SammanfattningKlimatförändringarna är ett av de mest allvarliga hållbarhetsproblem som mänskligheten står inför och är en viktig del av utbildning för hållbar utveckling. Genom dess existentiella, politiska och moraliska/etiska karaktär är klimatfrågan värdeladdad och även förknippad med en mängd känslor. Många människor oroar sig över klimatförändringarna och studier har visat att känslor ofta uppväcks i klassrummet då man undervisar om detta problem och andra hållbarhetsutmaningar. Syftet med denna artikel är att genom en genomgång av teorier och tidigare empiriska studier visa på att inte bara känslor utan också känslohanteringsstrategier är en viktig del av klimatundervisningen och att lärare spelar en viktig roll för om dessa strategier kommer att främja eller hindra läroprocesser inom detta område. Lärare har betydelse både genom att vara förebilder och genom hur de bemöter ungas känslor i klassrummet. I artikeln argumenteras för vikten av att inkludera främjandet av en ”kritisk känslokompetens” dels i lärarutbildningen och dels i utbildning för hållbar utveckling i skolan. Avslutningsvis ges några konkreta exempel på hur detta kan genomföras.Nyckelord: utbildning för hållbar utveckling, klimatförändringar, känslor, känslohanteringsstrategier, meningsfokuserad coping, lärandeEmotions, values and education for a sustainable future:Promoting critical emotional awareness in climate educationAbstractClimate change is one of the most serious sustainability problems facing humanity today. It is also an important part of education for sustainable development. Through its existential, political and moral/ethical nature, the climate issue is value laden and also associated with a multitude of feelings. Many people worry about climate change, and studies have shown that emotions are often evoked in the classroom when teaching about this problem and other sustainability challenges. The purpose of this article is to show, through a review of theories and previous empirical studies, that not only emotions but also emotion regulation strategies are an important part of climate change education and that teachers play a vital role in whether these strategies will promote or hinder learning processes. Teachers are important both by being role models and by how they respond to the feelings of young people in the classroom. The article argues for the importance of including and promoting "critical emotional awareness" in teacher education and in teaching about education for sustainable development in schools. In the end of the article some concrete examples of how this can be done are presented.Keywords: education for sustainable development, climate change, emotions, emotion regulation strategies, meaning-focused coping, learning
{"title":"Känslor, värden och utbildning för en hållbar framtid: Att främja en kritisk känslokompetens i klimatundervisning","authors":"Maria Ojala","doi":"10.5617/adno.6440","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/adno.6440","url":null,"abstract":"SammanfattningKlimatförändringarna är ett av de mest allvarliga hållbarhetsproblem som mänskligheten står inför och är en viktig del av utbildning för hållbar utveckling. Genom dess existentiella, politiska och moraliska/etiska karaktär är klimatfrågan värdeladdad och även förknippad med en mängd känslor. Många människor oroar sig över klimatförändringarna och studier har visat att känslor ofta uppväcks i klassrummet då man undervisar om detta problem och andra hållbarhetsutmaningar. Syftet med denna artikel är att genom en genomgång av teorier och tidigare empiriska studier visa på att inte bara känslor utan också känslohanteringsstrategier är en viktig del av klimatundervisningen och att lärare spelar en viktig roll för om dessa strategier kommer att främja eller hindra läroprocesser inom detta område. Lärare har betydelse både genom att vara förebilder och genom hur de bemöter ungas känslor i klassrummet. I artikeln argumenteras för vikten av att inkludera främjandet av en ”kritisk känslokompetens” dels i lärarutbildningen och dels i utbildning för hållbar utveckling i skolan. Avslutningsvis ges några konkreta exempel på hur detta kan genomföras.Nyckelord: utbildning för hållbar utveckling, klimatförändringar, känslor, känslohanteringsstrategier, meningsfokuserad coping, lärandeEmotions, values and education for a sustainable future:Promoting critical emotional awareness in climate educationAbstractClimate change is one of the most serious sustainability problems facing humanity today. It is also an important part of education for sustainable development. Through its existential, political and moral/ethical nature, the climate issue is value laden and also associated with a multitude of feelings. Many people worry about climate change, and studies have shown that emotions are often evoked in the classroom when teaching about this problem and other sustainability challenges. The purpose of this article is to show, through a review of theories and previous empirical studies, that not only emotions but also emotion regulation strategies are an important part of climate change education and that teachers play a vital role in whether these strategies will promote or hinder learning processes. Teachers are important both by being role models and by how they respond to the feelings of young people in the classroom. The article argues for the importance of including and promoting \"critical emotional awareness\" in teacher education and in teaching about education for sustainable development in schools. In the end of the article some concrete examples of how this can be done are presented.Keywords: education for sustainable development, climate change, emotions, emotion regulation strategies, meaning-focused coping, learning","PeriodicalId":36494,"journal":{"name":"Acta Didactica Norge","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2019-06-18","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"48720773","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Høsten 2020 innføres nye læreplaner (LK20) i norsk skole. Noe av det nye i disse læreplanene er innføringen av tverrfaglige temaer og kjerneelementer i alle fag. I denne artikkelen retter jeg oppmerksomheten mot det tverrfaglige temaet bærekraftig utvikling for å diskutere hvordan dette kan integreres i norskfaget med vekt på kjerneelementene tekst i kontekst, kritisk tilnærming til tekst og muntlig kommunikasjon. Diskusjonen tar utgangspunkt i