Nasjonale prøver i nåværende form, hvor Item Response Theory (IRT) benyttes for å bestemme oppgavenes egenskaper og hvor man måler utvikling over tid, har vært gjennomført siden 2014. Prøvene har vist seg å være stabile over tid, og en lenking og ekvivalering er blitt gjort siden 2014 for å gjøre sammenlik-ninger over tid mulige. For å kunne avgjøre om endringer over tid er signifikante, er det nødvendig å kvantifisere den usikkerheten som er knyttet til prosedyren for lenking fra år til år. Denne usikkerheten betegnes som lenkefeilen. Denne artikkelen gjør rede for ulike måter å gjøre dette på, og med bakgrunn i dette beregnes størrelsen av den lenkefeilen som er til stede i regning og engelsk for 5. og 8. trinn. I tillegg presenteres resultater fra en undersøkelse av mulig bias i lenkingen. Konklusjonen er at lenkefeilen er akseptabel, men likevel såpass stor at evaluering av endring over tid må ta hensyn til den. Det blir derfor viktig å ha et prøvedesign og bruke metoder som gir riktige (unbiased) estimater og som bidrar til å minimere lenkefeilen.Nøkkelord: IRT, nasjonale prøver, ekvivalering, lenkefeilLinking error and equating methods on the national tests:Estimating change over timeAbstractThe Norwegian national tests, utilizing Item Response Theory (IRT) to determine item characteristics and measure changes over time, have been administered since 2014. The tests have turned out to be stable over time, and linking and equating has been done each year to make comparisons over time possible. Central for these methods is to quantify the uncertainty in the linking from year to year, as this must be known to determine whether a change from year to year is significant or not. This article presents some often-used methods to estimate the linking error. Based on this, the size of the error due to linking is estimated for English and Numeracy for the 5th and 8th grades. The article also presents an examination of possible bias in the linking. The main conclusion is that the linking error is acceptable, but nevertheless so large that a determination of changes over time must take it into account. It remains important to make use of a test design and methods that result in an appropriately small and unbiased estimate of the linking error.Keywords: IRT, national tests, equating, linking error
{"title":"Om lenkefeil og ekvivaleringsmetoder på nasjonale prøver: Evaluering av endring over tid","authors":"J. K. Björnsson","doi":"10.5617/ADNO.6273","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/ADNO.6273","url":null,"abstract":"Nasjonale prøver i nåværende form, hvor Item Response Theory (IRT) benyttes for å bestemme oppgavenes egenskaper og hvor man måler utvikling over tid, har vært gjennomført siden 2014. Prøvene har vist seg å være stabile over tid, og en lenking og ekvivalering er blitt gjort siden 2014 for å gjøre sammenlik-ninger over tid mulige. For å kunne avgjøre om endringer over tid er signifikante, er det nødvendig å kvantifisere den usikkerheten som er knyttet til prosedyren for lenking fra år til år. Denne usikkerheten betegnes som lenkefeilen. Denne artikkelen gjør rede for ulike måter å gjøre dette på, og med bakgrunn i dette beregnes størrelsen av den lenkefeilen som er til stede i regning og engelsk for 5. og 8. trinn. I tillegg presenteres resultater fra en undersøkelse av mulig bias i lenkingen. Konklusjonen er at lenkefeilen er akseptabel, men likevel såpass stor at evaluering av endring over tid må ta hensyn til den. Det blir derfor viktig å ha et prøvedesign og bruke metoder som gir riktige (unbiased) estimater og som bidrar til å minimere lenkefeilen.Nøkkelord: IRT, nasjonale prøver, ekvivalering, lenkefeilLinking error and equating methods on the national tests:Estimating change over timeAbstractThe Norwegian national tests, utilizing Item Response Theory (IRT) to determine item characteristics and measure changes over time, have been administered since 2014. The tests have turned out to be stable over time, and linking and equating has been done each year to make comparisons over time possible. Central for these methods is to quantify the uncertainty in the linking from year to year, as this must be known to determine whether a change from year to year is significant or not. This article presents some often-used methods to estimate the linking error. Based on this, the size of the error due to linking is estimated for English and Numeracy for the 5th and 8th grades. The article also presents an examination of possible bias in the linking. The main conclusion is that the linking error is acceptable, but nevertheless so large that a determination of changes over time must take it into account. It remains important to make use of a test design and methods that result in an appropriately small and unbiased estimate of the linking error.Keywords: IRT, national tests, equating, linking error","PeriodicalId":36494,"journal":{"name":"Acta Didactica Norge","volume":null,"pages":null},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2018-11-22","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"47103476","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Artikkelen bygger på empiri fra en studie som hadde til hensikt å undersøke hva som kjennetegner praksis(er) på skoler som over tid har oppnådd gode resul¬tater på nasjonale prøver. Studiens hensikt var å utvikle forskningsbasert kunnskap om forhold som er av betydning for å lykkes på de nasjonale prøvene og avdekke hvilken plass prøvene hadde i skolenes praksis. Data ble innhentet med bruk av kvalitative singel- og gruppeintervjuer med rektorer og lærere fra sju skoler. Det teoretiske perspektivet og funnene i studien bidrar til å kaste lys over hvordan nasjonale prøver, som inngår i skolenes praksisarkitekturer, bidrar til praksisutvikling.Nøkkelord: standardiserte prøver, nasjonale prøver, skoleutvikling, praksis, praksisarkitekturerNational tests – inhibitory management tools or local tools for practice development?AbstractThe article is based on empirical evidence from a study that intended to investi¬gate what characterizes practice(s) in schools that have achieved good results in national tests over time. The purpose of the study was to develop research-based knowledge about conditions that are important for the success in the national tests and to reveal the place that the tests had in the practice of the schools. Data was obtained using qualitative single and group interviews with principals and teachers from seven schools. The theoretical perspective and the findings in the study help to shed light on how national tests, which are part of the schools’ practice architectures, contribute to practice development.Keywords: standardized tests, national tests, school development, practice, practice architectures
