Åge Lauritzen, Reidun Nerhus Fretland, Joar Fossøy, Petter Erik Leirhaug
Fair play som omgrep fekk ein styrka posisjon i revidert læreplan i kroppsøving frå august 2012. Det forsterka fokuset på fair play i kroppsøving er allereie drøfta i fleire artiklar, men det føreligg lite forsking med empiri frå norsk skule om korleis fair play blir oppfatta og arbeidd med i faget. Målet i denne artikkelen er å undersøke lærarar si oppfatning av fair play som omgrep i kroppsøving, korleis dei praktiserer fair play i undervisinga og om tydeleggjeringa i læreplanen har medført endring i deira undervising. Metoden for datainnsamling er fokusgruppeintervju med totalt 19 lærarar som underviser i kroppsøving på 5.–7. årssteg. Det kjem fram at lærarane i praktisk arbeid med elevane sjeldan nyttar omgrepet fair play direkte, men at meiningsinnhaldet dei legg i fair play er sentralt i både kroppsøvingsundervisinga og deira profesjonelle yrkesutøving i eit allmenndannande perspektiv. Dei har i liten grad endra praksis som følgje av tydeleggjeringa av fair play, og fleire lærarar uttrykker at dei ikkje nyttar læreplanen i kroppsøving. Dette vert sett på som ei utfordring dersom fair play skal stå fram som planlagd erfaring og læringsutbytte for alle elevar i kroppsøving.Nøkkelord: fair play, kroppsøvingslærarar, undervisingspraksis, kroppsøvings-didaktikkPerceptions and pedagogical practice of fair play in physical educationAbstractIn Norway, the concept of fair play was strengthened in the 2012 revised curriculum for physical education. Although several articles already have discussed possible consequences of this, few empirical studies have been conducted about how fair play is perceived and enacted in the Norwegian school context. This article aims to examine teachers’ understanding of fair play in physical education, how they put fair play into practice in teaching, and to what extent the revised curriculum has led to changes in teachers’ practices. The research method involved focus groups with a total of 19 teachers who teach physical education in grades 5–7 (age 10–12 years). It appears that the teachers rarely use the term “fair play” directly in their work with pupils, and they do not express a change of practice after the strengthened focus in the curriculum. However, the teachers expressed that the values and understanding of fair play were central to both physical education teaching and their pro¬fessional practice in a more general educational perspective. Several teachers expressed that they did not use the written National curriculum for physical education. This, the article argues, will be a challenge if fair play is to become a planned learning experience and outcome for all pupils.Keywords: fair play, physical education teachers, teaching practice, physical education pedagogy
{"title":"Oppfatningar og praktisering av fair play i kroppsøving","authors":"Åge Lauritzen, Reidun Nerhus Fretland, Joar Fossøy, Petter Erik Leirhaug","doi":"10.5617/adno.4897","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/adno.4897","url":null,"abstract":"Fair play som omgrep fekk ein styrka posisjon i revidert læreplan i kroppsøving frå august 2012. Det forsterka fokuset på fair play i kroppsøving er allereie drøfta i fleire artiklar, men det føreligg lite forsking med empiri frå norsk skule om korleis fair play blir oppfatta og arbeidd med i faget. Målet i denne artikkelen er å undersøke lærarar si oppfatning av fair play som omgrep i kroppsøving, korleis dei praktiserer fair play i undervisinga og om tydeleggjeringa i læreplanen har medført endring i deira undervising. Metoden for datainnsamling er fokusgruppeintervju med totalt 19 lærarar som underviser i kroppsøving på 5.–7. årssteg. Det kjem fram at lærarane i praktisk arbeid med elevane sjeldan nyttar omgrepet fair play direkte, men at meiningsinnhaldet dei legg i fair play er sentralt i både kroppsøvingsundervisinga og deira profesjonelle yrkesutøving i eit allmenndannande perspektiv. Dei har i liten grad endra praksis som følgje av tydeleggjeringa av fair play, og fleire lærarar uttrykker at dei ikkje nyttar læreplanen i kroppsøving. Dette vert sett på som ei utfordring dersom fair play skal stå fram som planlagd erfaring og læringsutbytte for alle elevar i kroppsøving.Nøkkelord: fair play, kroppsøvingslærarar, undervisingspraksis, kroppsøvings-didaktikkPerceptions and pedagogical practice of fair play in physical educationAbstractIn Norway, the concept of fair play was strengthened in the 2012 revised curriculum for physical education. Although several articles already have discussed possible consequences of this, few empirical studies have been conducted about how fair play is perceived and enacted in the Norwegian school context. This article aims to examine teachers’ understanding of fair play in physical education, how they put fair play into practice in teaching, and to what extent the revised curriculum has led to changes in teachers’ practices. The research method involved focus groups with a total of 19 teachers who teach physical education in grades 5–7 (age 10–12 years). It appears that the teachers rarely use the term “fair play” directly in their work with pupils, and they do not express a change of practice after the strengthened focus in the curriculum. However, the teachers expressed that the values and understanding of fair play were central to both physical education teaching and their pro¬fessional practice in a more general educational perspective. Several teachers expressed that they did not use the written National curriculum for physical education. This, the article argues, will be a challenge if fair play is to become a planned learning experience and outcome for all pupils.Keywords: fair play, physical education teachers, teaching practice, physical education pedagogy","PeriodicalId":36494,"journal":{"name":"Acta Didactica Norge","volume":null,"pages":null},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2019-02-27","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"41979764","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Leseundervisning i skolen har tradisjonelt vært gjenstand for stor interesse og stadige reformforsøk. I norsk sammenheng har skolepolitiske