teoretiske perspektiver på økokritikk, littera-tursamtaler og skalert lesing, og gjennom et forslag til hvordan lærere kan legge til rette for økokritiske litteratursamtaler om representasjoner av forholdet mellom barn og trær i to barnelitterære klassikere. Artikkelen argumenterer for at denne koblingen mellom oppmerksom lesing av og samtaler om barnelitteratur kan utvikle kritiske perspektiver på verbal-språklige framstillinger av flersanselige naturerfaringer og dermed være et bidrag til økt bevissthet om økologisk samspill. Dette er kunnskap som kan ha betydning for hvordan barn og unge blir språklig rustet til å orientere seg i den overordnete klimadiskursen og for hvordan de vil forstå seg selv i rollen som økoborgere.Nøkkelord: økokritikk, plantestudier, litteratursamtaler, barnelitteratur, Johanna Spyri, L. M. MontgomeryEcocritical literature conversations – An arena for increased awareness of ecological interplay?AbstractBy autumn 2020 a new national school curriculum (LK20) will be introduced in Norway. Some of what is new in LK20 is the introduction of cross-curricular themes and core elements in all school subjects. In this article I turn the attention to the cross-curricular theme sustainable development to discuss how this may be integrated into the school subject Norwegian and with a special emphasis on the core elements text in context, critical approach to text and oral communication. The discussion is based on theoretical perspectives on ecocriticism, literature conversations and scaled reading, and on a specific proposal for how teachers may prepare for ecocritical literature conversations on representations of the relationship between children and trees in two literary classics for children. The article argues that this bridging between careful reading of and conversation about children’s literature may evolve a critical approach to verbal depictions of multisensory nature experiences and hence contribute to increased awareness of ecological interplay. Such knowledge may prove significant to children’s linguistic skills needed to orientate in the overall climate discourse and to how they understand themselves as ecocitizens.Keywords: ecocriticism, plant studies, literature conversations, children’s literature, Johanna Spyri, L. M. Montgomery
{"title":"Økokritiske litteratursamtaler – en arena for økt bevissthet om økologisk samspill?","authors":"Nina Goga","doi":"10.5617/adno.6447","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/adno.6447","url":null,"abstract":"Høsten 2020 innføres nye læreplaner (LK20) i norsk skole. Noe av det nye i disse læreplanene er innføringen av tverrfaglige temaer og kjerneelementer i alle fag. I denne artikkelen retter jeg oppmerksomheten mot det tverrfaglige temaet bærekraftig utvikling for å diskutere hvordan dette kan integreres i norskfaget med vekt på kjerneelementene tekst i kontekst, kritisk tilnærming til tekst og muntlig kommunikasjon. Diskusjonen tar utgangspunkt i teoretiske perspektiver på økokritikk, littera-tursamtaler og skalert lesing, og gjennom et forslag til hvordan lærere kan legge til rette for økokritiske litteratursamtaler om representasjoner av forholdet mellom barn og trær i to barnelitterære klassikere. Artikkelen argumenterer for at denne koblingen mellom oppmerksom lesing av og samtaler om barnelitteratur kan utvikle kritiske perspektiver på verbal-språklige framstillinger av flersanselige naturerfaringer og dermed være et bidrag til økt bevissthet om økologisk samspill. Dette er kunnskap som kan ha betydning for hvordan barn og unge blir språklig rustet til å orientere seg i den overordnete klimadiskursen og for hvordan de vil forstå seg selv i rollen som økoborgere.Nøkkelord: økokritikk, plantestudier, litteratursamtaler, barnelitteratur, Johanna Spyri, L. M. MontgomeryEcocritical literature conversations – An arena for increased awareness of ecological interplay?AbstractBy autumn 2020 a new national school curriculum (LK20) will be introduced in Norway. Some of what is new in LK20 is the introduction of cross-curricular themes and core elements in all school subjects. In this article I turn the attention to the cross-curricular theme sustainable development to discuss how this may be integrated into the school subject Norwegian and with a special emphasis on the core elements text in context, critical approach to text and oral communication. The discussion is based on theoretical perspectives on ecocriticism, literature conversations and scaled reading, and on a specific proposal for how teachers may prepare for ecocritical literature conversations on representations of the relationship between children and trees in two literary classics for children. The article argues that this bridging between careful reading of and conversation about children’s literature may evolve a critical approach to verbal depictions of multisensory nature experiences and hence contribute to increased awareness of ecological interplay. Such knowledge may prove significant to children’s linguistic skills needed to orientate in the overall climate discourse and to how they understand themselves as ecocitizens.Keywords: ecocriticism, plant studies, literature conversations, children’s literature, Johanna Spyri, L. M. Montgomery","PeriodicalId":36494,"journal":{"name":"Acta Didactica Norge","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2019-06-18","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"49497949","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