{"title":"Nasjonale prøver – hemmende styringsverktøy eller lokale redskap for praksisutvikling?","authors":"Ole Petter Vestheim","doi":"10.5617/ADNO.6249","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/ADNO.6249","url":null,"abstract":"Artikkelen bygger på empiri fra en studie som hadde til hensikt å undersøke hva som kjennetegner praksis(er) på skoler som over tid har oppnådd gode resul¬tater på nasjonale prøver. Studiens hensikt var å utvikle forskningsbasert kunnskap om forhold som er av betydning for å lykkes på de nasjonale prøvene og avdekke hvilken plass prøvene hadde i skolenes praksis. Data ble innhentet med bruk av kvalitative singel- og gruppeintervjuer med rektorer og lærere fra sju skoler. Det teoretiske perspektivet og funnene i studien bidrar til å kaste lys over hvordan nasjonale prøver, som inngår i skolenes praksisarkitekturer, bidrar til praksisutvikling.Nøkkelord: standardiserte prøver, nasjonale prøver, skoleutvikling, praksis, praksisarkitekturerNational tests – inhibitory management tools or local tools for practice development?AbstractThe article is based on empirical evidence from a study that intended to investi¬gate what characterizes practice(s) in schools that have achieved good results in national tests over time. The purpose of the study was to develop research-based knowledge about conditions that are important for the success in the national tests and to reveal the place that the tests had in the practice of the schools. Data was obtained using qualitative single and group interviews with principals and teachers from seven schools. The theoretical perspective and the findings in the study help to shed light on how national tests, which are part of the schools’ practice architectures, contribute to practice development.Keywords: standardized tests, national tests, school development, practice, practice architectures","PeriodicalId":36494,"journal":{"name":"Acta Didactica Norge","volume":null,"pages":null},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2018-11-22","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"44166759","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
AbstractIn this article we investigate how students in upper secondary school argue in writing in two different communicative situations and how the intended audience may influence how the students construct their arguments. A class of social science students was instructed to write a text arguing for how we may best prevent crime. The text was to be handed in as homework within the week. The same week, the students were instructed to write a text in an online discussion forum about a topic relevant to social science, arguing in favor of their opinion. We collected 34 texts from 17 students in one class, one from each student in each of the two communicative situations. Our findings show that although the students in both tasks were asked to argue for an opinion, the argument fulfills different purposes in the different situations, and the different audiences played an important role in the way the argumentation was carried out. The students tend to argue with intellectual appeal, using data from reliable sources when arguing for the teacher. When they write for the general public online, they tend to argue with emotional appeal, using data from their own values instead of other sources. Our findings may contribute to improving the construction of writing tasks for argumentative writing as well as to the ongoing debate about authentic writing situations among writing researchers across the world.Keywords: writing, argumentation, addressivity, ToulminSkriftleg argumentasjon for ulike publikum. Ein studie av adressivitet og bruk av argument i argumenterande elevtekstarSamandragI denne artikkelen undersøker me korleis elevar i vidaregåande skule argumenterer skriftleg i to ulike kommunikasjonssituasjonar, og korleis det intenderte publikummet kan påverka korleis elevane konstruerer argumenta sine. Ein klasse samfunnsfagelevar vart bedne om å skriva ein tekst der dei argumenterer for korleis me best kan førebyggja kriminalitet. Teksten skulle leverast inn som lekse i løpet av veka. Same veka vart elevane bedne om å skriva ein tekst på eit diskusjonsforum på nettet, om eit emne som var relevant for samfunnsfag, der dei argumenterte for si eiga meining. Me samla inn 34 tekstar frå 17 elevar i ein klasse, ein frå kvar elev i kvar av dei to kommunikasjons-situasjonane.Funna våre viser at sjølv om elevane i begge oppgåvene vart bedne om å argumentera for eit synspunkt, fyller argumentasjonen ulike føremål i dei ulike situasjonane, og dei ulike publikumma spela ei viktig rolle i korleis argumentasjonen vart gjennomført. Elevane har ein tendens til å argumentera med intellektuell appell, ved hjelp av underbygging frå truverdige kjelder når dei argumenterer overfor læraren. Når dei skriv for det generelle publikummet på nettet, har dei ein tendens til å argumentera med appell til kjensler, og underbygger med eigne verdiar i staden for andre kjelder.Funna våre kan bidra til å betra utforminga av skriveoppgåver for argumenterande skriving, og er også eit bidra
{"title":"Written Argumentation for Different Audiences. A Study of Addressivity and the Uses of Arguments in Argumentative Student Texts","authors":"Hege Myklebust, Sissel M. Høisæter","doi":"10.5617/ADNO.4727","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/ADNO.4727","url":null,"abstract":"AbstractIn this article we investigate how students in upper secondary school argue in writing in two different communicative situations and how the intended audience may influence how the students construct their arguments. A class of social science students was instructed to write a text arguing for how we may best prevent crime. The text was to be handed in as homework within the week. The same week, the students were instructed to write a text in an online discussion forum about a topic relevant to social science, arguing in favor of their opinion. We collected 34 texts from 17 students in one class, one from each student in each of the two communicative situations. Our findings show that although the students in both tasks were asked to argue for an opinion, the argument fulfills different purposes in the different situations, and the different audiences played an important role in the way the argumentation was carried out. The students tend to argue with intellectual appeal, using data from reliable sources when arguing for the teacher. When they write for the general public online, they tend to argue with emotional appeal, using data from their own values instead of other sources. Our findings may contribute to improving the construction of writing tasks for argumentative writing as well as to the ongoing debate about authentic writing situations among writing researchers across the world.Keywords: writing, argumentation, addressivity, ToulminSkriftleg