Forskning indikerer at kroppsøvingsfaget slik det presenteres i dag, ikke oppleves meningsfullt for alle elever, og med den rådende sportsdiskurs kan faget for noen virke mot sin hensikt (Säfvenbom, Haugen & Bulie, 2015). Vi vet lite om hvordan ulike organiseringsformer av kroppsøvingsfaget kan gjøre faget mer meningsfullt for flere elever. I denne studien undersøker vi gjennom kvalitative forskningsintervjuer med fem elever og et fokusgruppeintervju med fire lærere hvordan elever uttrykker seg om kroppsøving og egen motivasjon når de får mulighet til å gjennomføre en ny organiseringsform for kroppsøvingsfaget, «interessebasert kroppsøving» (IBKRØV). Organiseringsformen lar elevene få velge mellom to varianter av kroppsøving: «idrettsglede» og «bevegelsesglede». Begge variantene arbeider mot de samme kompetansemålene, men tilnærmingsmåten er ulik. Bevegelsesglede har en lekende tilnærming til aktivitet, mens idrettsglede fokuserer mer på idrettslig utvikling. Hovedideen med IBKRØV er at elevene skal få velge et kroppsøvingsfag med utgangspunkt i egne bevegelseserfaringer, verdier og interesser. Det ser ut som om IBKRØV klarer å legge til rette for trygge læringsmiljøer og et meningsfullt innhold i en selvbestemt kroppsøvingskontekst. Mer forskning trengs for å få mer nyansert kunnskap om IBKRØVs påvirkning på elevenes motivasjon, læring og utvikling gjennom ungdomsårene. Nøkkelord: idrettsglede, bevegelsesglede, motivasjon, interessebasert kropps-øving, autonomi, sosial tilhørighet, kompetanse Interest-based physical education AbstractResearch suggests that some students do not perceive the current physical education system as meaningful, and to them, the prevailing sports discourse in physical education could be counterproductive (Säfvenbom, Haugen & Bulie, 2015). There is little knowledge on how different forms of organisation can make physical education more meaningful for students. This study uses qualitative interviews with five pupils and a focus group of four teachers to examine how students experience physical education, and their motivation for physical edu¬cation, when they participate in a new organisational model known as “interest-based physical education” (IBPE). In IBPE, students may choose between either “joy of sport” or “joy of movement”. Students work towards the same competence goals in both models, but their approach will be different. Joy of movement has a playful approach to activity while joy of sport focuses more on sports development. The main idea of IBPE is that students may choose a model of physical education that accords with their own experiences, values and interests. In the current study, IBPE appears to facilitate autonomous motivation and create a learning environment where students experience a meaningful content in a safe and supportive context. Although the present results are encouraging, there is still a need for more research on the potential of IBPE to influence pupils’ motivation for and development
{"title":"Interessebasert kroppsøving","authors":"Steffen Tangen, Birgitte Nordahl Husebye","doi":"10.5617/adno.4812","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/adno.4812","url":null,"abstract":"Forskning indikerer at kroppsøvingsfaget slik det presenteres i dag, ikke oppleves meningsfullt for alle elever, og med den rådende sportsdiskurs kan faget for noen virke mot sin hensikt (Säfvenbom, Haugen & Bulie, 2015). Vi vet lite om hvordan ulike organiseringsformer av kroppsøvingsfaget kan gjøre faget mer meningsfullt for flere elever. I denne studien undersøker vi gjennom kvalitative forskningsintervjuer med fem elever og et fokusgruppeintervju med fire lærere hvordan elever uttrykker seg om kroppsøving og egen motivasjon når de får mulighet til å gjennomføre en ny organiseringsform for kroppsøvingsfaget, «interessebasert kroppsøving» (IBKRØV). Organiseringsformen lar elevene få velge mellom to varianter av kroppsøving: «idrettsglede» og «bevegelsesglede». Begge variantene arbeider mot de samme kompetansemålene, men tilnærmingsmåten er ulik. Bevegelsesglede har en lekende tilnærming til aktivitet, mens idrettsglede fokuserer mer på idrettslig utvikling. Hovedideen med IBKRØV er at elevene skal få velge et kroppsøvingsfag med utgangspunkt i egne bevegelseserfaringer, verdier og interesser. Det ser ut som om IBKRØV klarer å legge til rette for trygge læringsmiljøer og et meningsfullt innhold i en selvbestemt kroppsøvingskontekst. Mer forskning trengs for å få mer nyansert kunnskap om IBKRØVs påvirkning på elevenes motivasjon, læring og utvikling gjennom ungdomsårene. \u0000Nøkkelord: idrettsglede, bevegelsesglede, motivasjon, interessebasert kropps-øving, autonomi, sosial tilhørighet, kompetanse \u0000Interest-based physical education \u0000AbstractResearch suggests that some students do not perceive the current physical education system as meaningful, and to them, the prevailing sports discourse in physical education could be counterproductive (Säfvenbom, Haugen & Bulie, 2015). There is little knowledge on how different forms of organisation can make physical education more meaningful for students. This study uses qualitative interviews with five pupils and a focus group of four teachers to examine how students experience physical education, and their motivation for physical edu¬cation, when they participate in a new organisational model known as “interest-based physical education” (IBPE). In IBPE, students may choose between either “joy of sport” or “joy of movement”. Students work towards the same competence goals in both models, but their approach will be different. Joy of movement has a playful approach to activity while joy of sport focuses more on sports development. The main idea of IBPE is that students may choose a model of physical education that accords with their own experiences, values and interests. In the current study, IBPE appears to facilitate autonomous motivation and create a learning environment where students experience a meaningful content in a safe and supportive context. Although the present results are encouraging, there is still a need for more research on the potential of IBPE to influence pupils’ motivation for and development ","PeriodicalId":36494,"journal":{"name":"Acta Didactica Norge","volume":null,"pages":null},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2019-11-25","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"45618124","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Ole Andreas Kvamme, Elin Sæther, Marianne Ødegaard
Environmental and sustainability education is briefly delineated as a research field internationally and within a Norwegian context, followed by a presentation of the particular contributions to this special issue.
