Marit Ulvik, Liv Eide, Ingrid Helleve, Edel Karin Kvam
Praksis er en sentral og verdsatt del av lærerutdanningen, men læringsutbyttet blir ofte tatt for gitt og sjelden utfordret. Denne intervjustudien undersøker hvordan praksisopplæringens formål er oppfattet og erfart sett fra perspektivene til studenter, veiledere og ansatte i høyere utdanning (lærerutdannere). Målet med studien av de ulike perspektivene er å få ny forståelse for hvordan praksisopplæringen kan bidra til å innfri lærerutdanningens målsetning om en profesjonsrettet, helhetlig og sammenhengende utdanning. Funnene viser at selv om det hersker tilsynelatende enighet om formålet med praksis, finnes det spenninger og nyanser i aktørenes oppfatninger, og deres erfaringer tyder på utfordringer knyttet til å innfri det oppfattede formålet. Spenninger mellom aktørene er særlig knyttet til hva en helhetlig lærerrolle innebærer, og til hvilken rolle teori skal spille i praksisopplæringen. Ulike perspektiv kan utfordre hverandre og fremme en ny eller utvidet forståelse for lærerarbeid. Dette stiller imidlertid krav til samhandlingen mellom partene. Funnene viser at det er få møteplasser, uklare roller og uklare forventninger mellom de involverte. Avslutningsvis foreslås implikasjoner av studien.
{"title":"Praksisopplæringens oppfattede og erfarte formål sett fra ulike aktørperspektiv","authors":"Marit Ulvik, Liv Eide, Ingrid Helleve, Edel Karin Kvam","doi":"10.23865/up.v15.2949","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/up.v15.2949","url":null,"abstract":"Praksis er en sentral og verdsatt del av lærerutdanningen, men læringsutbyttet blir ofte tatt for gitt og sjelden utfordret. Denne intervjustudien undersøker hvordan praksisopplæringens formål er oppfattet og erfart sett fra perspektivene til studenter, veiledere og ansatte i høyere utdanning (lærerutdannere). Målet med studien av de ulike perspektivene er å få ny forståelse for hvordan praksisopplæringen kan bidra til å innfri lærerutdanningens målsetning om en profesjonsrettet, helhetlig og sammenhengende utdanning. Funnene viser at selv om det hersker tilsynelatende enighet om formålet med praksis, finnes det spenninger og nyanser i aktørenes oppfatninger, og deres erfaringer tyder på utfordringer knyttet til å innfri det oppfattede formålet. Spenninger mellom aktørene er særlig knyttet til hva en helhetlig lærerrolle innebærer, og til hvilken rolle teori skal spille i praksisopplæringen. Ulike perspektiv kan utfordre hverandre og fremme en ny eller utvidet forståelse for lærerarbeid. Dette stiller imidlertid krav til samhandlingen mellom partene. Funnene viser at det er få møteplasser, uklare roller og uklare forventninger mellom de involverte. Avslutningsvis foreslås implikasjoner av studien.","PeriodicalId":33455,"journal":{"name":"Nordisk Tidsskrift for Utdanning og Praksis","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2021-12-17","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"41764892","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Begynneropplæring er et nytt fag på universitetsnivå, og det er ikke etablert en felles forståelse for hva begynneropplæringsfaget innebærer. Vi har derfor undersøkt hva som virker samlende i studentbesvarelser i videreutdanningsfaget Begynneropplæring. Analysen er gjort i tre trinn, på oppgavenivå, på avsnittsnivå og på tekstutdrag som viser fagintegrering. Funnene viser at studentene stort sett skriver enfaglig, 474 av totalt 663 avsnitt. Av de integrerte områdene, finner vi at lek dominerer som samlende tema. Læringsmiljø, samhandling og medvirkning er også representert. Begynneropplæringsfaget framstår som lite fagintegrert i studentbesvarelsene, og en større bevissthet rundt Begynneropplæring som eget fag etterspørres derfor.