SamandragKorleis kan funksjonell grammatikk skape grunnlag for djupnelæring i norsk-faget? I norskfaget er det ein lang tradisjon for å skilje tydeleg mellom språket som system og språket i bruk, og ein gjennomgang av nyare lærebøker retta mot lærarstudentar viser at ein framleis i stor grad held fast på dette skiljet. Dei tilrådde grammatiske termane til bruk i skuleverket bygger på ein strukturalistisk og dels generativ grammatikktradisjon der tekstar blir sett på som uinteressante som studieobjekt. I læreplanen i norsk er det derimot nettopp tekstar som er det sentrale, og det er såleis lite samsvar mellom teoretisk tilnærming til det grammatiske systemet og vektlegginga av grammatikken som metaspråk for arbeid med tekst i læreplanen. Funksjonell grammatikkundervisning er ikkje det same som funksjonell grammatikkteori, og i artikkelen blir det argumentert for å legge ei funksjonell tilnærming til språksystemet til grunn for arbeidet med grammatikk i skulen. I funksjonell grammatikk ser ein språksystemet og tekstlege realiseringar av systemet som to sider av same sak, og ein vil såleis ha eit betre grunnlag for å sjå ulike delar av faget i samanheng. Med ei djupare forståing for tydinga til språklege kategoriar vil ein også skape større potensial for overføring av kunnskap mellom ulike teksttypar og mellom ulike språk.Nøkkelord: funksjonell grammatikk, metaspråk, djupnelæringFunctional grammar as metalanguage in school– an opportunity for deep learning when working with language and textAbstractHow can functional grammar create a foundation for deeper learning in Norwegian studies? In Norwegian schools, there is a long tradition for distinguishing clearly between the language system and language in use, and a review of newer textbooks for teacher students shows that this approach is still valid. The officially recommended grammatical terminology for use in schools is based on a structuralist and partly generative grammar tradition in which texts are seen as uninteresting as objects of study. In the curriculum, on the other hand, texts are the most central objects of study, which means that there is little harmony between the theoretical approach to the grammatical system and the emphasis on grammar as metalanguage for work with texts in the curriculum. Functional grammar teaching is not the same as functional grammar theory, and in the article it is argued for a functional approach to the language system as a basis for the teaching of grammar in schools. In functional grammar, the language system and textual realisations of the system are two sides of the same coin, and it therefore provides a good basis for seeing connections between different subject areas. With a deeper understanding of the meaning of language categories, one will also create greater potential for transferring knowledge between different text types and between different languages.Keywords: functional grammar, metalanguage, deep learning
{"title":"Funksjonell grammatikk som metaspråk i skulen – ei moglegheit for djupnelæring i arbeid med språk og tekst","authors":"Tor Arne Haugen","doi":"10.5617/ADNO.6240","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/ADNO.6240","url":null,"abstract":"SamandragKorleis kan funksjonell grammatikk skape grunnlag for djupnelæring i norsk-faget? I norskfaget er det ein lang tradisjon for å skilje tydeleg mellom språket som system og språket i bruk, og ein gjennomgang av nyare lærebøker retta mot lærarstudentar viser at ein framleis i stor grad held fast på dette skiljet. Dei tilrådde grammatiske termane til bruk i skuleverket bygger på ein strukturalistisk og dels generativ grammatikktradisjon der tekstar blir sett på som uinteressante som studieobjekt. I læreplanen i norsk er det derimot nettopp tekstar som er det sentrale, og det er såleis lite samsvar mellom teoretisk tilnærming til det grammatiske systemet og vektlegginga av grammatikken som metaspråk for arbeid med tekst i læreplanen. Funksjonell grammatikkundervisning er ikkje det same som funksjonell grammatikkteori, og i artikkelen blir det argumentert for å legge ei funksjonell tilnærming til språksystemet til grunn for arbeidet med grammatikk i skulen. I funksjonell grammatikk ser ein språksystemet og tekstlege realiseringar av systemet som to sider av same sak, og ein vil såleis ha eit betre grunnlag for å sjå ulike delar av faget i samanheng. Med ei djupare forståing for tydinga til språklege kategoriar vil ein også skape større potensial for overføring av kunnskap mellom ulike teksttypar og mellom ulike språk.Nøkkelord: funksjonell grammatikk, metaspråk, djupnelæringFunctional grammar as metalanguage in school– an opportunity for deep learning when working with language and textAbstractHow can functional grammar create a foundation for deeper learning in Norwegian studies? In Norwegian schools, there is a long tradition for distinguishing clearly between the language system and language in use, and a review of newer textbooks for teacher students shows that this approach is still valid. The officially recommended grammatical terminology for use in schools is based on a structuralist and partly generative grammar tradition in which texts are seen as uninteresting as objects of study. In the curriculum, on the other hand, texts are the most central objects of study, which means that there is little harmony between the theoretical approach to the grammatical system and the emphasis on grammar as metalanguage for work with texts in the curriculum. Functional grammar teaching is not the same as functional grammar theory, and in the article it is argued for a functional approach to the language system as a basis for the teaching of grammar in schools. In functional grammar, the language system and textual realisations of the system are two sides of the same coin, and it therefore provides a good basis for seeing connections between different subject areas. With a deeper understanding of the meaning of language categories, one will also create greater potential for transferring knowledge between different text types and between different languages.Keywords: functional grammar, metalanguage, deep learning","PeriodicalId":36494,"journal":{"name":"Acta Didactica Norge","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2019-05-20","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"46406426","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Artikkelen tar utgangspunkt i at bærekraftig utvikling er vedtatt som tverrfaglig tema i norsk skole (grunnopplæringen) og i de femårige grunnskolelærer-utdanningene. Som lærerutdannere og skoleforskere tilknyttet forskergruppen Nature in Children’s Literature and Culture, ved Høgskulen på Vestlandet (HVL), er vi opptatt av miljødebatten og oppfatninger av natur i planverkene for de femårige grunnskolelærerutdanningene i fagene kroppsøving og mat og helse. De nasjonale studieplanene for 2017–18 og emneplaner fra fem UH-institusjoner utgjør vårt empiriske materiale. Vi har identifisert ord og begrep om miljødebatten og natur med analyseverktøyet NVivo. Funnene viser at ordene klima, menneske, naturen, ressurs og ute er lite brukt i planene, men selve meningskonteksten ordene står i kan tolkes som en noe menneskesentrert måte å forstå naturen på, et antroposentrisk syn. Ordene bærekraft og friluftsliv forekommer flere ganger i planene og representerer både et antroposentrisk syn og en mer økosentrisk, helhetlig måte