satsninger på lesing ofte fulgt den såkalte kaskademodellen, der kunnskap skal «fylles på» og «spres» i skolesystemet. Selv om kaskademodellen er kostnadseffektiv og kan nå mange lærere på kort tid, har den også blitt kritisert for å være mangelfull. De siste årene har derfor norske skolemyndigheter tatt i bruk en skolebasert tilnærming til reform av leseundervisningen. Imidlertid fins det få tilgjengelig verktøy som kan støtte læreres tenkning og beslutninger i slike reformprosesser. Denne artikkelen anlegger en design-basert tilnærming og beskriver utviklingen av en intervensjon for å støtte læreres tenkning om leseundervisning i åtte grunnskoler som har deltatt i skolebaserte leseprosjekter. Artikkelen viser hvordan intervensjonen pedagogisk loppemarked kan støtte lærerne i å ta beslutninger om problematiske aspekter og utvikle kollektiv kunnskap lokalt. I overgangen fra en kunnskapsformidlende «påfyll-og-spredning»-modell til utviklingen av lokal kunnskap gjennom skolebaserte prosesser kan en slik intervensjon bidra til sterkere sammenheng i leseundervisningen og identifisering av eksisterende praksiser med uønsket virkning.Nøkkelord: leseundervisning, intervensjon, design-basert forskning, sosiokognitiv, skoleutviklingThinking together about teaching. Developing an intervention for teacher learningAbstractSchool reading instruction has traditionally been the subject of great interest and continuous reforms. In the Norwegian context, such reforms have often used a cascade model approach, with knowledge being introduced into and then dispersed throughout the school system. Although this model is cost-effective and can reach many teachers over a short period of time, it has been criticized. In recent years, Norwegian educational authorities have therefore adopted a school-based strategy for reading instruction reform. However, there are few available tools to support teacher thinking and decision-making in such reforms. Using a design-based approach, this article describes the development of an intervention supporting teachers’ learning about reading instruction in eight lower secondary schools participating in school-based reading projects. The article shows how an educational garage sale types of intervention can support teacher decision-making in problematic areas and contribute to the development of shared local knowledge. As policies shift from cascade model approaches to the development of local knowledge through school-based projects, this intervention may improve coherence in reading instruction and contribute to the identification of existing practices that have undesirable effects.Keywords: reading instruction, intervention, design-based research, sociocognitive, professional development
{"title":"Å tenke sammen om leseundervising. Utvikling av en intervensjon for læreres læring","authors":"Henning Fjørtoft","doi":"10.5617/ADNO.5867","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/ADNO.5867","url":null,"abstract":"Leseundervisning i skolen har tradisjonelt vært gjenstand for stor interesse og stadige reformforsøk. I norsk sammenheng har skolepolitiske satsninger på lesing ofte fulgt den såkalte kaskademodellen, der kunnskap skal «fylles på» og «spres» i skolesystemet. Selv om kaskademodellen er kostnadseffektiv og kan nå mange lærere på kort tid, har den også blitt kritisert for å være mangelfull. De siste årene har derfor norske skolemyndigheter tatt i bruk en skolebasert tilnærming til reform av leseundervisningen. Imidlertid fins det få tilgjengelig verktøy som kan støtte læreres tenkning og beslutninger i slike reformprosesser. Denne artikkelen anlegger en design-basert tilnærming og beskriver utviklingen av en intervensjon for å støtte læreres tenkning om leseundervisning i åtte grunnskoler som har deltatt i skolebaserte leseprosjekter. Artikkelen viser hvordan intervensjonen pedagogisk loppemarked kan støtte lærerne i å ta beslutninger om problematiske aspekter og utvikle kollektiv kunnskap lokalt. I overgangen fra en kunnskapsformidlende «påfyll-og-spredning»-modell til utviklingen av lokal kunnskap gjennom skolebaserte prosesser kan en slik intervensjon bidra til sterkere sammenheng i leseundervisningen og identifisering av eksisterende praksiser med uønsket virkning.Nøkkelord: leseundervisning, intervensjon, design-basert forskning, sosiokognitiv, skoleutviklingThinking together about teaching. Developing an intervention for teacher learningAbstractSchool reading instruction has traditionally been the subject of great interest and continuous reforms. In the Norwegian context, such reforms have often used a cascade model approach, with knowledge being introduced into and then dispersed throughout the school system. Although this model is cost-effective and can reach many teachers over a short period of time, it has been criticized. In recent years, Norwegian educational authorities have therefore adopted a school-based strategy for reading instruction reform. However, there are few available tools to support teacher thinking and decision-making in such reforms. Using a design-based approach, this article describes the development of an intervention supporting teachers’ learning about reading instruction in eight lower secondary schools participating in school-based reading projects. The article shows how an educational garage sale types of intervention can support teacher decision-making in problematic areas and contribute to the development of shared local knowledge. As policies shift from cascade model approaches to the development of local knowledge through school-based projects, this intervention may improve coherence in reading instruction and contribute to the identification of existing practices that have undesirable effects.Keywords: reading instruction, intervention, design-based research, sociocognitive, professional development","PeriodicalId":36494,"journal":{"name":"Acta Didactica Norge","volume":null,"pages":null},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2019-01-15","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"45484064","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
