The text seminar has a long and strong tradition in academia, not least in postgraduate education. In these seminars, doctoral students are socialised into the research community to be able to act as researchers in an academic setting. However, research suggests that the traditional and strictly regulated form of doctoral seminars may hinder doctoral students’ learning. In response to this problem, this article presents and discusses an analysis of an attempt to redesign doctoral education seminars in Sweden by a design theoretic approach to learning. The result shows that while certain seminar forms functioned as somewhatlimiting for learning, other forms and multimodal resources were able to open for alternative meaning-making and ways of staging the identity of a researcher.
{"title":"Potentials and Challenges in Redesigning Traditional Text Seminars in Doctoral Education in Sweden","authors":"Cecilia Björck, Monica Lindgren","doi":"10.23865/up.v17.3630","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/up.v17.3630","url":null,"abstract":"The text seminar has a long and strong tradition in academia, not least in postgraduate education. In these seminars, doctoral students are socialised into the research community to be able to act as researchers in an academic setting. However, research suggests that the traditional and strictly regulated form of doctoral seminars may hinder doctoral students’ learning. In response to this problem, this article presents and discusses an analysis of an attempt to redesign doctoral education seminars in Sweden by a design theoretic approach to learning. The result shows that while certain seminar forms functioned as somewhatlimiting for learning, other forms and multimodal resources were able to open for alternative meaning-making and ways of staging the identity of a researcher.","PeriodicalId":33455,"journal":{"name":"Nordisk Tidsskrift for Utdanning og Praksis","volume":"23 1","pages":"0"},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-08-15","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"135165483","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Veronica Isaksen, Ole Petter Vestheim, Eldar Taraldsen
Før implementeringen av LK20 har det ligget i skolens mandat, gjennom formålsparagrafen i opplæringsloven, å utvikle elevenes evner til å mestre egne liv. Til tross for intensjonene i mandatet rapporterer mange elever at de opplever skolen som stressende og kjedelig, og at de gruer seg til å oppsøke den. I artikkelen utforsker og drøfter vi hvordan det kan ha seg at mange elever opplever skolen på denne måten med utgangspunkt i følgende problemstilling: Hvilke spenninger ligger i landskapet mellom intensjon og mulig praksis innenfor det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring i skolen? Artikkelen er metodologisk basert på ontologisk hermeneutikk. Vi diskuterer livsmestring i lys av pedagogiske teorier innenfor pragmatisme og eksistensfilosofi. I artikkelen hevder vi at skolens mål- og resultatorientering kan være et hinder for livsmestring. Som en konklusjon foreslår vi at skolen bør være en arena der alle elever får mulighet til å mestre, og at mestring kan realiseres gjennom at elevene får kunnskap om og erfaring med livsmestring i skolen. ENGLISH ABSTRACT Knowledge and experiences related to life skills in school – possibilities and limitations Prior to the implementation of LK20, it has been in the school’s mandate, through the statutory objectives of the Norwegian Education Act, to develop students life skills. Despite the intentions of the mandate, many students report that school is an arena that they experience as stressful, boring or as an arena they dread seeking out. In this article, we explore and discuss how it can be that many students experience school in this way, starting from the following research question: In what ways can the school and the teacher meet the curriculum’s requirements to promote life skills? The article is methodologically based on ontological hermeneutics. We discuss life skills in the light of educational theories within pragmatism and philosophy of existence. In the article, we suggest that the school’s goal management and results orientation can be an obstacle for schools to promote life skills. In conclusion, we suggest that the school should be an arena where all students are given the opportunity to acquire necessary life skills, and that such skills acquisition may be realized by providing students with knowledge and experience of life skills in a school setting.