{"title":"Bærekraftdidaktikk som forskningsfelt","authors":"Ole Andreas Kvamme, Elin Sæther, Marianne Ødegaard","doi":"10.5617/adno.7077","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/adno.7077","url":null,"abstract":"Environmental and sustainability education is briefly delineated as a research field internationally and within a Norwegian context, followed by a presentation of the particular contributions to this special issue.","PeriodicalId":36494,"journal":{"name":"Acta Didactica Norge","volume":null,"pages":null},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2019-08-29","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"49244572","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
AbstractEducation for sustainable development (ESD) provides crucial opportunities for young people to be involved authentically in addressing socio-ecological challenges in their local and global communities. While many studies on education for sustainable development have documented efforts within higher education, few examples exist of large-scale programmes that engage primary and secondary students. Norway’s Sustainable Backpack programme is a notable exception. In this paper, we present insights from this nationwide professional development effort to support teachers to implement ESD. We describe design principles that guide the programme and present evidence of success through teacher interpretations of their experiences and those of their students. Data sources include teacher survey data and insights into the programme by the authors as participant observers. Our goal is to provide initial insights into important aspects of professional development at a large scale for ESD and recommendations for future work. Keywords: professional development, education for sustainable development, interdisciplinarity Den naturlige skolesekken:Utdanning for bærekraftig utvikling og profesjonell kompetanseutvikling i et nasjonalt nettverk SammendragUtdanning for bærekraftig utvikling (UBU) gir barn og unge muligheter til å få innsikt i, delta og påvirke komplekse bærekraftutfordringer lokalt, nasjonalt og globalt. Det er mange studier om utdanning for bærekraftig utvikling som dokumenterer innsats innen høyere utdanning, men få eksempler på storskala programmer som involverer grunnskole og videregående skole. Den naturlige skolesekken i Norge er et unntak i så måte. I denne artikkelen deler vi innsikt fra det nasjonale, faglige utviklingsarbeidet som støtter skoler, lærere og elever i å nærme seg UBU på en tverrfaglig måte. Vi beskriver designprinsippene som ligger til grunn for programmet, presenterer forutsetningene lærerne mener er viktige for å lykkes, deres egne erfaringer og den utviklingen de ser hos elevene sine. Datakildene inkluderer spørreundersøkelse blant lærerne og innsikt i programmet fra forfatterne som deltakende observatører. Vårt mål er å gi en innsikt i viktige aspekter og erfaringer fra profesjonsutvikling på nasjonalt nivå for UBU, samt å komme med anbefalinger for fremtidig arbeid på feltet. Nøkkelord: profesjonell kompetanseutvikling, utdanning for bærekraftig utvikling, tverrfaglighet
{"title":"“The Sustainable Backpack”: Exploring possibilities in education for sustainable development through a nationwide professional development program","authors":"E. Scheie, Shelley Stromholt","doi":"10.5617/adno.6473","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/adno.6473","url":null,"abstract":"AbstractEducation for sustainable development (ESD) provides crucial opportunities for young people to be involved authentically in addressing socio-ecological challenges in their local and global communities. While many studies on education for sustainable development have documented efforts within higher education, few examples exist of large-scale programmes that engage primary and secondary students. Norway’s Sustainable Backpack programme is a notable exception. In this paper, we present insights from this nationwide professional development effort to support teachers to implement ESD. We describe design principles that guide the programme and present evidence of success through teacher interpretations of their experiences and those of their students. Data sources include teacher survey data and insights into the programme by the authors as participant observers. Our goal is to provide initial insights into important aspects of professional development at a large scale for ESD and recommendations for future work. Keywords: professional development, education for sustainable development, interdisciplinarity Den naturlige skolesekken:Utdanning for bærekraftig utvikling og profesjonell kompetanseutvikling i et nasjonalt nettverk SammendragUtdanning for bærekraftig utvikling (UBU) gir barn og unge muligheter til å få innsikt i, delta og påvirke komplekse bærekraftutfordringer lokalt, nasjonalt og globalt. Det er mange studier om utdanning for bærekraftig utvikling som dokumenterer innsats innen høyere utdanning, men få eksempler på storskala programmer som involverer grunnskole og videregående skole. Den naturlige skolesekken i Norge er et unntak i så måte. I denne artikkelen deler vi innsikt fra det nasjonale, faglige utviklingsarbeidet som støtter skoler, lærere og elever i å nærme seg UBU på en tverrfaglig måte. Vi beskriver designprinsippene som ligger til grunn for programmet, presenterer forutsetningene lærerne mener er viktige for å lykkes, deres egne erfaringer og den utviklingen de ser hos elevene sine. Datakildene inkluderer spørreundersøkelse blant lærerne og innsikt i programmet fra forfatterne som deltakende observatører. Vårt mål er å gi en innsikt i viktige aspekter og erfaringer fra profesjonsutvikling på nasjonalt nivå for UBU, samt å komme med anbefalinger for fremtidig arbeid på feltet. Nøkkelord: profesjonell kompetanseutvikling, utdanning for bærekraftig utvikling, tverrfaglighet","PeriodicalId":36494,"journal":{"name":"Acta Didactica Norge","volume":null,"pages":null},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2019-08-27","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"42296512","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Læreplanene for grunnopplæringen i Norge er for tiden under revisjon og fornyelse. Fagfornyelsen innebærer blant annet at bærekraftig utvikling blir et tverrfaglig og gjennomgående tema i skolen. Satsingen på Utdanning for Bærekraftig Utvikling (UBU) i skolen er per i dag hovedsakelig preget av enkeltstående prosjekter drevet fram av enkeltlærere. Vi har i denne