AbstractLike most European countries, Danish education is facing a radical shift towards a focus on learning outcomes, which calls for renewed attention to teachers’ instructional planning. In this article, we explore teacher planning in mathematics and L1 Danish, focussing particularly on the role of instructional materials. Using data from a lesson study project and a theoretical framework that conceptualises planning in a local institutional setting, we analyse planning at both teacher and school level. This allows us to identify practices in teachers’ planning that may hinder an outcome perspective, but that nevertheless seem meaningful in a broader institutional context.Keywords: Teacher planning, learning outcome, mathematics education, Danish as L1 education.Læreres planlægningspraksis i et læringsmålsperspektiv: Et multipelt casestudie af matematik- og dansklærereSammendragDanmark står, som mange europæiske lande, over for radikale uddannelsesforandringer med læringsmål som omdrejningspunkt, som kræver fornyet opmærksomhed på læreres undervisningsplanlægning. I artiklen udforsker vi læreres planlægningspraksis i matematik og dansk ved primært at fokusere på den rolle, som undervisningsmaterialer spiller. Ud fra data fra et lektionsstudieprojekt og en teoretisk ramme, der begrebsliggør planlægning i en lokal institutionel kontekst, analyserer vi planlægningspraksis ift. både et lærer- og et skoleniveau. Dette gør det muligt at identificere praksisser, der forhindrer lærere i at planlægge med fokus på læringsmål, men som ikke desto mindre forekommer meningsfulde, når de forstås i en bredere institutionel kontekstNøgleord: Læreres planlægning, læringsmål, matematikundervisning, danskundervisning (L1)
{"title":"Teacher planning in a learning outcome perspective: A multiple case study of mathematics and L1 Danish teachers","authors":"Jesper Bremholm, C. Skott","doi":"10.5617/ADNO.5540","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/ADNO.5540","url":null,"abstract":"AbstractLike most European countries, Danish education is facing a radical shift towards a focus on learning outcomes, which calls for renewed attention to teachers’ instructional planning. In this article, we explore teacher planning in mathematics and L1 Danish, focussing particularly on the role of instructional materials. Using data from a lesson study project and a theoretical framework that conceptualises planning in a local institutional setting, we analyse planning at both teacher and school level. This allows us to identify practices in teachers’ planning that may hinder an outcome perspective, but that nevertheless seem meaningful in a broader institutional context.Keywords: Teacher planning, learning outcome, mathematics education, Danish as L1 education.Læreres planlægningspraksis i et læringsmålsperspektiv: Et multipelt casestudie af matematik- og dansklærereSammendragDanmark står, som mange europæiske lande, over for radikale uddannelsesforandringer med læringsmål som omdrejningspunkt, som kræver fornyet opmærksomhed på læreres undervisningsplanlægning. I artiklen udforsker vi læreres planlægningspraksis i matematik og dansk ved primært at fokusere på den rolle, som undervisningsmaterialer spiller. Ud fra data fra et lektionsstudieprojekt og en teoretisk ramme, der begrebsliggør planlægning i en lokal institutionel kontekst, analyserer vi planlægningspraksis ift. både et lærer- og et skoleniveau. Dette gør det muligt at identificere praksisser, der forhindrer lærere i at planlægge med fokus på læringsmål, men som ikke desto mindre forekommer meningsfulde, når de forstås i en bredere institutionel kontekstNøgleord: Læreres planlægning, læringsmål, matematikundervisning, danskundervisning (L1)","PeriodicalId":36494,"journal":{"name":"Acta Didactica Norge","volume":null,"pages":null},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2019-01-14","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"49450002","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Elisabeth Hovdhaugen, Tine Sophie Prøitz, Idunn Seland
I denne artikkelen undersøker vi hvilken funksjon den norske ordningen med henholdsvis eksamens- og standpunktkarakter har for læreres vurderings-praksis. Analysen bygger på nasjonal karakterstatistikk og intervjuer med lærere som underviser i norsk eller matematikk i videregående skole, og som har erfaring fra å vurdere elevenes sluttkompetanse i disse fagene ved hjelp av begge disse vurderingsordningene. Studien tar utgangspunkt i en utdannings-politisk utvikling preget av forsterkede forventinger om å se standpunkt-karakterer og eksamenskarakterer i sammenheng. Dette er uttrykt som at det bør være et visst samsvar mellom disse vurderingsordningene, til tross for at standpunkt- og eksamenskarakterene blir satt på ulike premisser og springer ut av svært ulike kontekster. Felles for begge vurderingsformer er imidlertid at eleven skal få demonstrert sluttkompetanse i et fag. Vi viser hvordan disse to vurderingsformene veies opp mot hverandre i lærernes egne vurderings-praksiser, og bygger videre på lærernes synspunkter i en diskusjon av i hvilken grad eksamenskarakteren bør anses som egnet til å kvalitetssikre læreres standpunktvurdering.Nøkkelord: standpunktkarakter, eksamenskarakter, elevers sluttkompetanse, læreres vurderingspraksisNational examination grades and final classroom grades – two of a kind?AbstractIn this article, we analyse differences between grades based on national examinations, and final grades based on summative classroom assessment at the end of upper secondary education, using data from two subjects: Norwegian language and advanced mathematics. We compare the two types of grades over time and provide a statistical demonstration of the differences. Through interviews with teachers of Norwegian or mathematics in upper secondary education, we highlight the differences between grading based on summative classroom assessment and being an external examiner. We show how these two assessment methods are weighed against each other in the teachers' own assessment practices, before we finally discuss the extent to which teachers perceive the exam grades as a form of measure for quality assurance of the grade based on summative classroom assessment in the same subject.Keywords: summative classroom assessment, national examination grades, students’ final competence, teachers’ grading practices