在实施 LK20 之前，通过《教育法》中的目的条款，培养学生掌握自己生活的能力是学校任务的一部分。尽管这项任务的初衷是如此，但许多学生表示，他们在学校感到紧张和枯燥，害怕上学。在本文中，我们将根据以下研究问题，探讨和讨论为什么许多学生会有这样的学校体验：在学校公共卫生和生活技能这一跨学科主题中，意图与可能的实践之间存在哪些紧张关系？本文在方法论上以本体诠释学为基础。我们根据实用主义和存在主义哲学中的教学理论来讨论掌握生活的问题。在文章中，我们认为学校的目标和结果导向可能会成为掌握生活的障碍。最后，我们建议学校应成为所有学生都有机会掌握人生的舞台，而掌握人生可以通过学生在学校获得掌握人生的知识和经验来实现。ABSTRACT Knowledge and Experience related to life skills in school - possibilities and limitations 在实施 LK20 之前，通过挪威教育法的法定目标，学校的任务就是培养学生的生活技能。尽管有这样的使命，但许多学生表示，学校是他们感到紧张、枯燥或害怕去的地方。在本文中，我们将从以下研究问题出发，探讨和讨论为什么许多学生会对学校产生这样的体验：学校和教师怎样才能满足课程要求，促进生活技能的发展？本文在方法论上以本体诠释学为基础。我们根据实用主义和存在哲学中的教育理论来讨论生活技能。在文章中，我们提出学校的目标管理和结果导向可能会成为学校促进生活技能的障碍。最后，我们建议学校应成为一个让所有学生都有机会获得必要的生活技能的场所，而这种技能的获得可以通过在学校环境中向学生提供生活技能的知识和经验来实现。
{"title":"Kunnskap om og erfaring med livsmestring i skolen – muligheter og begrensninger","authors":"Veronica Isaksen, Ole Petter Vestheim, Eldar Taraldsen","doi":"10.23865/up.v17.5185","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/up.v17.5185","url":null,"abstract":"Før implementeringen av LK20 har det ligget i skolens mandat, gjennom formålsparagrafen i opplæringsloven, å utvikle elevenes evner til å mestre egne liv. Til tross for intensjonene i mandatet rapporterer mange elever at de opplever skolen som stressende og kjedelig, og at de gruer seg til å oppsøke den. I artikkelen utforsker og drøfter vi hvordan det kan ha seg at mange elever opplever skolen på denne måten med utgangspunkt i følgende problemstilling: Hvilke spenninger ligger i landskapet mellom intensjon og mulig praksis innenfor det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring i skolen? Artikkelen er metodologisk basert på ontologisk hermeneutikk. Vi diskuterer livsmestring i lys av pedagogiske teorier innenfor pragmatisme og eksistensfilosofi. I artikkelen hevder vi at skolens mål- og resultatorientering kan være et hinder for livsmestring. Som en konklusjon foreslår vi at skolen bør være en arena der alle elever får mulighet til å mestre, og at mestring kan realiseres gjennom at elevene får kunnskap om og erfaring med livsmestring i skolen. ENGLISH ABSTRACT Knowledge and experiences related to life skills in school – possibilities and limitations Prior to the implementation of LK20, it has been in the school’s mandate, through the statutory objectives of the Norwegian Education Act, to develop students life skills. Despite the intentions of the mandate, many students report that school is an arena that they experience as stressful, boring or as an arena they dread seeking out. In this article, we explore and discuss how it can be that many students experience school in this way, starting from the following research question: In what ways can the school and the teacher meet the curriculum’s requirements to promote life skills? The article is methodologically based on ontological hermeneutics. We discuss life skills in the light of educational theories within pragmatism and philosophy of existence. In the article, we suggest that the school’s goal management and results orientation can be an obstacle for schools to promote life skills. In conclusion, we suggest that the school should be an arena where all students are given the opportunity to acquire necessary life skills, and that such skills acquisition may be realized by providing students with knowledge and experience of life skills in a school setting.","PeriodicalId":33455,"journal":{"name":"Nordisk Tidsskrift for Utdanning og Praksis","volume":"16 1","pages":"0"},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-08-14","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"135307699","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Gunn Anita Søraunet, Maria Selmer-Olsen, Elin Børve
Artikkelens hensikt er å bidra til økt innsikt i faktorer som har betydning for at barnehagen skal fungere som læringsarena for studenter ved arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning (ABLU). ABLU-studenter arbeider i barnehage parallelt med studiene. Gjennom utdanningsløpet opplever de kontinuerlige grensekryssinger mellom å være student og assistent, samt en grensekryssing fra assistent til barnehagelærerrollen. Resultatene baseres på kvalitative data fra fokusgruppeintervju. Problemstillingen er: Hvordan kan barnehagen være en støttende læringsarena i ABLU-studenters grensekryssinger? Funnene viser til utfordringer studentene møter underveis i grensekryssingene, primært knyttet til å synliggjøre og bruke fagkunnskapen sin på egen arbeidsplass under utdanningsløpet. Støtte og forventningsavklaringer fremtrer som nødvendige faktorer for at barnehagen skal fungere optimalt som læringsarena når studentene utvikler profesjonsidentitet og krysser grenser mellom ulike praksisfellesskap i praksislandskapet. ENGLISH ABSTRACT “I feel like I’m somewhere in between.” Crossing boundaries in workplace-based early childhood teacher education This article aims to investigate factors regarding learning environment for students in Workplace-Based Early Childhood Teacher Education (ABLU). ABLU students are working in kindergarten simultaneously with their studies. Throughout the educational process, they continuously experience the shifts between being a student and a kindergarten assistant in the same community of practice, as well as the shift from being an assistant to being a kindergarten teacher. The results are based on qualitative data from focus group interviews. The topic in question is: How can the kindergarten as a learning environment be of support in ABLU students’ border crossing between different roles in kindergarten settings? The findings refer to challenges the students encounter during these changes of roles, primarily related to the opportunities to make their professional knowledge visible and applicable in their own workplace during their education. There appear to be two necessary factors for kindergarten to function optimally as a learning environment when the students develop a professional identity and cross boundaries between roles. These two factors are support and clarification of expectations.
