I denne metodologistudien drøftes anvendelse av konstruktivistisk grounded theory på et datamateriale med intervjuer av lærere med erfaring i utdanning for bærekraftig utvikling (UBU). Siden flere studier peker på et gap mellom målene for UBU og hva som foregår i skolene, kan en tilnærming hvor lærernes stemmer vektlegges gi et viktig bidrag inn i forskningsfeltet. Både datainnsamling med semi-strukturerte intervju og den innledende kodingen bidro til å løfte fram lærernes perspektiv, mens den fokuserte kodingen ble tydeligere preget av forskerens valg, og i sterkere grad gjenspeiler forskerens stemme. Samtidig bidrar den konstant komparative analysen mellom rådata, koder og kategorier til å holde tolkningene nær opp til det som kom fram i intervjuene. Det omfattende kvalitative datamaterialet reduseres og kategoriseres gjennom analyseprosess¬ene, og sentrale kategorier ses i sammenheng som et begynnende rammeverk for videre praksisnær forskning og utvikling. I Stortingsmelding 28 om fornyelse av Kunnskapsløftet vektlegges både opplæringssystemets ansvar for å gi elevene kompetanse for en bærekraftig utvikling og et utviklingsorientert lærerkollegium som reflekterer over forskningsbasert kunnskap kombinert med erfaringer fra egen praksis (Meld. St. 28, 2015–2016). Denne artikkelen viser hvordan en forskningstilnærming kan bidra til å framskaffe kunnskap med utgangspunkt i praksis, innenfor et nytt satsingsområde i skolen.Nøkkelord: forskning på praksis, konstruktivistisk grounded theory, utdanning for bærekraftig utviklingEmphasizing the teacher’s voice through a research approach in education for sustainable developmentAbstractThis study of methodology discusses an application of constructivist grounded theory on data from interviews with teachers experienced in education for sustainable development (ESD). Since several studies indicate a gap between the objectives of ESD and its implementation in schools, an approach where the teachers’ voice is emphasized could make an important contribution to this field of research. The data collection with semi-structured interviews and the initial coding both helped maintaining a focus on the teachers’ perspective, while the focused coding was a process clearly marked by the researcher’s choices. At the same time, the constant comparative analysis of the raw data, codes and cate¬gories keeps the interpretations close to the information in the interviews. The comprehensive qualitative data is reduced and systematized through the processes of analysis, in which key categories are seen in context as an initial framework for further research and development of practice. In White Paper no 28 concerning the renewal of the national curriculum, the government emphasizes the educational system’s responsibility to provide students with competences for a sustainable development, together with a development-oriented teacher staff able to reflect on research-based knowledge in combination with experiences from their ow
{"title":"Hvordan kan en forskningstilnærming bidra til å vektlegge lærerens stemme ved studie av utdanning for bærekraftig utvikling?","authors":"Anja Gabrielsen","doi":"10.5617/adno.4803","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/adno.4803","url":null,"abstract":"I denne metodologistudien drøftes anvendelse av konstruktivistisk grounded theory på et datamateriale med intervjuer av lærere med erfaring i utdanning for bærekraftig utvikling (UBU). Siden flere studier peker på et gap mellom målene for UBU og hva som foregår i skolene, kan en tilnærming hvor lærernes stemmer vektlegges gi et viktig bidrag inn i forskningsfeltet. Både datainnsamling med semi-strukturerte intervju og den innledende kodingen bidro til å løfte fram lærernes perspektiv, mens den fokuserte kodingen ble tydeligere preget av forskerens valg, og i sterkere grad gjenspeiler forskerens stemme. Samtidig bidrar den konstant komparative analysen mellom rådata, koder og kategorier til å holde tolkningene nær opp til det som kom fram i intervjuene. Det omfattende kvalitative datamaterialet reduseres og kategoriseres gjennom analyseprosess¬ene, og sentrale kategorier ses i sammenheng som et begynnende rammeverk for videre praksisnær forskning og utvikling. I Stortingsmelding 28 om fornyelse av Kunnskapsløftet vektlegges både opplæringssystemets ansvar for å gi elevene kompetanse for en bærekraftig utvikling og et utviklingsorientert lærerkollegium som reflekterer over forskningsbasert kunnskap kombinert med erfaringer fra egen praksis (Meld. St. 28, 2015–2016). Denne artikkelen viser hvordan en forskningstilnærming kan bidra til å framskaffe kunnskap med utgangspunkt i praksis, innenfor et nytt satsingsområde i skolen.Nøkkelord: forskning på praksis, konstruktivistisk grounded theory, utdanning for bærekraftig utviklingEmphasizing the teacher’s voice through a research approach in education for sustainable developmentAbstractThis study of methodology discusses an application of constructivist grounded theory on data from interviews with teachers experienced in education for sustainable development (ESD). Since several studies indicate a gap between the objectives of ESD and its implementation in schools, an approach where the teachers’ voice is emphasized could make an important contribution to this field of research. The data collection with semi-structured interviews and the initial coding both helped maintaining a focus on the teachers’ perspective, while the focused coding was a process clearly marked by the researcher’s choices. At the same time, the constant comparative analysis of the raw data, codes and cate¬gories keeps the interpretations close to the information in the interviews. The comprehensive qualitative data is reduced and systematized through the processes of analysis, in which key categories are seen in context as an initial framework for further research and development of practice. In White Paper no 28 concerning the renewal of the national curriculum, the government emphasizes the educational system’s responsibility to provide students with competences for a sustainable development, together with a development-oriented teacher staff able to reflect on research-based knowledge in combination with experiences from their ow","PeriodicalId":36494,"journal":{"name":"Acta Didactica Norge","volume":null,"pages":null},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2018-09-14","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"48859484","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Eyvind Elstad, Eli Lejonberg, Knut A. Christophersen