argumentasjon for ulike publikum. Ein studie av adressivitet og bruk av argument i argumenterande elevtekstarSamandragI denne artikkelen undersøker me korleis elevar i vidaregåande skule argumenterer skriftleg i to ulike kommunikasjonssituasjonar, og korleis det intenderte publikummet kan påverka korleis elevane konstruerer argumenta sine. Ein klasse samfunnsfagelevar vart bedne om å skriva ein tekst der dei argumenterer for korleis me best kan førebyggja kriminalitet. Teksten skulle leverast inn som lekse i løpet av veka. Same veka vart elevane bedne om å skriva ein tekst på eit diskusjonsforum på nettet, om eit emne som var relevant for samfunnsfag, der dei argumenterte for si eiga meining. Me samla inn 34 tekstar frå 17 elevar i ein klasse, ein frå kvar elev i kvar av dei to kommunikasjons-situasjonane.Funna våre viser at sjølv om elevane i begge oppgåvene vart bedne om å argumentera for eit synspunkt, fyller argumentasjonen ulike føremål i dei ulike situasjonane, og dei ulike publikumma spela ei viktig rolle i korleis argumentasjonen vart gjennomført. Elevane har ein tendens til å argumentera med intellektuell appell, ved hjelp av underbygging frå truverdige kjelder når dei argumenterer overfor læraren. Når dei skriv for det generelle publikummet på nettet, har dei ein tendens til å argumentera med appell til kjensler, og underbygger med eigne verdiar i staden for andre kjelder.Funna våre kan bidra til å betra utforminga av skriveoppgåver for argumenterande skriving, og er også eit bidra","PeriodicalId":36494,"journal":{"name":"Acta Didactica Norge","volume":null,"pages":null},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2018-11-16","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"41883101","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Denne artikkelen setter søkelyset på hvordan lærere operasjonaliserer faget mat og helse på barnetrinnet. Studien er en sammenlignende kasusstudie på tre fulldelte barneskoler. Datainnsamlingen ble gjennomført på 6. trinn på hver skole og fulgte samme struktur: først observasjon av to opplæringsøkter i faget, deretter innhenting av dokumenter og til slutt individuelt intervju med mat- og helselærer. Resultatene viser at lærerne vektla det å lage mat som den viktigste kompo-nenten i mat- og helsefaget, og at oppskriftene var dominerende for planlegging og gjennomføring av opplæringen. Matvarene som ble brukt i opplæringen, så ut til å være et uttrykk for mattradisjoner mer enn et fokus på fagets formål. Videre var lengden på undervisningsøkten styrende for hvordan lærerne gjennomførte opplæringen, og påvirket grad av veiledning og i hvilken grad måltidet framsto som en læringsarena. Når oppskriften framstår som så dominerende i planlegging og gjennomføring av opplæringen, kan den sees på som et nytt læreplannivå, «den skjulte læreplan». Artikkelen diskuterer også hvordan kategoriene i den didaktiske relasjonsmodellen kommer til utrykk i gjennomføringen av opplæringen i faget mat og helse.Nøkkelord: mat- og helseopplæring, oppskriften, matlaging, skjult læreplan, artefakterThe recipe – the hidden curriculum in the food and health subjectAbstractThis article focuses on how teachers operationalize the subject “food and health” at the primary level. The study is a comparative case study at three primary schools. The data was collected in the 6th grade at each school in the following manner: first observation of two teaching sessions in the subject, then collection of documents, and finally an individual interview with the food and health teacher. The results show that the teachers considered cooking as the most important component of the food and health subject, and that the recipes were crucial for the planning and implementation of the teaching. The foods used in the teaching appeared to be based predominantly on food traditions rather than on the health perspective of the subject. Moreover, the time frame of the sessions directed how the teachers carried out the teaching, and this also affected the amount of supervision and the extent to which the meal itself was used as an arena for cultural formation. When the recipe appears to be so dominant in the planning and implementation of the teaching, it can be regarded as a new curriculum level, or a “hidden curriculum”. The article also discusses how the categories in the didactical relation model are expressed in the implementation of the food and health teaching.Keywords: food and health teaching, recipe, cooking, hidden curriculum, artefacts
{"title":"Oppskriften- den skjulte læreplanen i mat og helse","authors":"Ingfrid Veka, Hege Wergedahl, Asle Holteh","doi":"10.5617/adno.4829","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/adno.4829","url":null,"abstract":"Denne artikkelen setter søkelyset på hvordan lærere operasjonaliserer faget mat og helse på barnetrinnet. Studien er en sammenlignende kasusstudie på tre fulldelte barneskoler. Datainnsamlingen ble gjennomført på 6. trinn på hver skole og fulgte samme struktur: først observasjon av to opplæringsøkter i faget, deretter innhenting av dokumenter og til slutt individuelt intervju med mat- og helselærer. Resultatene viser at lærerne vektla det å lage mat som den viktigste kompo-nenten i mat- og helsefaget, og at oppskriftene var dominerende for planlegging og gjennomføring av opplæringen. Matvarene som ble brukt i opplæringen, så ut til å være et uttrykk for mattradisjoner mer enn et fokus på fagets formål. Videre var lengden på undervisningsøkten styrende for hvordan lærerne gjennomførte opplæringen, og påvirket grad av veiledning og i hvilken grad måltidet framsto som en læringsarena. Når oppskriften framstår som så dominerende i planlegging og gjennomføring av opplæringen, kan den sees på som et nytt læreplannivå, «den skjulte læreplan». Artikkelen diskuterer også hvordan kategoriene i den didaktiske relasjonsmodellen kommer til utrykk i gjennomføringen av opplæringen i faget mat og helse.Nøkkelord: mat- og helseopplæring, oppskriften, matlaging, skjult læreplan, artefakterThe recipe – the hidden curriculum in the food and health subjectAbstractThis article focuses on how teachers operationalize the subject “food and health” at the primary level. The study is a comparative case study at three primary schools. The data was collected in the 6th grade at each school in the following manner: first observation of two teaching sessions in the subject, then collection of documents, and finally an individual interview with the food and health teacher. The results show that the teachers considered cooking as the most important component of the food and health subject, and that the recipes were crucial for the planning and implementation of the teaching. The foods used in the teaching appeared to be based predominantly on food traditions rather than on the health perspective of the subject. Moreover, the