å tenke liv og omverden på. Vi diskuterer våre funn opp mot The Nature in Culture Matrix. Drøftingene konkluderer med at det er behov for forskning som også studerer ulike undervisningspraksiser og lærerutdanneres, praksislæreres og studenters egne erfaringer med utdanningene sett fra et miljøperspektiv. Vårt mål er at artikkelen kan bidra i en bevisstgjøring og refleksjon omkring hvordan man kan legge opp til mer økokritisk undervisning i fagene kroppsøving og mat og helse i norsk lærerutdanning.Nøkkelord: grunnskolelærerutdanninger, kroppsøving, mat og helse, natur, bærekraftig utvikling, miljødimensjonenConcepts of Nature in the Physical Education and Food and Health Curricula in the Five-year Teacher Education ProgrammesAbstractThis article takes as its starting point the decision that sustainable development is to be an interdisciplinary theme in Norwegian primary and secondary education and in the five-year teacher education programmes. As teacher educators and education researchers in the research group Nature in Children’s Literature and Culture, at the Western Norway University of Applied Sciences, we are concerned about the environment debate and how nature is perceived in the plans for teacher education in two subject areas: Physical Education, and Food and Health. Our empirical material consists of the national study plans for 2017–18 and the course plans from five tertiary institutions. We have identified words and phrases related to the environmental dimension and nature using the analytical tool NVivo. The findings show that the words climate, people, nature, resource and outdoors are seldom used in these plans. Moreover, the contexts in which these words are used can be interpreted as indicating a human-centred view of nature, an anthropocentric view. The words sustainable and outdoor recreation (friluftsliv) occur numerous times in the plans, and represent both an anthropocentric view of nature and an ecocentric perspec
这篇文章是基于挪威学校（基础教育）和五岁小学的重大发展，这是一个有争议的主题。作为西部大学（HVL）儿童文学与文化中的自然（Nature in Children’s Literature and Culture）的教师和学校科学家，我们正忙于在为期五年的基础教育平台上与环境作家和自然态度交流，这些基础教育涉及身体搜索、食品与健康。2017-18年国家研究计划和五所UH机构是我们的实证材料。我们已经确定了有关分析车辆NVivo的环境特性和性质的词语和担忧。研究结果表明，气候、人类、自然、资源和外部的词语在计划中很少使用，但词语的意义语境可以被解释为一种以人为中心的理解自然的方式，一种人类学的视野。这些词承载着力量和空气，生命在计划中出现了好几次，代表了人类学的视野和更经济、更神圣的生活和世界思考方式。我们正在对照文化中的自然矩阵讨论我们的发现。这些药物得出的结论是，还需要从环境的角度研究各种教育实践、教育工作者、从业者和学生自己的教育经验。我们的目标是，这篇文章有助于我们意识到和反思如何在挪威教育中增加更多的经济教育，如身体搜索和食品与健康。关键词：基础教育、身体尝试、食品与健康、自然、重发展、，五年制教师教育计划中体育和食品与健康课程中的自然概念摘要本文以可持续发展作为挪威中小学教育和五年制师范教育计划中的跨学科主题为出发点。作为西挪威大学应用科学学院儿童文学与文化中的自然研究小组的教师和教育研究人员，我们关注环境辩论，以及在两个学科领域的教师教育计划中如何看待自然：体育教育和食品与健康。我们的实证材料包括2017-18年的国家学习计划和五所高等院校的课程计划。我们使用分析工具NVivo识别了与环境维度和自然相关的单词和短语。研究结果表明，这些计划中很少使用气候、人、自然、资源和户外等词。此外，这些词的使用语境可以被解释为表明一种以人为中心的自然观，一种以人类为中心的观点。可持续和户外娱乐（friair sliv）一词在计划中多次出现，代表了以人类为中心的自然观和以生态为中心的视角，这是一种更全面的生活和环境思维方式。我们讨论我们的发现与文化中的自然矩阵有关。讨论得出的结论是，有必要从环境的角度对各种教学实践以及教师培训师、实习教师和学生在这些学科领域的经验进行更多的研究。这篇文章的目的是帮助提高人们的认识，并鼓励人们反思挪威教师教育中体育和食品与健康学科的生态批判教学策略。教育、体育、食品与健康、自然、可持续发展、环境
{"title":"Oppfatninger av natur i planverkene for kroppsøving og mat og helse i femårige grunnskolelærerutdanninger","authors":"Bjørg Oddrun Hallås, E. Aadland, T. Lund","doi":"10.5617/ADNO.6097","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/ADNO.6097","url":null,"abstract":"Artikkelen tar utgangspunkt i at bærekraftig utvikling er vedtatt som tverrfaglig tema i norsk skole (grunnopplæringen) og i de femårige grunnskolelærer-utdanningene. Som lærerutdannere og skoleforskere tilknyttet forskergruppen Nature in Children’s Literature and Culture, ved Høgskulen på Vestlandet (HVL), er vi opptatt av miljødebatten og oppfatninger av natur i planverkene for de femårige grunnskolelærerutdanningene i fagene kroppsøving og mat og helse. De nasjonale studieplanene for 2017–18 og emneplaner fra fem UH-institusjoner utgjør vårt empiriske materiale. Vi har identifisert ord og begrep om miljødebatten og natur med analyseverktøyet NVivo. Funnene viser at ordene klima, menneske, naturen, ressurs og ute er lite brukt i planene, men selve meningskonteksten ordene står i kan tolkes som en noe menneskesentrert måte å forstå naturen på, et antroposentrisk syn. Ordene bærekraft og friluftsliv forekommer flere ganger i planene og representerer både et antroposentrisk syn og en mer økosentrisk, helhetlig måte å tenke liv og omverden på. Vi diskuterer våre funn opp mot The Nature in Culture Matrix. Drøftingene konkluderer med at det er behov for forskning som også studerer ulike undervisningspraksiser og lærerutdanneres, praksislæreres og studenters egne erfaringer med utdanningene sett fra et miljøperspektiv. Vårt mål er at artikkelen kan bidra i en bevisstgjøring og refleksjon omkring hvordan man kan legge opp til mer økokritisk undervisning i fagene kroppsøving og mat og helse i norsk lærerutdanning.Nøkkelord: grunnskolelærerutdanninger, kroppsøving, mat og helse, natur, bærekraftig utvikling, miljødimensjonenConcepts of Nature in the Physical Education and Food and Health Curricula in the Five-year Teacher Education ProgrammesAbstractThis article takes as its starting point the decision that sustainable development is to be an interdisciplinary theme in Norwegian primary and secondary education and in the five-year teacher education programmes. As teacher educators and education researchers in the research group Nature in Children’s Literature and Culture, at the Western Norway University of Applied Sciences, we are concerned about the environment debate and how nature is perceived in the plans for teacher education in two subject areas: Physical Education, and Food and Health. Our empirical material consists of the national study plans for 2017–18 and the course plans from five tertiary institutions. We have identified words and phrases related to the environmental dimension and nature using the analytical tool NVivo. The findings show that the words climate, people, nature, resource and outdoors are seldom used in these plans. Moreover, the contexts in which these words are used can be interpreted as indicating a human-centred view of nature, an anthropocentric view. The words sustainable and outdoor recreation (friluftsliv) occur numerous times in the plans, and represent both an anthropocentric view of nature and an ecocentric perspec","PeriodicalId":36494,"journal":{"name":"Acta Didactica Norge","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2019-04-11","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"48428235","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Denne