I de siste årene har nasjonale utdanningsmyndigheter initiert flere skole-utviklingsreformer. En av disse reformene er «Ungdomstrinn i utvikling»: en nasjonal satsing med tilbud om støtte til lokalt utviklingsarbeid i klasseledelse, regning, lesing eller skriving. Et særpreg ved denne typen skoleutviklings-reformer er at kompetanse skal utvikles på kollektiv basis blant skolens personale på tvers av skolefag. En rekke utfordringer knyttet til design og gjennomføring har imidlertid blitt påpekt. Det er ledelsen på en skole som har ansvaret for å kommunisere reformens intensjoner og lede reformens arbeids-prosesser på skolen. Samtidig er det et kjennetegn ved læreryrket i Norge at lærerne har høy beslutningsautonomi. Med en slik bakgrunn er det interessant å studere styrkene i empiriske relasjoner mellom tydelig skoleledelse, lærernes opplevde autonomi og oppfattet nytte av å diskutere med kollegaer. Alle lærerne ved 5 ungdomsskoler deltok i en tverrsnittsundersøkelse basert på spørreskjema. Skolene disse lærerne arbeidet ved, deltok i en satsing på å stimulere skriving som grunnleggende ferdighet. Strukturell likningsmodellering ble brukt for å beregne styrken i de empiriske relasjonene mellom begreper som inngår i en teoretisk begrunnet modell. Begrepene baserte seg på flere indikatorer. Tydelig kommunisert lederskap er klart positivt relatert til lærernes kollektive diskusjon om skriving, som igjen er sterkt positivt relatert til lærernes kollektive vurdering av satsingen. Tydelig lederskap er derimot bare svakt, men positivt relatert til lærernes opplevde beslutningsautonomi, som igjen er svakt positivt relatert til lærernes kollegadiskusjoner. Imidlertid er ikke opplevd autonomi relatert til lærernes kollektive vurdering av satsingen. Implikasjoner for ledelse og for-bedringsarbeid drøftes.Nøkkelord: Ungdomstrinn i utvikling, kollektivt lærerengasjement, skoleledelse, opplevd autonomi, skolebasert kompetanseutvikling, utdanningsreformDevelopment at lower secondary level:Which factors influence teachers’ collective engagement for stimulating students’ writing skills in school subjects?AbstractIn recent years, Norwegian national education authorities have initiated several school improvement reforms. One of these is “Ungdomstrinn i utvikling” (Development at lower secondary level): a national reform which supports schools to encourage classroom management, numeracy, reading or writing. A characteristic of these school improvement reforms is that competencies are to be developed on a collective basis among school staff across school subjects. However, a number of challenges related to the design and implementation of “Ungdomstrinn i utvikling” have been identified. While the school administration is responsible for communicating the intentions of the reform and for its implementation, the teaching profession in Norway is characterized by teachers’ high level of decision autonomy. In this context, it is interesting to study the strengths of empiri
{"title":"Ungdomstrinn i utvikling: Hvilke faktorer påvirker læreres kollektive engasjement for å stimulere elevers skriftlige ferdigheter i skolefagene?","authors":"Eyvind Elstad, Eli Lejonberg, Knut A. Christophersen","doi":"10.5617/ADNO.4689","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/ADNO.4689","url":null,"abstract":"I de siste årene har nasjonale utdanningsmyndigheter initiert flere skole-utviklingsreformer. En av disse reformene er «Ungdomstrinn i utvikling»: en nasjonal satsing med tilbud om støtte til lokalt utviklingsarbeid i klasseledelse, regning, lesing eller skriving. Et særpreg ved denne typen skoleutviklings-reformer er at kompetanse skal utvikles på kollektiv basis blant skolens personale på tvers av skolefag. En rekke utfordringer knyttet til design og gjennomføring har imidlertid blitt påpekt. Det er ledelsen på en skole som har ansvaret for å kommunisere reformens intensjoner og lede reformens arbeids-prosesser på skolen. Samtidig er det et kjennetegn ved læreryrket i Norge at lærerne har høy beslutningsautonomi. Med en slik bakgrunn er det interessant å studere styrkene i empiriske relasjoner mellom tydelig skoleledelse, lærernes opplevde autonomi og oppfattet nytte av å diskutere med kollegaer. Alle lærerne ved 5 ungdomsskoler deltok i en tverrsnittsundersøkelse basert på spørreskjema. Skolene disse lærerne arbeidet ved, deltok i en satsing på å stimulere skriving som grunnleggende ferdighet. Strukturell likningsmodellering ble brukt for å beregne styrken i de empiriske relasjonene mellom begreper som inngår i en teoretisk begrunnet modell. Begrepene baserte seg på flere indikatorer. Tydelig kommunisert lederskap er klart positivt relatert til lærernes kollektive diskusjon om skriving, som igjen er sterkt positivt relatert til lærernes kollektive vurdering av satsingen. Tydelig lederskap er derimot bare svakt, men positivt relatert til lærernes opplevde beslutningsautonomi, som igjen er svakt positivt relatert til lærernes kollegadiskusjoner. Imidlertid er ikke opplevd autonomi relatert til lærernes kollektive vurdering av satsingen. Implikasjoner for ledelse og for-bedringsarbeid drøftes.Nøkkelord: Ungdomstrinn i utvikling, kollektivt lærerengasjement, skoleledelse, opplevd autonomi, skolebasert kompetanseutvikling, utdanningsreformDevelopment at lower secondary level:Which factors influence teachers’ collective engagement for stimulating students’ writing skills in school subjects?AbstractIn recent years, Norwegian national education authorities have initiated several school improvement reforms. One of these is “Ungdomstrinn i utvikling” (Development at lower secondary level): a national reform which supports schools to encourage classroom management, numeracy, reading or writing. A characteristic of these school improvement reforms is that competencies are to be developed on a collective basis among school staff across school subjects. However, a number of challenges related to the design and implementation of “Ungdomstrinn i utvikling” have been identified. While the school administration is responsible for communicating the intentions of the reform and for its implementation, the teaching profession in Norway is characterized by teachers’ high level of decision autonomy. In this context, it is interesting to study the strengths of empiri","PeriodicalId":36494,"journal":{"name":"Acta Didactica Norge","volume":null,"pages":null},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2018-09-05","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"46761876","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Barnehagelærernes kompetanse blir ofte trukket fram som barnehagens viktigste ressurs, men likevel har norsk barnehageforskning i liten grad undersøkt hva barnehagelærerne i barnehagen gjør og hvilken kompetanse de bruker når de jobber med matematikk. Det blir ofte tatt for gitt at det er sammenheng mellom lærerens kompetanse og barnas læring, men få studier har undersøkt hvorfor og hvordan disse sammenhengene viser seg i praksis. Forskningen har i all hovedsak konsentrert seg om hvilken kompetanse lærerne har eller trenger – uten å undersøke empirisk hvilken kompetanse de bruker i sin profesjonelle praksis. Den økende satsingen på realfag i barnehagen aktualiserer behovet for forskning som kan bidra til å utvikle ny kunnskap om hvordan matematikkarbeid i barnehagen gjennomføres og hvilke kompetansekrav dette stiller til barnehagelærerne. Slik forskningsbasert kunnskap kan bidra til mer bevisst arbeid med matematikk i barnehagen, og til å utvikle innholdet i matematikkundervisningen i barnehagelærerutdanningen til bedre å møte de kravene norsk barnehage stiller til barnehagelærernes kompetanse. Resultatene fra en kvalitativ casestudie av fem barnehagelærere indikerer og bekrefter at barnehagelærernes kompetanse i matematikk består av fagkompetanse og didaktisk kompetanse. I tillegg ser det ut til at barnehagelærernes kompetanse til å skape felles oppmerksomhet er essensiell for arbeidet med matematikk i barnehagen. I den nordiske barnehagetradisjonen, der arbeidet preges av lek og hverdagsaktiviteter, skal det i alle barnehager arbeides målrettet med matematikk. Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver gir barnehagelærerne ansvaret for dette arbeidet og kaller fagområdet for Antall, rom og form.Nøkkelord: barnehagelærere, matematisk kompetanse, matematikkundervisning"There are two sheep here"On kindergarten teachers' mathematical competenceAbstractKindergarten teachers’ competence is often considered to be the most important asset of kindergarten, but Norwegian early childhood education researchers have still paid little attention to investigating what kindergarten teachers are doing and what competence they use when working with mathematics in kindergarten. It is often taken for granted that there is a connection between teachers’ competence and children’s learning, but few studies attempt to understand why and how these connections appear in practice. Research has primarily concentrated on what competence teachers have or need – without empirically examining what competence they use in their professional practice. The increasing focus on mathematics and science in kindergarten highlights the need for research that might contribute to generating new knowledge about how mathematical work is implemented in kindergarten and what competence demands this poses for the kindergarten teachers. This kind of research based knowledge might lead to more intentional mathematical work in kindergarten, and to development of the content of mathematics teac
{"title":"«Her var det to sauer» Om barnehagelæreres matematikkfokuserte kompetanse","authors":"Per-Einar Sæbbe","doi":"10.5617/ADNO.4022","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/ADNO.4022","url":null,"abstract":"Barnehagelærernes kompetanse blir ofte trukket fram som barnehagens viktigste ressurs, men likevel har norsk barnehageforskning i liten grad undersøkt hva barnehagelærerne i barnehagen gjør og hvilken kompetanse de bruker når de jobber med matematikk. Det blir ofte tatt for gitt at det er sammenheng mellom lærerens kompetanse og barnas læring, men få studier har undersøkt hvorfor og hvordan disse sammenhengene viser seg i praksis. Forskningen har i all hovedsak konsentrert seg om hvilken kompetanse lærerne har eller trenger – uten å undersøke empirisk hvilken kompetanse de bruker i sin profesjonelle praksis. Den økende satsingen på realfag i barnehagen aktualiserer behovet for forskning som kan bidra til å utvikle ny kunnskap om hvordan matematikkarbeid i barnehagen gjennomføres og hvilke kompetansekrav dette stiller til barnehagelærerne. Slik forskningsbasert kunnskap kan bidra til mer bevisst arbeid med matematikk i barnehagen, og til å utvikle innholdet i matematikkundervisningen i barnehagelærerutdanningen til bedre å møte de kravene norsk barnehage stiller til barnehagelærernes kompetanse. Resultatene fra en kvalitativ casestudie av fem barnehagelærere indikerer og bekrefter at barnehagelærernes kompetanse i matematikk består av fagkompetanse og didaktisk kompetanse. I tillegg ser det ut til at barnehagelærernes kompetanse til å skape felles oppmerksomhet er essensiell for arbeidet med matematikk i barnehagen. I den nordiske barnehagetradisjonen, der arbeidet preges av lek og hverdagsaktiviteter, skal det i alle barnehager arbeides målrettet med matematikk. Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver gir barnehagelærerne ansvaret for dette arbeidet og kaller fagområdet for Antall, rom og form.Nøkkelord: barnehagelærere, matematisk kompetanse, matematikkundervisning\"There are two sheep here\"On kindergarten teachers' mathematical competenceAbstractKindergarten teachers’ competence is often considered to be the most important asset of kindergarten, but Norwegian early childhood education researchers have still paid little attention to investigating what kindergarten teachers are doing and what competence they use when working with mathematics in kindergarten. It is often taken for granted that there is a connection between teachers’ competence and children’s learning, but few studies attempt to understand why and how these connections appear in practice. Research has primarily concentrated on what competence teachers have or need – without empirically examining what competence they use in their professional practice. The increasing focus on mathematics and science in kindergarten highlights the need for research that might contribute to generating new knowledge about how mathematical work is implemented in kindergarten and what competence demands this poses for the kindergarten teachers. This kind of research based knowledge might lead to more intentional mathematical work in kindergarten, and to development of the content of mathematics teac","PeriodicalId":36494,"journal":{"name":"Acta Didactica Norge","volume":null,"pages":null},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2018-07-23","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"48487880","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Mange lærere ønsker å bruke film i engelskundervisningen, men ser kanskje ikke umiddelbart hvordan dette kan forankres i læreplanmål eller hvilke arbeidsmåter man kan velge. Denne artikkelen ser på hvordan Kunnskapsløftet (2017) åpner for mer bruk av film og hvilke muligheter som ligger i å se elevenes forkunnskaper om visuelle tekster og sjangre som bidrag i byggingen av literacy-kompetanse. Det vises til forskning og utviklingsarbeid innen kunstfagene som fremholder viktigheten av at elever får utvikle språk til å fortelle historier basert på visuelle inntrykk (Bamford, 2008; Yenawine, 2014). Det beskrives videre hvordan lærere kan overføre lesestrategier fra disse fagene til engelskundervisningen for å gi elevene bedre rammer for å forstå og bruke film og andre visuelle narrative tekster i en språkfaglig sammenheng. Artikkelen ser nærmere på hvordan sjangerlære (Mjør et. al., 2006; Stafford, 2011) kan være et møtepunkt mellom film og skjønnlitteratur. Å integrere film bedre i engelskfaget kan også bidra til å styrke elevenes metakognitive kompetanse. Metodene som beskrives illustrerer hvordan visuelle tekster og kunnskap om læringsstrategier og forståelse for egne læringsprosesser i møte med slike tekster kan utløse mer kritisk tenkning og selvstendig læring.Nøkkelord: film, literacy, lesestrategier, sjangerlære, eventyr, fantasy, kritisk tenkning.Reading filmsAbstractThis article addresses teachers who are looking to integrate film into their English syllabus and who are searching for related methods that will enable them to fulfil both subject and core curriculum aims (Kunnskapsløftet 2017). I explore methods and approaches for the utilization of Norwegian students’ extensive knowledge of visual texts and genres in the teaching of literacy and metacognitive competence. The discussion draws on research and teaching practices that demonstrate how arts integration into other subjects facilitates student output and metacognitive and higher order thinking (Bamford, 2008; Yenawine, 2014). My emphasis is on the combined use of reading comprehension and visual thinking strategies in the teaching of film in EFL courses and I propose genre-based teaching (Mjør et al., 2006; Stafford, 2011) as a viable approach to a more comprehensive literacy instruction, including both literary and film narratives. I also look at how encouraging the transfer of students’ prior knowledge of film and narrative patterns can contribute to greater learner autonomy.Keywords: film, literacy, reading strategies, visual thinking strategies, genre-based teaching, critical thinking.
