An important part of teachers’ work constitutes being seen, heard and understood in communicative practice in encounters with pupils, colleagues and parents. This performative relational communication practice is a cross-disciplinary competence, which, independent of subject, is of great importance for the performance of pedagogical practice. The teaching profession is a phonic profession, and personal expression through language, voice, body, gaze and face is of decisive importance in a teacher’s daily work. In this position paper the elements of this competence are described. The authors identify and make visible how it can be trained, developed and learnt. They make an argument for professional orality (PO) as a transdisciplinary field of knowledge and compound competence in need of exploration and research. Based on a review of relevant research the authors outline three perspectives on teaching and research in the field of knowledge connected to PO: ethics, teaching and learning of PO with a performative and aesthetic approach, and adults’ transformative learning. The characteristics of training of PO are illustrated through development of a basic arts educational model. In the conclusion the challenges regarding developing a vocabulary for the teaching and learning of PO are presented, and the distinct areas in need of exploration and research are acknowledged.
{"title":"Professional orality as a special field of knowledge in teacher education – a position paper","authors":"A. Østern, Kristin Solli Schøien","doi":"10.23865/up.v13.1899","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/up.v13.1899","url":null,"abstract":"An important part of teachers’ work constitutes being seen, heard and understood in communicative practice in encounters with pupils, colleagues and parents. This performative relational communication practice is a cross-disciplinary competence, which, independent of subject, is of great importance for the performance of pedagogical practice. The teaching profession is a phonic profession, and personal expression through language, voice, body, gaze and face is of decisive importance in a teacher’s daily work. In this position paper the elements of this competence are described. The authors identify and make visible how it can be trained, developed and learnt. They make an argument for professional orality (PO) as a transdisciplinary field of knowledge and compound competence in need of exploration and research.\u0000Based on a review of relevant research the authors outline three perspectives on teaching and research in the field of knowledge connected to PO: ethics, teaching and learning of PO with a performative and aesthetic approach, and adults’ transformative learning. The characteristics of training of PO are illustrated through development of a basic arts educational model. In the conclusion the challenges regarding developing a vocabulary for the teaching and learning of PO are presented, and the distinct areas in need of exploration and research are acknowledged.\u0000","PeriodicalId":33455,"journal":{"name":"Nordisk Tidsskrift for Utdanning og Praksis","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2019-11-07","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"46358519","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
This study investigates How teachers experience their opportunities to establish a good school-home cooperation. The study is based on interviews with ten teachers at four primary schools in which the teachers relate their experiences of opportunities for and challenges of establishing collaboration between the school and the home, as well as their professional place within this collaboration. The study has shown that, to a great extent, the teachers have developed their own practices of dealing with school-home cooperation. The teachers seem to receive little support from structures and routines within the schools. One finding is that the teachers’ meetings with parents and parent-teacher conferences are largely characterized by formalities that seem to hinder a genuine collaboration.
{"title":"Læreres opplevelse av muligheter i skole-hjem-samarbeidet","authors":"Randi Faugstad, EirikS. Jenssen","doi":"10.23865/up.v13.1898","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/up.v13.1898","url":null,"abstract":"This study investigates How teachers experience their opportunities to establish a good school-home cooperation. The study is based on interviews with ten teachers at four primary schools in which the teachers relate their experiences of opportunities for and challenges of establishing collaboration between the school and the home, as well as their professional place within this collaboration.\u0000\u0000The study has shown that, to a great extent, the teachers have developed their own practices of dealing with school-home cooperation. The teachers seem to receive little support from structures and routines within the schools. One finding is that the teachers’ meetings with parents and parent-teacher conferences are largely characterized by formalities that seem to hinder a genuine collaboration.","PeriodicalId":33455,"journal":{"name":"Nordisk Tidsskrift for Utdanning og Praksis","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2019-10-23","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"43274395","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Currently, there is a focus on the importance of mathematical competence in order to function in modern society. Working with mathematical modelling is a way to connect mathematics with everyday life. In this article, we provide reasons for working with modelling activities and connect them to different perspectives of mathematical modelling. Within this framework, we have done a content analysis of the common core subject mathematics in the current curriculum (the Knowledge Promotion Reform 2006) and the consultation draft of the renewal of the curriculum, which take effect in 2020. This study shows an increase in the frequency of the word modelling in the renewal of the curriculum compared to the Knowledge Promotion Reform. This may indicate an increased focus on mathematical modelling. However, the renewal of the curriculum is not explicit in how mathematical modelling should be understood and worked with. This may cause challenges for the teachers in teaching modelling in school.
