Denne artikkelen tar utgangspunkt i nyere forskning som viser manglende yrkesrelevans i dagens yrkesopplæring (Aspøy, Skinnarland & Tønder, 2017; KD, 2016, 2018; Vibe, Frøseth, Hovdhauen & Markussen, 2012). Artikkelen baserer seg på studier av nasjonale føringer for yrkesopplæringen fra høsten 2020, gjennom analyse av utvalgte styringsdokumenter. Intervjuer med instruktører i bedrift gir grunnlag for analyse av frisørbransjens uttrykte kompetansebehov og for å vurdere vektlegging av innhold i framtidens frisøropplæring. Intervjuer med yrkesfaglærere og instruktører i bedrift gir grunnlag for vurdering av innhold og kvalitet på dagens frisøropplæring i vg1, vg2 og vg3 / bedriftsopplæringen og grunnlag for analyse av endringsbehov i frisøropplæringen. Læreplanene for Frisør, blomster-, interiør- og eksponeringsdesign (FBIE), høringsutkastene for vg2 og vg3 frisørfaget, gjenspeiler intensjonene i nasjonale føringer. Funnene viser at et tettere samarbeid mellom skole og bedrift kan være viktig. Det kan bidra til å sikre felles forståelse for frisørbransjens kompetansebehov, og større samsvar mellom mellom lærere og instruktørers oppfatning av læreplanene. Kort oppsummert viser vår forskning at de de nye læreplanene i fagfornyelsen delvis gir føringer og har et godt handlingsrom for å sikre en yrkesrelevant og fremtidsrettet frisøropplæring som ivaretar elevenes, bransjens og samfunnets kompetansebehov.
{"title":"Fremtidens kompetansebehov i frisørfaget. Sammenheng mellom nasjonale føringer og frisørbransjens uttrykte kompetansebehov","authors":"Åse Norunn Nedrebø Bruvik, Grete Haaland","doi":"10.23865/up.v14.2337","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/up.v14.2337","url":null,"abstract":"Denne artikkelen tar utgangspunkt i nyere forskning som viser manglende yrkesrelevans i dagens yrkesopplæring (Aspøy, Skinnarland & Tønder, 2017; KD, 2016, 2018; Vibe, Frøseth, Hovdhauen & Markussen, 2012). Artikkelen baserer seg på studier av nasjonale føringer for yrkesopplæringen fra høsten 2020, gjennom analyse av utvalgte styringsdokumenter.\u0000Intervjuer med instruktører i bedrift gir grunnlag for analyse av frisørbransjens uttrykte kompetansebehov og for å vurdere vektlegging av innhold i framtidens frisøropplæring. Intervjuer med yrkesfaglærere og instruktører i bedrift gir grunnlag for vurdering av innhold og kvalitet på dagens frisøropplæring i vg1, vg2 og vg3 / bedriftsopplæringen og grunnlag for analyse av endringsbehov i frisøropplæringen.\u0000Læreplanene for Frisør, blomster-, interiør- og eksponeringsdesign (FBIE), høringsutkastene for vg2 og vg3 frisørfaget, gjenspeiler intensjonene i nasjonale føringer. Funnene viser at et tettere samarbeid mellom skole og bedrift kan være viktig. Det kan bidra til å sikre felles forståelse for frisørbransjens kompetansebehov, og større samsvar mellom mellom lærere og instruktørers oppfatning av læreplanene. Kort oppsummert viser vår forskning at de de nye læreplanene i fagfornyelsen delvis gir føringer og har et godt handlingsrom for å sikre en yrkesrelevant og fremtidsrettet frisøropplæring som ivaretar elevenes, bransjens og samfunnets kompetansebehov.","PeriodicalId":33455,"journal":{"name":"Nordisk Tidsskrift for Utdanning og Praksis","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2020-11-05","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"48257249","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Formålet med studien er å analysere FoU-veiledning for å få innsikt i samhandlingen som skjer når flere lærerutdannere veileder de samme studentene. FoU-veiledning er en veiledningssituasjon i grunnskolelærerutdanningen som er lite forsket på. Studiens primærdatamateriale er lydopptak av veiledningssamtaler hvor en gruppe lærerstudenter får FoU-veiledning fra tre lærerutdannere fra skolen og universitetet i adskilte dyader. Materialet analyseres ved hjelp av posisjoneringsteori kombinert med teori om kunnskapsrelasjoner. Analysen viser lærerutdannere som dominerer både kvantitativt og semantisk, og som posisjoneres i ulike kunnskapsrelasjoner med studentene. På tvers av dyadene posisjoneres lærerutdannerne med avstand til hverandres kunnskap. Studien gir innsikt i hvordan lærerutdanneres kunnskapsbidrag spiller inn i studentenes praksisrettede FoU-arbeid.