{"title":"Universitetsfaget Begynneropplæring slik videreutdanningsstudenter framstiller det","authors":"Tuva Bjørkvold, Annbjørg Håøy, Gerd Ånestad","doi":"10.23865/up.v15.2611","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/up.v15.2611","url":null,"abstract":"Begynneropplæring er et nytt fag på universitetsnivå, og det er ikke etablert en felles forståelse for hva begynneropplæringsfaget innebærer. Vi har derfor undersøkt hva som virker samlende i studentbesvarelser i videreutdanningsfaget Begynneropplæring. Analysen er gjort i tre trinn, på oppgavenivå, på avsnittsnivå og på tekstutdrag som viser fagintegrering. Funnene viser at studentene stort sett skriver enfaglig, 474 av totalt 663 avsnitt. Av de integrerte områdene, finner vi at lek dominerer som samlende tema. Læringsmiljø, samhandling og medvirkning er også representert. Begynneropplæringsfaget framstår som lite fagintegrert i studentbesvarelsene, og en større bevissthet rundt Begynneropplæring som eget fag etterspørres derfor.","PeriodicalId":33455,"journal":{"name":"Nordisk Tidsskrift for Utdanning og Praksis","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2021-12-15","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"42945700","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Leder for vol 15, nr 2 og presentasjon av ny hovedredaktør.
第15卷第2期的标题和新主编的介绍。
{"title":"Leder: Redaksjonen utvider","authors":"M. Hoveid, Henning Fjørtoft","doi":"10.23865/up.v15.3683","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/up.v15.3683","url":null,"abstract":"Leder for vol 15, nr 2 og presentasjon av ny hovedredaktør.","PeriodicalId":33455,"journal":{"name":"Nordisk Tidsskrift for Utdanning og Praksis","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2021-12-13","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"48292955","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Denne artikkelen beskriver hvilke erfaringer et utvalg yrkesfaglærere i utdanningsprogrammet restaurant- og matfag gjorde da skolene stengte i perioden mars til juni 2020 og de måtte tilrettelegge opplæring av praktiske ferdigheter ved bruk av digitale undervisningsformer. Empirien er innhentet gjennom 26 innsamlede undervisningsopplegg og påfølgende dybdeintervju med seks strategisk utvalgte yrkesfaglærere. Resultatene indikerer tre ulike hovedformer for undervisningsopplegg: synkrone, asynkrone og tradisjonelle oppgavebaserte opplegg. Informantene understreker at det har vært mange utfordringer knyttet til valg av læringsaktiviteter, veilednings- og vurderingsformer i alle formene for undervisningsopplegg i perioden. Lærerrollen endret seg, og behovet for nærhet til elevene både personlig og faglig, ble tydeliggjort. Yrkesfaglærerne uttrykker at de har hatt en svært bratt læringskurve i bruk av digitale undervisningsformer og denne kunnskapen vil de trekke med seg inn i fremtiden både til oppfølging av enkeltelever, for å redusere frafall og som hjelpemiddel for et tettere samarbeid i kollegiet.