studien intervjuet skoleledelse, lærere, elevråd, driftsleder og skoleeier ved fire videregående skoler for å få fram praksisfeltets stemmer knyttet til hva som hemmer og hva som fremmer arbeidet med UBU i norsk videregående skole. Funn fra studien viser at alle informantene er positive til en satsing på bærekraftig utvikling. Vi finner videre at det utkrystalliserer seg ni sentrale faktorer som påvirker i retning av å hemme eller fremme en helhetlig satsing på UBU. Informantene peker på hverandre når det gjelder å ta initiativ til å utvikle UBU lokalt; dette kan medføre en pulverisering av ansvar så lenge alle «sitter på gjerdet» og venter på at andre skal ta initiativ. En forpliktende satsing på UBU stiller krav til alle aktører og nivåer i skolen. Vi stiller spørsmål om satsingen på bærekraftig utvikling i fagfornyelsen er tilstrekkelig for å utvikle den tverrfaglige forståelsen og handlingskompetansen som er nødvendig for å forberede elevene på å leve bærekraftige liv i framtiden. En forpliktende satsing på UBU krever også at skolen og lærerne får tid og rom til å utvikle organisasjonen og læringsmåter lokalt.Nøkkelord: utdanning for bærekraftig utvikling, fagfornyelsen, videregående skole, hel-skoletilnærming, fokusgruppeintervjuer, aktører i skolenExploring drivers and challenges for the implementation of Education for Sustainable Development in upper secondary schoolAbstractThe national curricula in Norway are currently under review and revision. As part of the revision, sustainable development becomes an interdisciplinary and comprehensive subject in school. There are presently few or no examples of schools that work comprehensively with Education for Sustainable Development (ESD) in Norway. In this study, we have interviewed school management, teachers, student council, operation manager and school owner at four upper secondary schools in order to map what supports and what constrains a holistic effort to ESD in Norwegian upper secondary school. Findings from the study show that all the interviewees are positive to a commitment to sustainable development as part of the new curriculum. Further, we identify nine key factors influencing action as well as resulting from it, in the direction of support or constraint of a holistic effort to ESD. The interviewees point to each other when it comes to taking the initiative to develop ESD locally; this can result in a pulverization of responsibility as long as everyone "sits on the fence" waiting for others to take the initiative. A binding commitment to ESD places demands on all actors and levels at the school. We ask whether the inclusio
{"title":"Hva hemmer og fremmer arbeidet med Utdanning for Bærekraftig Utvikling i videregående skole?","authors":"Birgitte Bjønness, AstridT. Sinnes","doi":"10.5617/adno.6474","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/adno.6474","url":null,"abstract":"Læreplanene for grunnopplæringen i Norge er for tiden under revisjon og fornyelse. Fagfornyelsen innebærer blant annet at bærekraftig utvikling blir et tverrfaglig og gjennomgående tema i skolen. Satsingen på Utdanning for Bærekraftig Utvikling (UBU) i skolen er per i dag hovedsakelig preget av enkeltstående prosjekter drevet fram av enkeltlærere. Vi har i denne studien intervjuet skoleledelse, lærere, elevråd, driftsleder og skoleeier ved fire videregående skoler for å få fram praksisfeltets stemmer knyttet til hva som hemmer og hva som fremmer arbeidet med UBU i norsk videregående skole. Funn fra studien viser at alle informantene er positive til en satsing på bærekraftig utvikling. Vi finner videre at det utkrystalliserer seg ni sentrale faktorer som påvirker i retning av å hemme eller fremme en helhetlig satsing på UBU. Informantene peker på hverandre når det gjelder å ta initiativ til å utvikle UBU lokalt; dette kan medføre en pulverisering av ansvar så lenge alle «sitter på gjerdet» og venter på at andre skal ta initiativ. En forpliktende satsing på UBU stiller krav til alle aktører og nivåer i skolen. Vi stiller spørsmål om satsingen på bærekraftig utvikling i fagfornyelsen er tilstrekkelig for å utvikle den tverrfaglige forståelsen og handlingskompetansen som er nødvendig for å forberede elevene på å leve bærekraftige liv i framtiden. En forpliktende satsing på UBU krever også at skolen og lærerne får tid og rom til å utvikle organisasjonen og læringsmåter lokalt.Nøkkelord: utdanning for bærekraftig utvikling, fagfornyelsen, videregående skole, hel-skoletilnærming, fokusgruppeintervjuer, aktører i skolenExploring drivers and challenges for the implementation of Education for Sustainable Development in upper secondary schoolAbstractThe national curricula in Norway are currently under review and revision. As part of the revision, sustainable development becomes an interdisciplinary and comprehensive subject in school. There are presently few or no examples of schools that work comprehensively with Education for Sustainable Development (ESD) in Norway. In this study, we have interviewed school management, teachers, student council, operation manager and school owner at four upper secondary schools in order to map what supports and what constrains a holistic effort to ESD in Norwegian upper secondary school. Findings from the study show that all the interviewees are positive to a commitment to sustainable development as part of the new curriculum. Further, we identify nine key factors influencing action as well as resulting from it, in the direction of support or constraint of a holistic effort to ESD. The interviewees point to each other when it comes to taking the initiative to develop ESD locally; this can result in a pulverization of responsibility as long as everyone \"sits on the fence\" waiting for others to take the initiative. A binding commitment to ESD places demands on all actors and levels at the school. We ask whether the inclusio","PeriodicalId":36494,"journal":{"name":"Acta Didactica Norge","volume":null,"pages":null},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2019-08-23","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"49629863","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