artikkelen gir en oversikt over norsk og svensk forskning på andrespråksskriving fra det siste tiåret. Tre hovedområder som har generert flere studier og nye perspektiver i de to landenes andrespråksforskning, er skilt ut: 1) Forskning relatert til skolefag, sjangere og registre, 2) Forskning på ordforråd i en skolekontekst, og 3) Flerspråklig bruk i skrift. Disse områdene er eksemplifisert i artikkelen og kontekstualisert teoretisk, og er også relatert til tidligere norsk og svensk andrespråksforskning om tekst og ordforråd. Didaktiske implikasjoner av disse nyere innsiktene diskuteres også. Resultatene i de studiene vi har gjennomgått, viser at det i undervisningen er behov for å arbeide med skriftlig materiale, slik som med lærebøker og modelltekster i forkant av skrivingen, så vel som med ordforrådet. Studiene viser også nytten av flerspråklig bruk i undervisning.Nøkkelord: andrespråksskriving, systemisk-funksjonelt rammeverk, skriving i skolefagene, inndeling av ordforrådet, flerspråklig bruk i skriftRecent research on second language writing in Norway and Sweden, with particular emphasis on minority students’ writing in school subjectsAbstractThis article provides an overview of Norwegian and Swedish research on second language writing from the last decade. Three main areas that have generated several studies and new perspectives in the two countries’ second-language research are identified: 1) Research related to school subjects, genres and registers, 2) Research on vocabulary in a school context, and 3) Multilingual use in writing. These areas are exemplified in the article and contextualized theoretically, and are also related to previous Norwegian and Swedish second-language research on text and vocabulary. Didactic implications of these recent insights are also discussed. The results of the studies we have explored show that in teaching it is essential to work with written material such as textbooks and model texts prior to the writing as well as with the vocabulary. The studies also show the usefulness of multilingual use in teaching.Keywords: second-language writing, systemic-functional framework, writing in school subjects, vocabulary categorization, multilingual use in writing
{"title":"Nyere forskningsresultater på andrespråksskriving i Norge og Sverige med særlig vekt på andrespråkselevers skriving i skolefagene","authors":"Anne Golden, Ulrika Magnusson","doi":"10.5617/adno.6475","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/adno.6475","url":null,"abstract":"Denne artikkelen gir en oversikt over norsk og svensk forskning på andrespråksskriving fra det siste tiåret. Tre hovedområder som har generert flere studier og nye perspektiver i de to landenes andrespråksforskning, er skilt ut: 1) Forskning relatert til skolefag, sjangere og registre, 2) Forskning på ordforråd i en skolekontekst, og 3) Flerspråklig bruk i skrift. Disse områdene er eksemplifisert i artikkelen og kontekstualisert teoretisk, og er også relatert til tidligere norsk og svensk andrespråksforskning om tekst og ordforråd. Didaktiske implikasjoner av disse nyere innsiktene diskuteres også. Resultatene i de studiene vi har gjennomgått, viser at det i undervisningen er behov for å arbeide med skriftlig materiale, slik som med lærebøker og modelltekster i forkant av skrivingen, så vel som med ordforrådet. Studiene viser også nytten av flerspråklig bruk i undervisning.Nøkkelord: andrespråksskriving, systemisk-funksjonelt rammeverk, skriving i skolefagene, inndeling av ordforrådet, flerspråklig bruk i skriftRecent research on second language writing in Norway and Sweden, with particular emphasis on minority students’ writing in school subjectsAbstractThis article provides an overview of Norwegian and Swedish research on second language writing from the last decade. Three main areas that have generated several studies and new perspectives in the two countries’ second-language research are identified: 1) Research related to school subjects, genres and registers, 2) Research on vocabulary in a school context, and 3) Multilingual use in writing. These areas are exemplified in the article and contextualized theoretically, and are also related to previous Norwegian and Swedish second-language research on text and vocabulary. Didactic implications of these recent insights are also discussed. The results of the studies we have explored show that in teaching it is essential to work with written material such as textbooks and model texts prior to the writing as well as with the vocabulary. The studies also show the usefulness of multilingual use in teaching.Keywords: second-language writing, systemic-functional framework, writing in school subjects, vocabulary categorization, multilingual use in writing","PeriodicalId":36494,"journal":{"name":"Acta Didactica Norge","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2019-04-03","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"47726183","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Sammanfattning”Läslyftet” är en statlig kompetensutvecklingssatsning baserad på arbetet av Timperley et al. (2007). Syftet är att genom kollegialt lärande utveckla lärarnas didaktiska kunskaper för att förbättra elevernas läs- och skrivförmåga. Denna artikel redovisar en studie av hur satsningen genomförs på en gymnasieskola. Syftet är att förstå och diskutera genomförandet genom att undersöka det pedagogiska material som studeras av lärarna och hur det uppfattas av dem. Det analyserade materialet är 1) artikeln ”Att bearbeta text – före läsandet” (Hallesson & Visén, 2016) och 2) en gruppdiskussion i en grupp av sju lärare, en bibliotekarie och en samtalshandledare, om samma artikel. Studien använder två metoder: en textanalys (Hellspong & Ledin, 1997) av artikeln och en kritisk diskursanalys (Winther Jørgensen & Phillips, 2000) av lärarnas diskussion. Analysen av lärarnas diskussion visar en avsaknad av matchning mellan lärarna och texten. Denna kan delvis förklaras av textanalysens resultat som visar att texten innefattar ett antal abstrakta begrepp och saknar tydlig röst. Analysen av lärarnas samtal visar att samtalshandledaren endast delvis kan överbrygga denna distans till texten. Lärarna utvecklar i samtalet en överenskommelse om att det är svårt att se det som erbjuds i texten som användbart i den egna praktiken. Vår tolkning är att lärarnas mottagande av texten kan beskrivas som motstånd och att de upplever