidlertid også at utdanningsinstitusjonen sendte studenter ut i praksis uten å ha forberedt praksislærerne på aksjonslæring og etablering av et lærende partnerskap.
挪威新的五年制基础教育旨在培养学生的Fou能力。在这篇文章中，我们正在调查FoU的行动使命如何有助于教师在发展工作中的能力。我们归纳并演绎分析了51次高质量的半结构化访谈，访谈对象是在五年制综合硕士教育的第三年进行行动培训的教师。我们通过分析四名学生的FoU作业，使数据材料变得复杂。演绎分析的理论极限记录是Dales（1989）competence Area K3，它是关于教师在发展工作中的能力。对于K3，Dale将三个特征联系起来：每一个理论的构建、研究与自身实践的距离以及批判性讨论放在首位。研究表明，FoU任务中的行动培训有助于资助教师，他们用这些资金来反思和改进自己的实践，这符合Dale在K3地区的三个特点。然而，研究还表明，教育机构在没有为实际教师进行行动培训和建立教育伙伴关系做好准备的情况下，就让学生去实习。
{"title":"Aksjonslæring som grunnlag for utvikling av lærerstudenters U-kompetanse i FoU-oppgaven","authors":"Yngve Antonsen, Odd Arne Thunberg, Svein-Erik Andreassen","doi":"10.23865/up.v16.3279","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/up.v16.3279","url":null,"abstract":"Den nye norske femårige grunnskolelærerutdanningen har som mål at studentene skal utvikle sin FoU-kompetanse. I artikkelen undersøker vi hvordan aksjonslæring i FoU-oppgaven kan bidra til lærerstudenters kompetanse i utviklingsarbeid. Vi har induktivt og deretter deduktivt analysert 51 kvalitative semistrukturerte intervjuer med lærerstudenter som har gjennomført aksjonslæring som en del av FoU-oppgaven på det tredje året av en femårig integrert masterutdanning. Vi har komplementert datamaterialet ved å analysere fire av studentenes FoU-oppgaver. Det teoretiske begrepsapparatet for den deduktive analysen er Dales (1989) kompetanseområde K3, som dreier seg om læreres kompetanse i utviklingsarbeid. Til K3 knytter Dale tre kjennetegn: konstruksjon av hverdagsteori, forskningsavstand til egen praksis og kritisk drøfting i førsteperson. Studien viser at aksjonslæring i FoU-oppgaven bidro til å gi lærerstudentene kompetanse, som de anvendte til å reflektere over og forbedre sin egen praksis, i tråd med Dales tre kjennetegn på K3-området. Studien viser imidlertid også at utdanningsinstitusjonen sendte studenter ut i praksis uten å ha forberedt praksislærerne på aksjonslæring og etablering av et lærende partnerskap.","PeriodicalId":33455,"journal":{"name":"Nordisk Tidsskrift for Utdanning og Praksis","volume":"1 1","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-02-15","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"42020913","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Previous research shows that there is a challenge in balancing research-oriented activities, including the master’s thesis, in a way that promotes teachers’ professional development. This study aims to investigate student teachers’ experiences of communicating their master’s theses as popular science to schools and school communities. Data (logbooks, videos and text submissions) were collected from Finnish student teachers (n = 38) during a campus-based course from 2019 to 2020. The results show that most students had difficulty shifting from a science to a popular science approach and found this experience of genre shift during dissemination as challenging.