{"title":"Å lese film","authors":"Britt W. Svenhard","doi":"10.5617/ADNO.5645","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/ADNO.5645","url":null,"abstract":"Mange lærere ønsker å bruke film i engelskundervisningen, men ser kanskje ikke umiddelbart hvordan dette kan forankres i læreplanmål eller hvilke arbeidsmåter man kan velge. Denne artikkelen ser på hvordan Kunnskapsløftet (2017) åpner for mer bruk av film og hvilke muligheter som ligger i å se elevenes forkunnskaper om visuelle tekster og sjangre som bidrag i byggingen av literacy-kompetanse. Det vises til forskning og utviklingsarbeid innen kunstfagene som fremholder viktigheten av at elever får utvikle språk til å fortelle historier basert på visuelle inntrykk (Bamford, 2008; Yenawine, 2014). Det beskrives videre hvordan lærere kan overføre lesestrategier fra disse fagene til engelskundervisningen for å gi elevene bedre rammer for å forstå og bruke film og andre visuelle narrative tekster i en språkfaglig sammenheng. Artikkelen ser nærmere på hvordan sjangerlære (Mjør et. al., 2006; Stafford, 2011) kan være et møtepunkt mellom film og skjønnlitteratur. Å integrere film bedre i engelskfaget kan også bidra til å styrke elevenes metakognitive kompetanse. Metodene som beskrives illustrerer hvordan visuelle tekster og kunnskap om læringsstrategier og forståelse for egne læringsprosesser i møte med slike tekster kan utløse mer kritisk tenkning og selvstendig læring.Nøkkelord: film, literacy, lesestrategier, sjangerlære, eventyr, fantasy, kritisk tenkning.Reading filmsAbstractThis article addresses teachers who are looking to integrate film into their English syllabus and who are searching for related methods that will enable them to fulfil both subject and core curriculum aims (Kunnskapsløftet 2017). I explore methods and approaches for the utilization of Norwegian students’ extensive knowledge of visual texts and genres in the teaching of literacy and metacognitive competence. The discussion draws on research and teaching practices that demonstrate how arts integration into other subjects facilitates student output and metacognitive and higher order thinking (Bamford, 2008; Yenawine, 2014). My emphasis is on the combined use of reading comprehension and visual thinking strategies in the teaching of film in EFL courses and I propose genre-based teaching (Mjør et al., 2006; Stafford, 2011) as a viable approach to a more comprehensive literacy instruction, including both literary and film narratives. I also look at how encouraging the transfer of students’ prior knowledge of film and narrative patterns can contribute to greater learner autonomy.Keywords: film, literacy, reading strategies, visual thinking strategies, genre-based teaching, critical thinking. ","PeriodicalId":36494,"journal":{"name":"Acta Didactica Norge","volume":null,"pages":null},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2018-06-15","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"46398018","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Anna Birketveit, Hege Emma Rimmereide, Monika Bader, L. Fisher
AbstractReading in the English subject in both primary and secondary school often involves studying course book texts in detail. Therefore, pupils are rarely exposed to longer texts which require reading for meaning, a skill needed in higher education and working life. With the right reading material, extensive reading (ER) should start already in primary school. This article reports on a study of primary school pupils from three different schools and their perceptions of an extensive reading and writing project, as well as their responses to the reading material offered. The study was designed to address the following research questions:1. Which types of reading material appeal to the pupils in the study?2. What is the role of gender in the pupils’ evaluation of the reading material?3. Are there differences between the pupils’ evaluation of the reading material offered, depending on their previous academic achievement?4. What are the pupils’ attitudes towards (extensive) reading?Two sets of questionnaire data were collected in the course of the project. First, during the reading, the learners were asked to answer a questionnaire about each book they had read or attempted to read. At the end of the project, the learners were asked to complete a questionnaire about their overall perception of the project. The study shows that there was a significant difference between the schools in the evaluation of the reading material, and there was also a significant difference between boys and girls in the perception of the reading material. More¬over, the study shows that the learners valued the chance to select the reading material themselves highly. When carrying out ER with pupils, it is essential to be aware of gender differences in reading preferences and ensure that there are enough books to cater for both boys’ and girls’ particular interests. Moreover, fostering a reading culture in both the Norwegian and English subjects is important.Keywords: extensive reading, gender differences, choice of books, the impor-tance of self-selection of books, motivation for readingEkstensiv lesing i engelsk som fremmedspråk i barneskolenSammendragLesing i skolefaget engelsk i både barne- og ungdomsskolen betyr ofte at elevene må gjøre rede for lærebokteksten på detaljnivå. Derfor møter elevene sjelden lengre tekster som krever forståelse av meningen med teksten, en ferdighet det forventes at de behersker i høyere utdannelse og i arbeidslivet. Med det rette utvalget av tekster burde elevene øve seg på ekstensiv lesing allerede i barneskolen. Denne artikkelen legger frem resultater fra en studie av elever fra tre forskjellige barneskoler og deres oppfatninger av et ekstensivt lese- og skrive-prosjekt i tillegg til deres respons på utvalget av tekster. Forskningsspørsmålene i studien er som følger:1. Hvilke typer lesestoff appellerer til elevene i studien?2. Hvilken betydning har kjønn i elevenes evaluering av lesestoffet?3. Har elevenes tidligere akademiske resultater
{"title":"Extensive reading in primary school EFL","authors":"Anna Birketveit, Hege Emma Rimmereide, Monika Bader, L. Fisher","doi":"10.5617/ADNO.5643","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/ADNO.5643","url":null,"abstract":"AbstractReading in the English subject in both primary and secondary school often involves studying course book texts in detail. Therefore, pupils are rarely exposed to longer texts which require reading for meaning, a skill needed in higher education and working life. With the right reading material, extensive reading (ER) should start already in primary school. This article reports on a study of primary school pupils from three different schools and their perceptions of an extensive reading and writing project, as well as their responses to the reading material offered. The study was designed to address the following research questions:1. Which types of reading material appeal to the pupils in the study?2. What is the role of gender in the pupils’ evaluation of the reading material?3. Are there differences between the pupils’ evaluation of the reading material offered, depending on their previous academic achievement?4. What are the pupils’ attitudes towards (extensive) reading?Two sets of questionnaire data were collected in the course of the project. First, during the reading, the learners were asked to answer a questionnaire about each book they had read or attempted to read. At the