texten som ett hot mot sina identiteter som lärare. I analogi med Timperley et al. (2007) visar vår studie också att kompetensutveckling och kollegialt lärande är komplext och beroende på olika kontextuella faktorer som behöver undersökas ytterligare.Nøkkelord: professionellt lärande, kollegialt lärande, motstånd, Läslyftet, läsning i skolanThe Swedish Reading Enhancement. Analysis of a text and a group of teachers’ professional learning discussionAbstract“Reading Enhancement” is a teacher professional learning investment by the Swedish Government based on the work by Timperley et al. (2007). Its aim is to develop teachers’ teaching skills through collegial learning in order to improve the pupils’ ability to read and write. This article reports on a study of how the investment is implemented at a Swedish vocational upper secondary school. The purpose is to understand and discuss the implementation by investigating the educational material studied by the teachers and how it is perceived by them. The analyzed material is 1) the article “To process text – before reading” (Hallesson & Visén, 2016) and 2) a group discussion in a group of seven teachers, a librarian and a discussion supervisor, about the same article. The study uses two methodological approaches: a text analysis (Hellspong & Ledin, 1997) of the article, and a critical discourse analysis (Winther Jørgensen & Phillips, 2000) of the teachers’ discussion. The analysis shows a discrepancy between the article and the teachers. This can partly be explained by the result of the text
{"title":"Läslyftet i praktiken. Analys av ett textmaterial och ett lärarlags samtal","authors":"Maritha Johansson, Petra Magnusson","doi":"10.5617/ADNO.5632","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/ADNO.5632","url":null,"abstract":"Sammanfattning”Läslyftet” är en statlig kompetensutvecklingssatsning baserad på arbetet av Timperley et al. (2007). Syftet är att genom kollegialt lärande utveckla lärarnas didaktiska kunskaper för att förbättra elevernas läs- och skrivförmåga. Denna artikel redovisar en studie av hur satsningen genomförs på en gymnasieskola. Syftet är att förstå och diskutera genomförandet genom att undersöka det pedagogiska material som studeras av lärarna och hur det uppfattas av dem. Det analyserade materialet är 1) artikeln ”Att bearbeta text – före läsandet” (Hallesson & Visén, 2016) och 2) en gruppdiskussion i en grupp av sju lärare, en bibliotekarie och en samtalshandledare, om samma artikel. Studien använder två metoder: en textanalys (Hellspong & Ledin, 1997) av artikeln och en kritisk diskursanalys (Winther Jørgensen & Phillips, 2000) av lärarnas diskussion. Analysen av lärarnas diskussion visar en avsaknad av matchning mellan lärarna och texten. Denna kan delvis förklaras av textanalysens resultat som visar att texten innefattar ett antal abstrakta begrepp och saknar tydlig röst. Analysen av lärarnas samtal visar att samtalshandledaren endast delvis kan överbrygga denna distans till texten. Lärarna utvecklar i samtalet en överenskommelse om att det är svårt att se det som erbjuds i texten som användbart i den egna praktiken. Vår tolkning är att lärarnas mottagande av texten kan beskrivas som motstånd och att de upplever texten som ett hot mot sina identiteter som lärare. I analogi med Timperley et al. (2007) visar vår studie också att kompetensutveckling och kollegialt lärande är komplext och beroende på olika kontextuella faktorer som behöver undersökas ytterligare.Nøkkelord: professionellt lärande, kollegialt lärande, motstånd, Läslyftet, läsning i skolanThe Swedish Reading Enhancement. Analysis of a text and a group of teachers’ professional learning discussionAbstract“Reading Enhancement” is a teacher professional learning investment by the Swedish Government based on the work by Timperley et al. (2007). Its aim is to develop teachers’ teaching skills through collegial learning in order to improve the pupils’ ability to read and write. This article reports on a study of how the investment is implemented at a Swedish vocational upper secondary school. The purpose is to understand and discuss the implementation by investigating the educational material studied by the teachers and how it is perceived by them. The analyzed material is 1) the article “To process text – before reading” (Hallesson & Visén, 2016) and 2) a group discussion in a group of seven teachers, a librarian and a discussion supervisor, about the same article. The study uses two methodological approaches: a text analysis (Hellspong & Ledin, 1997) of the article, and a critical discourse analysis (Winther Jørgensen & Phillips, 2000) of the teachers’ discussion. The analysis shows a discrepancy between the article and the teachers. This can partly be explained by the result of the text","PeriodicalId":36494,"journal":{"name":"Acta Didactica Norge","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2019-03-21","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"44970955","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
AbstractWhat role does multimodality play in assessment in the English subject in Norway? This article focuses on final written examinations from 2014 to 2018 and investigates the multimodal literacy skills that examinations invite lower secondary school students to demonstrate. Examinations in the English subject are digital and technically open to a rich multimodal practice. Analysis in this article finds that the texts to be read in examinations are carefully designed multimodal texts, with plentiful use of visual aspects of writing and with images that add significantly to the creation of complex cohesive ensembles. When it comes to the examination tasks, however, the opportunity for the students’ multimodal output is limited and ambiguous. In sum, there is an imbalance between input and output.Keywords: multimodal literacy, multimodal texts, English, assessment, lower secondary schoolInspirert av bilder: En multimodal analyse av sentralt gitt skriftlig eksamen for 10. trinn i engelsk i Norge fra 2014 til 2018SammendragHvilken rolle spiller multimodalitet i engelskfagets vurderingspraksis i Norge? Denne artikkelen fokuserer på avsluttende skriftlig eksamen fra 2014 til 2018, og undersøker hvilken multimodal literacy (tekstkyndighet) eksamen legger opp til at ungdomsskoleelever får vise fram. Eksamen i faget er digital og teknisk sett åpner den for en rik multimodal praksis. Analysen i artikkelen viser at eksamenstekstene elevene leser er nøye designede multimodale tekster, med rikelig bruk av visuelle aspekter ved skrift, og med bilder som bidrar til komplekse, helhetlige, sammensatte tekster. Når det gjelder eksamensoppgavene derimot, er elevens mulighet til å uttrykke seg multimodalt både begrenset og tvetydig. Alt i alt er det en ubalanse mellom det som skal leses og det som skal skrives til eksamen. Nøkkelord: multimodal literacy, sammensatte tekster, engelsk, vurdering, ungdomstrinn