{"title":"\"Jeg føler jeg står litt sånn imellom\". Studenters grensekryssinger i arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning","authors":"Gunn Anita Søraunet, Maria Selmer-Olsen, Elin Børve","doi":"10.23865/up.v17.3652","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/up.v17.3652","url":null,"abstract":"Artikkelens hensikt er å bidra til økt innsikt i faktorer som har betydning for at barnehagen skal fungere som læringsarena for studenter ved arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning (ABLU). ABLU-studenter arbeider i barnehage parallelt med studiene. Gjennom utdanningsløpet opplever de kontinuerlige grensekryssinger mellom å være student og assistent, samt en grensekryssing fra assistent til barnehagelærerrollen. Resultatene baseres på kvalitative data fra fokusgruppeintervju. Problemstillingen er: Hvordan kan barnehagen være en støttende læringsarena i ABLU-studenters grensekryssinger? Funnene viser til utfordringer studentene møter underveis i grensekryssingene, primært knyttet til å synliggjøre og bruke fagkunnskapen sin på egen arbeidsplass under utdanningsløpet. Støtte og forventningsavklaringer fremtrer som nødvendige faktorer for at barnehagen skal fungere optimalt som læringsarena når studentene utvikler profesjonsidentitet og krysser grenser mellom ulike praksisfellesskap i praksislandskapet. \u0000ENGLISH ABSTRACT\u0000“I feel like I’m somewhere in between.” Crossing boundaries in workplace-based early childhood teacher education\u0000This article aims to investigate factors regarding learning environment for students in Workplace-Based Early Childhood Teacher Education (ABLU). ABLU students are working in kindergarten simultaneously with their studies. Throughout the educational process, they continuously experience the shifts between being a student and a kindergarten assistant in the same community of practice, as well as the shift from being an assistant to being a kindergarten teacher. The results are based on qualitative data from focus group interviews. The topic in question is: How can the kindergarten as a learning environment be of support in ABLU students’ border crossing between different roles in kindergarten settings? The findings refer to challenges the students encounter during these changes of roles, primarily related to the opportunities to make their professional knowledge visible and applicable in their own workplace during their education. There appear to be two necessary factors for kindergarten to function optimally as a learning environment when the students develop a professional identity and cross boundaries between roles. These two factors are support and clarification of expectations.","PeriodicalId":33455,"journal":{"name":"Nordisk Tidsskrift for Utdanning og Praksis","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-05-08","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"48497176","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Denne intervjustudien drøfter hvordan internasjonal praksismobilitet i lærerutdanning kan bidra til utvikling av lærerstudenters emosjonelle og interkulturelle kompetanse. Problemstillingen tar utgangspunkt i hvordan lærerstudenter fra Norge beskriver sine emosjonelle og interkulturelle erfaringer fra et gjennomført praksisopphold i Tanzania. Funnene viser at lærerstudentene opplever en utvikling i retning av økt interkulturell kompetanse på bakgrunn av praksismobilitet. Analysen indikerer at emosjoner medierer interkulturelle erfaringer og at regulering av emosjoner er sentralt i styrkingen av lærerstudentenes interkulturelle kompetanse. I studien avdekkes det at studentene bruker ulike emosjonsregulerende strategier. Et gjennomgående funn er at støtte fra sosiale omgivelser er blant de viktigste emosjonsregulerende strategiene på vei mot økt interkulturell kompetanse. ENGLISH ABSTRACT The emotional intercultural meetingThis interview study discusses how international practicums in teacher education can contribute to the development of teacher-training students’ emotional and intercultural competence. The research is based on how teacher-training students from Norway describe emotional and intercultural experiences from a completed international practicum in Tanzania. A key finding is that international practicums may help students in the development of their intercultural competence. Furthermore, the analysis indicates that emotions mediate intercultural encounters and, thus, regulating emotions is central for teachertraining students’ intercultural competence. The study shows that the students use different emotion regulating strategies. Support from social environments appears to be among the most important emotion regulation strategies towards increased intercultural competence.