time frame of the sessions directed how the teachers carried out the teaching, and this also affected the amount of supervision and the extent to which the meal itself was used as an arena for cultural formation. When the recipe appears to be so dominant in the planning and implementation of the teaching, it can be regarded as a new curriculum level, or a “hidden curriculum”. The article also discusses how the categories in the didactical relation model are expressed in the implementation of the food and health teaching.Keywords: food and health teaching, recipe, cooking, hidden curriculum, artefacts","PeriodicalId":36494,"journal":{"name":"Acta Didactica Norge","volume":null,"pages":null},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2018-11-06","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"44143604","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Fra flere hold blir innholdet i fellesfagene trukket fram som en årsak til dårlig motiverte elever og frafall i yrkesopplæringen. Forskriften til opplæringsloven stiller eksplisitte krav til at opplæringen i fellesfagene skal være tilpasset de ulike studieprogrammene. Denne studien stiller spørsmål om hvor stort handlingsrom kompetansemålene i læreplanen i naturfag gir lærere til utforming av relevant og yrkesrettet undervisning for yrkesfagelever. Vi har utviklet en analysemetode egnet til å vurdere om et innholdselement i et kompetansemål 1) vil være relevant for yrkesfagelever ved ulike studieprogram, og 2) mulig å tilpasse til yrkesfagelever ved ulike studieprogram. Vi har funnet at kompetansemålene i læreplanen i naturfag setter opp et relativt begrenset handlingsrom med tanke på utforming av relevant og yrkesrettet undervisning for yrkesfagelever. For å realisere kravet om at opplæringen i naturfag skal være tilpasset de ulike studieprogrammene mener vi at det må legges bedre til rette for dette i fremtidige læreplaner. På bakgrunn av funn i denne studien ser vi et behov for ytterligere forskning på yrkesfagelevers opplevelse av relevans i naturfag.Nøkkelord: læreplananalyse, naturfag, yrkesfag, relevans, yrkesretting, yrkesfagelever School science for vocational students: Is there scope for action in the curriculum to design relevant teaching adapted to the various vocational programs?AbstractFrom several sources, the curriculum in the common core subjects is accentuated as a reason for poorly motivated students and dropouts in upper secondary vocational education in Norway. The Regulation for the Education Act makes explicit demands that the teaching in the common core subjects should be adapted to the various vocational programs. This study questions the scope for action in the school science curriculum to create teaching for vocational students that is relevant and adapted to the various vocational programmes. We have developed an analytical method suitable for detecting if a content item in a competence aim 1) will be relevant for vocational students in the different vocational programs, and 2) is possible to adapt to vocational students in the different vocational programs. We have found that the competence aims in the school science curriculum establish a relatively limited scope for actopn in regards to designing relevant teaching, adapted to vocational students. In order to realize the requirement for adaption to the various vocational programs, we claim that this should be facilitated in future school science curricula. Based on findings in this study, we see a need for further research on vocational students and their experience of relevance in school science.Keywords: curriculum analysis, school science, vocational education, relevance, adaptation to vocational education
{"title":"Naturfag for yrkesfagelever: Er det handlingsrom i læreplanen til å utforme relevant og yrkesrettet undervisning?","authors":"M. Nordby, Berit Reitan, Guðrún Jónsdóttir","doi":"10.5617/ADNO.5636","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/ADNO.5636","url":null,"abstract":"Fra flere hold blir innholdet i fellesfagene trukket fram som en årsak til dårlig motiverte elever og frafall i yrkesopplæringen. Forskriften til opplæringsloven stiller eksplisitte krav til at opplæringen i fellesfagene skal være tilpasset de ulike studieprogrammene. Denne studien stiller spørsmål om hvor stort handlingsrom kompetansemålene i læreplanen i naturfag gir lærere til utforming av relevant og yrkesrettet undervisning for yrkesfagelever. Vi har utviklet en analysemetode egnet til å vurdere om et innholdselement i et kompetansemål 1) vil være relevant for yrkesfagelever ved ulike studieprogram, og 2) mulig å tilpasse til yrkesfagelever ved ulike studieprogram. Vi har funnet at kompetansemålene i læreplanen i naturfag setter opp et relativt begrenset handlingsrom med tanke på utforming av relevant og yrkesrettet undervisning for yrkesfagelever. For å realisere kravet om at opplæringen i naturfag skal være tilpasset de ulike studieprogrammene mener vi at det må legges bedre til rette for dette i fremtidige læreplaner. På bakgrunn av funn i denne studien ser vi et behov for ytterligere forskning på yrkesfagelevers opplevelse av relevans i naturfag.Nøkkelord: læreplananalyse, naturfag, yrkesfag, relevans, yrkesretting, yrkesfagelever School science for vocational students: Is there scope for action in the curriculum to design relevant teaching adapted to the various vocational programs?AbstractFrom several sources, the curriculum in the common core subjects is accentuated as a reason for poorly motivated students and dropouts in upper secondary vocational education in Norway. The Regulation for the Education Act makes explicit demands that the teaching in the common core subjects should be adapted to the various vocational programs. This study questions the scope for action in the school science curriculum to create teaching for vocational students that is relevant and adapted to the various vocational programmes. We have developed an analytical method suitable for detecting if a content item in a competence aim 1) will be relevant for vocational students in the different vocational programs, and 2) is possible to adapt to vocational students in the different vocational programs. We have found that the competence aims in the school science curriculum establish a relatively limited scope for actopn in regards to designing relevant teaching, adapted to vocational students. In order to realize the requirement for adaption to the various vocational programs, we claim that this should be facilitated in future school science curricula. Based on findings in this study, we see a need for further research on vocational students and their experience of relevance in school science.Keywords: curriculum analysis, school science, vocational education, relevance, adaptation to vocational education","PeriodicalId":36494,"journal":{"name":"Acta Didactica Norge","volume":null,"pages":null},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2018-11-04","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"43596403","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Jon Magne Vestøl, Anne Dahl, Tove Seiness Hunskaar