{"title":"Posisjonering i kunnskapsrelasjoner: En kasusstudie om FoU-veiledning i grunnskolelærerutdanningen","authors":"Rigmor Olsen","doi":"10.23865/up.v14.2213","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/up.v14.2213","url":null,"abstract":"Formålet med studien er å analysere FoU-veiledning for å få innsikt i samhandlingen som skjer når flere lærerutdannere veileder de samme studentene. FoU-veiledning er en veiledningssituasjon i grunnskolelærerutdanningen som er lite forsket på. Studiens primærdatamateriale er lydopptak av veiledningssamtaler hvor en gruppe lærerstudenter får FoU-veiledning fra tre lærerutdannere fra skolen og universitetet i adskilte dyader. Materialet analyseres ved hjelp av posisjoneringsteori kombinert med teori om kunnskapsrelasjoner. Analysen viser lærerutdannere som dominerer både kvantitativt og semantisk, og som posisjoneres i ulike kunnskapsrelasjoner med studentene. På tvers av dyadene posisjoneres lærerutdannerne med avstand til hverandres kunnskap. Studien gir innsikt i hvordan lærerutdanneres kunnskapsbidrag spiller inn i studentenes praksisrettede FoU-arbeid.","PeriodicalId":33455,"journal":{"name":"Nordisk Tidsskrift for Utdanning og Praksis","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2020-10-18","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"43967459","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Artikkelen bidrar med betraktninger over utviklingen av lærerprofesjonen. Studien fokuserer på lærere i nye roller – lærere som praktiserer i skolen samtidig som de også har ansvar for skoleutvikling på sitt felt. Datamaterialet i denne longitudinelle studien omfatter intervjuer med tre grupper lærere; fra prosjektet Matematikk i nord (2007–2011), fra den nasjonale satsingen Ungdomstrinn i utvikling (2013–2017) og fra Lærerspesialistordningen (2015–dd). For å studere utviklingen av profesjonen har vi valgt å se på eventuelle endringer i profesjonens autonomi gjennom å studere lærernes handlingsrom. Vi undersøker hvilke handlingsrom lærerne i nye roller har i jobben sin, særlig knyttet til skoleutvikling og veien fra vedtatte reformer til den enkelte lærers praksis i klasserommet. Vårt analytiske rammeverk er translasjonsteori (Røvik, 2007). Artikkelens problemstilling er: Hvilket handlingsrom har lærere i nye roller til å oversette overordnede reformideer til praksis, og hvordan kan dette påvirke utviklingen av lærerprofesjonen? Ut fra funnene våre kan det se ut som at lærerne i større grad godtar en økende nasjonal profesjonsstyring. Vårt hovedargument er at så lenge oversettelseskompetanse ikke etterspørres og utvikles, vil ønskede resultater med stor sannsynlighet utebli, noe som kan medføre enda sterkere styring.