{"title":"Det emosjonelle interkulturelle møtet","authors":"Martin M. Sjøen","doi":"10.23865/up.v17.3395","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/up.v17.3395","url":null,"abstract":"Denne intervjustudien drøfter hvordan internasjonal praksismobilitet i lærerutdanning kan bidra til utvikling av lærerstudenters emosjonelle og interkulturelle kompetanse. Problemstillingen tar utgangspunkt i hvordan lærerstudenter fra Norge beskriver sine emosjonelle og interkulturelle erfaringer fra et gjennomført praksisopphold i Tanzania. Funnene viser at lærerstudentene opplever en utvikling i retning av økt interkulturell kompetanse på bakgrunn av praksismobilitet. Analysen indikerer at emosjoner medierer interkulturelle erfaringer og at regulering av emosjoner er sentralt i styrkingen av lærerstudentenes interkulturelle kompetanse. I studien avdekkes det at studentene bruker ulike emosjonsregulerende strategier. Et gjennomgående funn er at støtte fra sosiale omgivelser er blant de viktigste emosjonsregulerende strategiene på vei mot økt interkulturell kompetanse.\u0000ENGLISH ABSTRACT\u0000The emotional intercultural meetingThis interview study discusses how international practicums in teacher education can contribute to the development of teacher-training students’ emotional and intercultural competence. The research is based on how teacher-training students from Norway describe emotional and intercultural experiences from a completed international practicum in Tanzania. A key finding is that international practicums may help students in the development of their intercultural competence. Furthermore, the analysis indicates that emotions mediate intercultural encounters and, thus, regulating emotions is central for teachertraining students’ intercultural competence. The study shows that the students use different emotion regulating strategies. Support from social environments appears to be among the most important emotion regulation strategies towards increased intercultural competence.","PeriodicalId":33455,"journal":{"name":"Nordisk Tidsskrift for Utdanning og Praksis","volume":"1 1","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-03-14","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"42721274","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Internasjonal studentmobilitet er et prioritert satsingsområde for høyere utdanning i Norge. I statlige dokumenter uttrykkes visjoner for studentenes utbytte av utenlandsopphold, og en målsetting er at det skal bidra til økt kvalitet i utdanningen. Imidlertid er det lite forskning på utbyttet av kortere studieopphold for studenter på profesjonsutdanninger. I denne artikkelen undersøker vi hvordan barnehagelærerstudenters erfaringer med utenlandsopphold kan bidra til deres profesjonsdanning. Studien har en eksplorerende design med en fortolkende fenomenologisk tilnærming, og empirien bygger på individuelle semistrukturerte intervju med 7 studenter som har vært på et kortere studieopphold. Funnene indikerer at erfaringene studentene gjorde seg gjennom oppholdet har ført til personlig og profesjonell utvikling. Et motsetningsfylt funn er at studenter som er kritisk til at førskolesettingene de besøkte hadde en «instruerende pedagogikk», også stiller seg kritisk til den norske barnehagetradisjonen, som de mener legger for lite vekt på læring og struktur. Funnene tyder på at etnosentriske holdninger både kan reduseres og reproduseres gjennom utenlandsoppholdet. Samtlige studenter opplever at sammenhengen mellom utvekslingen og innholdet i den øvrige utdanningen er utydelig, og de konkretiserer i liten grad hvordan erfaringene har bidratt til deres profesjonsdanning. På bakgrunn av resultatene drøfter vi hvordan utenlandsopphold kan påvirke barnehagelærerstudenters profesjonsdanning og utdanningens innhold og kvalitet. ENGLISH ABSTRACT Shorter stays abroad – a new direction for professional education?International student mobility is a priority for higher education in Norway. Government documents set out several visions concerning the outcomes of international student exchanges. One of the goals is that international student mobility should contribute to increasing the quality of education. However, at present, there is little research on the outcomes of a short stay abroad for students in professional education. In this paper, we investigate how kindergarten teacher students’ experiences during their stay abroad can contribute to their professional development. The study has an exploratory design and uses interpretative phenomenological analysis. The empirical material consists of individual semi-structured interviews with seven students who have been on a short stay abroad. The findings indicated that the students’ experiences led to personal and professional development. A contradictory result was that the students who noted that the preschools they visited had an instructional pedagogy also expressed a critical view of the Norwegian kindergarten tradition, stating that it gives little attention to learning and educational structure. The findings also showed that during international student exchanges, ethnocentric attitudes can both decrease and be reproduced. All the students reported that the stay and the educational content were only vaguely con
{"title":"Kortere utenlandsopphold for barnehagelærerstudenter – nye veier for profesjonsdanning?","authors":"Veronica Isaksen, Katrin Olsen","doi":"10.23865/up.v17.3521","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/up.v17.3521","url":null,"abstract":"Internasjonal studentmobilitet er et prioritert satsingsområde for høyere utdanning i Norge. I statlige dokumenter uttrykkes visjoner for studentenes utbytte av utenlandsopphold, og en målsetting er at det skal bidra til økt kvalitet i utdanningen. Imidlertid er det lite forskning på utbyttet av kortere studieopphold for studenter på profesjonsutdanninger. I denne artikkelen undersøker vi hvordan barnehagelærerstudenters erfaringer med utenlandsopphold kan bidra til deres profesjonsdanning. Studien har en eksplorerende design med en fortolkende fenomenologisk tilnærming, og empirien bygger på individuelle semistrukturerte intervju med 7 studenter som har vært på et kortere studieopphold. Funnene indikerer at erfaringene studentene gjorde seg gjennom oppholdet har ført til personlig og profesjonell utvikling. Et motsetningsfylt funn er at studenter som er kritisk til at førskolesettingene de besøkte hadde en «instruerende pedagogikk», også stiller seg kritisk til den norske barnehagetradisjonen, som de mener legger for lite vekt på læring og struktur. Funnene tyder på at etnosentriske holdninger både kan reduseres og reproduseres gjennom utenlandsoppholdet. Samtlige studenter opplever at sammenhengen mellom utvekslingen og innholdet i den øvrige utdanningen er utydelig, og de konkretiserer i liten grad hvordan erfaringene har bidratt til deres profesjonsdanning. På bakgrunn av resultatene drøfter vi hvordan utenlandsopphold kan påvirke barnehagelærerstudenters profesjonsdanning og utdanningens innhold og kvalitet.