AbstractThis article presents a qualitative case study exploring how students’ partici-pation in a project about sustainable development (SD) influences their sustainability consciousness. Sustainability consciousness is a concept that integrates the environmental, economic and social dimensions of SD with knowledge, skills and attitudes. This study follows up the results from a recent quantitative large-scale study conducted in Sweden, investigating the impact of education for sustainable education (ESD) on students’ sustainability consciousness. Results from our study show that the students’ sustainability consciousness is dominated by a mono-dimensional approach from the environmental perspective. However, their motivation to act (Attitudes) was highest within the economic dimension. The skills they expressed they had attained, were mainly practical and mostly within the environmental dimension and to some extent the social dimension. Analysis of the project showed both a lack of collaboration between the teachers and a lack of explicit teaching, which could explain why the holistic approach to SD was under-communicated to the students. The students’ sustainability consciousness seemed improved after a re-design of the ESD project, where the main changes were more explicit teaching and learning goals, and adding Norwegian as a subject. The results are discussed in relation to what should be emphasized in ESD projects in order to empower pupils and students for action competence for SD.Keywords: education for sustainable development, students’ sustainability consciousnessElever og utdanning for bærekraftig utvikling – hva er viktig? En case-studie om elevers bærekraftbevissthet etter deltakelse i et prosjekt om bærekraftig utviklingSammendragDenne artikkelen presenterer en kvalitativ case-studie som utforsker hvordan elevers deltakelse i et prosjekt om bærekraftig utvikling påvirker deres bærekraftbevissthet. Bærekraftbevissthet er et konsept som integrerer den miljømessige, økonomiske og sosiale dimensjonen av bærekraftig utvikling med kunnskap, ferdigheter og holdninger. Denne studien følger opp resultatene fra en nylig kvantitativ storskalaundersøkelse gjennomført i Sverige, der effekten av utdanning for bærekraftig utvikling (UBU) på elevers bærekraftbevissthet er undersøkt. Resultatene fra denne studien viser at elevenes bærekraftbevissthet domineres av en mono-dimensjonal tilnærming fra miljøperspektivet. Men deres motivasjon til å handle (Holdninger) var høyest innenfor den økonomiske dimensjonen. De ferdighetene de uttrykte de hadde oppnådd, var hovedsakelig praktiske og for det meste innenfor miljødimensjonen og noen innen den sosiale dimensjonen. Analyse av prosjektet viste at det var både mangel på samarbeid mellom lærerne og mangel på eksplisitt undervisning, noe som kunne forklare hvorfor den holistiske tilnærmingen til bærekraftig utvikling ble underkommunisert til elevene. Elevenes bærekraftbevissthet ble forbedret noe etter re-d
{"title":"Students and education for sustainable development – what matters? A case study on students’ sustainability consciousness derived from participating in an ESD project","authors":"Majken Korsager, E. Scheie","doi":"10.5617/adno.6451","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/adno.6451","url":null,"abstract":"AbstractThis article presents a qualitative case study exploring how students’ partici-pation in a project about sustainable development (SD) influences their sustainability consciousness. Sustainability consciousness is a concept that integrates the environmental, economic and social dimensions of SD with knowledge, skills and attitudes. This study follows up the results from a recent quantitative large-scale study conducted in Sweden, investigating the impact of education for sustainable education (ESD) on students’ sustainability consciousness. Results from our study show that the students’ sustainability consciousness is dominated by a mono-dimensional approach from the environmental perspective. However, their motivation to act (Attitudes) was highest within the economic dimension. The skills they expressed they had attained, were mainly practical and mostly within the environmental dimension and to some extent the social dimension. Analysis of the project showed both a lack of collaboration between the teachers and a lack of explicit teaching, which could explain why the holistic approach to SD was under-communicated to the students. The students’ sustainability consciousness seemed improved after a re-design of the ESD project, where the main changes were more explicit teaching and learning goals, and adding Norwegian as a subject. The results are discussed in relation to what should be emphasized in ESD projects in order to empower pupils and students for action competence for SD.Keywords: education for sustainable development, students’ sustainability consciousnessElever og utdanning for bærekraftig utvikling – hva er viktig? En case-studie om elevers bærekraftbevissthet etter deltakelse i et prosjekt om bærekraftig utviklingSammendragDenne artikkelen presenterer en kvalitativ case-studie som utforsker hvordan elevers deltakelse i et prosjekt om bærekraftig utvikling påvirker deres bærekraftbevissthet. Bærekraftbevissthet er et konsept som integrerer den miljømessige, økonomiske og sosiale dimensjonen av bærekraftig utvikling med kunnskap, ferdigheter og holdninger. Denne studien følger opp resultatene fra en nylig kvantitativ storskalaundersøkelse gjennomført i Sverige, der effekten av utdanning for bærekraftig utvikling (UBU) på elevers bærekraftbevissthet er undersøkt. Resultatene fra denne studien viser at elevenes bærekraftbevissthet domineres av en mono-dimensjonal tilnærming fra miljøperspektivet. Men deres motivasjon til å handle (Holdninger) var høyest innenfor den økonomiske dimensjonen. De ferdighetene de uttrykte de hadde oppnådd, var hovedsakelig praktiske og for det meste innenfor miljødimensjonen og noen innen den sosiale dimensjonen. Analyse av prosjektet viste at det var både mangel på samarbeid mellom lærerne og mangel på eksplisitt undervisning, noe som kunne forklare hvorfor den holistiske tilnærmingen til bærekraftig utvikling ble underkommunisert til elevene. Elevenes bærekraftbevissthet ble forbedret noe etter re-d","PeriodicalId":36494,"journal":{"name":"Acta Didactica Norge","volume":null,"pages":null},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2019-08-23","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"43376874","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