end of the project, the learners were asked to complete a questionnaire about their overall perception of the project. The study shows that there was a significant difference between the schools in the evaluation of the reading material, and there was also a significant difference between boys and girls in the perception of the reading material. More¬over, the study shows that the learners valued the chance to select the reading material themselves highly. When carrying out ER with pupils, it is essential to be aware of gender differences in reading preferences and ensure that there are enough books to cater for both boys’ and girls’ particular interests. Moreover, fostering a reading culture in both the Norwegian and English subjects is important.Keywords: extensive reading, gender differences, choice of books, the impor-tance of self-selection of books, motivation for readingEkstensiv lesing i engelsk som fremmedspråk i barneskolenSammendragLesing i skolefaget engelsk i både barne- og ungdomsskolen betyr ofte at elevene må gjøre rede for lærebokteksten på detaljnivå. Derfor møter elevene sjelden lengre tekster som krever forståelse av meningen med teksten, en ferdighet det forventes at de behersker i høyere utdannelse og i arbeidslivet. Med det rette utvalget av tekster burde elevene øve seg på ekstensiv lesing allerede i barneskolen. Denne artikkelen legger frem resultater fra en studie av elever fra tre forskjellige barneskoler og deres oppfatninger av et ekstensivt lese- og skrive-prosjekt i tillegg til deres respons på utvalget av tekster. Forskningsspørsmålene i studien er som følger:1. Hvilke typer lesestoff appellerer til elevene i studien?2. Hvilken betydning har kjønn i elevenes evaluering av lesestoffet?3. Har elevenes tidligere akademiske resultater ","PeriodicalId":36494,"journal":{"name":"Acta Didactica Norge","volume":null,"pages":null},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2018-06-14","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"46115241","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Teachers’ interpretations of the core aims of a school subject open or constrain what can be taught and learned in the subject in school. The global spread of English and its changing status in the world have impacted how English as a school subject is understood and what it is meant to achieve. This article explores teachers’ understandings of the core aims of English as a school subject at the end of basic English education in Norway. Data consist of interviews with 12 teachers across six schools in a large school district. Qualitative analyses of the data identify four core aims: 1) acquiring content knowledge of English-speaking countries, 2), developing communicative language ability 3) developing linguistic knowledge of English and 4) developing the democratic citizen. While acquiring knowledge and learning to communicate in English are dominant in teacher understanding, linguistic knowledge of English and democratic participation are much less pronounced. These findings are discussed in light of future needs for English as a world language. Finally, suggestions are made for bridging the way English as a school subject is understood today and imagining an alternative for the future. Key words: English as a school subject, core aims, teacher cognition, lower secondary school, NorwayHva er kjernemålene i engelskfaget på ungdomstrinnet i skolen? En studie av lærers forståelseSammendragLærernes tolkning av de sentrale målene for et skolefag er avgjørende for hva som kan undervises og læres i faget i skolen. Utbredelsen av engelsk og språkets endrede status i verden påvirker hvordan faget forstås og hva som oppleves som hensikten med faget. Denne artikkelen utforsker læreres oppfatninger av de sentrale målene for engelskfaget i grunnskolen i Norge.Datamaterialet består av intervjuer med 12 lærere ved seks skoler i en stor kommune. Gjennom kvalitative analyser av intervjudata er fire sentrale mål identifisert: 1) Å tilegne seg kunnskap om engelsktalende land, 2) Å utvikle kommunikative ferdigheter, 3) Å utvikle engelsk språk- (lingvistisk-) kunnskap og 4) Å utvikle demokratiske medborgere. Mens kunnskapstilegnelse og utviklingen av kommunikative ferdigheter er dominerende i lærernes forståelse, er kunnskap om det engelske språksystemet og opplæring i demokratisk deltagelse mindre tydelig i materialet. Funnene blir diskutert med tanke på fremtidige behov for engelsk som verdensspråk. Til slutt presenteres et forslag for hvordan man kan bygge broer mellom forståelsen av engelsk som skolefag i dag og et mulig alternativ til dette i fremtiden.Nøkkelord: Engelsk som skolefag, kjernemål, formål, sosial praksis, lærerdiskurs, Norge
教师对一门学校学科核心目标的解释，打开或限制了该学科在学校可以教授和学习的内容。英语的全球传播及其在世界上地位的变化影响了人们对英语作为一门学校学科的理解和它的目的。本文探讨了挪威基础英语教育末期教师对英语作为学校学科的核心目标的理解。数据包括对一个大学区6所学校的12名教师的采访。数据的定性分析确定了四个核心目标:1)获取英语国家的内容知识，2)发展交际语言能力，3)发展英语语言知识，4)发展民主公民。在教师理解中，获取知识和学习用英语交流占主导地位，而英语语言知识和民主参与则不那么明显。这些发现是根据英语作为世界语言的未来需求来讨论的。最后，作者提出了一些建议，以弥合当今人们对英语作为一门学校学科的理解，并设想未来的另一种选择。关键词:英语作为一门学校学科，核心目标，教师认知，初中，挪威在研究过程中，ærers为stolens提供了一种新的方法，在研究过程中，ærers为stolens提供了一种新的方法，在研究过程中，ærers为stolens提供了一种新的方法。乌特布尔德森和恩泽尔斯克、斯特尔斯克、斯特尔斯克、斯特尔斯特、斯特尔斯特、斯特尔斯特、斯特尔斯特、斯特尔斯特、斯特尔斯特、斯特尔斯特、斯特尔斯特、斯特尔斯特、斯特尔斯特、斯特尔斯特、斯特尔斯特。Denne artikkelen utforsker 1 æreres为engelskfaget在挪威的grunnskolen提供了一种可选的方法。数据资料显示，最佳的数据来源是12个月前的采访者。(1) Å tilegne seg kunnskap om engelsktalende land， (2) Å utvilkle communmuniative ferdighter， (3) Å utvilkle engelsk spramatek - (lingvisisk -) kunnskap og， (4) Å utvilkle demokratiske medborgere。“社会主义”是社会主义，“社会主义”是社会主义，“社会主义”是社会主义，“社会主义”是社会主义，“社会主义”是社会主义，“社会主义”是民主主义，“社会主义”是物质主义。在某些情况下，对一些绿色植物的研究表明，这些植物具有良好的生长特性。矿渣为普通矿渣，矿渣为普通矿渣，矿渣为纯矿渣，矿渣为纯矿渣，矿渣为纯矿渣，矿渣为纯矿渣，矿渣为纯矿渣，矿渣为纯矿渣，矿渣为纯矿渣，矿渣为纯矿渣。Nøkkelord: Engelsk som skolefag, kjernemamatl, formamatl, social praksis, lærerdiskurs，挪威
{"title":"What are the core aims of English as a school subject? A study of teacher understanding in lower secondary school","authors":"Lynell Chvala","doi":"10.5617/ADNO.6181","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/ADNO.6181","url":null,"abstract":"Teachers’ interpretations of the core aims of a school subject open or constrain what can be taught and learned in the subject in school. The global spread of English and its changing status in the world have impacted how English as a school subject is understood and what it is meant to achieve. This article explores teachers’ understandings of the core aims of English as a school subject at the end of basic English education in Norway. Data consist of interviews with 12 teachers across six schools in a large school district. Qualitative analyses of the data identify four core aims: 1) acquiring content knowledge of English-speaking countries, 2), developing communicative language ability 3) developing linguistic knowledge of English and 4) developing the democratic citizen. While acquiring knowledge and learning to communicate in English are dominant in teacher understanding, linguistic knowledge of English and democratic participation are much less pronounced. These findings are discussed in light of future needs for English as a world language. Finally, suggestions are made for bridging the way English as a school subject is understood today and imagining an alternative for the future. Key words: English as a school subject, core aims, teacher cognition, lower secondary school, NorwayHva er kjernemålene i engelskfaget på ungdomstrinnet i skolen? En studie av lærers forståelseSammendragLærernes tolkning