\u0000ENGLISH ABSTRACT\u0000Shorter stays abroad – a new direction for professional education?International student mobility is a priority for higher education in Norway. Government documents set out several visions concerning the outcomes of international student exchanges. One of the goals is that international student mobility should contribute to increasing the quality of education. However, at present, there is little research on the outcomes of a short stay abroad for students in professional education. In this paper, we investigate how kindergarten teacher students’ experiences during their stay abroad can contribute to their professional development. The study has an exploratory design and uses interpretative phenomenological analysis. The empirical material consists of individual semi-structured interviews with seven students who have been on a short stay abroad. The findings indicated that the students’ experiences led to personal and professional development. A contradictory result was that the students who noted that the preschools they visited had an instructional pedagogy also expressed a critical view of the Norwegian kindergarten tradition, stating that it gives little attention to learning and educational structure. The findings also showed that during international student exchanges, ethnocentric attitudes can both decrease and be reproduced. All the students reported that the stay and the educational content were only vaguely con","PeriodicalId":33455,"journal":{"name":"Nordisk Tidsskrift for Utdanning og Praksis","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-03-13","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"43964692","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Rapporten Estetiske læreprosesser i grunnskolelærerutdanningene viser at estetiske læreprosesser er lite integrert i lærerutdanningen. Vi undersøkte hvordan temauken «Estetisk uke» la til rette for hvordan lærerstudenter i sitt første studieår kan utvikle kompetanse i å integrere estetiske læreprosesser i undervisning, og hvordan studentene opplever at det didaktiske designet har bidratt til deres forståelse av å være lærere. Gjennom tematisk analyse av hundre lærerstudenters refleksjonsskriv, og en analyse av hvordan «Estetiskuke» ble designet, fant vi at temauken bidro til utsikter for en autonom lærerrolle, en normativ forståelse av estetiske læreprosesser som god undervisning i alle fag, og en motvekt til tradisjonell undervisning i grunnskolen. ENGLISH ABSTRACT “Aesthetic Week” as didactic design for teacher students’ development of professional identity The report Aesthetic learning processes in primary teacher education shows that aesthetic learning processes are poorly integrated in teacher education. We examined how the theme week “Aesthetic Week” facilitated the first-year teacher students’ development of competence in integrating aesthetic learning processes in teaching, and how the students experience that the didactic design has contributed to their understanding of being teachers. Through thematic analysis of 100 teacher students’ reflection letters, and an analysis of how “Aesthetic Week” was designed, we found that the theme week contributed to prospects for an autonomous teaching role, a normative understanding of aesthetic learning processes as good teaching in all subjects, and a counterweight to traditional teaching in primary school.
{"title":"«Estetisk uke» som didaktisk design for lærerstudenters utvikling av profesjonell identitet","authors":"Anders Aasgaard Madsen, A. Lund, Mari-Ann Letnes","doi":"10.23865/up.v17.3351","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/up.v17.3351","url":null,"abstract":"Rapporten Estetiske læreprosesser i grunnskolelærerutdanningene viser at estetiske læreprosesser er lite integrert i lærerutdanningen. Vi undersøkte hvordan temauken «Estetisk uke» la til rette for hvordan lærerstudenter i sitt første studieår kan utvikle kompetanse i å integrere estetiske læreprosesser i undervisning, og hvordan studentene opplever at det didaktiske designet har bidratt til deres forståelse av å være lærere. Gjennom tematisk analyse av hundre lærerstudenters refleksjonsskriv, og en analyse av hvordan «Estetiskuke» ble designet, fant vi at temauken bidro til utsikter for en autonom lærerrolle, en normativ forståelse av estetiske læreprosesser som god undervisning i alle fag, og en motvekt til tradisjonell undervisning i grunnskolen. \u0000ENGLISH ABSTRACT\u0000“Aesthetic Week” as didactic design for teacher students’ development of professional identity\u0000The report Aesthetic learning processes in primary teacher education shows that aesthetic learning processes are poorly integrated in teacher education. We examined how the theme week “Aesthetic Week” facilitated the first-year teacher students’ development of competence in integrating aesthetic learning processes in teaching, and how the students experience that the didactic design has contributed to their understanding of being teachers. Through thematic analysis of 100 teacher students’ reflection letters, and an analysis of how “Aesthetic Week” was designed, we found that the theme week contributed to prospects for an autonomous teaching role, a normative understanding of aesthetic learning processes as good teaching in all subjects, and a counterweight to traditional teaching in primary school.","PeriodicalId":33455,"journal":{"name":"Nordisk Tidsskrift for Utdanning og Praksis","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-01-30","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"46238366","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Skoleledelse har betydning for skoleutvikling og påvirker dermed elevenes læring indirekte. Av den grunn trenger skolen ledere som har kunnskap om å lede endrings- og utviklingsarbeid, og en slik kompetanse kan utvikles gjennom veiledning eller coaching. I denne studien undersøker vi hva som skjer i en middels stor kommune i Norge når skoleeieren etablerer og iverksetter en veilederordning for å støtte skolenes ledergrupper i skoleutviklingsarbeidet. Innenfor rammen av aksjonsforskning undersøker vi hva som skjer når veilederteamene tar i bruk skolevurdering som redskap i oppstarten av veiledningsforløpet og skoleutviklingsarbeidet. Vi studerer også hvordan rektorenes respons på bruken av dette redskapet endrer veiledningspraksisen. Våre funn viser at vurderingen blir oppfattet som en kritikk av skolens praksis og fører til motstand hos ledergruppene. For å forstå og forklare det som skjer, drøfter vi funnene i lys av kulturhistorisk aktivitetsteori. Avslutningsvis peker vi på studiens implikasjoner i form av noen anbefalinger til andre som ønsker å støtte ledergrupper i arbeidet med skoleutvikling. ENGLISH ABSTRACT Coaching as leadership support in school development: the challenging start-up phaseSchool leadership is important when it comes to school development and affects students’ learning indirectly. For this reason, school leaders should have knowledge about leading school development, and coaching leaders is one way to acquire such knowledge and competence. In this study, we examine what happens in a medium-sized municipality in Norway when the school owner establishes two coaching teams to support school leadership groups in their school development work. Within the framework of action research, we examine what happens when the coaching teams apply school evaluation as a tool in the start-up phase of the coaching and school development process. We also study how the principals respond to the use of this tool and how it leads to changes in the coaching practice. Our findings show that the school evaluation is perceived as a critique of the school’s practice and foster resistance within the leadership group. To understand and explain what happens we discuss our findings in light of Cultural Historical Activity Theory. Finally, we point to the study’s implications with recommendations for others who wish to support leadership groups pursuing school development.