Denne artikkelen undersøker hvordan kunnskapsområder samvirker i lektorstu-denters undervisningspraksis og refleksjon over praksis. Hensikten med studien har vært å få en nyansert forståelse av hvordan kunnskapsintegrasjon framtrer i noen studenters praksisutøvelse og praksisrefleksjon. Artikkelen bygger på intervjuer med lektorstudenter og deres veiledere og observasjon av lektor-studenters undervisning og tilhørende før- og etterveiledning. Studien viser hvordan studenter utøver kunnskapsintegrasjon i interaksjon med elever og veiledere og hvordan de søker forankring for kunnskapsintegrasjon i pedagogiske perspektiver eller håndverkstradisjon.Nøkkelord: lærerutdanning, kunnskapsintegrasjon, koherens, praksiskunnskap, fagkunnskap, profesjonskunnskapKnowledge intergration in internship.Interaction between knowledge domains in student teachers’ teaching and reflectionAbstractThis study investigates how knowledge domains interact in student teachers’ teaching and reflection during internship. The aim of the study has been to provide a nuanced understanding of how knowledge integration emerges in some students’ teaching performance and reflection on their own teaching practice. Drawing on observations of classroom teaching and supervision as well as interviews with student teachers and their supervisors, the study demonstrates how knowledge integration takes place through interaction with pupils and supervisors, and how student teachers anchor their knowledge integration in pedagogical perspectives or in an understanding of teaching as craftsmanship.Keywords: teacher education, knowledge integration, coherence, practical knowledge, content knowledge, professional knowledge
{"title":"Kunnskapsintegrasjon i praksis. Samvirke mellom kunnskapsområder i lektorstudenters undervisningspraksis og refleksjoner.","authors":"Jon Magne Vestøl, Anne Dahl, Tove Seiness Hunskaar","doi":"10.5617/ADNO.4447","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/ADNO.4447","url":null,"abstract":"Denne artikkelen undersøker hvordan kunnskapsområder samvirker i lektorstu-denters undervisningspraksis og refleksjon over praksis. Hensikten med studien har vært å få en nyansert forståelse av hvordan kunnskapsintegrasjon framtrer i noen studenters praksisutøvelse og praksisrefleksjon. Artikkelen bygger på intervjuer med lektorstudenter og deres veiledere og observasjon av lektor-studenters undervisning og tilhørende før- og etterveiledning. Studien viser hvordan studenter utøver kunnskapsintegrasjon i interaksjon med elever og veiledere og hvordan de søker forankring for kunnskapsintegrasjon i pedagogiske perspektiver eller håndverkstradisjon.Nøkkelord: lærerutdanning, kunnskapsintegrasjon, koherens, praksiskunnskap, fagkunnskap, profesjonskunnskapKnowledge intergration in internship.Interaction between knowledge domains in student teachers’ teaching and reflectionAbstractThis study investigates how knowledge domains interact in student teachers’ teaching and reflection during internship. The aim of the study has been to provide a nuanced understanding of how knowledge integration emerges in some students’ teaching performance and reflection on their own teaching practice. Drawing on observations of classroom teaching and supervision as well as interviews with student teachers and their supervisors, the study demonstrates how knowledge integration takes place through interaction with pupils and supervisors, and how student teachers anchor their knowledge integration in pedagogical perspectives or in an understanding of teaching as craftsmanship.Keywords: teacher education, knowledge integration, coherence, practical knowledge, content knowledge, professional knowledge","PeriodicalId":36494,"journal":{"name":"Acta Didactica Norge","volume":null,"pages":null},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2018-11-04","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"43650732","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Artikkelen rapporterer resultater fra en studie av veiledningssamtaler mellom 4 mentorer og 26 nyutdannede lærere som alle deltok i den norske veiledningsordningen for nyutdannede lærere. Foreløpig finnes det lite forskning på denne veiledningsordningen. Hensikten med denne studien er å undersøke problemstillingen: Hvilke tema prioriteres i veiledningssamtaler med nyutdannede lærere? Datamaterialet er lydopptak fra 72 veiledningssamtaler. Samtalene foregikk på skolene til forskningsdeltakerne. Innhold og mønster i veiledningssamtalene analyseres ved hjelp av prinsipper assosiert med Grounded Theory Method. Symbolsk interaksjonisme er teoretisk fortolkningsramme. Seks viktige temaområder for veiledningsdiskusjon med nyutdannede lærere peker seg ut. Denne artikkelen fokuserer på de tre områdene som deltakerne diskuterte mest: 1) Undervisning/Klasseledelse, 2) Læreres vurderingsarbeid, og 3) Rutiner i skoleorganisasjonen. En kvantifisering av tidsforbruket viste at deltakerne prioriterte og brukte mye tid på diskusjoner om arbeid knyttet til «Undervisning/Klasseledelse» (36 %) og «Læreres vurderingsarbeid» (20 %). Lærernes kvantitative vektlegging impliserer at diskusjon om lærerarbeidets nøkkeloppgaver dekkes i veiledningen av nyutdannede, noe som er i tråd med anbefalinger gitt i annen lærerveiledningsforskning. Vi vet imidlertid lite om kvaliteten på slike diskusjoner. En anbefaling for videre forskning er derfor å undersøke veiledningskvaliteten nærmere.Nøkkelord: mentor; mentoring; veiledning; lærerveiledning; Veiledningsordningen for nyutdannede lærereMentoring conversations with Newly Qualified Teachers (NQTs): Which themes are prioritized?AbstractThis article reports results from a study of mentoring conversations between 4 mentors and 26 Newly Qualified Teachers. They participated in a Norwegian mentoring program. While mentoring is an activity at the heart of teacher training, there is little research on mentoring of NQTs in the Norwegian context. The aim of this study is to investigate which themes are prioritized in mentoring conversations with Newly Qualified Teachers. The data material comprised audio recordings of 72 mentoring conversations that took place at the research participants’ schools. The content and emerging patterns of these mentoring conversations were analyzed in adherence to principles associated with Grounded Theory Method. The theoretical frame of symbolic interaction was employed to identify and interpret six important thematic areas of mentoring discussions with Newly Qualified Teachers, of which most frequently discussed are: 1) Teaching/Class management, 2) Assessment, and 3) Routines of the school organization. A quantification of time-use in mentoring showed that the participants used a great share of mentoring time on discussing themes related to key work tasks of teachers like “Teaching/Class Management” (36 %) and “Assessment” (20 %). Prevalence of these themes in the mentoring discussions is in alignment wit