av de sentrale målene for et skolefag er avgjørende for hva som kan undervises og læres i faget i skolen. Utbredelsen av engelsk og språkets endrede status i verden påvirker hvordan faget forstås og hva som oppleves som hensikten med faget. Denne artikkelen utforsker læreres oppfatninger av de sentrale målene for engelskfaget i grunnskolen i Norge.Datamaterialet består av intervjuer med 12 lærere ved seks skoler i en stor kommune. Gjennom kvalitative analyser av intervjudata er fire sentrale mål identifisert: 1) Å tilegne seg kunnskap om engelsktalende land, 2) Å utvikle kommunikative ferdigheter, 3) Å utvikle engelsk språk- (lingvistisk-) kunnskap og 4) Å utvikle demokratiske medborgere. Mens kunnskapstilegnelse og utviklingen av kommunikative ferdigheter er dominerende i lærernes forståelse, er kunnskap om det engelske språksystemet og opplæring i demokratisk deltagelse mindre tydelig i materialet. Funnene blir diskutert med tanke på fremtidige behov for engelsk som verdensspråk. Til slutt presenteres et forslag for hvordan man kan bygge broer mellom forståelsen av engelsk som skolefag i dag og et mulig alternativ til dette i fremtiden.Nøkkelord: Engelsk som skolefag, kjernemål, formål, sosial praksis, lærerdiskurs, Norge","PeriodicalId":36494,"journal":{"name":"Acta Didactica Norge","volume":null,"pages":null},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2018-06-12","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"49030700","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
AbstractExperiencing literature is part of the English as a foreign language (EFL) subject in Norway. It is both challenging and possible to educate competent reading teachers who can foster this experience. The present article is a thematic exploration of some of these challenges and possibilities. The challenges are discussed under four headings: the profession of the teacher educator; the complaint that student teachers do not read enough; the role of national tests in forming how reading in English is taught in school; and the challenge of making sense of the concept of reading strategies. The second part of the article considers possibilities. These are grounded in the principle that teacher educators should not primarily lecture. Instead, they should alternate systematically between enactment and metacognition. The article describes scenarios in which students try out a sequence of pre-, during- and post-reading activities related to the short story “The Demon Lover” by Elizabeth Bowen. After engaging with each activity, the students take part in a reflection led by the teacher educator on their experience as readers, the learning potential of the activity, and questions related to its adaptation and organisation in a diverse school classroom. This operationalisation of a pedagogy of enactment (Grossman et al., 2009) allows student teachers to gain experience of and reflect on core practices. In the present case, the core practice is the planning and teaching of coherent and motivating learning sequences that promote increased reading motivation and proficiency in the English language classroom.Keywords: teacher education, subject English, reading strategies, learning sequence, metacognitionUtfordringer og muligheter i utdanningen av leselærere i engelskfagetSammendragLitteraturopplevelser hører til i engelskfaget i norsk skole. Det er både ut-fordrende og mulig å utdanne kompetente leselærere som kan fremme slike opplevelser. Denne artikkelen er en tematisk utforskning av noen av disse utfordringene og mulighetene. Utfordringene diskuteres under fire overskrifter: lærerutdanneren som profesjonsutøver; misnøyen med at studenter ikke leser nok; betydningen av nasjonale prøver for hvordan lesing i engelsk er undervist i skolen; og utfordringen med å forstå lesestrategier som konsept. Den andre delen av artikkelen tar for seg mulighetene som ligger i prinsippet om at lærer-utdannere ikke primært skal forelese. Isteden bør de veksle systematisk mellom utøvelse og metakognisjon. Artikkelen beskriver en sekvens hvor studenter prøver ut før-, under- og etter-lesningsaktiviteter tilknyttet Elizabeth Bowens novelle “The Demon Lover”. Etter å ha engasjert seg i hver aktivitet, deltar studentene i en refleksjon ledet av lærerutdanneren, hvor de drøfter sine opplevelser som lesere, aktivitetens læringspotensial, og spørsmål om tilpasning og organisering av aktiviteten i et mangfoldig klasserom. Denne operasjonaliseringen av en enactment-pedagogikk (Gro
摘要体验文学是挪威对外英语学科的一部分。培养出能够培养这种体验的称职的阅读教师既具有挑战性，又具有可行性。本文是对其中一些挑战和可能性的专题探索。本文从四个方面探讨了教师教育面临的挑战:教师教育的职业;抱怨学生教师读书不够;国家考试在学校英语阅读教学中的作用;以及理解阅读策略概念的挑战。文章的第二部分考虑了各种可能性。这些都是基于教师教育者不应该主要讲授的原则。相反，他们应该系统地在设定和元认知之间交替。这篇文章描述了学生们在阅读前、阅读中和阅读后的一系列活动，这些活动与伊丽莎白·鲍恩的短篇小说《恶魔情人》有关。在参与每一项活动后，学生们在教师教育工作者的带领下进行反思，反思他们作为读者的经历，活动的学习潜力，以及与在多样化的学校课堂中适应和组织相关的问题。这种制定教学法的操作化(Grossman et al.， 2009)允许实习教师获得核心实践的经验和反思。在本案例中，核心实践是规划和教授连贯和激励的学习序列，以提高英语课堂的阅读动机和熟练程度。关键词:教师教育，学科英语，阅读策略，学习顺序，元认知ufordringer / mulighter / utdaningingen / lesele， ærere i engelskfaget sammendraglitteratureppplevelser / erika, engelskfaget, norsk skole。Det er b de ut-fordrende为多个 utdanne comppetente lesele， ærere是一个像opplevelser一样的框架。Denne artikkelen的翻译结果:Denne artikkelen的翻译结果:Denne artikkelen的翻译结果:Denne artikkelen的翻译结果:Denne artikkelen的翻译结果:在受到攻击的情况下，某些专业人士可能会受到攻击。Misnøyen在学生中像leser nok一样;Betydningen是一名优秀的专业人士，因为他是一名优秀的学生，他是一名优秀的学生。如果你想让你的工作变得更好，那么你就必须为你的工作做好准备。Den andre delen和artikkelen是一种多通道通道的连接方式，可以在læ ærer中使用，而不是像primæ ært skal forerelese中使用。听bør de veksle systematisk mellom øvelse og metakognisjon。作者是伊丽莎白·鲍文斯的中篇小说《恶魔情人》的作者。较好的学员参与了活动，较好的学员参与了活动，较好的学员参与了活动，较好的学员参与了活动，较好的学员参与了活动，较好的学员参与了活动，较好的学员参与了活动，较好的学员参与了活动，较好的组织了活动，较好的管理了活动。Denne operasjonaliseringen和en enactement -pedagogikk (Grossman et al.， 2009)， 1 . ær - student(学生)和lelektere(学生)与kjerne-praksiser(学生)的对比。I dette tilfellet er kjernepraksisen det det det planlegge koherente og moti-verende læringssekvenser som of ører til økt lesemotivasjon og kompetanse I det engelske klasserommet。Nøkkelord: læ relutdanning, engelskfaget, lesestrateger, læringsøkt, metakogni - shjon
{"title":"Challenges and possibilities in educating EFL reading teachers","authors":"J. Munden","doi":"10.5617/adno.5610","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/adno.5610","url":null,"abstract":"AbstractExperiencing literature is part of the English as a foreign language (EFL) subject in Norway. It is both challenging and possible to educate competent reading teachers who can foster this experience. The present article is a thematic exploration of some of these challenges and possibilities. The challenges are discussed under four headings: the profession of the teacher educator; the complaint that student teachers do not read enough; the role of national tests in forming how reading in English is taught in school; and the challenge of making sense of the concept of reading strategies. The second part of the article considers possibilities. These are grounded in the principle that teacher educators should not primarily lecture. Instead, they should alternate systematically between enactment and metacognition. The article describes scenarios in which students try out a sequence of pre-, during- and post-reading activities related to the short story “The Demon Lover” by Elizabeth Bowen. After engaging with each activity, the students take part in a reflection led by the teacher educator on their experience as readers, the learning potential of the activity, and questions related to its adaptation and