I denne artikkelen argumenterer jeg for at praksisveiledning kan bidra til lærerstudenters profesjonelle utvikling, men også at dette bare er en mulighet som må gripes for å realiseres. Norsk og internasjonal lærerutdanningsforskning viser et mangfold av veiledningspraksiser i studentenes praksisperioder. Likevel er det noen felles kjennetegn ved veiledningen studentene tilbys. Forskning viser at praksisveiledning er knyttet til utførelse av spesifikke handlinger, og at veiledere i mindre grad inviterer til drøfting av studentenes intensjoner og mål for den pedagogiske virksomheten. Veiledere gir råd og fremstår som eksperter på undervisningssituasjoner, fremfor å søke dypere refleksjon. På grunnlag av veilednings- og profesjonsteori, sett i relasjon til tidligere lærerutdanningsforskning, argumenterer jeg for at praksisveiledning kan tjene på økt bevissthet om samtalekvaliteter. Artikkelen viser hvordan fenomener som å be om begrunnelser for handling, yte motstand på begrunnelser og å etablere reelt samarbeid mellom studenter og veiledere om hvordan praksis kan forstås, er forutsetninger for at profesjonsutviklende kunnskapsprosesser kan finne sted.Nøkkelord: lærerutdanning, praksisveiledning, profesjonell utvikling, kunnskapsprosesserPlacement mentoring and student teacher’ professional developmentAbstractIn this article I argue that mentoring can contribute to teaching students’ professional development, but also that this is just an opportunity that must be grasped in order to be realised. Norwegian and international teacher education research shows a diversity of placement mentoring practices during students’ placement periods. Nevertheless, there are some characteristics common across all mentoring offered to students. Research shows that mentoring is being connected to the completion of specific actions, and that mentors to a lesser extent invite to discuss the students’ intentions and aims for the educational activity. Mentors generally offers advice and acts as experts in teaching situations rather than promoting deeper reflection. Based on theories of mentoring and professions, in relations to previous teacher education research, I argue that placement mentoring may benefit from increased awareness of conversation qualities. The article demonstrates how phenomena such as asking for justifications for actions, providing opposition to justifications and establishing real cooperation between students and mentors on how teaching practice can be understood are all prerequisites for professional development knowledge processes being able to take place.Keywords: Teacher education, placement mentoring, professional development, knowledge processes
{"title":"Praksisveiledning og lærerstudenters profesjonelle utvikling. Om utviklende kunnskapsprosesser i lærerutdanningens praksisveiledning","authors":"Edel Karin Kvam","doi":"10.5617/ADNO.6628","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/ADNO.6628","url":null,"abstract":"I denne artikkelen argumenterer jeg for at praksisveiledning kan bidra til lærerstudenters profesjonelle utvikling, men også at dette bare er en mulighet som må gripes for å realiseres. Norsk og internasjonal lærerutdanningsforskning viser et mangfold av veiledningspraksiser i studentenes praksisperioder. Likevel er det noen felles kjennetegn ved veiledningen studentene tilbys. Forskning viser at praksisveiledning er knyttet til utførelse av spesifikke handlinger, og at veiledere i mindre grad inviterer til drøfting av studentenes intensjoner og mål for den pedagogiske virksomheten. Veiledere gir råd og fremstår som eksperter på undervisningssituasjoner, fremfor å søke dypere refleksjon. På grunnlag av veilednings- og profesjonsteori, sett i relasjon til tidligere lærerutdanningsforskning, argumenterer jeg for at praksisveiledning kan tjene på økt bevissthet om samtalekvaliteter. Artikkelen viser hvordan fenomener som å be om begrunnelser for handling, yte motstand på begrunnelser og å etablere reelt samarbeid mellom studenter og veiledere om hvordan praksis kan forstås, er forutsetninger for at profesjonsutviklende kunnskapsprosesser kan finne sted.Nøkkelord: lærerutdanning, praksisveiledning, profesjonell utvikling, kunnskapsprosesserPlacement mentoring and student teacher’ professional developmentAbstractIn this article I argue that mentoring can contribute to teaching students’ professional development, but also that this is just an opportunity that must be grasped in order to be realised. Norwegian and international teacher education research shows a diversity of placement mentoring practices during students’ placement periods. Nevertheless, there are some characteristics common across all mentoring offered to students. Research shows that mentoring is being connected to the completion of specific actions, and that mentors to a lesser extent invite to discuss the students’ intentions and aims for the educational activity. Mentors generally offers advice and acts as experts in teaching situations rather than promoting deeper reflection. Based on theories of mentoring and professions, in relations to previous teacher education research, I argue that placement mentoring may benefit from increased awareness of conversation qualities. The article demonstrates how phenomena such as asking for justifications for actions, providing opposition to justifications and establishing real cooperation between students and mentors on how teaching practice can be understood are all prerequisites for professional development knowledge processes being able to take place.Keywords: Teacher education, placement mentoring, professional development, knowledge processes","PeriodicalId":36494,"journal":{"name":"Acta Didactica Norge","volume":null,"pages":null},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2019-07-04","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"46443533","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