{"title":"Veiledningssamtaler med nyutdannede lærere: Hvilke tema prioriteres?","authors":"Merete Føinum","doi":"10.5617/ADNO.4903","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/ADNO.4903","url":null,"abstract":"Artikkelen rapporterer resultater fra en studie av veiledningssamtaler mellom 4 mentorer og 26 nyutdannede lærere som alle deltok i den norske veiledningsordningen for nyutdannede lærere. Foreløpig finnes det lite forskning på denne veiledningsordningen. Hensikten med denne studien er å undersøke problemstillingen: Hvilke tema prioriteres i veiledningssamtaler med nyutdannede lærere? Datamaterialet er lydopptak fra 72 veiledningssamtaler. Samtalene foregikk på skolene til forskningsdeltakerne. Innhold og mønster i veiledningssamtalene analyseres ved hjelp av prinsipper assosiert med Grounded Theory Method. Symbolsk interaksjonisme er teoretisk fortolkningsramme. Seks viktige temaområder for veiledningsdiskusjon med nyutdannede lærere peker seg ut. Denne artikkelen fokuserer på de tre områdene som deltakerne diskuterte mest: 1) Undervisning/Klasseledelse, 2) Læreres vurderingsarbeid, og 3) Rutiner i skoleorganisasjonen. En kvantifisering av tidsforbruket viste at deltakerne prioriterte og brukte mye tid på diskusjoner om arbeid knyttet til «Undervisning/Klasseledelse» (36 %) og «Læreres vurderingsarbeid» (20 %). Lærernes kvantitative vektlegging impliserer at diskusjon om lærerarbeidets nøkkeloppgaver dekkes i veiledningen av nyutdannede, noe som er i tråd med anbefalinger gitt i annen lærerveiledningsforskning. Vi vet imidlertid lite om kvaliteten på slike diskusjoner. En anbefaling for videre forskning er derfor å undersøke veiledningskvaliteten nærmere.Nøkkelord: mentor; mentoring; veiledning; lærerveiledning; Veiledningsordningen for nyutdannede lærereMentoring conversations with Newly Qualified Teachers (NQTs): Which themes are prioritized?AbstractThis article reports results from a study of mentoring conversations between 4 mentors and 26 Newly Qualified Teachers. They participated in a Norwegian mentoring program. While mentoring is an activity at the heart of teacher training, there is little research on mentoring of NQTs in the Norwegian context. The aim of this study is to investigate which themes are prioritized in mentoring conversations with Newly Qualified Teachers. The data material comprised audio recordings of 72 mentoring conversations that took place at the research participants’ schools. The content and emerging patterns of these mentoring conversations were analyzed in adherence to principles associated with Grounded Theory Method. The theoretical frame of symbolic interaction was employed to identify and interpret six important thematic areas of mentoring discussions with Newly Qualified Teachers, of which most frequently discussed are: 1) Teaching/Class management, 2) Assessment, and 3) Routines of the school organization. A quantification of time-use in mentoring showed that the participants used a great share of mentoring time on discussing themes related to key work tasks of teachers like “Teaching/Class Management” (36 %) and “Assessment” (20 %). Prevalence of these themes in the mentoring discussions is in alignment wit","PeriodicalId":36494,"journal":{"name":"Acta Didactica Norge","volume":null,"pages":null},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2018-11-04","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"47033247","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Artikkelen undersøker avgangselevers legitimering av litteraturundervisningen i videregående skole samt den litterære kompetansen de har utviklet gjennom opplæringsløpet. Spørsmålet om skjønnlitteraturens plass og legitimitet i norskfaget har vært mye diskutert i fagpolitisk sammenheng siden innføringen av Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Debatten har til dels vært preget av steile fronter i så vel deskriptive som normative spørsmål om skjønnlitteraturens stilling blant norskfagets andre fagkomponenter, om læreplanens føringer for utvalg av litterære tekster, og om forholdet mellom skjønnlitterær lesing og literacy-dreiningen i faget. Elevenes stemme har imidlertid vært fraværende i debatten, og i denne artikkelen søkes derfor svar på tre spørsmål: I hvilken grad mener avgangselever på studiespesialisering at arbeid med skjønnlitteratur genrelt, og klassiske kanontekster spesielt, har legitimitet i videregående opplæring? Hvilke begrunnelser har elevene for de legitimitetssvarene de gir? Og hvilken litterær kompetanse tyder svarene på at elevene har tilegnet seg gjennom opplæringen? Tilnærmingen er fenomenologisk, basert på semistrukturerte intervju av nylig avgåtte elever fra studiespesialiserende opplæring, men den inkluderer også leselogger knyttet til arbeidet med kanoniserte noveller fra realismen/naturalismen. Resultatene viser at elevene argumenterer for viktigheten av å møte den kanoniserte litteraturen i norskfaget, og at de særlig knytter legitimeringen til nye perspektiver på egen livsverden gjennom empati og historisk bevissthet, og til tekstkulturell tilgangskompetanse. I refleksjoner over tekstene demonstrerer elevene stor grad av fiksjons- og overføringskompetanse, men langt mer varierende grad av analytisk kompetanse og utholdenhet i møte med krevende tekster.Nøkkelord: litteraturdidaktikk, litterær kanon, norskfaget i videregående opplæring, litteraturfaglig legitimering, litterær kompetanse.Practicing empathy and cultural access. Upper secondary graduates’ reading, understanding and legitimization of canonized fiction.AbstractThis article examines newly graduates’ legitimizing of literature teaching in upper secondary school, and what literacy competence they have developed during their education. Fiction and poetry reading in the Norwegian L1 subject has been a highly debated policy question since the new curriculum standards were implemented in 2006, and the discussions have to a certain extent been characterized by steep fronts in as well descriptive and normative questions of literature’s position among other content parts of the L1 subject, the curriculum’s guidelines for selection of literacy texts, and the relationship between literary reading and the literacy turn in the L1 subject. However, in this debate the students’ voice has not been heard, so this article seeks to answer three questions: To what degree do graduates find that literary reading in general and specifically that of canonized texts is legitimate in up