{"title":"Lærere i nye roller som oversettere: Hvilket handlingsrom har de for utvikling?","authors":"Eli Moksnes Furu, Siw Skrøvset, Åse Slettbakk","doi":"10.23865/up.v14.2206","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/up.v14.2206","url":null,"abstract":"Artikkelen bidrar med betraktninger over utviklingen av lærerprofesjonen. Studien fokuserer på lærere i nye roller – lærere som praktiserer i skolen samtidig som de også har ansvar for skoleutvikling på sitt felt. Datamaterialet i denne longitudinelle studien omfatter intervjuer med tre grupper lærere; fra prosjektet Matematikk i nord (2007–2011), fra den nasjonale satsingen Ungdomstrinn i utvikling (2013–2017) og fra Lærerspesialistordningen (2015–dd). For å studere utviklingen av profesjonen har vi valgt å se på eventuelle endringer i profesjonens autonomi gjennom å studere lærernes handlingsrom. Vi undersøker hvilke handlingsrom lærerne i nye roller har i jobben sin, særlig knyttet til skoleutvikling og veien fra vedtatte reformer til den enkelte lærers praksis i klasserommet. Vårt analytiske rammeverk er translasjonsteori (Røvik, 2007). Artikkelens problemstilling er: Hvilket handlingsrom har lærere i nye roller til å oversette overordnede reformideer til praksis, og hvordan kan dette påvirke utviklingen av lærerprofesjonen?\u0000Ut fra funnene våre kan det se ut som at lærerne i større grad godtar en økende nasjonal profesjonsstyring. Vårt hovedargument er at så lenge oversettelseskompetanse ikke etterspørres og utvikles, vil ønskede resultater med stor sannsynlighet utebli, noe som kan medføre enda sterkere styring.","PeriodicalId":33455,"journal":{"name":"Nordisk Tidsskrift for Utdanning og Praksis","volume":"1 1","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2020-10-07","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"41840618","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Dette nummeret av Nordisk tidsskrift for utdanning og praksis (UP) inneholder syv artikler. Antallet innsendte artikler til UP har gradvis økt i løpet av 2020, noe som tyder på at det er behov for denne arenaen for å drøfte praksisnær forskning. Flere artikler i dette nummeret relaterer seg til endringsprosesser som nå finner sted i skole og lærerutdanning – her er ulike sider ved fagfornyelsen et gjennomgangstema. Tre artikler har barnehagen som referanse: en drøfter informanter i barnehageforskning, en annen undersøker barnelitteratur i barnehagens rammeplaner og en tredje ser på profesjonsveilederrollen i barnehagelærerutdanningen.
{"title":"Leder","authors":"M. Hoveid","doi":"10.23865/up.v14.2594","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/up.v14.2594","url":null,"abstract":"Dette nummeret av Nordisk tidsskrift for utdanning og praksis (UP) inneholder syv artikler. Antallet innsendte artikler til UP har gradvis økt i løpet av 2020, noe som tyder på at det er behov for denne arenaen for å drøfte praksisnær forskning. Flere artikler i dette nummeret relaterer seg til endringsprosesser som nå finner sted i skole og lærerutdanning – her er ulike sider ved fagfornyelsen et gjennomgangstema. Tre artikler har barnehagen som referanse: en drøfter informanter i barnehageforskning, en annen undersøker barnelitteratur i barnehagens rammeplaner og en tredje ser på profesjonsveilederrollen i barnehagelærerutdanningen.","PeriodicalId":33455,"journal":{"name":"Nordisk Tidsskrift for Utdanning og Praksis","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2020-09-28","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"44920300","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Denne artikkelen belyser skoleelevers erfaringer med å lære om psykisk helse i en skolekontekst. Studien bygger på kvalitative intervju med 16 elever på 9. trinn i ungdomsskolen. Funnene viser at elever som har hatt undervisning i psykisk helse gir uttrykk for at de forstår seg selv og andre bedre. Videre forteller de om en utvidet forståelse for det som skjer på et mellommenneskelig plan, og for at de selv spiller en viktig rolle i samspill med andre mennesker. Dette er funn som viser at elever i skolen kan ha utbytte av å lære om psykisk helse som et av flere tema under den tverrfaglige paraplyen folkehelse og livsmestring.