I 2010 ble det ved UiT Norges arktiske universitet startet opp et nasjonalt pilotprosjekt (Pilot i Nord) med 5-årige integrerte masterutdanninger for trinn 1-7 og 5-10. I denne kvalitative sammenligningsstudien har vi intervjuet åtte praksislærere på mellomtrinnet (trinn 5-7) med veiledningserfaring fra begge disse utdanningene og undersøkt om de opplever kompetanseforskjeller mellom studentgruppene. For å belyse eventuelle forskjeller, har vi også gjort en sammenligning av utdanningene og en dokumentanalyse av emneplanene for pedagogikkfaget i begge utdanningene. Analysene viser at utdanningene var ulike blant annet når det gjaldt antall og omfang av skolefag og størrelse på pedagogikkfaget. Utdanningen for trinn 1-7 har et sterkt fokus mot pedagogikk og elevkunnskap, mens 5-10 utdanningen fokuserer mer på fag og fagdidaktikk. Praksislærerne erfarer fra praksisopplæringen at studentene ved 5-10 utdanningen har høyere faglig kompetanse, interesse for og identitet til sine valgte fag sammenlignet studenter fra 1-7 utdanningen. Studentene ved 1-7 utdanningen derimot oppleves å ha noe bedre teoretisk grunnlag i pedagogikk og elevkunnskap, og de fokuserer mer på pedagogiske prinsipper i praksisopplæringen. Praksislærerne erfarer også at det er forskjell i holdninger mellom studentgruppene til å undervise i fag i praksisopplæringen som de ikke har fått undervisning i på campus. Studentene ved 5-10 utdanningen er mer motvillige til dette. Studien viser at det er samsvar mellom oppbygging og innhold i de to utdanningene og hvilke kompetanser praksislærerne erfarer at studentene har. Denne artikkelen er i så måte et bidrag i debatten knyttet til hvordan ulike lærerutdanningsmodeller bidrar til studentenes kompetanser.Nøkkelord: grunnskolelærerutdanning, lærerkompetanser, lærerutdanning, praksisopplæring, lærerstudenterTwo different education programs for upper primary school. Is there correspondence between the curricula and the teacher mentors' experiences with students' knowledge in the 1-7 and 5-10 programs?AbstractIn 2010 UiT The Arctic University of Norway started two new teacher education programmes as a national pilot. The programmes were five-year integrated masters for grade levels 1-7 and 5-10. In this qualitative study we interviewed eight in-service teachers with experience of mentoring pre-service teachers (PSTs) in these two programmes. We explored the differences in types of knowledge between the two groups of students. To highlight prospective differences, we also compared the two teacher programmes and performed a document analysis of the pedagogy curriculum. The educational programmes had several differences: the grade levels 1-7 programme had higher emphasis on pedagogy and included courses in one more school subject, compared to the 5-10 programme. The latter programme had more emphasis on subject matter and didactic knowledge. The in-service teachers’ mentoring experiences revealed that the PSTs in the 5-10 programme had higher subje
{"title":"To ulike utdanninger for skolens mellomtrinn. Er det samsvar mellom planverk og praksislæreres erfaringer med studentenes kompetanser på 1-7 og 5-10 utdanningene?","authors":"Solveig Karlsen, Magne Olufsen","doi":"10.5617/ADNO.6441","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/ADNO.6441","url":null,"abstract":"I 2010 ble det ved UiT Norges arktiske universitet startet opp et nasjonalt pilotprosjekt (Pilot i Nord) med 5-årige integrerte masterutdanninger for trinn 1-7 og 5-10. I denne kvalitative sammenligningsstudien har vi intervjuet åtte praksislærere på mellomtrinnet (trinn 5-7) med veiledningserfaring fra begge disse utdanningene og undersøkt om de opplever kompetanseforskjeller mellom studentgruppene. For å belyse eventuelle forskjeller, har vi også gjort en sammenligning av utdanningene og en dokumentanalyse av emneplanene for pedagogikkfaget i begge utdanningene. Analysene viser at utdanningene var ulike blant annet når det gjaldt antall og omfang av skolefag og størrelse på pedagogikkfaget. Utdanningen for trinn 1-7 har et sterkt fokus mot pedagogikk og elevkunnskap, mens 5-10 utdanningen fokuserer mer på fag og fagdidaktikk. Praksislærerne erfarer fra praksisopplæringen at studentene ved 5-10 utdanningen har høyere faglig kompetanse, interesse for og identitet til sine valgte fag sammenlignet studenter fra 1-7 utdanningen. Studentene ved 1-7 utdanningen derimot oppleves å ha noe bedre teoretisk grunnlag i pedagogikk og elevkunnskap, og de fokuserer mer på pedagogiske prinsipper i praksisopplæringen. Praksislærerne erfarer også at det er forskjell i holdninger mellom studentgruppene til å undervise i fag i praksisopplæringen som de ikke har fått undervisning i på campus. Studentene ved 5-10 utdanningen er mer motvillige til dette. Studien viser at det er samsvar mellom oppbygging og innhold i de to utdanningene og hvilke kompetanser praksislærerne erfarer at studentene har. Denne artikkelen er i så måte et bidrag i debatten knyttet til hvordan ulike lærerutdanningsmodeller bidrar til studentenes kompetanser.Nøkkelord: grunnskolelærerutdanning, lærerkompetanser, lærerutdanning, praksisopplæring, lærerstudenterTwo different education programs for upper primary school. Is there correspondence between the curricula and the teacher mentors' experiences with students' knowledge in the 1-7 and 5-10 programs?AbstractIn 2010 UiT The Arctic University of Norway started two new teacher education programmes as a national pilot. The programmes were five-year integrated masters for grade levels 1-7 and 5-10. In this qualitative study we interviewed eight in-service teachers with experience of mentoring pre-service teachers (PSTs) in these two programmes. We explored the differences in types of knowledge between the two groups of students. To highlight prospective differences, we also compared the two teacher programmes and performed a document analysis of the pedagogy curriculum. The educational programmes had several differences: the grade levels 1-7 programme had higher emphasis on pedagogy and included courses in one more school subject, compared to the 5-10 programme. The latter programme had more emphasis on subject matter and didactic knowledge. The in-service teachers’ mentoring experiences revealed that the PSTs in the 5-10 programme had higher subje","PeriodicalId":36494,"journal":{"name":"Acta Didactica Norge","volume":null,"pages":null},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2019-07-03","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"46305881","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Denne artikkelen belyser tegning som del av kunst- og håndverksfaget i den formelle og oppfattede læreplanen. Artikkelen undersøker hvordan tegning beskrives i læreplan og støttemateriell, og hvordan lærere på fire ungdomsskoler oppfatter tegning knyttet til læreplanens beskrivelse av den grunnleggende ferdigheten «å skrive» i kunst- og håndverksfaget. Resultatene av dokumentanalysen viser at det er uavklarte forhold mellom de verbene som er brukt i læreplanen LK06s omtale av den grunnleggende ferdigheten «å skrive» og kompetansemål i faget. Læreplanens beskrivelse av «å skrive» innebærer bevisst og allsidig arbeid med tegning på alle trinn. Intervjuer viser at dette er ukjent for de fire lærerne i undersøkelsen. Den grunnleggende ferdigheten «å skrive» blir av lærerne forstått og praktisert som loggskriving, beskrivelser av prosess, og dokumentasjon. Læreplanen vektlegger