{"title":"Øvelser i empati og kulturell tilgang. Avgangselevers legitimering av arbeid med eldre skjønnlitteratur i videregående opplæring.","authors":"Lars August Fodstad, Astrid Mortensvik","doi":"10.5617/ADNO.6149","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/ADNO.6149","url":null,"abstract":"Artikkelen undersøker avgangselevers legitimering av litteraturundervisningen i videregående skole samt den litterære kompetansen de har utviklet gjennom opplæringsløpet. Spørsmålet om skjønnlitteraturens plass og legitimitet i norskfaget har vært mye diskutert i fagpolitisk sammenheng siden innføringen av Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Debatten har til dels vært preget av steile fronter i så vel deskriptive som normative spørsmål om skjønnlitteraturens stilling blant norskfagets andre fagkomponenter, om læreplanens føringer for utvalg av litterære tekster, og om forholdet mellom skjønnlitterær lesing og literacy-dreiningen i faget. Elevenes stemme har imidlertid vært fraværende i debatten, og i denne artikkelen søkes derfor svar på tre spørsmål: I hvilken grad mener avgangselever på studiespesialisering at arbeid med skjønnlitteratur genrelt, og klassiske kanontekster spesielt, har legitimitet i videregående opplæring? Hvilke begrunnelser har elevene for de legitimitetssvarene de gir? Og hvilken litterær kompetanse tyder svarene på at elevene har tilegnet seg gjennom opplæringen? Tilnærmingen er fenomenologisk, basert på semistrukturerte intervju av nylig avgåtte elever fra studiespesialiserende opplæring, men den inkluderer også leselogger knyttet til arbeidet med kanoniserte noveller fra realismen/naturalismen. Resultatene viser at elevene argumenterer for viktigheten av å møte den kanoniserte litteraturen i norskfaget, og at de særlig knytter legitimeringen til nye perspektiver på egen livsverden gjennom empati og historisk bevissthet, og til tekstkulturell tilgangskompetanse. I refleksjoner over tekstene demonstrerer elevene stor grad av fiksjons- og overføringskompetanse, men langt mer varierende grad av analytisk kompetanse og utholdenhet i møte med krevende tekster.Nøkkelord: litteraturdidaktikk, litterær kanon, norskfaget i videregående opplæring, litteraturfaglig legitimering, litterær kompetanse.Practicing empathy and cultural access. Upper secondary graduates’ reading, understanding and legitimization of canonized fiction.AbstractThis article examines newly graduates’ legitimizing of literature teaching in upper secondary school, and what literacy competence they have developed during their education. Fiction and poetry reading in the Norwegian L1 subject has been a highly debated policy question since the new curriculum standards were implemented in 2006, and the discussions have to a certain extent been characterized by steep fronts in as well descriptive and normative questions of literature’s position among other content parts of the L1 subject, the curriculum’s guidelines for selection of literacy texts, and the relationship between literary reading and the literacy turn in the L1 subject. However, in this debate the students’ voice has not been heard, so this article seeks to answer three questions: To what degree do graduates find that literary reading in general and specifically that of canonized texts is legitimate in up","PeriodicalId":36494,"journal":{"name":"Acta Didactica Norge","volume":null,"pages":null},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2018-10-26","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"45942530","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
I denne artikkelen har vi en talerfokusert tilnærming til det å lære språk i voksen alder. Målet vårt er å svare på en oppfordring fra flere forskere om at taleres egne erfaringer med og perspektiver på språkinnlæring bør komme fram i andrespråksforskningen. Fokuset vårt er rettet mot en gruppe voksne flyktninger fra Den demokratiske republikken Kongo, og vi ser på hvordan de opplevde den norskopplæringen de fikk som nyankomne til Norge. Et kjennetegn ved disse personene er at de er svært flerspråklige; de hadde allerede bred erfaring med å lære nye språk da de begynte å lære norsk. Vi har studert et utvalg narrativer der de forteller om sine erfaringer fra norskopplæring. Temaene for narrativene er kartlegging for kursplassering, lærernes kvalifikasjoner, antall timer per kurs og norskpraksis på arbeidsplass. Deltakerne stiller seg kritiske til flere aspekter ved den opplæringen de fikk. De fremstår som selvsikre språkinnlærere og framforhandler ulike identiteter. Narrativene gir et innblikk i disse personenes verden, deres egne behov og refleksjoner rundt norskopplæring for flyktninger. De minner oss på det mangfoldet av opplevelser som finnes blant målgruppen for andrespråksopplæring.Nøkkelord: narrativer, norsk som andrespråk, talerfokuserte tilnærminger, identitet, voksne flyktninger“Talk to the wood? Talk to the machine?”Adult refugees’ narratives from Norwegian classesAbstractIn this article, we have a speaker-centered approach to adult additional language learning. Our aim is to answer the call from several researchers to take learners’ own perspectives and experiences into account in research on learning. Our focus is on how a group of adult refugees from the Democratic republic of Congo experienced the language program they attended when they arrived in Norway. A characteristic of the participants is that they are extremely multilingual, and had already extensive language learning experience when they started to learn Norwegian. Our data are narratives where they tell about their experiences from Norwegian classes. The topics of the narratives are assessment, teacher qualifications, number of teaching hours and language internships at workplaces. The participants express criticism towards several aspects of the programs they attended. They seem to be self-confident language learners and negotiate different identities. The narratives give us an insight into their worlds, needs and reflections on education for refugees. They remind us of the multitude of experiences that exist among members of the target group of language education programs.Keywords: narratives, additional language learning, speaker-centered approaches, identity, adult refugees