{"title":"Veiledning som lederstøtte i skoleutvikling: den utfordrende oppstarten","authors":"Lena Abrahamsen, M. Aas","doi":"10.23865/up.v16.3707","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/up.v16.3707","url":null,"abstract":"Skoleledelse har betydning for skoleutvikling og påvirker dermed elevenes læring indirekte. Av den grunn trenger skolen ledere som har kunnskap om å lede endrings- og utviklingsarbeid, og en slik kompetanse kan utvikles gjennom veiledning eller coaching. I denne studien undersøker vi hva som skjer i en middels stor kommune i Norge når skoleeieren etablerer og iverksetter en veilederordning for å støtte skolenes ledergrupper i skoleutviklingsarbeidet. Innenfor rammen av aksjonsforskning undersøker vi hva som skjer når veilederteamene tar i bruk skolevurdering som redskap i oppstarten av veiledningsforløpet og skoleutviklingsarbeidet. Vi studerer også hvordan rektorenes respons på bruken av dette redskapet endrer veiledningspraksisen. Våre funn viser at vurderingen blir oppfattet som en kritikk av skolens praksis og fører til motstand hos ledergruppene. For å forstå og forklare det som skjer, drøfter vi funnene i lys av kulturhistorisk aktivitetsteori. Avslutningsvis peker vi på studiens implikasjoner i form av noen anbefalinger til andre som ønsker å støtte ledergrupper i arbeidet med skoleutvikling. \u0000ENGLISH ABSTRACT\u0000Coaching as leadership support in school development: the challenging start-up phaseSchool leadership is important when it comes to school development and affects students’ learning indirectly. For this reason, school leaders should have knowledge about leading school development, and coaching leaders is one way to acquire such knowledge and competence. In this study, we examine what happens in a medium-sized municipality in Norway when the school owner establishes two coaching teams to support school leadership groups in their school development work. Within the framework of action research, we examine what happens when the coaching teams apply school evaluation as a tool in the start-up phase of the coaching and school development process. We also study how the principals respond to the use of this tool and how it leads to changes in the coaching practice. Our findings show that the school evaluation is perceived as a critique of the school’s practice and foster resistance within the leadership group. To understand and explain what happens we discuss our findings in light of Cultural Historical Activity Theory. Finally, we point to the study’s implications with recommendations for others who wish to support leadership groups pursuing school development.","PeriodicalId":33455,"journal":{"name":"Nordisk Tidsskrift for Utdanning og Praksis","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-01-02","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"49228665","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Janne Lund, Ole Jacob Madsen, Siri Håvås Haugland, Anders Johan Wickstrøm Andersen
Mestring er et etablert begrep i arbeidet med å forebygge psykisk uhelse for ungdom. I 2020 kom mestring inn i læreplanen for grunnskolen gjennom det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring. For å forstå mestring blant ungdom er konteksten og sammenhengen hvor handlingene foregår viktige momenter. I denne studien utforsker vi hva jenter selv gjør for å mestre sosiale utfordringer i skolen. Gjennom en innholdsanalyse av totalt 22 intervjuer med ti jenter om deres hverdag, og ved hjelp av begrepet arbeid, finner vi at jentenes mestringsarbeid er mangfoldig og har ulik intensjon. Unngåelse er et mestringsarbeid som er særlig utbredt. Vi forstår dette som et viktig mestringsarbeid for jentene, og drøfter hvordan våre funn kan utfordre gjengs forståelse av unngåelse. Studien inviterer dermed til en bredere forståelse av hvordan ungdom selv mestrer hverdagen sin, og hva som kan være formålstjenlig mestringsarbeid. ENGLISH ABSTRACT Avoidance as coping work. A qualitative study of how girls cope with social challenges in school Throughout recent years, coping has become a well-established term concerning the prevention of mental ill-health for adolescents. In 2020, coping was incorporated into the curricula for secondary education concerning the interdisciplinary topic health and life skills (coping for life). To understand coping among adolescents, the context where the activity takes place is important. In this study, we explore what adolescent girls themselves do to cope with the relational challenges of everyday life in schools. Based on content analysis of 22 interviews with ten girls from Norway and by using the analytical term work, we find the girls’ coping work to be nuanced and with different intensions. Avoidance as coping work is widespread. We understand this as an important work for girls, and we discuss how our results challenge the dominant view on avoidance. Thereby, the study invites a widened understanding of how adolescents cope with their everyday life and what can be viewed as appropriate coping.