{"title":"En sakte forvandling. En kvalitativ studie av elevers erfaringer med å lære om psykisk helse i skolen","authors":"Anne Torhild Klomsten, Marit Uthus","doi":"10.23865/up.v14.2210","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/up.v14.2210","url":null,"abstract":"Denne artikkelen belyser skoleelevers erfaringer med å lære om psykisk helse i en skolekontekst. Studien bygger på kvalitative intervju med 16 elever på 9. trinn i ungdomsskolen. Funnene viser at elever som har hatt undervisning i psykisk helse gir uttrykk for at de forstår seg selv og andre bedre. Videre forteller de om en utvidet forståelse for det som skjer på et mellommenneskelig plan, og for at de selv spiller en viktig rolle i samspill med andre mennesker. Dette er funn som viser at elever i skolen kan ha utbytte av å lære om psykisk helse som et av flere tema under den tverrfaglige paraplyen folkehelse og livsmestring.","PeriodicalId":33455,"journal":{"name":"Nordisk Tidsskrift for Utdanning og Praksis","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2020-09-15","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"42287750","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Femårig masterutdanning for grunnskolelærere ble pilotert ved UiT Norges arktiske universitet fra 2010 og innført i Norge fra 2017. Utdanningen innebærer faglig fordypning i tre fag for lærere i 5.−10. trinn, eller fire fag for lærere i 1.−7. trinn. Masteroppgaven skal være profesjonsrettet, praksisorientert og relevant for skolen. Denne kvalitative studien undersøker hvordan de to første kullene av grunnskolelærere med fullført masterutdanning fra UiT får anvendt sin faglige fordypning, og hvordan de erfarer relevansen av masteroppgaven etter ett år i yrket. Datamaterialet består av semistrukturerte intervjuer med 29 lærere, og som er tematisk analysert i NVivo 11. Resultatene viser at nyutdannede som i hovedsak underviser bare i fag med faglig fordypning eller et ekstra fag, arbeider i ungdomsskolen. Lærere som underviser i fag med faglig fordypning opplever mestring og motivasjon og bruker ulike didaktiske tilnærminger, spesielt i faget hvor de skrev sin fagdidaktiske masteroppgave. Lærere som underviser i fag uten faglig fordypning bruker tid og energi på å lære seg fagkunnskap og didaktikk, men erfarer utilstrekkelighet. Lærere i barneskolen underviser i opptil fire fag uten faglig fordypning. Masteroppgave og faglig fordypning i lærerutdanningen krever at både skoleledere, lærere og forskere er oppmerksomme på fordeling av undervisningsfag mellom lærere generelt og i barneskolen spesielt.
{"title":"Nyutdannede grunnskolelæreres faglige fordypning og masteroppgave – relevant for skolen?","authors":"Yngve Antonsen, Rachel Jakhelln, K. Bjørndal","doi":"10.23865/up.v14.2209","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/up.v14.2209","url":null,"abstract":"Femårig masterutdanning for grunnskolelærere ble pilotert ved UiT Norges arktiske universitet fra 2010 og innført i Norge fra 2017. Utdanningen innebærer faglig fordypning i tre fag for lærere i 5.−10. trinn, eller fire fag for lærere i 1.−7. trinn. Masteroppgaven skal være profesjonsrettet, praksisorientert og relevant for skolen. Denne kvalitative studien undersøker hvordan de to første kullene av grunnskolelærere med fullført masterutdanning fra UiT får anvendt sin faglige fordypning, og hvordan de erfarer relevansen av masteroppgaven etter ett år i yrket. Datamaterialet består av semistrukturerte intervjuer med 29 lærere, og som er tematisk analysert i NVivo 11. Resultatene viser at nyutdannede som i hovedsak underviser bare i fag med faglig fordypning eller et ekstra fag, arbeider i ungdomsskolen. Lærere som underviser i fag med faglig fordypning opplever mestring og motivasjon og bruker ulike didaktiske tilnærminger, spesielt i faget hvor de skrev sin fagdidaktiske masteroppgave. Lærere som underviser i fag uten faglig fordypning bruker tid og energi på å lære seg fagkunnskap og didaktikk, men erfarer utilstrekkelighet. Lærere i barneskolen underviser i opptil fire fag uten faglig fordypning. Masteroppgave og faglig fordypning i lærerutdanningen krever at både skoleledere, lærere og forskere er oppmerksomme på fordeling av undervisningsfag mellom lærere generelt og i barneskolen spesielt.","PeriodicalId":33455,"journal":{"name":"Nordisk Tidsskrift for Utdanning og Praksis","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2020-09-07","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"48966869","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Kari Emilsen, Ole Enge, Jesper Petersen, Anita Valenta, K. Lyngsnes
Konferansen «FoU i praksis – Politikk og kunnskap i norsk lærerutdanning» ble arrangert høsten 2018 og var et samarbeid mellom NTNU, Nord universitet og DMMH (Dronning Mauds Minne Høgskole for Barnehagelærerutdanning). Konferansen tok sikte på å presentere aktuell forskning innen hele spennet av lærerutdanning, med norsk lærerutdanningspolitikk og ny forskning innen utdanning i hovedfokus. Blant temaene var refleksjoner over endringer i norsk utdanningspolitikk, og mer spesifikt hvordan det kan være en utfordring for lærere å tenke og jobbe vitenskapelig. Videre ble det diskutert hvordan vi utfordrer dikotomien praksis og teori på et vitenskapelig grunnlag.