{"title":"Digital opplæring i praktiske ferdigheter – erfaringer fra den skolebaserte yrkesopplæringen i perioden mars til juni 2020","authors":"Bjørn Eben, Halvor Spetalen","doi":"10.23865/up.v15.3086","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/up.v15.3086","url":null,"abstract":"Denne artikkelen beskriver hvilke erfaringer et utvalg yrkesfaglærere i utdanningsprogrammet restaurant- og matfag gjorde da skolene stengte i perioden mars til juni 2020 og de måtte tilrettelegge opplæring av praktiske ferdigheter ved bruk av digitale undervisningsformer. Empirien er innhentet gjennom 26 innsamlede undervisningsopplegg og påfølgende dybdeintervju med seks strategisk utvalgte yrkesfaglærere. Resultatene indikerer tre ulike hovedformer for undervisningsopplegg: synkrone, asynkrone og tradisjonelle oppgavebaserte opplegg. Informantene understreker at det har vært mange utfordringer knyttet til valg av læringsaktiviteter, veilednings- og vurderingsformer i alle formene for undervisningsopplegg i perioden. Lærerrollen endret seg, og behovet for nærhet til elevene både personlig og faglig, ble tydeliggjort. Yrkesfaglærerne uttrykker at de har hatt en svært bratt læringskurve i bruk av digitale undervisningsformer og denne kunnskapen vil de trekke med seg inn i fremtiden både til oppfølging av enkeltelever, for å redusere frafall og som hjelpemiddel for et tettere samarbeid i kollegiet.","PeriodicalId":33455,"journal":{"name":"Nordisk Tidsskrift for Utdanning og Praksis","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2021-11-09","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"49059107","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Denne artikkelen diskuterer premissar for lærarars djupnelæring i profesjonsfaglege utviklingsprosjekt. Frå før veit vi at slike prosjekt bør gå over tid og helst vere lokaliserte på eigen arbeidsplass. Når lærarar skal lære, er det også ein føresetnad at dei får arbeide seg til forståing av teori, slik at kvardagserfaringar blir løfta til generaliserte vitskaplege omgrep. Erfaringar saman med fagspråk og refleksjonar kan då overførast som reiskap til bruk i nye samanhengar. Lærarars djupnelæring i profesjonsfaglege utviklingsprosjekt blir i denne artikkelen tematisert ved forskingsspørsmålet: «Korleis utviklar lærarar felles didaktisk metaspråk i eit profesjonsfagleg utviklingsprosjekt?» Funna frå undersøkinga blir løfta vidare inn i ein teoretisk diskusjon der premissar for djupnelæring blir sett opp mot lærarane si utvikling av felles didaktisk metaspråk. Data i casestudien er henta frå observasjon, intervju og innsamla dokument frå eit lesson study-prosjekt gjennomført på VG1. Materialet er analysert ved ein innhaldsanalyse der bruk og samhandling av fagdidaktiske omgrep er studert. Artikkelen konkluderer med at lærarane utviklar eit felles didaktisk metaspråk gjennom arbeidet med LS-prosjektet. Premissane for djupnelæring er dermed til stades. Samtidig er der kritiske rammefaktorar som utfordrar denne djupnelæringa.
{"title":"Lærarars djupnelæring i profesjonsfaglege utviklingsprosjekt","authors":"Pernille Fiskerstrand","doi":"10.23865/up.v15.2466","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/up.v15.2466","url":null,"abstract":"Denne artikkelen diskuterer premissar for lærarars djupnelæring i profesjonsfaglege utviklingsprosjekt. Frå før veit vi at slike prosjekt bør gå over tid og helst vere lokaliserte på eigen arbeidsplass. Når lærarar skal lære, er det også ein føresetnad at dei får arbeide seg til forståing av teori, slik at kvardagserfaringar blir løfta til generaliserte vitskaplege omgrep. Erfaringar saman med fagspråk og refleksjonar kan då overførast som reiskap til bruk i nye samanhengar. Lærarars djupnelæring i profesjonsfaglege utviklingsprosjekt blir i denne artikkelen tematisert ved forskingsspørsmålet: «Korleis utviklar lærarar felles didaktisk metaspråk i eit profesjonsfagleg utviklingsprosjekt?» Funna frå undersøkinga blir løfta vidare inn i ein teoretisk diskusjon der premissar for djupnelæring blir sett opp mot lærarane si utvikling av felles didaktisk metaspråk. Data i casestudien er henta frå observasjon, intervju og innsamla dokument frå eit lesson study-prosjekt gjennomført på VG1. Materialet er analysert ved ein innhaldsanalyse der bruk og samhandling av fagdidaktiske omgrep er studert. Artikkelen konkluderer med at lærarane utviklar eit felles didaktisk metaspråk gjennom arbeidet med LS-prosjektet. Premissane for djupnelæring er dermed til stades. Samtidig er der kritiske rammefaktorar som utfordrar denne djupnelæringa.","PeriodicalId":33455,"journal":{"name":"Nordisk Tidsskrift for Utdanning og Praksis","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2021-11-01","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"41350521","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Therese Saltkjel, Ira Malmberg-Heimonen, Anne Grete Tøge