{"title":"Eksamens- og standpunktkarakterer – to sider av samme sak?","authors":"Elisabeth Hovdhaugen, Tine Sophie Prøitz, Idunn Seland","doi":"10.5617/adno.6276","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/adno.6276","url":null,"abstract":"I denne artikkelen undersøker vi hvilken funksjon den norske ordningen med henholdsvis eksamens- og standpunktkarakter har for læreres vurderings-praksis. Analysen bygger på nasjonal karakterstatistikk og intervjuer med lærere som underviser i norsk eller matematikk i videregående skole, og som har erfaring fra å vurdere elevenes sluttkompetanse i disse fagene ved hjelp av begge disse vurderingsordningene. Studien tar utgangspunkt i en utdannings-politisk utvikling preget av forsterkede forventinger om å se standpunkt-karakterer og eksamenskarakterer i sammenheng. Dette er uttrykt som at det bør være et visst samsvar mellom disse vurderingsordningene, til tross for at standpunkt- og eksamenskarakterene blir satt på ulike premisser og springer ut av svært ulike kontekster. Felles for begge vurderingsformer er imidlertid at eleven skal få demonstrert sluttkompetanse i et fag. Vi viser hvordan disse to vurderingsformene veies opp mot hverandre i lærernes egne vurderings-praksiser, og bygger videre på lærernes synspunkter i en diskusjon av i hvilken grad eksamenskarakteren bør anses som egnet til å kvalitetssikre læreres standpunktvurdering.Nøkkelord: standpunktkarakter, eksamenskarakter, elevers sluttkompetanse, læreres vurderingspraksisNational examination grades and final classroom grades – two of a kind?AbstractIn this article, we analyse differences between grades based on national examinations, and final grades based on summative classroom assessment at the end of upper secondary education, using data from two subjects: Norwegian language and advanced mathematics. We compare the two types of grades over time and provide a statistical demonstration of the differences. Through interviews with teachers of Norwegian or mathematics in upper secondary education, we highlight the differences between grading based on summative classroom assessment and being an external examiner. We show how these two assessment methods are weighed against each other in the teachers' own assessment practices, before we finally discuss the extent to which teachers perceive the exam grades as a form of measure for quality assurance of the grade based on summative classroom assessment in the same subject.Keywords: summative classroom assessment, national examination grades, students’ final competence, teachers’ grading practices","PeriodicalId":36494,"journal":{"name":"Acta Didactica Norge","volume":null,"pages":null},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2018-12-20","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"70760197","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Artikkelen presenterer de mest sentrale verktøyene for kvalitetsmonitorering som har blitt innført som en del av det «Nasjonale kvalitetsvurderingssystemet for grunnopplæringen» (de nasjonale prøvene, kartleggingsprøvene og elev-undersøkelsen), i all hovedsak ut fra et perspektiv om at dette er målinger som skal bidra med informasjon til skoler, skoleeiere og nasjonale beslutningstakere. Gjennom beskrivelsen legger vi et grunnlag for en drøfting av seks forhold som vi foreslår som spesielt viktige for å videreutvikle det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Hovedkonklusjonen fra denne drøftingen er at norsk skole har utviklet mange målinger som hver for seg i stor grad har god kvalitet. Det legges imidlertid ikke til rette for en helhetlig analyseramme som gjør det mulig å se de ulike målingene i sammenheng med hverandre, og som i sterkere grad vektlegger et utviklingsperspektiv.Nøkkelord: NKVS, læringsprogresjon, kartleggingsprøver, nasjonale prøver, elevundersøkelsenTowards a coherent national quality monitoring systemAbstractThis article gives an overview of the core tools introduced for quality moni-toring in the Norwegian school system since 2003 (the national assessments, the mapping tests and the student survey). It emphasizes a perspective that these tools are measurements with the purpose of providing information to schools, school owners and national stakeholders. The initial description is used to raise and discuss six aspects suggested to be of vital importance for the future development of the national quality monitoring system. The main conclusion derived from this discussion is that Norwegian schools have access to several measures which by themselves to a large degree have high quality and are fit for purpose. However, the system does not provide an analytical frame in which the various measures relate to each other to support a more holistic perspective on development.Keywords: Norwegian quality monitoring system, learning progression, mapping tests, national assessment, student survey
{"title":"På vei mot et sammenhengende nasjonalt kvalitetsvurderingssystem","authors":"Sigrid Blömeke, RolfVegar Olsen","doi":"10.5617/ADNO.6278","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/ADNO.6278","url":null,"abstract":"Artikkelen presenterer de mest sentrale verktøyene for kvalitetsmonitorering som har blitt innført som en del av det «Nasjonale kvalitetsvurderingssystemet for grunnopplæringen» (de nasjonale prøvene, kartleggingsprøvene og elev-undersøkelsen), i all hovedsak ut fra et perspektiv om at dette er målinger som skal bidra med informasjon til skoler, skoleeiere og nasjonale beslutningstakere. Gjennom beskrivelsen legger vi et grunnlag for en drøfting av seks forhold som vi foreslår som spesielt viktige for å videreutvikle det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Hovedkonklusjonen fra denne drøftingen er at norsk skole har utviklet mange målinger som hver for seg i stor grad har god kvalitet. Det legges imidlertid ikke til rette for en helhetlig analyseramme som gjør det mulig å se de ulike målingene i sammenheng med hverandre, og som i sterkere grad vektlegger et utviklingsperspektiv.Nøkkelord: NKVS, læringsprogresjon, kartleggingsprøver, nasjonale prøver, elevundersøkelsenTowards a coherent national