{"title":"Leder","authors":"Kari Emilsen, Ole Enge, Jesper Petersen, Anita Valenta, K. Lyngsnes","doi":"10.23865/up.v14.2088","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/up.v14.2088","url":null,"abstract":"Konferansen «FoU i praksis – Politikk og kunnskap i norsk lærerutdanning» ble arrangert høsten 2018 og var et samarbeid mellom NTNU, Nord universitet og DMMH (Dronning Mauds Minne Høgskole for Barnehagelærerutdanning). Konferansen tok sikte på å presentere aktuell forskning innen hele spennet av lærerutdanning, med norsk lærerutdanningspolitikk og ny forskning innen utdanning i hovedfokus. Blant temaene var refleksjoner over endringer i norsk utdanningspolitikk, og mer spesifikt hvordan det kan være en utfordring for lærere å tenke og jobbe vitenskapelig. Videre ble det diskutert hvordan vi utfordrer dikotomien praksis og teori på et vitenskapelig grunnlag.","PeriodicalId":33455,"journal":{"name":"Nordisk Tidsskrift for Utdanning og Praksis","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2020-01-27","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"43199476","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
This article reports on four principals’ views on the implementation of so-called grade-free middle schools, i.e. schools that drop all grades on students’ performances except the two required by the national assessment regulation, as part of their work with Assessment for Learning (AfL). More specifically, we were interested in the under-researched area of how principals justify introducing and implementing grade-free schools, and what their experiences are regarding challenges and opportunities that have arisen during and as a result of the implementation. Semi-structured in-depth interviews were used to collect data. Findings suggest that principals rely on research and unsatisfying assessment practices when justifying a change to grade-free schools. However, they do not find the involvement of students, nor the information directed at parents about the implementation, to be sufficient. They also mention challenges related to the current assessment system, which they believe underpin a behavioristic understanding of learning. The article calls for more research on trust among various stakeholders and student involvement when implementing grade-free schools.
{"title":"Principals’ views on the implementation of grade-free middle schools in Norway: justifications, challenges and opportunities","authors":"A. Gillespie, Tony Burner","doi":"10.23865/up.v13.1969","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/up.v13.1969","url":null,"abstract":"This article reports on four principals’ views on the implementation of so-called grade-free middle schools, i.e. schools that drop all grades on students’ performances except the two required by the national assessment regulation, as part of their work with Assessment for Learning (AfL). More specifically, we were interested in the under-researched area of how principals justify introducing and implementing grade-free schools, and what their experiences are regarding challenges and opportunities that have arisen during and as a result of the implementation. Semi-structured in-depth interviews were used to collect data. Findings suggest that principals rely on research and unsatisfying assessment practices when justifying a change to grade-free schools. However, they do not find the involvement of students, nor the information directed at parents about the implementation, to be sufficient. They also mention challenges related to the current assessment system, which they believe underpin a behavioristic understanding of learning. The article calls for more research on trust among various stakeholders and student involvement when implementing grade-free schools.","PeriodicalId":33455,"journal":{"name":"Nordisk Tidsskrift for Utdanning og Praksis","volume":"1 1","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2019-11-26","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"41591243","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
This article investigates teacher educators’ self-understanding by asking how they explain their professional identities as teacher educators, based on socialisation and further professional development. Teacher educators facilitate learning from the initial teacher education phase to in-service teachers’ further professional development. The data consists of thirteen qualitative semi-structured interviews and two focus-group interviews with teacher educators from two universities in Norway. Using Bryman’s four-stage approach of analysis, 15 categories were re-organised into three main categories: (1) Recruitment and socialisation, (2) Professional identity, and (3) Professional development. The findings illustrate that teacher educators have different understandings of being a professional. For some, their identity is rooted in the discipline in which they were educated. However, others have built identities as teacher educators supplementary to their primary careers. This knowledge has implications for how universities can and should support teacher educators in the development of their identities. This can apply to educational strategies, institutional leadership and the role of teacher educators themselves. Their further professional development can be facilitated by a clearer understanding and appreciation of this profession reflected in educational policy.