Samarbeid med profesjoner i og rundt skolen er en forutsetning for at lærere skal kunne gi elevene tilpasset opplæring, men det er uklart hvor tydelig denne sammenhengen er. I denne artikkelen undersøker vi læreres vurderinger av kvalitet i tverrprofesjonelt samarbeid og av deres forventninger om å mestre tilpasset opplæring. Videre undersøkes hvorvidt og i hvilken grad det er sammenheng mellom deres vurderinger av kvaliteten i tverrprofesjonelt samarbeid og deres forventninger om å mestre tilpasset opplæring. Dataene er hentet fra en spørreundersøkelse til 225 kontaktlærere på 5.–7. trinn i 37 barneskoler i fire kommuner i Norge i 2017. Svarprosenten på undersøkelsen var 69,8 prosent. Resultatene fra den lineære regresjonsanalysen viser at læreres vurdering av kvaliteten i tverrprofesjonelt samarbeid i liten grad forklarer deres forventninger om å mestre tilpasset opplæring. Av de ulike dimensjonene av tverrprofesjonelt samarbeid; tverrprofesjonelt klima og kultur, profesjonell makt, organisasjonsmål og ledelse og motivasjon, er det kun for organisasjonsmål der sammenhengen med tilpasset opplæring er signifikant. Imidlertid kan kollektiv mestringsforventning bidra til at lærerne opplever å kunne gi tilpasset opplæring. Kollektiv mestringsforventning er skolens og lærerkollegiets støtte og kompetanse i å håndtere utfordrende elevsituasjoner. Resultatene tyder på at skolekollektivet og samarbeid med andre lærere er viktig for lærernes vurderinger av egen kompetanse til å tilpasse opplæringen, nettopp fordi lærerne er mest opptatt av sin kjerneaktivitet – undervisning.
{"title":"Betydningen av tverrprofesjonelt samarbeid for lærernes vurderinger av egen kompetanse til å tilpasse opplæring i skolen","authors":"Therese Saltkjel, Ira Malmberg-Heimonen, Anne Grete Tøge","doi":"10.23865/up.v15.2836","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/up.v15.2836","url":null,"abstract":"Samarbeid med profesjoner i og rundt skolen er en forutsetning for at lærere skal kunne gi elevene tilpasset opplæring, men det er uklart hvor tydelig denne sammenhengen er. I denne artikkelen undersøker vi læreres vurderinger av kvalitet i tverrprofesjonelt samarbeid og av deres forventninger om å mestre tilpasset opplæring. Videre undersøkes hvorvidt og i hvilken grad det er sammenheng mellom deres vurderinger av kvaliteten i tverrprofesjonelt samarbeid og deres forventninger om å mestre tilpasset opplæring. Dataene er hentet fra en spørreundersøkelse til 225 kontaktlærere på 5.–7. trinn i 37 barneskoler i fire kommuner i Norge i 2017. Svarprosenten på undersøkelsen var 69,8 prosent. Resultatene fra den lineære regresjonsanalysen viser at læreres vurdering av kvaliteten i tverrprofesjonelt samarbeid i liten grad forklarer deres forventninger om å mestre tilpasset opplæring. Av de ulike dimensjonene av tverrprofesjonelt samarbeid; tverrprofesjonelt klima og kultur, profesjonell makt, organisasjonsmål og ledelse og motivasjon, er det kun for organisasjonsmål der sammenhengen med tilpasset opplæring er signifikant. Imidlertid kan kollektiv mestringsforventning bidra til at lærerne opplever å kunne gi tilpasset opplæring. Kollektiv mestringsforventning er skolens og lærerkollegiets støtte og kompetanse i å håndtere utfordrende elevsituasjoner. Resultatene tyder på at skolekollektivet og samarbeid med andre lærere er viktig for lærernes vurderinger av egen kompetanse til å tilpasse opplæringen, nettopp fordi lærerne er mest opptatt av sin kjerneaktivitet – undervisning.","PeriodicalId":33455,"journal":{"name":"Nordisk Tidsskrift for Utdanning og Praksis","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2021-10-05","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"42148747","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Lærerspesialist er en ny rolle i skolen. Denne artikkelen tar utgangspunkt i 25 refleksjonslogger skrevet av lærere som tar videreutdanningsemnet Lærerspesialist i norsk med vekt på lesing og skriving 1.–10. trinn ved Universitetet i Stavanger (UiS). Gjennom systematisk å studere hva studentene rapporterer som forhold som kan sies å fremme og hvilke faktorer som kan hemme utøvelsen av funksjonen som lærerspesialist i skolen, setter artikkelen fokus på hvilke forutsetninger som bør være til stede for at lærerspesialistene skal kunne fungere som bidragsytere i skolebasert kompetanseutvikling. Denne kunnskapen vil være relevant for mange aktører i skolesystemet, som lærerspesialistene selv, lærerspesialistenes kollegaer, skoleledere, skoleeiere samt lærere og forskere i universitets- og høgskolesektoren.