quality monitoring systemAbstractThis article gives an overview of the core tools introduced for quality moni-toring in the Norwegian school system since 2003 (the national assessments, the mapping tests and the student survey). It emphasizes a perspective that these tools are measurements with the purpose of providing information to schools, school owners and national stakeholders. The initial description is used to raise and discuss six aspects suggested to be of vital importance for the future development of the national quality monitoring system. The main conclusion derived from this discussion is that Norwegian schools have access to several measures which by themselves to a large degree have high quality and are fit for purpose. However, the system does not provide an analytical frame in which the various measures relate to each other to support a more holistic perspective on development.Keywords: Norwegian quality monitoring system, learning progression, mapping tests, national assessment, student survey","PeriodicalId":36494,"journal":{"name":"Acta Didactica Norge","volume":null,"pages":null},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2018-12-19","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"43699734","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Hvilke roller har eksamen i norsk grunnopplæring? I Forskrift til opplæringslova framgår det blant annet at eksamenskarakteren skal fastsette kompetansen til eleven ved slutten av opplæringen i faget. Denne artikkelen viser imidlertid at policydokumenter og policyutviklere har en rekke forventninger til hva man skal oppnå ved å ha eksamen og hva man skal kunne benytte eksamensresultater til. I et samspill mellom teori og empiri identifiser artikkelen tre roller for vurdering: å sertifisere, styre og støtte læring og undervisning. Dette begrepsapparatet brukes til å analysere både eksamens formelt definerte formål, og tilsiktede og utilsiktede funksjoner ved eksamenssystemet. Artikkelen baserer seg på tre typer historiske data: (i) Stortingsmeldinger, (ii) Utdanningsdirektoratets årlige rapporter, Utdanningsspeilet, samt (iii) ekspertintervjuer gjennomført i 2013 med en statssekretær og en seniorrådgiver i Kunnskapsdepartementet, og direktøren og en avdelingsdirektør i Utdanningsdirektoratet. I tillegg er det gjort en analyse av gjeldende bestemmelser, slik de kommer til uttrykk i Forskrift til opplæringslova og Rammeverket for eksamen av 2017. Artikkelen avdekker manglende avklaringer av eksamens formål og peker på at dette kan føre til at politikere og andre policyutviklere forvalter og videreutvikler eksamenssystemet på sviktende grunnlag. Videre kan det føre til at Utdanningsdirektoratet, Fylkesmannen og andre tilsynsmyndigheter, skoleeiere, skoleledere, lærere, foreldre og elever bruker eksamensdata på uheldige måter. Artikkelen konkluderer med at lovverk, forskrift og rammeverk for eksamen bør gjennomgås og endres til eksplisitt å uttrykke de rollene eksamen skal fylle og ikke. Slik kan man få et bedre utgangspunkt for å utvikle eksamensprøver og sikre hensiktsmessig bruk av eksamensresultater både nasjonalt og lokalt.Nøkkelord: eksamen, standpunkt, vurdering, policy, karakterer, formål.The multiple roles of national exams in the certification, governing and support of learning and instruction in Norwegian secondary education.AbstractWhat are the roles of the national exams in the Norwegian school system? The regulations of the Education Act simply state that exam marks should reflect the student’s competency upon completing the education. This article demonstrates that policy documents and policy-makers express a range of expectations in the use of exam results. By integrating theoretical and empirical encounters, the article identifies three roles of educational assessment: to certify, govern and support learning and instruction. This conceptual framework is used to analyse the formally defined purposes of the exams and intended and unintended functions of the examination system. The article is based on three types of historical data: (i) Ministry reports to the Parliament («white papers»), (ii) the annual report of the National Agency for Education and Training («The Education Mirror») and (iii) expert interviews undertaken in 2013 with a
{"title":"Eksamens mange roller i sertifisering, styring og støtte av læring og undervisning i norsk grunnopplæring","authors":"Sverre Tveit, RolfVegar Olsen","doi":"10.5617/adno.6381","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/adno.6381","url":null,"abstract":"Hvilke roller har eksamen i norsk grunnopplæring? I Forskrift til opplæringslova framgår det blant annet at eksamenskarakteren skal fastsette kompetansen til eleven ved slutten av opplæringen i faget. Denne artikkelen viser imidlertid at policydokumenter og policyutviklere har en rekke forventninger til hva man skal oppnå ved å ha eksamen og hva man skal kunne benytte eksamensresultater til. I et samspill mellom teori og empiri identifiser artikkelen tre roller for vurdering: å sertifisere, styre og støtte læring og undervisning. Dette begrepsapparatet brukes til å analysere både eksamens formelt definerte formål, og tilsiktede og utilsiktede funksjoner ved eksamenssystemet. Artikkelen baserer seg på tre typer historiske data: (i) Stortingsmeldinger, (ii) Utdanningsdirektoratets årlige rapporter, Utdanningsspeilet, samt (iii) ekspertintervjuer gjennomført i 2013 med en statssekretær og en seniorrådgiver i Kunnskapsdepartementet, og direktøren og en avdelingsdirektør i Utdanningsdirektoratet. I tillegg er det gjort en analyse av gjeldende bestemmelser, slik de kommer til uttrykk i Forskrift til opplæringslova og Rammeverket for eksamen av 2017. Artikkelen avdekker manglende avklaringer av eksamens formål og peker på at dette kan føre til at politikere og andre policyutviklere forvalter og videreutvikler eksamenssystemet på sviktende grunnlag. Videre kan det føre til at Utdanningsdirektoratet, Fylkesmannen og andre tilsynsmyndigheter, skoleeiere, skoleledere, lærere, foreldre og elever bruker eksamensdata på uheldige måter. Artikkelen konkluderer med at lovverk, forskrift og rammeverk for eksamen bør gjennomgås og endres til eksplisitt å uttrykke