{"title":"”Snakke med ved? Snakke med maskin?” Voksne flyktningers narrativer om norskopplæring","authors":"Anne Golden, Guri Bordal Steien","doi":"10.5617/ADNO.5916","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/ADNO.5916","url":null,"abstract":"I denne artikkelen har vi en talerfokusert tilnærming til det å lære språk i voksen alder. Målet vårt er å svare på en oppfordring fra flere forskere om at taleres egne erfaringer med og perspektiver på språkinnlæring bør komme fram i andrespråksforskningen. Fokuset vårt er rettet mot en gruppe voksne flyktninger fra Den demokratiske republikken Kongo, og vi ser på hvordan de opplevde den norskopplæringen de fikk som nyankomne til Norge. Et kjennetegn ved disse personene er at de er svært flerspråklige; de hadde allerede bred erfaring med å lære nye språk da de begynte å lære norsk. Vi har studert et utvalg narrativer der de forteller om sine erfaringer fra norskopplæring. Temaene for narrativene er kartlegging for kursplassering, lærernes kvalifikasjoner, antall timer per kurs og norskpraksis på arbeidsplass. Deltakerne stiller seg kritiske til flere aspekter ved den opplæringen de fikk. De fremstår som selvsikre språkinnlærere og framforhandler ulike identiteter. Narrativene gir et innblikk i disse personenes verden, deres egne behov og refleksjoner rundt norskopplæring for flyktninger. De minner oss på det mangfoldet av opplevelser som finnes blant målgruppen for andrespråksopplæring.Nøkkelord: narrativer, norsk som andrespråk, talerfokuserte tilnærminger, identitet, voksne flyktninger“Talk to the wood? Talk to the machine?”Adult refugees’ narratives from Norwegian classesAbstractIn this article, we have a speaker-centered approach to adult additional language learning. Our aim is to answer the call from several researchers to take learners’ own perspectives and experiences into account in research on learning. Our focus is on how a group of adult refugees from the Democratic republic of Congo experienced the language program they attended when they arrived in Norway. A characteristic of the participants is that they are extremely multilingual, and had already extensive language learning experience when they started to learn Norwegian. Our data are narratives where they tell about their experiences from Norwegian classes. The topics of the narratives are assessment, teacher qualifications, number of teaching hours and language internships at workplaces. The participants express criticism towards several aspects of the programs they attended. They seem to be self-confident language learners and negotiate different identities. The narratives give us an insight into their worlds, needs and reflections on education for refugees. They remind us of the multitude of experiences that exist among members of the target group of language education programs.Keywords: narratives, additional language learning, speaker-centered approaches, identity, adult refugees","PeriodicalId":36494,"journal":{"name":"Acta Didactica Norge","volume":null,"pages":null},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2018-10-04","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"47376552","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
AbstractTeacher educators and policymakers worldwide have called for a practice-based teacher education. However, the body of research on teacher education is limited, as is the knowledge about practice-based teacher education. This article summarises six recent comprehensive research reviews on teacher education. It gives an overview of the research trends in international research on practice-based teacher educationwith regard to research focus, research designs, and validity issues. The article discusses challenges within this field of research and provides recommendations for future research. It concludes that further research—using a greater variety of research designs and paying closer attention to methodological developments—is needed.Keywords: practice, teacher education, reviewÅ forske på praksisbasert lærerutdanning: Trender, utfordringer og forslag til fremtidig forskningSammendragLærerutdannere og politikere verden over argumenterer for en praksisbasert lærerutdanning. Likevel er det lite forskning på lærerutdanning generelt, og i enda større grad; forskning spesifikt på en praksisbasert lærerutdanning. Denne artikkelen oppsummerer seks nye, omfattende forskningsreviewer på lærerutdanning, ved å identifisere trender i forskningen på praksisbasert lærerutdanning. Artikkelen fremhever forskningsfokus og forskningsdesign som identifiseres innenfor denne litteraturen, samt problemer ved denne forskningens validitet. Basert på dette diskuterer artikkelen utfordringer innenfor forskningsfeltet, og gir anbefalinger for videre forskning. Artikkelen konkluderer med at det er et behov for videre forskning innenfor dette feltet, som tar i bruk større forskningsmetodisk variasjon, og som i større grad bidrar til forskningsmetodisk utvikling.Nøkkelord: praksis, lærerutdanning, review
{"title":"Researching practice-based teacher education: Trends, challenges and recommendations for future research","authors":"I. Jenset","doi":"10.5617/adno.5933","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/adno.5933","url":null,"abstract":"AbstractTeacher educators and policymakers worldwide have called for a practice-based teacher education. However, the body of research on teacher education is limited, as is the knowledge about practice-based teacher education. This article summarises six recent comprehensive research reviews on teacher education. It gives an overview of the research trends in international research on practice-based teacher educationwith regard to research focus, research designs, and validity issues. The article discusses challenges within this field of research and provides recommendations for future research. It concludes that further research—using a greater variety of research designs and paying closer attention to methodological developments—is needed.Keywords: practice, teacher education, reviewÅ forske på praksisbasert lærerutdanning: Trender, utfordringer og forslag til fremtidig forskningSammendragLærerutdannere og politikere verden over argumenterer for en praksisbasert lærerutdanning. Likevel er det lite forskning på lærerutdanning generelt, og i enda større grad; forskning spesifikt på en praksisbasert lærerutdanning. Denne artikkelen oppsummerer seks nye, omfattende forskningsreviewer på lærerutdanning, ved å identifisere trender i forskningen på praksisbasert lærerutdanning. Artikkelen fremhever forskningsfokus og forskningsdesign som identifiseres innenfor denne litteraturen, samt problemer ved denne forskningens validitet. Basert på dette diskuterer artikkelen utfordringer innenfor forskningsfeltet, og gir anbefalinger for videre forskning. Artikkelen konkluderer med at det er et behov for videre forskning innenfor dette feltet, som tar i bruk større forskningsmetodisk variasjon, og som i større grad bidrar til forskningsmetodisk utvikling.Nøkkelord: praksis, lærerutdanning, review","PeriodicalId":36494,"journal":{"name":"Acta Didactica Norge","volume":null,"pages":null},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2018-09-28","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"70760158","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
京公网安备 11010802042870号
京ICP备2023020795号-1
扫码关注我们
求助内容：
应助结果提醒方式：