{"title":"Perspektiv på matematisk modellering i Kunnskapsløftet og Fagfornyinga","authors":"Ingeborg Katrin Lid Berget, Oda Heidi Bolstad","doi":"10.23865/up.v13.1882","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/up.v13.1882","url":null,"abstract":"Currently, there is a focus on the importance of mathematical competence in order to function in modern society. Working with mathematical modelling is a way to connect mathematics with everyday life. In this article, we provide reasons for working with modelling activities and connect them to different perspectives of mathematical modelling. Within this framework, we have done a content analysis of the common core subject mathematics in the current curriculum (the Knowledge Promotion Reform 2006) and the consultation draft of the renewal of the curriculum, which take effect in 2020. This study shows an increase in the frequency of the word modelling in the renewal of the curriculum compared to the Knowledge Promotion Reform. This may indicate an increased focus on mathematical modelling. However, the renewal of the curriculum is not explicit in how mathematical modelling should be understood and worked with. This may cause challenges for the teachers in teaching modelling in school.","PeriodicalId":33455,"journal":{"name":"Nordisk Tidsskrift for Utdanning og Praksis","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2019-10-16","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"48080996","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
In the field of education, researchers have focused on the importance of achieving a common understanding of school development and change of practice in collaborations with practitioners. In an attempt to contribute to this research, a formative Change Laboratory intervention is suggested as an interface between the researcher’s world and the practitioner’s world to facilitate collaboration between the two. The case study, conducted in one mathematics class in a primary school with 27 students and two teachers, was informed by the following research question: How does initial collaboration between a researcher and practitioners create a meeting place, and what implications can be drawn from this? The teachers’ motive for joining the intervention was to expand their practice of using the digital game Minecraft. The collaboration lasted 1.5 years. The findings show that e-mail correspondence seems to play a crucial role in the continuation and expansion of dialogue towards achieving an object-oriented activity.
{"title":"Exploring initial collaboration in an intervention: Creating a meeting place between educational research and educational practice","authors":"A. B. Jarvoll","doi":"10.23865/up.v13.1836","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/up.v13.1836","url":null,"abstract":"In the field of education, researchers have focused on the importance of achieving a common understanding of school development and change of practice in collaborations with practitioners. In an attempt to contribute to this research, a formative Change Laboratory intervention is suggested as an interface between the researcher’s world and the practitioner’s world to facilitate collaboration between the two.\u0000The case study, conducted in one mathematics class in a primary school with 27 students and two teachers, was informed by the following research question: How does initial collaboration between a researcher and practitioners create a meeting place, and what implications can be drawn from this?\u0000The teachers’ motive for joining the intervention was to expand their practice of using the digital game Minecraft. The collaboration lasted 1.5 years.\u0000The findings show that e-mail correspondence seems to play a crucial role in the continuation and expansion of dialogue towards achieving an object-oriented activity.","PeriodicalId":33455,"journal":{"name":"Nordisk Tidsskrift for Utdanning og Praksis","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2019-09-15","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"49524743","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
En ny start, endring, nyutvikling, forandring – det må være nøkkelordene for dette første nummeret av Nordisk tidsskrift for utdanning og praksis. Vi er svært stolte av den nye profilen tidsskriftet har fått. Målet vårt er å åpne tidsskriftet mot en bredere forfatter- og leserkrets, samtidig som vi tar vare på viktige kvaliteter i det tidligere tidsskriftet FoU i praksis. Dette tidsskriftet har eksistert i mer enn 10 år, først utgitt gjennom Tapir og Akademika, de siste årene gjennom Fagbokforlaget. Hvorfor endre noe som allerede er etablert og har fått en posisjon?