organisation in a diverse school classroom. This operationalisation of a pedagogy of enactment (Grossman et al., 2009) allows student teachers to gain experience of and reflect on core practices. In the present case, the core practice is the planning and teaching of coherent and motivating learning sequences that promote increased reading motivation and proficiency in the English language classroom.Keywords: teacher education, subject English, reading strategies, learning sequence, metacognitionUtfordringer og muligheter i utdanningen av leselærere i engelskfagetSammendragLitteraturopplevelser hører til i engelskfaget i norsk skole. Det er både ut-fordrende og mulig å utdanne kompetente leselærere som kan fremme slike opplevelser. Denne artikkelen er en tematisk utforskning av noen av disse utfordringene og mulighetene. Utfordringene diskuteres under fire overskrifter: lærerutdanneren som profesjonsutøver; misnøyen med at studenter ikke leser nok; betydningen av nasjonale prøver for hvordan lesing i engelsk er undervist i skolen; og utfordringen med å forstå lesestrategier som konsept. Den andre delen av artikkelen tar for seg mulighetene som ligger i prinsippet om at lærer-utdannere ikke primært skal forelese. Isteden bør de veksle systematisk mellom utøvelse og metakognisjon. Artikkelen beskriver en sekvens hvor studenter prøver ut før-, under- og etter-lesningsaktiviteter tilknyttet Elizabeth Bowens novelle “The Demon Lover”. Etter å ha engasjert seg i hver aktivitet, deltar studentene i en refleksjon ledet av lærerutdanneren, hvor de drøfter sine opplevelser som lesere, aktivitetens læringspotensial, og spørsmål om tilpasning og organisering av aktiviteten i et mangfoldig klasserom. Denne operasjonaliseringen av en enactment-pedagogikk (Gro","PeriodicalId":36494,"journal":{"name":"Acta Didactica Norge","volume":null,"pages":null},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2018-06-12","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"44598463","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
SammanfattningTexten behandlar hur elever på svensk grundskolenivå i årskurs 1–8, med hjälp av olika lässtrategier, kan skaffa sig förmåga att djupläsa texter för att nå förståelse av både läsningen och det lästa. Den teoretiska och metodologiska basen hänvisar till den amerikanska läsforskning som har bedrivits av Judith A. Langer med ett stort forskarteam vid Albany University, USA. Djupläsningsmetoder förklaras och diskuteras. Artikeln diskuterar Langers “envisionment-building” begrepp och presenterar ett empiriskt material taget från en undersökning av lässtrategier hos elever i åldrarna 7–13. I Sverige har teorin operationaliserats av författaren i fortsättningsforskning i skolor. Den didaktiska läsutvecklingen från svenska skolor beskrivs. Resultat och diskussion handlar om hur barn och ungdomar kan skapa djup förståelse av text. De autentiska fasbaserade frågorna som används både muntligt och skriftligt vid djupläsning gör att innehållet blir grundligt diskuterat i samtal med lärare och kamrater. Omläsning visar sig vara viktigt. Genomförda textsamtal resulterar i ett mycket fördjupat läsande för eleverna. Motivationshöjande är att eleverna får agera socialt genom textsamtal vid tolkningen och att det ständigt sker en återkoppling från lärarens och kamraternas sida. Motivationen kan även öka om eleverna lyckas med alltmer utmanande texter. Djupläsning med fas¬baserade frågor är en effektiv lässtrategi för att skapa förutsättningar för djupläsning, som i sin tur ger förutsättning för bästa möjliga förståelse av läsningen såväl som det lästa. Läsmarkeringar under läsningens gång gör att läsningen blir långsammare och mer grundlig. Läsandets förutsättning, villkor och process kan sammanfattas i en modell skapad utifrån operationaliseringsprocessen.Nyckelord: djupläsning, textsamtal, lässtrategier, didaktik, läsmotivationClose reading and reading strategiesAbstractThe text discusses how Swedish pupils in primary and secondary school, aged 7–13, with the aid of different reading strategies, can improve their ability to close-read texts in order to gain a better understanding not only of the text but also of the reading process. The study is theoretically and methodologically anchored in the reading research of Judith A. Langer, University of Albany, USA. The study adapts and develops Langer’s concept of envisionment building. The empirical material includes a study of the reading strategies of Swedish pupils aged 7–13. In Sweden, these findings have been operationalized by the author as part of her continuing research in schools. The results and discussion address how children can acquire a deep understanding of texts. The authentic, stance-based questions, which are used both when students read aloud and silently, ensure that the content is properly discussed in text talks with teachers and other pupils. Re-reading is important. The text talks result in a close reading of the texts. The social interaction that is part of text interpretation, a
{"title":"Djupläsning och lässtrategier","authors":"Mary Ingemansson","doi":"10.5617/ADNO.5627","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/ADNO.5627","url":null,"abstract":"SammanfattningTexten behandlar hur elever på svensk grundskolenivå i årskurs 1–8, med hjälp av olika lässtrategier, kan skaffa sig förmåga att djupläsa texter för att nå förståelse av både läsningen och det lästa. Den teoretiska och metodologiska basen hänvisar till den amerikanska läsforskning som har bedrivits av Judith A. Langer med ett stort forskarteam vid Albany University, USA. Djupläsningsmetoder förklaras och diskuteras. Artikeln diskuterar Langers “envisionment-building” begrepp och presenterar ett empiriskt material taget från en undersökning av lässtrategier hos elever i åldrarna 7–13. I Sverige har teorin operationaliserats av författaren i fortsättningsforskning i skolor. Den didaktiska läsutvecklingen från svenska skolor beskrivs. Resultat och diskussion handlar om hur barn och ungdomar kan skapa djup förståelse av text. De autentiska fasbaserade frågorna som används både muntligt och skriftligt vid djupläsning gör att innehållet blir grundligt diskuterat i samtal med lärare och kamrater. Omläsning visar sig vara viktigt. Genomförda textsamtal resulterar i ett mycket fördjupat läsande för eleverna. Motivationshöjande är att eleverna får agera socialt genom textsamtal vid tolkningen och att det ständigt sker en återkoppling från lärarens och kamraternas sida. Motivationen kan även öka om eleverna lyckas med alltmer utmanande texter. Djupläsning med fas¬baserade frågor är en effektiv lässtrategi för att skapa förutsättningar för djupläsning, som i sin tur ger förutsättning för bästa möjliga förståelse av läsningen såväl som det lästa. Läsmarkeringar under läsningens gång gör att läsningen blir långsammare och mer grundlig. Läsandets förutsättning, villkor och process kan sammanfattas i en modell skapad utifrån operationaliseringsprocessen.Nyckelord: djupläsning, textsamtal, lässtrategier, didaktik, läsmotivationClose reading and reading strategiesAbstractThe text discusses how Swedish pupils in primary and secondary school, aged 7–13, with the aid of different reading strategies, can improve their ability to close-read texts in order to gain a better understanding not only of the text but also of the reading process. The study is theoretically and methodologically anchored in the reading research of Judith A. Langer, University of Albany, USA. The study adapts and develops Langer’s concept of envisionment building. The empirical material includes a study of the reading strategies of Swedish pupils aged 7–13. In Sweden, these findings have been operationalized by the author as part of her continuing research in schools. The results and discussion address how children can acquire a deep understanding of texts. The authentic, stance-based questions, which are used both when students read aloud and silently, ensure that the content is properly discussed in text talks with teachers and other pupils. Re-reading is important. The text talks result in a close reading of the texts. The social interaction that is part of text interpretation, a","PeriodicalId":36494,"journal":{"name":"Acta Didactica Norge","volume":null,"pages":null},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2018-06-12","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"42812319","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