de rollene eksamen skal fylle og ikke. Slik kan man få et bedre utgangspunkt for å utvikle eksamensprøver og sikre hensiktsmessig bruk av eksamensresultater både nasjonalt og lokalt.Nøkkelord: eksamen, standpunkt, vurdering, policy, karakterer, formål.The multiple roles of national exams in the certification, governing and support of learning and instruction in Norwegian secondary education.AbstractWhat are the roles of the national exams in the Norwegian school system? The regulations of the Education Act simply state that exam marks should reflect the student’s competency upon completing the education. This article demonstrates that policy documents and policy-makers express a range of expectations in the use of exam results. By integrating theoretical and empirical encounters, the article identifies three roles of educational assessment: to certify, govern and support learning and instruction. This conceptual framework is used to analyse the formally defined purposes of the exams and intended and unintended functions of the examination system. The article is based on three types of historical data: (i) Ministry reports to the Parliament («white papers»), (ii) the annual report of the National Agency for Education and Training («The Education Mirror») and (iii) expert interviews undertaken in 2013 with a","PeriodicalId":36494,"journal":{"name":"Acta Didactica Norge","volume":null,"pages":null},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2018-12-18","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"46325273","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Siden begynnelsen av 2000-tallet har det vært et utdanningspolitisk ønske i Norge om å kvalitetsvurdere opplæringen i skolen, og det er i den forbindelse innført obligatoriske kartleggingsprøver og nasjonale prøver. Vi vet at lærere er usikre på oppfølgingen av prøveresultatene. Som et ledd i å styrke underveisvurderingen, har Utdanningsdirektoratet lansert digitale læringsstøttende prøver med veiledninger for mellomtrinnet. En av disse prøvene, en vokabularprøve, er særlig innrettet mot den konkrete oppfølgingen av flerspråklige elever. I denne studien undersøker vi, inspirert av et kritisk case-design, hvordan åtte lærere forstått som deltakere med fullt medlemskap i et praksisfellesskap (Lave & Wenger, 1991), reflekterer over flerspråklige elevers prøveresultater. Ved å anvende Breiter og Lights (2006) begreper knyttet til læreres beslutningstaking basert på data – såkalt data-driven decision making – analyserer vi hvordan lærerne i løpet av en samtale beveger seg fra å forklare elevenes resultater på vokabularprøven til å bygge på disse forklaringene når de skal ta målrettede valg om fremtidig undervisning. Studien viser at deltakerne i løpet av samtalen utvikler felles kunnskap om flerspråklige elevers opplæringsbehov som potensielt vil kunne føre til endring i praksis. Samtidig avdekker studien at lærernes nyervervede kunnskap bare delvis er forankret i elevresultatene. Studien peker mot et behov for at skolene gir rom for strukturerte samtaler om prøveresultater hvor også flerspråklige elever blir tematisert. Siktemålet for slike samtaler må være å skape anvendbar kunnskap basert på alle elevers prøveresultater.Nøkkelord: pedagogisk bruk av prøver, data-driven decision making, praksisfellesskap, flerspråklige elever, akademisk vokabularTeachers in conversation about the use of second language learners' test results for instructional purposesAbstractOver the last two decades, the Norwegian Government has focused strongly on assessing the quality of education in schools. This focus has led to the introduction of both compulsory screening tests and national tests. Current research indicates uncertainty on the part of teachers about how to use and follow up the test results. In order to strengthen formative assessment practice and teachers’ competence in using test results to guide instruction, the Norwegian Directorate for Education and Training has introduced a series of tests in digital format, with accompanying teacher manuals, for use in grades 5-7. One of these tests, a vocabulary test, focuses particularly on supporting second language learners’ (SLLs) learning. In this study, we employ a critical case design to investigate how eight teachers, understood as full participants in a community of practice (Lave & Wenger, 1991), engage in a collective learning process around SLLs’ test results. Using Breiter and Light’s (2006) concepts related to research on teachers’ data-driven decision making, we analyze how these teachers during a conver
{"title":"Læreres samtale om pedagogisk bruk av flerspråklige elevers prøveresultater","authors":"Hege Rangnes, A. Gourvennec","doi":"10.5617/ADNO.6282","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/ADNO.6282","url":null,"abstract":"Siden begynnelsen av 2000-tallet har det vært et utdanningspolitisk ønske i Norge om å kvalitetsvurdere opplæringen i skolen, og det er i den forbindelse innført obligatoriske kartleggingsprøver og nasjonale prøver. Vi vet at lærere er usikre på oppfølgingen av prøveresultatene. Som et ledd i å styrke underveisvurderingen, har Utdanningsdirektoratet lansert digitale læringsstøttende prøver med veiledninger for mellomtrinnet. En av disse prøvene, en vokabularprøve, er særlig innrettet mot den konkrete oppfølgingen av flerspråklige elever. I denne studien undersøker vi, inspirert av et kritisk case-design, hvordan åtte lærere forstått som deltakere med fullt medlemskap i et praksisfellesskap (Lave & Wenger, 1991), reflekterer over flerspråklige elevers prøveresultater. Ved å anvende Breiter og Lights (2006) begreper knyttet til læreres beslutningstaking basert på data – såkalt data-driven decision making – analyserer vi hvordan lærerne i løpet av en samtale beveger seg fra å forklare elevenes resultater på vokabularprøven til å bygge på disse forklaringene når de skal ta målrettede valg om fremtidig undervisning. Studien viser at deltakerne i løpet av samtalen utvikler felles kunnskap om flerspråklige elevers opplæringsbehov som potensielt vil kunne føre til endring i praksis. Samtidig avdekker studien at lærernes nyervervede kunnskap bare delvis er forankret i elevresultatene. Studien