{"title":"Leder","authors":"M. Hoveid","doi":"10.23865/up.v13.1833","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/up.v13.1833","url":null,"abstract":"En ny start, endring, nyutvikling, forandring – det må være nøkkelordene for dette første nummeret av Nordisk tidsskrift for utdanning og praksis. Vi er svært stolte av den nye profilen tidsskriftet har fått. Målet vårt er å åpne tidsskriftet mot en bredere forfatter- og leserkrets, samtidig som vi tar vare på viktige kvaliteter i det tidligere tidsskriftet FoU i praksis. Dette tidsskriftet har eksistert i mer enn 10 år, først utgitt gjennom Tapir og Akademika, de siste årene gjennom Fagbokforlaget. Hvorfor endre noe som allerede er etablert og har fått en posisjon?","PeriodicalId":33455,"journal":{"name":"Nordisk Tidsskrift for Utdanning og Praksis","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2019-09-15","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"48034678","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Mens forskning på nye lærere ofte retter oppmerksomheten mot det performative aspektet ved lærerarbeid, undersøker denne artikkelen nyutdannedes møte med skolen som organisasjon. Fem nye lærere ble intervjuet i det siste semesteret i lærerutdanningen og etter de tre første månedene i arbeid. Gjennom utdanningen har de dannet seg et visst kjennskap til skolen og dens kultur, og de både gleder og gruer seg til lærerjobben. Likevel, som arbeidssøkere stiller de få krav til sin fremtidige arbeidsplass. Resultatene i studien viser at de nye lærerne får svært utfordrende arbeidsbetingelser og mangelfull mentorstøtte eller veiledning. Artikkelen konkluderer med en bekymring over at det er de erfarne lærernes behov som blir prioritert framfor behovene til de nyutdannede. Avslutningsvis diskuterer vi studiens resultater og kommer med forslag til implikasjoner både for forskning og oppfølging av nyutdannede.
{"title":"Nye læreres erfaringer med skolen som organisasjon","authors":"Irina Ivashenko Amdal, Marit Ulvik","doi":"10.23865/up.v13.1834","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/up.v13.1834","url":null,"abstract":"Mens forskning på nye lærere ofte retter oppmerksomheten mot det performative aspektet ved lærerarbeid, undersøker denne artikkelen nyutdannedes møte med skolen som organisasjon. Fem nye lærere ble intervjuet i det siste semesteret i lærerutdanningen og etter de tre første månedene i arbeid. Gjennom utdanningen har de dannet seg et visst kjennskap til skolen og dens kultur, og de både gleder og gruer seg til lærerjobben. Likevel, som arbeidssøkere stiller de få krav til sin fremtidige arbeidsplass. Resultatene i studien viser at de nye lærerne får svært utfordrende arbeidsbetingelser og mangelfull mentorstøtte eller veiledning. Artikkelen konkluderer med en bekymring over at det er de erfarne lærernes behov som blir prioritert framfor behovene til de nyutdannede. Avslutningsvis diskuterer vi studiens resultater og kommer med forslag til implikasjoner både for forskning og oppfølging av nyutdannede.","PeriodicalId":33455,"journal":{"name":"Nordisk Tidsskrift for Utdanning og Praksis","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2019-09-15","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"44815922","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Store utdanningsreformer kan ha mange uintenderte resultater til tross for at reformenes retorikk synliggjør velgjørende og overbevisende incentiver, samt tilsynelatende god styring og kontroll. I denne artikkelen belyses politikkutforming gjennom implementering av tre store utdanningsreformer: Reform 94, Kompetansereformen og Kunnskapsløftet. Med bakgrunn i teori om sosial konstruksjon, gjennomgang av evalueringsrapporter, aktuelle internasjonale rapporter og relevant forskningslitteratur, identifiseres en rekke gap mellom intensjoner og resultater når det gjelder voksnes læring. Artikkelen diskuterer hvorvidt disse gapene kan forklares ut ifra selve politikkutformingen. Politikkutformingen relatert til de aktuelle reformene er konstruert gjennom en diskursiv praksis der det balanseres mellom ulike hensyn og verdier, som veves sammen med et fragmentert og til dels manglende kunnskapsgrunnlag. Retorikken og de vage formuleringene kamuflerer i tillegg en del kritiske punkter mellom vitenskap og politikk, der vitenskapelige kunnskapsfragmenter konstrueres inn i en evidensbasert politikkutforming.