{"title":"Inspired by image: A multimodal analysis of 10th grade English school-leaving written examinations set in Norway (2014-2018)","authors":"I. Jakobsen","doi":"10.5617/ADNO.6248","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/ADNO.6248","url":null,"abstract":"AbstractWhat role does multimodality play in assessment in the English subject in Norway? This article focuses on final written examinations from 2014 to 2018 and investigates the multimodal literacy skills that examinations invite lower secondary school students to demonstrate. Examinations in the English subject are digital and technically open to a rich multimodal practice. Analysis in this article finds that the texts to be read in examinations are carefully designed multimodal texts, with plentiful use of visual aspects of writing and with images that add significantly to the creation of complex cohesive ensembles. When it comes to the examination tasks, however, the opportunity for the students’ multimodal output is limited and ambiguous. In sum, there is an imbalance between input and output.Keywords: multimodal literacy, multimodal texts, English, assessment, lower secondary schoolInspirert av bilder: En multimodal analyse av sentralt gitt skriftlig eksamen for 10. trinn i engelsk i Norge fra 2014 til 2018SammendragHvilken rolle spiller multimodalitet i engelskfagets vurderingspraksis i Norge? Denne artikkelen fokuserer på avsluttende skriftlig eksamen fra 2014 til 2018, og undersøker hvilken multimodal literacy (tekstkyndighet) eksamen legger opp til at ungdomsskoleelever får vise fram. Eksamen i faget er digital og teknisk sett åpner den for en rik multimodal praksis. Analysen i artikkelen viser at eksamenstekstene elevene leser er nøye designede multimodale tekster, med rikelig bruk av visuelle aspekter ved skrift, og med bilder som bidrar til komplekse, helhetlige, sammensatte tekster. Når det gjelder eksamensoppgavene derimot, er elevens mulighet til å uttrykke seg multimodalt både begrenset og tvetydig. Alt i alt er det en ubalanse mellom det som skal leses og det som skal skrives til eksamen. Nøkkelord: multimodal literacy, sammensatte tekster, engelsk, vurdering, ungdomstrinn","PeriodicalId":36494,"journal":{"name":"Acta Didactica Norge","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2019-03-15","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"45593794","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
De siste årene har omvendt undervisning, eller flipped classroom, vært mye omtalt i både norsk og utenlandsk skoledebatt. I en gjennomgang av relevant litteratur konkluderer Estes, Ingram og Liu (2014) at omvendt undervisning kan ha en positiv læringseffekt. I denne studien ble et kvasieksperiment gjennomført på tre videregående skoler for å undersøke i hvilken grad omvendt undervisning påvirket læringsutbyttet i matematikk, sammenlignet med tradisjonell undervisning. Det ble også undersøkt om omvendt undervisning kan påvirke elevers oppfatninger om matematikk. På én av de tre skolene var omvendt undervisning innført. Elevenes matematikkunnskap og oppfatninger om matematikk ble testet ved starten og slutten av et skoleår. Elevenes besvarelser ble deretter analysert for å se om det var statistiske forskjeller i endring av læringsutbyttet og oppfatninger om matematikk mellom elever som hadde hatt omvendt undervisning og elever som hadde hatt tradisjonell undervisning. Analysene viste at elevene som fikk omvendt undervisning, hadde en større faglig fremgang enn elevene som fikk tradisjonell undervisning. Analysene viste også at elevene som fikk omvendt undervisning, endret sine oppfatninger om matematikk i større grad enn elever som fikk tradisjonell undervisning. Dette kan tyde på at omvendt undervisning er et tiltak som kan være med på å styrke elevenes læringsutbytte i skolematematikk. Men i denne studien ble ikke selve undervisningen observert. Det betyr at også andre faktorer kan ha påvirket resultatene. For å undersøke omvendt undervisning i matematikk fremover, vil det derfor være nødvendig å undersøke selve undervisningen nærmere.Nøkkelord: omvendt undervisning, læringsutbytte, kvasieksperiment, oppfatningerTo what extent does flipped classroom affect students’ mathematical knowledge and conceptions of mathematics?AbstractFlipped classroom is a popular trend in education. In a review of relevant literature, Estes, Ingram and Liu (2014), conclude that flipped classroom can have a positive effect on students’ learning. In this study, a quasi-experiment was carried out in three upper secondary schools to investigate to what extent flipped classroom can affect students’ learning outcome in mathematics, com-pared to traditional teaching. The study also investigated whether flipped classroom can affect students’ conceptions of mathematics. Flipped classroom was introduced in one of the three schools. Students’ mathematical knowledge and conceptions of mathematics were tested at the start and finish of one school year. The students’ responses were then analyzed to see if there were statistical differences in change of learning outcome between students in flipped classrooms and students in traditional classrooms. The analyses showed that students in flipped classrooms had a larger increase in mathematical knowledge and larger change of conceptions of mathematics than students in traditional classrooms. This indicates that flipped classroom can have