{"title":"The hidden professionals? An interview study of higher education-based teacher educators´ professional identity","authors":"Torhild Erika Hoydalsvik","doi":"10.23865/up.v13.1974","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/up.v13.1974","url":null,"abstract":"This article investigates teacher educators’ self-understanding by asking how they explain their professional identities as teacher educators, based on socialisation and further professional development. Teacher educators facilitate learning from the initial teacher education phase to in-service teachers’ further professional development. The data consists of thirteen qualitative semi-structured interviews and two focus-group interviews with teacher educators from two universities in Norway. Using Bryman’s four-stage approach of analysis, 15 categories were re-organised into three main categories: (1) Recruitment and socialisation, (2) Professional identity, and (3) Professional development. The findings illustrate that teacher educators have different understandings of being a professional. For some, their identity is rooted in the discipline in which they were educated. However, others have built identities as teacher educators supplementary to their primary careers. This knowledge has implications for how universities can and should support teacher educators in the development of their identities. This can apply to educational strategies, institutional leadership and the role of teacher educators themselves. Their further professional development can be facilitated by a clearer understanding and appreciation of this profession reflected in educational policy.","PeriodicalId":33455,"journal":{"name":"Nordisk Tidsskrift for Utdanning og Praksis","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2019-11-26","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"44376838","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Praksislærere opplever at de alene har ansvaret for lærerstudenters praksisopplæring, og at praksisskolerektorer mer tar et administrativt enn et faglig ansvar for praksisopplæringen. Med dette som utgangspunkt diskuteres her skolebaserte praksisplaner som redskap i utvikling av felles forståelse av å være praksisskole. Utvikling av de skolebaserte praksisplanene inngikk som en del av en videreutdanning for praksislærere, hvor noen utvalgte begrep ble knyttet til arbeidet med disse planene. Basert på analyse av skriftlige svar på en spørreundersøkelse tyder resultatene på at skolebaserte praksisplaner kan være ett viktig redskap i utvikling av en felles forståelse av det «å være praksisskole».
{"title":"Fra ensomme svaler til fugler i flokk – skolebaserte praksisplaner som redskap i utvikling av felles forståelse i praksisskolen","authors":"Janne Fauskanger, Brit Hanssen, Nina Helgevold","doi":"10.23865/up.v13.1940","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/up.v13.1940","url":null,"abstract":"Praksislærere opplever at de alene har ansvaret for lærerstudenters praksisopplæring, og at praksisskolerektorer mer tar et administrativt enn et faglig ansvar for praksisopplæringen. Med dette som utgangspunkt diskuteres her skolebaserte praksisplaner som redskap i utvikling av felles forståelse av å være praksisskole. Utvikling av de skolebaserte praksisplanene inngikk som en del av en videreutdanning for praksislærere, hvor noen utvalgte begrep ble knyttet til arbeidet med disse planene. Basert på analyse av skriftlige svar på en spørreundersøkelse tyder resultatene på at skolebaserte praksisplaner kan være ett viktig redskap i utvikling av en felles forståelse av det «å være praksisskole».","PeriodicalId":33455,"journal":{"name":"Nordisk Tidsskrift for Utdanning og Praksis","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2019-11-15","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"43075928","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
京公网安备 11010802042870号
京ICP备2023020795号-1
扫码关注我们
求助内容：
应助结果提醒方式：