{"title":"Utdanningsreformer og voksnes læring. Gap mellom intensjoner og resultater når ideologi og politikk fyller kunnskapshullene","authors":"Christin Tønseth","doi":"10.23865/up.v13.1837","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/up.v13.1837","url":null,"abstract":"Store utdanningsreformer kan ha mange uintenderte resultater til tross for at reformenes retorikk synliggjør velgjørende og overbevisende incentiver, samt tilsynelatende god styring og kontroll. I denne artikkelen belyses politikkutforming gjennom implementering av tre store utdanningsreformer: Reform 94, Kompetansereformen og Kunnskapsløftet. Med bakgrunn i teori om sosial konstruksjon, gjennomgang av evalueringsrapporter, aktuelle internasjonale rapporter og relevant forskningslitteratur, identifiseres en rekke gap mellom intensjoner og resultater når det gjelder voksnes læring. Artikkelen diskuterer hvorvidt disse gapene kan forklares ut ifra selve politikkutformingen. Politikkutformingen relatert til de aktuelle reformene er konstruert gjennom en diskursiv praksis der det balanseres mellom ulike hensyn og verdier, som veves sammen med et fragmentert og til dels manglende kunnskapsgrunnlag. Retorikken og de vage formuleringene kamuflerer i tillegg en del kritiske punkter mellom vitenskap og politikk, der vitenskapelige kunnskapsfragmenter konstrueres inn i en evidensbasert politikkutforming.","PeriodicalId":33455,"journal":{"name":"Nordisk Tidsskrift for Utdanning og Praksis","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2019-09-15","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"46616242","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Artikkelen omhandler nyutdannede kroppsøvingslæreres første år i læreryrket. Oppmerksomheten rettes mot overgangen fra utdanning til yrkesutøvelse, der lærerens opplevelse av relasjonsforhold til elever, foreldre og kollegaer er sentralt. Studiens empiri fremkommer fra semistrukturerte intervjuer med åtte nyutdannede kroppsøvingslærere som arbeidet sitt første yrkesår skoleåret 2013–2014, ved ungdomsskoler og videregående skoler. Resultatene viser at alle de nyutdannede kroppsøvingslærerne følte på et læreransvar som de ikke opplevde i lærerutdanningen. Dette ansvaret handlet om opplevelsen av å stå alene om å ta avgjørelser i utfordrende situasjoner. De opplevde selve kroppsøvingsundervisningen som minst utfordrende i møtet med læreryrket. I tillegg erfarte de å ha et godt og naturlig relasjonsforhold til sine elever. De nyutdannedes relasjon til elevenes foreldre oppleves som problematisk med tanke på ulik forståelse av kroppsøvingsfaget. Lærerne opplevde det også som utfordrende å ta del i skolekulturen, fordi de ikke fullt ut ble akseptert som likeverdige med de erfarne kollegaene. Dette gjorde det utfordrende å samarbeide med de erfarne lærerne på skolen.
{"title":"Ny som kroppsøvingslærer - hvordan oppleves det første året i yrket?","authors":"Ingrid Birkelund, Per Midthaugen","doi":"10.23865/up.v13.1835","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/up.v13.1835","url":null,"abstract":"Artikkelen omhandler nyutdannede kroppsøvingslæreres første år i læreryrket. Oppmerksomheten rettes mot overgangen fra utdanning til yrkesutøvelse, der lærerens opplevelse av relasjonsforhold til elever, foreldre og kollegaer er sentralt. Studiens empiri fremkommer fra semistrukturerte intervjuer med åtte nyutdannede kroppsøvingslærere som arbeidet sitt første yrkesår skoleåret 2013–2014, ved ungdomsskoler og videregående skoler.\u0000Resultatene viser at alle de nyutdannede kroppsøvingslærerne følte på et læreransvar som de ikke opplevde i lærerutdanningen. Dette ansvaret handlet om opplevelsen av å stå alene om å ta avgjørelser i utfordrende situasjoner. De opplevde selve kroppsøvingsundervisningen som minst utfordrende i møtet med læreryrket. I tillegg erfarte de å ha et godt og naturlig relasjonsforhold til sine elever. De nyutdannedes relasjon til elevenes foreldre oppleves som problematisk med tanke på ulik forståelse av kroppsøvingsfaget. Lærerne opplevde det også som utfordrende å ta del i skolekulturen, fordi de ikke fullt ut ble akseptert som likeverdige med de erfarne kollegaene. Dette gjorde det utfordrende å samarbeide med de erfarne lærerne på skolen.","PeriodicalId":33455,"journal":{"name":"Nordisk Tidsskrift for Utdanning og Praksis","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2019-09-15","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"45864627","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
京公网安备 11010802042870号
京ICP备2023020795号-1
扫码关注我们
求助内容：
应助结果提醒方式：