peker mot et behov for at skolene gir rom for strukturerte samtaler om prøveresultater hvor også flerspråklige elever blir tematisert. Siktemålet for slike samtaler må være å skape anvendbar kunnskap basert på alle elevers prøveresultater.Nøkkelord: pedagogisk bruk av prøver, data-driven decision making, praksisfellesskap, flerspråklige elever, akademisk vokabularTeachers in conversation about the use of second language learners' test results for instructional purposesAbstractOver the last two decades, the Norwegian Government has focused strongly on assessing the quality of education in schools. This focus has led to the introduction of both compulsory screening tests and national tests. Current research indicates uncertainty on the part of teachers about how to use and follow up the test results. In order to strengthen formative assessment practice and teachers’ competence in using test results to guide instruction, the Norwegian Directorate for Education and Training has introduced a series of tests in digital format, with accompanying teacher manuals, for use in grades 5-7. One of these tests, a vocabulary test, focuses particularly on supporting second language learners’ (SLLs) learning. In this study, we employ a critical case design to investigate how eight teachers, understood as full participants in a community of practice (Lave & Wenger, 1991), engage in a collective learning process around SLLs’ test results. Using Breiter and Light’s (2006) concepts related to research on teachers’ data-driven decision making, we analyze how these teachers during a conver","PeriodicalId":36494,"journal":{"name":"Acta Didactica Norge","volume":null,"pages":null},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2018-12-18","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"42784459","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
{"title":"Nasjonale prøver og eksamener i norsk og svensk grunnopplæring","authors":"RolfVegar Olsen, Sverre Tveit, J. K. Björnsson","doi":"10.5617/ADNO.6647","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/ADNO.6647","url":null,"abstract":"<jats:p>.</jats:p>","PeriodicalId":36494,"journal":{"name":"Acta Didactica Norge","volume":null,"pages":null},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2018-12-18","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"44095560","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Denne artikkelen undersøker utviklinga av skriveprøver i Norge (i 2005 og 2009–2017). Formålet er å drøfte utfordringer forbundet med det å måle elevers skriving som grunnleggende ferdighet gjennom skriveprøver. I undersøkelsen tar vi utgangspunkt i flere av de endringene som ble gjort fra de nasjonale prøvene i skriving i 2005 til de læringsstøttende prøvene som ble utviklet fram mot 2017. Et viktig grunnlag for undersøkelsen er tekniske rapporter som ble skrevet av de gruppene som lagde prøvene. Å måle elevenes skriveferdigheter har vært faglig komplekst og kostbart. Artikkelen gjør rede for hvordan prøvene ble utviklet, hva som har kjennetegnet dem og hvilke endringer som har skjedd med dem i løpet av denne perioden, og belyser derved denne kompleksiteten. Vi redegjør for dilemmaer som følger med skriveprøveutvikling, men peker også på mulige løsninger for å ivareta god prøvekvalitet.Nøkkelord: skriveprøver, skriving, skriving som grunnleggende ferdighet, validitet, reliabilitetMeasuring writing as a key competenceAbstractThis article investigates the development of national writing tests in Norway (in 2005 and 2009–2017). The purpose of the study is to present and discuss challenges associated with the assessment of writing proficiency through standardized writing tests. The article focuses on changes that were made between the first administration of national writing tests in 2005 and the subsequent administrations following a new test design in 2009. Key sources that document this change are technical reports from the test developers. Assessing writing through national writing tests has proved to be complex, posing several challenges including numerous design choices, and has also proved to be expensive. To shed light on these complexities, this article provides information on how the tests were developed, how they can be characterized and what type of changes that were made in the period 2005–2017. The article explicates some dilemmas associated with development of writing tests, but also some viable solutions when aiming to produce high quality tests.Keywords: writing assessment, writing, writing as a key competence, validity, reliability
{"title":"Å måle skriving som grunnleggende ferdighet","authors":"Gustaf Bernhard Uno Skar, A. J. Aasen","doi":"10.5617/ADNO.6280","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/ADNO.6280","url":null,"abstract":"Denne artikkelen undersøker utviklinga av skriveprøver i Norge (i 2005 og 2009–2017). Formålet er å drøfte utfordringer forbundet med det å måle elevers skriving som grunnleggende ferdighet gjennom skriveprøver. I undersøkelsen tar vi utgangspunkt i flere av de endringene som ble gjort fra de nasjonale prøvene i skriving i 2005 til de læringsstøttende prøvene som ble utviklet fram mot 2017. Et viktig grunnlag for undersøkelsen er tekniske rapporter som ble skrevet av de gruppene som lagde prøvene. Å måle elevenes skriveferdigheter har vært faglig komplekst og kostbart. Artikkelen gjør rede for hvordan prøvene ble utviklet, hva som har kjennetegnet dem og hvilke endringer som har skjedd med dem i løpet av denne perioden, og belyser derved denne kompleksiteten. Vi redegjør for dilemmaer som følger med skriveprøveutvikling, men peker også på mulige løsninger for å ivareta god prøvekvalitet.Nøkkelord: skriveprøver, skriving, skriving som grunnleggende ferdighet, validitet, reliabilitetMeasuring writing as a key competenceAbstractThis article investigates the development of national writing tests in Norway (in 2005 and 2009–2017). The purpose of the study is to present and discuss challenges associated with the assessment of writing proficiency through standardized writing tests. The article focuses on changes that were made between the first administration of national writing tests in 2005 and the subsequent