{"title":"Unngåelse som mestringsarbeid. En kvalitativ studie av jenters håndtering av sosiale utfordringer i skolen","authors":"Janne Lund, Ole Jacob Madsen, Siri Håvås Haugland, Anders Johan Wickstrøm Andersen","doi":"10.23865/up.v16.3845","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/up.v16.3845","url":null,"abstract":"Mestring er et etablert begrep i arbeidet med å forebygge psykisk uhelse for ungdom. I 2020 kom mestring inn i læreplanen for grunnskolen gjennom det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring. For å forstå mestring blant ungdom er konteksten og sammenhengen hvor handlingene foregår viktige momenter. I denne studien utforsker vi hva jenter selv gjør for å mestre sosiale utfordringer i skolen. Gjennom en innholdsanalyse av totalt 22 intervjuer med ti jenter om deres hverdag, og ved hjelp av begrepet arbeid, finner vi at jentenes mestringsarbeid er mangfoldig og har ulik intensjon. Unngåelse er et mestringsarbeid som er særlig utbredt. Vi forstår dette som et viktig mestringsarbeid for jentene, og drøfter hvordan våre funn kan utfordre gjengs forståelse av unngåelse. Studien inviterer dermed til en bredere forståelse av hvordan ungdom selv mestrer hverdagen sin, og hva som kan være formålstjenlig mestringsarbeid.\u0000ENGLISH ABSTRACT\u0000Avoidance as coping work. A qualitative study of how girls cope with social challenges in school\u0000Throughout recent years, coping has become a well-established term concerning the prevention of mental ill-health for adolescents. In 2020, coping was incorporated into the curricula for secondary education concerning the interdisciplinary topic health and life skills (coping for life). To understand coping among adolescents, the context where the activity takes place is important. In this study, we explore what adolescent girls themselves do to cope with the relational challenges of everyday life in schools. Based on content analysis of 22 interviews with ten girls from Norway and by using the analytical term work, we find the girls’ coping work to be nuanced and with different intensions. Avoidance as coping work is widespread. We understand this as an important work for girls, and we discuss how our results challenge the dominant view on avoidance. Thereby, the study invites a widened understanding of how adolescents cope with their everyday life and what can be viewed as appropriate coping.","PeriodicalId":33455,"journal":{"name":"Nordisk Tidsskrift for Utdanning og Praksis","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-12-23","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"42115980","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Hensikten med denne studien er å bidra med mer kunnskap om kommunikasjon mellom lærer og elever under arbeid med matematikkoppgaver som innebærer matematisk resonnering. Datamaterialet er videoopptak av matematikkundervisning i to klasserom på mellomtrinnet. Vi startet analysen med å identifisere episoder der det foregikk resonneringsprosesser. Videre analyserte vi enkeltutsagn i episodene, før vi satte utsagnene sammen til kommunikasjonsmønster. Studien viser at kommunikasjonen mellom lærer og elev følger fire mønstre avhengig av om eleven har kommet fram til riktig svar, feil svar, ikke hadde kommet fram til noe svar, eller har et uferdig svar. Det viser seg at det bare er i de tilfellene hvor eleven har kommet fram til riktig svar, at læreren forsøker å utvide elevens resonnering. I studien identifiserte vi også noen lærergrep som så ut til å kunne stoppe elevens videre resonnering. ENGLISH ABSTRACT Communication patterns in work on mathematical reasoningThe purpose of this study is to contribute to more knowledge about communication between teacher and students during work on mathematics tasks that involve mathematical reasoning. The data material is video recordings of mathematics teaching in two classrooms in middle school. We started the analysis by identifying episodes that included reasoning processes. Further on, we analyzed the episodes utterance by utterance, before identifying some communication patterns. The study shows that the communication between teacher and student follows four patterns depending on whether the student suggest the correct answer, the wrong answer, no answer, or an unfinished answer. The study shows that it is only in cases where the student suggests the correct answer that the teacher tries to expand the student’s reasoning. We have also identified some teaching practices that seem to stop the student’s further reasoning.