allsidig arbeid med tegning, men lærerne «ser» ikke dette, og kobler det ikke til kompetansemålene. Lærerne mener at allsidig arbeid med tegning er sentralt i faget, men oppfatter ikke at dette er noe de finner grunnlag for i læreplan og støttemateriell. Samlet sett tyder resultatene på at tegning, slik det omtales i læreplan og støttemateriell, og lærernes oppfattelse av tegning knyttet til grunnleggende ferdigheter, er uavklart i kunst- og håndverksfaget.Nøkkelord: tegning, læreplan, kunst og håndverk, grunnleggende ferdigheter, kompetansemålTeachers' perceptions of drawing seen in light of the basic skill "writing" in arts and craftsAbstractThe article examines the concept of “drawing” as a part of the subject “arts and crafts” (in Norwegian: kunst- og håndverk) in the formal curriculum and the curriculum as perceived by teachers and in guidance materials. Further, it examines how teachers in four lower secondary schools interpret drawing related to the curriculum’s description of the basic skill of writing in the “art and crafts” subject. The results reveal unclear relationships between verbs used to describe the basic skill of “writing” and the competence objectives in the “arts and crafts” subject in the current curriculum for Norwegian elementary schools (LK06). The curriculum’s description of the basic skill of writing implies conscious and versatile work with drawing at all stages. However, this is unknown to the four teachers interviewed in this project. The teachers understand and practice the basic writing skill in the “arts and crafts” subject as student log writing, descriptions of processes and as documentation of tasks. The curriculum emphasizes versatile work with drawing, but the teachers do not "see" and do not link to the competence objectives. The teachers think that versatile work with drawing is central to the subject, but do not perceive this as based in the curriculum and guidance materials. Overall, the results indicate that the concept of drawing, as described in the curriculum and guidance materials, as well as the teachers' perception of drawing re
本文将绘画作为正式和理解的教育计划中艺术和手工艺品的一部分。这篇文章探讨了绘画在教育和支持材料中的描述，以及四名青少年的教师如何将绘画与艺术和艺术职业中“写作”基本技能的描述联系起来。文献分析结果表明，LK06教学计划中关于“写作”基本技能的动词与职业能力目标之间存在独立的关系。学习计划对“写作”的描述包括意识和相互作用，并带有所有步骤的标志。调查显示，这四名教师并不知道。教师理解“写作”的基本技能，并将其练习为日志记录、过程描述和文档。学习计划权衡了所有的绘画工作，但老师们“没有看到这一点”，也没有与能力联系起来。老师们认为，所有的协作绘画工作都是该领域的核心，但他们不明白这是他们作为教学计划和支持材料的基础所发现的。总之，研究结果表明，教育和支持材料中提到的绘画，以及与基本技能相关的教师形象感知，在艺术和艺术行业是不可用的。关键词：绘图、计划、艺术、工作、基本技能、，从工艺美术的基本技能“写作”看教师对绘画的看法摘要本文探讨了在正式课程和教师认可的课程以及指导材料中，“绘画”作为“工艺美术”（挪威语：art and handverk）科目的一部分的概念。此外，它还考察了四所初中的教师如何解读与课程中对“工艺美术”科目写作基本技能的描述相关的绘画。研究结果表明，在挪威小学现行课程（LK06）中，用于描述“写作”基本技能的动词与“工艺美术”科目的能力对象之间的关系不明确。课程对写作基本技能的描述意味着在各个阶段都要有意识地进行多方面的绘画。然而，这对本项目中接受采访的四位教师来说是未知的。教师理解并练习“工艺美术”科目的基本写作技能，如学生日志写作、过程描述和任务文档。课程强调绘画的全能性，但教师没有“看到”，也没有与能力目标挂钩。老师们认为多面手绘画是这门学科的核心，但并不认为这是基于课程和指导材料。总体而言，研究结果表明，课程和指导材料中描述的绘画概念，以及教师对绘画与基本技能相关的感知，在“工艺美术”中并不明确。KPilot的Qt Framebuffer。关键词：绘画、课程、工艺美术、基本技能、能力对象
{"title":"Ungdomsskolelæreres oppfatninger av tegning sett i lys av den grunnleggende ferdigheten \"å skrive\" i kunst og håndverk","authors":"Bente Helen Skjelbred, Jorunn Spord Borgen","doi":"10.5617/ADNO.6438","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/ADNO.6438","url":null,"abstract":"Denne artikkelen belyser tegning som del av kunst- og håndverksfaget i den formelle og oppfattede læreplanen. Artikkelen undersøker hvordan tegning beskrives i læreplan og støttemateriell, og hvordan lærere på fire ungdomsskoler oppfatter tegning knyttet til læreplanens beskrivelse av den grunnleggende ferdigheten «å skrive» i kunst- og håndverksfaget. Resultatene av dokumentanalysen viser at det er uavklarte forhold mellom de verbene som er brukt i læreplanen LK06s omtale av den grunnleggende ferdigheten «å skrive» og kompetansemål i faget. Læreplanens beskrivelse av «å skrive» innebærer bevisst og allsidig arbeid med tegning på alle trinn. Intervjuer viser at dette er ukjent for de fire lærerne i undersøkelsen. Den grunnleggende ferdigheten «å skrive» blir av lærerne forstått og praktisert som loggskriving, beskrivelser av prosess, og dokumentasjon. Læreplanen vektlegger allsidig arbeid med tegning, men lærerne «ser» ikke dette, og kobler det ikke til kompetansemålene. Lærerne mener at allsidig arbeid med tegning er sentralt i faget, men oppfatter ikke at dette er noe de finner grunnlag for i læreplan og støttemateriell. Samlet sett tyder resultatene på at tegning, slik det omtales i læreplan og støttemateriell, og lærernes oppfattelse av tegning knyttet til grunnleggende ferdigheter, er uavklart i kunst- og håndverksfaget.Nøkkelord: tegning, læreplan, kunst og håndverk, grunnleggende ferdigheter, kompetansemålTeachers' perceptions of drawing seen in light of the basic skill \"writing\" in arts and craftsAbstractThe article examines the concept of “drawing” as a part of the subject “arts and crafts” (in Norwegian: kunst- og håndverk) in the formal curriculum and the curriculum as perceived by teachers and in guidance materials. Further, it examines how teachers in four lower secondary schools interpret drawing related to the curriculum’s description of the basic skill of writing in the “art and crafts” subject. The results reveal unclear relationships between verbs used to describe the basic skill of “writing” and the competence objectives in the “arts and crafts” subject in the current curriculum for Norwegian elementary schools (LK06). The curriculum’s description of the basic skill of writing implies conscious and versatile work with drawing at all stages. However, this is unknown to the four teachers interviewed in this project. The teachers understand and practice the basic writing skill in the “arts and crafts” subject as student log writing, descriptions of processes and as documentation of tasks. The curriculum emphasizes versatile work with drawing, but the teachers do not \"see\" and do not link to the competence objectives. The teachers think that versatile work with drawing is central to the subject, but do not perceive this as based in the curriculum and guidance materials. Overall, the results indicate that the concept of drawing, as described in the curriculum and guidance materials, as well as the teachers' perception of drawing re","PeriodicalId":36494,"journal":{"name":"Acta Didactica Norge","volume":null,"pages":null},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2019-07-01","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"46255875","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