{"title":"A genre shift in disseminating knowledge: Student teachers’ experiences of communicating their master’s theses as popular science","authors":"J. Henriksson, G. Eklund, Jessica Aspfors","doi":"10.23865/up.v15.3227","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/up.v15.3227","url":null,"abstract":"Previous research shows that there is a challenge in balancing research-oriented activities, including the master’s thesis, in a way that promotes teachers’ professional development. This study aims to investigate student teachers’ experiences of communicating their master’s theses as popular science to schools and school communities. Data (logbooks, videos and text submissions) were collected from Finnish student teachers (n = 38) during a campus-based course from 2019 to 2020. The results show that most students had difficulty shifting from a science to a popular science approach and found this experience of genre shift during dissemination as challenging.","PeriodicalId":33455,"journal":{"name":"Nordisk Tidsskrift for Utdanning og Praksis","volume":"24 55","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2021-12-31","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"41260794","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Denne artikkelen presenterer en systematisk forskningsgjennomgang som retter oppmerksomheten mot praksisoppl�ring i l�rerutdanning som arena for l�rerstudenters profesjonelle utvikling. Totalt 84 empiriske nasjonale og internasjonale studier, publisert i tidsrommet 2005�2020, inng�r i studien og er analysert ved hjelp av tematisk analyse. Forskningssp�rsm�let vi besvarer, er: Hvilke omr�der i praksisoppl�ring i l�rerutdanning (trinn 1�10) fremheves som sentrale for l�rerstudenters profesjonelle utvikling, i empiriske studier? M�lsettingen med forskningsgjennomgangen er � bidra med innsikt og kunnskap som kan anvendes i kvalitetsutvikling av praksisoppl�ringen i grunnskolel�rerutdanningen i Norge (GLU). Resultatene fra analysen viser at fem omr�der i praksisoppl�ringen fremst�r som sentrale for studenters profesjonelle utvikling: sosiale og emosjonelle aspekter, praksiserfaringer, teori�praksis-dimensjonen, veiledning og refleksjon. Resultatene fra forskningsgjennomgangen har vi diskutert i lys av norsk kontekst. Diskusjonen tydeliggj�r at de fem omr�dene f�r ulik oppmerksomhet i nasjonale empiriske studier og i nasjonale styringsdokumenter for GLU, selv om omr�dene synes � fremst� som sentrale for l�rerstudenters profesjonelle utvikling.
{"title":"Sentrale omr�der i praksisoppl�ringen for l�rerstudenters profesjonelle utvikling � en systematisk forskningsgjennomgang (2005�2020)","authors":"Yvonne S�rensen, Kristin Emilie W. Bj�rndal","doi":"10.23865/up.v15.2640","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/up.v15.2640","url":null,"abstract":"Denne artikkelen presenterer en systematisk forskningsgjennomgang som retter oppmerksomheten mot praksisoppl�ring i l�rerutdanning som arena for l�rerstudenters profesjonelle utvikling. Totalt 84 empiriske nasjonale og internasjonale studier, publisert i tidsrommet 2005�2020, inng�r i studien og er analysert ved hjelp av tematisk analyse. Forskningssp�rsm�let vi besvarer, er: Hvilke omr�der i praksisoppl�ring i l�rerutdanning (trinn 1�10) fremheves som sentrale for l�rerstudenters profesjonelle utvikling, i empiriske studier? M�lsettingen med forskningsgjennomgangen er � bidra med innsikt og kunnskap som kan anvendes i kvalitetsutvikling av praksisoppl�ringen i grunnskolel�rerutdanningen i Norge (GLU). Resultatene fra analysen viser at fem omr�der i praksisoppl�ringen fremst�r som sentrale for studenters profesjonelle utvikling: sosiale og emosjonelle aspekter, praksiserfaringer, teori�praksis-dimensjonen, veiledning og refleksjon. Resultatene fra forskningsgjennomgangen har vi diskutert i lys av norsk kontekst. Diskusjonen tydeliggj�r at de fem omr�dene f�r ulik oppmerksomhet i nasjonale empiriske studier og i nasjonale styringsdokumenter for GLU, selv om omr�dene synes � fremst� som sentrale for l�rerstudenters profesjonelle utvikling.","PeriodicalId":33455,"journal":{"name":"Nordisk Tidsskrift for Utdanning og Praksis","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2021-12-20","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"48521240","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
京公网安备 11010802042870号
京ICP备2023020795号-1
扫码关注我们
求助内容：
应助结果提醒方式：