{"title":"Kommunikasjonsmønster under arbeid med matematiske resonnering","authors":"Elisabeth Larsdatter Bakke Skott, Anita Valenta","doi":"10.23865/up.v16.3518","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/up.v16.3518","url":null,"abstract":"Hensikten med denne studien er å bidra med mer kunnskap om kommunikasjon mellom lærer og elever under arbeid med matematikkoppgaver som innebærer matematisk resonnering. Datamaterialet er videoopptak av matematikkundervisning i to klasserom på mellomtrinnet. Vi startet analysen med å identifisere episoder der det foregikk resonneringsprosesser. Videre analyserte vi enkeltutsagn i episodene, før vi satte utsagnene sammen til kommunikasjonsmønster. Studien viser at kommunikasjonen mellom lærer og elev følger fire mønstre avhengig av om eleven har kommet fram til riktig svar, feil svar, ikke hadde kommet fram til noe svar, eller har et uferdig svar. Det viser seg at det bare er i de tilfellene hvor eleven har kommet fram til riktig svar, at læreren forsøker å utvide elevens resonnering. I studien identifiserte vi også noen lærergrep som så ut til å kunne stoppe elevens videre resonnering.\u0000ENGLISH ABSTRACT\u0000Communication patterns in work on mathematical reasoningThe purpose of this study is to contribute to more knowledge about communication between teacher and students during work on mathematics tasks that involve mathematical reasoning. The data material is video recordings of mathematics teaching in two classrooms in middle school. We started the analysis by identifying episodes that included reasoning processes. Further on, we analyzed the episodes utterance by utterance, before identifying some communication patterns. The study shows that the communication between teacher and student follows four patterns depending on whether the student suggest the correct answer, the wrong answer, no answer, or an unfinished answer. The study shows that it is only in cases where the student suggests the correct answer that the teacher tries to expand the student’s reasoning. We have also identified some teaching practices that seem to stop the student’s further reasoning.","PeriodicalId":33455,"journal":{"name":"Nordisk Tidsskrift for Utdanning og Praksis","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-12-05","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"45507971","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Hjemmeskole har blitt et velkjent begrep etter at skoler i hele landet ble tvunget å stenge på grunn av covid-19-pandemien som startet våren 2020. Formålet med denne studien er å belyse og utforske hvordan hjemmeskolen på barnetrinnet kan forstås med utgangspunkt i et sosiokulturelt syn på læring. Videre vil vi drøfte hvordan erfaringer fra en nær heldigitalisert skole kan tas med videre i skoleutviklingen. Studien er en kasusstudie der vi har samlet inn 203 tekster fra barnetrinnselever, samt intervjuet 18 barneskolelærere. Materialet er analysert med deduktivt utviklede koder basert på sosiokulturell teori. Resultatene viser store forskjeller i hvordan hjemmeskolen ble opplevd og håndtert, både sett fra elevenes og lærernes ståsted. Videre synliggjør materialet hvor viktig den fysiske skolen er som sosial arena og praksisfellesskap. Samtidig endret hjemmeskolen også hvilke medierende redskaper som ble anvendt, og hvordan de ble brukt. Den gjennomgripende digitaliseringen påvirket lærernes valg av arbeidsformer, da rollen som veileder og stillasbygger i innlæring av nytt fagstoff ikke kunne realiseres som i den fysiske skolen. I materialet trekker både elever og lærere fram digitale verktøy som det framtredende medierende redskapet, mens språk og samtale kommer i bakgrunnen, noe som kommer i konflikt med sosiokulturell teori.
{"title":"Hjemmeskole på barnetrinnet under covid-19-pandemien. Norske elevers og læreres beskrivelser av et endret praksisfellesskap","authors":"Ingvill Krogstad Svanes, Emilia Andersson-Bakken, Tuva Bjørkvold","doi":"10.23865/up.v16.3260","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/up.v16.3260","url":null,"abstract":"Hjemmeskole har blitt et velkjent begrep etter at skoler i hele landet ble tvunget å stenge på grunn av covid-19-pandemien som startet våren 2020. Formålet med denne studien er å belyse og utforske hvordan hjemmeskolen på barnetrinnet kan forstås med utgangspunkt i et sosiokulturelt syn på læring. Videre vil vi drøfte hvordan erfaringer fra en nær heldigitalisert skole kan tas med videre i skoleutviklingen. Studien er en kasusstudie der vi har samlet inn 203 tekster fra barnetrinnselever, samt intervjuet 18 barneskolelærere. Materialet er analysert med deduktivt utviklede koder basert på sosiokulturell teori. Resultatene viser store forskjeller i hvordan hjemmeskolen ble opplevd og håndtert, både sett fra elevenes og lærernes ståsted. Videre synliggjør materialet hvor viktig den fysiske skolen er som sosial arena og praksisfellesskap. Samtidig endret hjemmeskolen også hvilke medierende redskaper som ble anvendt, og hvordan de ble brukt. Den gjennomgripende digitaliseringen påvirket lærernes valg av arbeidsformer, da rollen som veileder og stillasbygger i innlæring av nytt fagstoff ikke kunne realiseres som i den fysiske skolen. I materialet trekker både elever og lærere fram digitale verktøy som det framtredende medierende redskapet, mens språk og samtale kommer i bakgrunnen, noe som kommer i konflikt med sosiokulturell teori.","PeriodicalId":33455,"journal":{"name":"Nordisk Tidsskrift for Utdanning og Praksis","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-11-04","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"43737623","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
京公网安备 11010802042870号
京ICP备2023020795号-1
扫码关注我们
求助内容：
应助结果提醒方式：