AbstractSustainability education is an interdisciplinary endeavor and should thus in-clude music as well. In this paper, I explore the under-researched field of music and sustainability education. My central thesis is that music and attentive listening have a potential of strengthening students’ aesthetic experience and world bonding, two essential elements of their sustainability engagement. The paper consists of a review of research on art, music and sustainability education, an elaboration on eco-acoustics and efforts to apply music to the sonic world, and a discussion of the training of music-sustainability competencies. In the existing research on music and sustainability education, I find a latent tension between those who regard music as a means for teaching for sustainability, and those who view music as genuine knowledge that there is need of in sustainability education. Perhaps the greatest fallacy is to reduce music to a mere tool to reach sustainability goals. Then music’s aesthetic and creative potential is lost. We need fresh and unconventional ideas to cope with the present situation in a desirable future direction. Listening as world engagement, I discuss in relation to the skills of doing music: listening to music, performing music, and making music. I argue that there is much to learn from soundscape artists when it comes to refining students’ ears for the environment’s sonic expressions. Such a refinement presupposes, however, an interdisciplinary commitment in school of practicing the skill of listening, also in other subjects than music.Keywords: music, aesthetic experience, attentive listening, sustainability educationMusikk og utdanning for bærekraft – en motsetning?SammendragUtdanning for bærekraftig utvikling forutsetter tverrfaglig samarbeid og skal derfor også inkludere musikkfaget. I artikkelen diskuterer jeg musikkens potensielle rolle i utdanning for bærekraftig utvikling, et til nå lite utforsket tema. Min antakelse er at musikk og oppmerksom lytting har potensial til å styrke elevers estetiske erfaring og forbundethet med verden, to forutsetninger for deres engasjement for en bærekraftig fremtid. Artikkelen består av en gjennomgang av eksisterende forskning på kunst, musikk og bærekraft i undervisningen, en drøfting av øko-akustikk, musikk og oppmerksom lytting, og en diskusjon av oppøving av kompetanser som er felles for musikk og utdanning for bærekraft. Min utforsking av eksisterende forskning viser en latent spenning mellom dem som anser musikk som et middel i undervisning for bærekraft og dem som oppfatter musikk som genuin kunnskap for en bærekraftig utvikling. Dersom musikk gjøres til et rent redskapsfag for å nå bærekraftmålene, går dens estetisk-kreative egenart tapt. For å bevege oss mot en bærekraftig fremtid trengs ukonvensjonelle ideer og djerv handling. Lytting som estetisk erfaring diskuterer jeg i forhold til musikkfagets tre kompetanser: å lytte til musikk, å fremføre musikk og å lage musikk. Jeg a
{"title":"Music and sustainability education – a contradiction?","authors":"Edvin Østergaard","doi":"10.5617/adno.6452","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/adno.6452","url":null,"abstract":"AbstractSustainability education is an interdisciplinary endeavor and should thus in-clude music as well. In this paper, I explore the under-researched field of music and sustainability education. My central thesis is that music and attentive listening have a potential of strengthening students’ aesthetic experience and world bonding, two essential elements of their sustainability engagement. The paper consists of a review of research on art, music and sustainability education, an elaboration on eco-acoustics and efforts to apply music to the sonic world, and a discussion of the training of music-sustainability competencies. In the existing research on music and sustainability education, I find a latent tension between those who regard music as a means for teaching for sustainability, and those who view music as genuine knowledge that there is need of in sustainability education. Perhaps the greatest fallacy is to reduce music to a mere tool to reach sustainability goals. Then music’s aesthetic and creative potential is lost. We need fresh and unconventional ideas to cope with the present situation in a desirable future direction. Listening as world engagement, I discuss in relation to the skills of doing music: listening to music, performing music, and making music. I argue that there is much to learn from soundscape artists when it comes to refining students’ ears for the environment’s sonic expressions. Such a refinement presupposes, however, an interdisciplinary commitment in school of practicing the skill of listening, also in other subjects than music.Keywords: music, aesthetic experience, attentive listening, sustainability educationMusikk og utdanning for bærekraft – en motsetning?SammendragUtdanning for bærekraftig utvikling forutsetter tverrfaglig samarbeid og skal derfor også inkludere musikkfaget. I artikkelen diskuterer jeg musikkens potensielle rolle i utdanning for bærekraftig utvikling, et til nå lite utforsket tema. Min antakelse er at musikk og oppmerksom lytting har potensial til å styrke elevers estetiske erfaring og forbundethet med verden, to forutsetninger for deres engasjement for en bærekraftig fremtid. Artikkelen består av en gjennomgang av eksisterende forskning på kunst, musikk og bærekraft i undervisningen, en drøfting av øko-akustikk, musikk og oppmerksom lytting, og en diskusjon av oppøving av kompetanser som er felles for musikk og utdanning for bærekraft. Min utforsking av eksisterende forskning viser en latent spenning mellom dem som anser musikk som et middel i undervisning for bærekraft og dem som oppfatter musikk som genuin kunnskap for en bærekraftig utvikling. Dersom musikk gjøres til et rent redskapsfag for å nå bærekraftmålene, går dens estetisk-kreative egenart tapt. For å bevege oss mot en bærekraftig fremtid trengs ukonvensjonelle ideer og djerv handling. Lytting som estetisk erfaring diskuterer jeg i forhold til musikkfagets tre kompetanser: å lytte til musikk, å fremføre musikk og å lage musikk. Jeg a","PeriodicalId":36494,"journal":{"name":"Acta Didactica Norge","volume":null,"pages":null},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2019-06-18","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"42220902","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
京公网安备 11010802042870号
京ICP备2023020795号-1
扫码关注我们
求助内容：
应助结果提醒方式：