{"title":"Hvilke forhold påvirker lærerspesialistens arbeid? En nærstudie av 25 logger skrevet av lærere på videreutdanning for lærerspesialister i norsk","authors":"Marthe Lønnum, Trude Kringstad","doi":"10.23865/up.v15.2549","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/up.v15.2549","url":null,"abstract":"Lærerspesialist er en ny rolle i skolen. Denne artikkelen tar utgangspunkt i 25 refleksjonslogger skrevet av lærere som tar videreutdanningsemnet Lærerspesialist i norsk med vekt på lesing og skriving 1.–10. trinn ved Universitetet i Stavanger (UiS). Gjennom systematisk å studere hva studentene rapporterer som forhold som kan sies å fremme og hvilke faktorer som kan hemme utøvelsen av funksjonen som lærerspesialist i skolen, setter artikkelen fokus på hvilke forutsetninger som bør være til stede for at lærerspesialistene skal kunne fungere som bidragsytere i skolebasert kompetanseutvikling. Denne kunnskapen vil være relevant for mange aktører i skolesystemet, som lærerspesialistene selv, lærerspesialistenes kollegaer, skoleledere, skoleeiere samt lærere og forskere i universitets- og høgskolesektoren.","PeriodicalId":33455,"journal":{"name":"Nordisk Tidsskrift for Utdanning og Praksis","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2021-09-01","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"45088687","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
{"title":"Kvalitet i praksisnær forskning","authors":"M. Hoveid","doi":"10.23865/UP.V15.3321","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/UP.V15.3321","url":null,"abstract":" ","PeriodicalId":33455,"journal":{"name":"Nordisk Tidsskrift for Utdanning og Praksis","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2021-07-08","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"48034875","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
En stor del av undervisningstiden i norske naturfagklasserom går med til at elever lytter til læreren. Mange flerspråklige elever opplever det som utfordrende. I denne artikkelen utforskes en aktivitet som legger til rette for at mellomtrinnselever lytter, diskuterer, skriver og samarbeider om å rekonstruere en naturfaglig tekst. Aktiviteten er utformet etter inspirasjon fra en diktogloss-aktivitet og har som mål å bidra til å bygge en integrert fag-, språk- og tekstkompetanse. Støttestrukturene som er inkludert i aktiviteten, bidrar til at elever med ulik beherskelse av skolespråket kan delta i arbeidsformer der de aktivt bruker det naturfaglige språket. To typer skrevne elevtekster analyseres som bidrag til å besvare forskningsspørsmålet: Hvordan kan litterasitetsaktiviteten diktogloss bidra til å styrke flerspråklige elevers mulighet til aktiv deltakelse i naturfag? Analysen viser at de flerspråklige elevene som har deltatt i studien, oppfatter innholdet i den første delen av en tekst om kretsløp som blir lest opp for dem. Innholdet i siste del av teksten klarer de imidlertid ikke å rekonstruere. Likevel viser analysen at de på ulik vis har deltatt aktivt i sekvensen. Resultatene diskuteres i lys av modellen The Literacy Engagement Framework og teorier om bruk av språklige støttestrukturer for å styrke arbeidet med læring i fag.