administrations following a new test design in 2009. Key sources that document this change are technical reports from the test developers. Assessing writing through national writing tests has proved to be complex, posing several challenges including numerous design choices, and has also proved to be expensive. To shed light on these complexities, this article provides information on how the tests were developed, how they can be characterized and what type of changes that were made in the period 2005–2017. The article explicates some dilemmas associated with development of writing tests, but also some viable solutions when aiming to produce high quality tests.Keywords: writing assessment, writing, writing as a key competence, validity, reliability","PeriodicalId":36494,"journal":{"name":"Acta Didactica Norge","volume":null,"pages":null},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2018-12-17","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"42089284","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Nationella prov har funnits i den svenska skolan sedan mitten av 1900-talet. Syftet med artikeln är att ge en överblick över de förändringar proven genomgått i relation till de olika styrdokument och betygssystem de varit kopplade till. Grundfrågan i texten är på vilket sätt, i vilken utsträckning och hur väl proven förmått möta de utmaningar som dessa förändringar krävt. Detta gäller i synnerhet övergången från ett norm- till ett målrelaterat system, med frågan om likvärdighet i bedömning och betygssättning i fokus. Även frågan om syfte/syften med de nationella proven har en central roll, liksom svenska lärares unika ansvar för bedömning och betygssättning av de egna elevernas kunskaper. Artikeln beskriver och diskuterar slutligen den aktuella situationen, då förändringar är på väg vad gäller regelverk och principer för de nationella provens utveckling, användning och funktion. I detta kan dels en statlig utredning, dels införandet av ett systemramverk för proven komma att få betydelse.Nyckelord: det svenska skolsystemet; nationella prov; styrsystem; förändring; bedömning; kvalitetNational tests in Sweden – tradition, challenge, changeAbstractIn the Swedish school system, national tests have been in existence since the mid 1900s. The aim of this article is to give an overview of the gradual changes of these tests related to the different national curricula and grading systems that they have been connected to. The core question is in what way, to what extent, and how well the tests have managed to meet the challenges required by these developments. In particular, this deals with the transition from a norm- to a goal-referenced system, with the question of equity in assessment and grading in focus. In addition, the issue of aim/aims of national tests is an important aspect, as is the unique responsibility of Swedish teachers in assessing and grading their own students’ competences. Finally, attention is paid to the current situation, when several changes are underway regarding explicit regulations and principles for the development, use and function of the national test. In this, a governmental inquiry and the introduction of a common framework for national tests may become important.Keywords: the Swedish school system; national tests; national regulations; change; assessment; quality
{"title":"Nationella prov i Sverige – tradition, utmaning, förändring","authors":"Jan-Eric Gustafsson, Gudrun Erickson","doi":"10.5617/ADNO.6434","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/ADNO.6434","url":null,"abstract":"Nationella prov har funnits i den svenska skolan sedan mitten av 1900-talet. Syftet med artikeln är att ge en överblick över de förändringar proven genomgått i relation till de olika styrdokument och betygssystem de varit kopplade till. Grundfrågan i texten är på vilket sätt, i vilken utsträckning och hur väl proven förmått möta de utmaningar som dessa förändringar krävt. Detta gäller i synnerhet övergången från ett norm- till ett målrelaterat system, med frågan om likvärdighet i bedömning och betygssättning i fokus. Även frågan om syfte/syften med de nationella proven har en central roll, liksom svenska lärares unika ansvar för bedömning och betygssättning av de egna elevernas kunskaper. Artikeln beskriver och diskuterar slutligen den aktuella situationen, då förändringar är på väg vad gäller regelverk och principer för de nationella provens utveckling, användning och funktion. I detta kan dels en statlig utredning, dels införandet av ett systemramverk för proven komma att få betydelse.Nyckelord: det svenska skolsystemet; nationella prov; styrsystem; förändring; bedömning; kvalitetNational tests in Sweden – tradition, challenge, changeAbstractIn the Swedish school system, national tests have been in existence since the mid 1900s. The aim of this article is to give an overview of the gradual changes of these tests related to the different national curricula and grading systems that they have been connected to. The core question is in what way, to what extent, and how well the tests have managed to meet the challenges required by these developments. In particular, this deals with the transition from a norm- to a goal-referenced system, with the question of equity in assessment and grading in focus. In addition, the issue of aim/aims of national tests is an important aspect, as is the unique responsibility of Swedish teachers in assessing and grading their own students’ competences. Finally, attention is paid to the current situation, when several changes are underway regarding explicit regulations and principles for the development, use and function of the national test. In this, a governmental inquiry and the introduction of a common framework for national tests may become important.Keywords: the Swedish school system; national tests; national regulations; change; assessment; quality","PeriodicalId":36494,"journal":{"name":"Acta Didactica Norge","volume":null,"pages":null},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2018-12-12","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"47635921","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
京公网安备 11010802042870号
京ICP备2023020795号-1
扫码关注我们
求助内容：
应助结果提醒方式：