SamandragDenne studien er ei oppfølging av ein tidlegare studie der det vart konkludert med at lærarrolla kan ordnast i tre hovudkategoriar: den styrande, den støttande og den tilbaketrekte lærarrolla. Dette er dynamiske roller eller posisjonar som pedagogen kontinuerleg vekslar mellom for å oppnå måla for læring og sosialisering. Problemstillinga i denne studien er å utdjupa karakteristikken av desse lærarrollene og lærarens didaktiske intensjonar med val av lærarrolle. Basert på nye data frå klasserom i grunnskulen der undervisningsmetodane dramaforløp og dramatisering vert nytta i fagundervisninga, gjennomfører me ein dramaturgisk didaktisk analyse av aktørane sine handlingar og kommunikasjon i klasserommet. Funna vert kategoriserte i tre didaktiske aspekt ved lærarrollene: i) lærarens posisjonering, ii) lærarens faglege bidrag og iii) lærarens samhandling og kommunikasjon med elevane. Våre funn viser at kvar lærarrolle har sine distinkte kjenneteikn, og at kvar rolle representerer bestemte intensjonar frå læraren si side. Lærarens avveging mellom ulike undervisningsformer og det Biesta kallar undervisningas fleirdimensjonale føremål stiller såleis krav til lærarens profesjonelle dømmekraft. Kunnskap om desse kjenneteikna og intensjonane kan hjelpa lærarar og lærarstudentar med profesjonell planlegging og analyse av undervising, som korleis dei kan balansera mellom å setja seg sjølv i styrande, interaktiv eller tilbaketrekt posisjon i forhold til elevane si faglege tileigning; om dei vil leggja opp til undervising for elevane, saman med elevane eller ved elevane i samspel med kvarandre og andre læringsmedium. Gjennom ei konseptualisering av lærarrollene ønskjer me å bidra til refleksjon omkring lærarpraksis og lærarutdanning for slik å utvikla diskursen rundt lærarprofesjonen.Nøkkelord: lærarrolle, klasseleiing, didaktisk intensjon, undervisningsdramaturgi, pedagogisk dømmekraftThe teacher’s roles - alternation between different teacher positions in didactic practicesAbstractThis is a follow-up study to an earlier study that explored teacher practice in which it was suggested that the teacher’s role is best understood by considering three main categories of activities: the directing, the supportive and the distal teacher role.Based on new data from primary school classrooms, where the teaching methods process drama and dramatization are used in subject teaching, we perform a dramaturgic didactic analysis of the participants’ actions and communication in the classroom. Our findings are categorized in three didactic aspects of the teacher role: i) the teacher`s positioning, ii) the teacher`s academic contribution and iii) the teacher`s interaction and communication with the students. Our findings highlight that each teacher role has its distinct, but sometimes overlapping characteristics and that each role represents certain teacher intensions. The teacher`s balancing of, on the one hand, the forms of teaching and on the other, what Biesta cal
{"title":"Lærarens roller - veksling mellom ulike lærarposisjonar i didaktisk praksis","authors":"Vigdis Vangsnes, Nils Tore Gram Økland","doi":"10.5617/ADNO.5641","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/ADNO.5641","url":null,"abstract":"SamandragDenne studien er ei oppfølging av ein tidlegare studie der det vart konkludert med at lærarrolla kan ordnast i tre hovudkategoriar: den styrande, den støttande og den tilbaketrekte lærarrolla. Dette er dynamiske roller eller posisjonar som pedagogen kontinuerleg vekslar mellom for å oppnå måla for læring og sosialisering. Problemstillinga i denne studien er å utdjupa karakteristikken av desse lærarrollene og lærarens didaktiske intensjonar med val av lærarrolle. Basert på nye data frå klasserom i grunnskulen der undervisningsmetodane dramaforløp og dramatisering vert nytta i fagundervisninga, gjennomfører me ein dramaturgisk didaktisk analyse av aktørane sine handlingar og kommunikasjon i klasserommet. Funna vert kategoriserte i tre didaktiske aspekt ved lærarrollene: i) lærarens posisjonering, ii) lærarens faglege bidrag og iii) lærarens samhandling og kommunikasjon med elevane. Våre funn viser at kvar lærarrolle har sine distinkte kjenneteikn, og at kvar rolle representerer bestemte intensjonar frå læraren si side. Lærarens avveging mellom ulike undervisningsformer og det Biesta kallar undervisningas fleirdimensjonale føremål stiller såleis krav til lærarens profesjonelle dømmekraft. Kunnskap om desse kjenneteikna og intensjonane kan hjelpa lærarar og lærarstudentar med profesjonell planlegging og analyse av undervising, som korleis dei kan balansera mellom å setja seg sjølv i styrande, interaktiv eller tilbaketrekt posisjon i forhold til elevane si faglege tileigning; om dei vil leggja opp til undervising for elevane, saman med elevane eller ved elevane i samspel med kvarandre og andre læringsmedium. Gjennom ei konseptualisering av lærarrollene ønskjer me å bidra til refleksjon omkring lærarpraksis og lærarutdanning for slik å utvikla diskursen rundt lærarprofesjonen.Nøkkelord: lærarrolle, klasseleiing, didaktisk intensjon, undervisningsdramaturgi, pedagogisk dømmekraftThe teacher’s roles - alternation between different teacher positions in didactic practicesAbstractThis is a follow-up study to an earlier study that explored teacher practice in which it was suggested that the teacher’s role is best understood by considering three main categories of activities: the directing, the supportive and the distal teacher role.Based on new data from primary school classrooms, where the teaching methods process drama and dramatization are used in subject teaching, we perform a dramaturgic didactic analysis of the participants’ actions and communication in the classroom. Our findings are categorized in three didactic aspects of the teacher role: i) the teacher`s positioning, ii) the teacher`s academic contribution and iii) the teacher`s interaction and communication with the students. Our findings highlight that each teacher role has its distinct, but sometimes overlapping characteristics and that each role represents certain teacher intensions. The teacher`s balancing of, on the one hand, the forms of teaching and on the other, what Biesta cal","PeriodicalId":36494,"journal":{"name":"Acta Didactica Norge","volume":null,"pages":null},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2018-06-07","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"45395729","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
京公网安备 11010802042870号
京ICP备2023020795号-1
扫码关注我们
求助内容：
应助结果提醒方式：