{"title":"Fra lytting til skriving i naturfag: Utforsking av en litterasitetsaktivitet i flerspråklige klasser på mellomtrinnet","authors":"Pauline Book, Lise Iversen Kulbrandstad","doi":"10.23865/up.v15.2514","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/up.v15.2514","url":null,"abstract":"En stor del av undervisningstiden i norske naturfagklasserom går med til at elever lytter til læreren. Mange flerspråklige elever opplever det som utfordrende. I denne artikkelen utforskes en aktivitet som legger til rette for at mellomtrinnselever lytter, diskuterer, skriver og samarbeider om å rekonstruere en naturfaglig tekst. Aktiviteten er utformet etter inspirasjon fra en diktogloss-aktivitet og har som mål å bidra til å bygge en integrert fag-, språk- og tekstkompetanse. Støttestrukturene som er inkludert i aktiviteten, bidrar til at elever med ulik beherskelse av skolespråket kan delta i arbeidsformer der de aktivt bruker det naturfaglige språket. To typer skrevne elevtekster analyseres som bidrag til å besvare forskningsspørsmålet: Hvordan kan litterasitetsaktiviteten diktogloss bidra til å styrke flerspråklige elevers mulighet til aktiv deltakelse i naturfag? Analysen viser at de flerspråklige elevene som har deltatt i studien, oppfatter innholdet i den første delen av en tekst om kretsløp som blir lest opp for dem. Innholdet i siste del av teksten klarer de imidlertid ikke å rekonstruere. Likevel viser analysen at de på ulik vis har deltatt aktivt i sekvensen. Resultatene diskuteres i lys av modellen The Literacy Engagement Framework og teorier om bruk av språklige støttestrukturer for å styrke arbeidet med læring i fag.","PeriodicalId":33455,"journal":{"name":"Nordisk Tidsskrift for Utdanning og Praksis","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2021-06-29","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"49271810","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
The field of interprofessional education is complex and intricate. Students from different professions, who have distinctive knowledge bases, develop a mutual understanding of how to work together in future professional environments. The aim of this article is to explore case-based teaching (CBT) as an approach to develop and provide effective teaching, preparing students for future work. Specifically, the article focuses on why and how CBT may be a useful approach in interdisciplinary and interprofessional education. A traditional scoping literature review is conducted to provide a broad overview of the field. The analysis ended up with three themes: (1) the theoretical foundations for CBT, (2) the reasons given for using CBT and (3) the process of case production. The article discusses how CBT, by taking complex real-world situations as a point of departure, may facilitate active learning strategies that promote relational agency and critical thinking through meta-learning. In this way, CBT prepares students to handle problems that they are likely to encounter in their professions.
{"title":"Why and how? Case-based teaching in interprofessional and interdisciplinary education","authors":"Kari Sjøhelle Jevne, Inger Ulleberg, I. Øien","doi":"10.23865/UP.V15.2785","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/UP.V15.2785","url":null,"abstract":"The field of interprofessional education is complex and intricate. Students from different professions, who have distinctive knowledge bases, develop a mutual understanding of how to work together in future professional environments. The aim of this article is to explore case-based teaching (CBT) as an approach to develop and provide effective teaching, preparing students for future work. Specifically, the article focuses on why and how CBT may be a useful approach in interdisciplinary and interprofessional education. A traditional scoping literature review is conducted to provide a broad overview of the field. The analysis ended up with three themes: (1) the theoretical foundations for CBT, (2) the reasons given for using CBT and (3) the process of case production. The article discusses how CBT, by taking complex real-world situations as a point of departure, may facilitate active learning strategies that promote relational agency and critical thinking through meta-learning. In this way, CBT prepares students to handle problems that they are likely to encounter in their professions.","PeriodicalId":33455,"journal":{"name":"Nordisk Tidsskrift for Utdanning og Praksis","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2021-06-03","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"47517325","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
京公网安备 11010802042870号
京ICP备2023020795号-1
扫码关注我们
求助内容：
应助结果提醒方式：