{"title":"I hvilken grad påvirker omvendt undervisning elevenes matematikkunnskap og oppfatninger om matematikk?","authors":"Per Øystein Haavold","doi":"10.5617/ADNO.4797","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/ADNO.4797","url":null,"abstract":"De siste årene har omvendt undervisning, eller flipped classroom, vært mye omtalt i både norsk og utenlandsk skoledebatt. I en gjennomgang av relevant litteratur konkluderer Estes, Ingram og Liu (2014) at omvendt undervisning kan ha en positiv læringseffekt. I denne studien ble et kvasieksperiment gjennomført på tre videregående skoler for å undersøke i hvilken grad omvendt undervisning påvirket læringsutbyttet i matematikk, sammenlignet med tradisjonell undervisning. Det ble også undersøkt om omvendt undervisning kan påvirke elevers oppfatninger om matematikk. På én av de tre skolene var omvendt undervisning innført. Elevenes matematikkunnskap og oppfatninger om matematikk ble testet ved starten og slutten av et skoleår. Elevenes besvarelser ble deretter analysert for å se om det var statistiske forskjeller i endring av læringsutbyttet og oppfatninger om matematikk mellom elever som hadde hatt omvendt undervisning og elever som hadde hatt tradisjonell undervisning. Analysene viste at elevene som fikk omvendt undervisning, hadde en større faglig fremgang enn elevene som fikk tradisjonell undervisning. Analysene viste også at elevene som fikk omvendt undervisning, endret sine oppfatninger om matematikk i større grad enn elever som fikk tradisjonell undervisning. Dette kan tyde på at omvendt undervisning er et tiltak som kan være med på å styrke elevenes læringsutbytte i skolematematikk. Men i denne studien ble ikke selve undervisningen observert. Det betyr at også andre faktorer kan ha påvirket resultatene. For å undersøke omvendt undervisning i matematikk fremover, vil det derfor være nødvendig å undersøke selve undervisningen nærmere.Nøkkelord: omvendt undervisning, læringsutbytte, kvasieksperiment, oppfatningerTo what extent does flipped classroom affect students’ mathematical knowledge and conceptions of mathematics?AbstractFlipped classroom is a popular trend in education. In a review of relevant literature, Estes, Ingram and Liu (2014), conclude that flipped classroom can have a positive effect on students’ learning. In this study, a quasi-experiment was carried out in three upper secondary schools to investigate to what extent flipped classroom can affect students’ learning outcome in mathematics, com-pared to traditional teaching. The study also investigated whether flipped classroom can affect students’ conceptions of mathematics. Flipped classroom was introduced in one of the three schools. Students’ mathematical knowledge and conceptions of mathematics were tested at the start and finish of one school year. The students’ responses were then analyzed to see if there were statistical differences in change of learning outcome between students in flipped classrooms and students in traditional classrooms. The analyses showed that students in flipped classrooms had a larger increase in mathematical knowledge and larger change of conceptions of mathematics than students in traditional classrooms. This indicates that flipped classroom can have ","PeriodicalId":36494,"journal":{"name":"Acta Didactica Norge","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2019-03-13","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"45903678","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Frafall blant studenter som er i starten av studiet, er en stor utfordring for lærerutdanninger, og det er få norske studier som har undersøkt tiltak som kan imøtekomme frafallsproblematikk. Artikkelen belyser hvordan mentoroppfølging av lektorstudenter kan bidra til en god start på studiene. Mentoroppfølgingen som undersøkes her, innebærer at studentene er delt inn i grupper etter fagkombinasjon og møtes tre ganger per semester. Gruppene ledes av en veilederutdannet lærer med samme fagbakgrunn og som har sitt primære virke i skolen. Artikkelen bygger på intervjuer med studenter og mentorer og to spørreskjemaundersøkelser blant studentene. Funnene indikerer at førsteårs lektorstudenter har et stort behov for tiltak som bidrar til at de blir kjent med andre lektorstudenter som følger samme studieløp, men at organisatoriske tiltak som skal bidra til sosial integrasjon, også bør ha et innhold som er relevant for utdanningens formål. Artikkelen bidrar med kunnskap om at oppfølging ved en mentor kan imøtekomme utfordringer førsteårsstudenter kan ha både med å bli del av et studiefellesskap og med å starte utvikling av læreridentitet. I tillegg kan mentoroppfølging få frem utdanningsinnholdets relevans tidlig i studiet. Dette er kunnskap som også kan ha overføringsverdi til andre lærerutdanningsprogram.Nøkkelord: lærerutdanning, mentoroppfølging, utvikling av læreridentitet, identitetsdanning, studieengasjement, studiemiljø, frafallMentoring in teacher education:How mentoring may contribute to a good startAbstractDropout among students at the beginning of their studies is a major challenge for teacher education programmes. Few Norwegian studies have investigated activities aimed at addressing dropout issues in teacher education. This article highlights how mentoring can provide student teachers with a good start in their teacher education. In the empirical setting examined here, mentoring implies that student teachers were divided into groups by subject, and they met with their mentors three times per semester. The mentors leading these groups were schoolteachers with mentor education, who were teaching similar subjects to those that the students were studying. The data collection methods included interviews with the student teachers at the end of their first year of teacher education and with their mentors, and two student surveys. This article contributes to the literature by providing knowledge of how the challenges students may face at the beginning of their studies, can be addressed by activities that not only have a social agenda but also include content that is educationally relevant. Our results show that the mentoring activities investigated in this study helped the student teachers by allowing them to get to know other first year student teachers taking the same subjects, by broadening their insights into the teaching profession and enabling them to start developing a teacher identity, as well as by clarifying the relevance of the educational
{"title":"Mentoroppfølging i lektorutdanningen: Hvordan oppfølging ved en mentor kan bidra til en god studiestart for lektorstudenter","authors":"I. R. Hatlevik, Eli Lejonberg","doi":"10.5617/ADNO.5485","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/ADNO.5485","url":null,"abstract":"Frafall blant studenter som er i starten av studiet, er en stor utfordring for lærerutdanninger, og det er få norske studier som har undersøkt tiltak som kan imøtekomme frafallsproblematikk. Artikkelen belyser hvordan mentoroppfølging av lektorstudenter kan bidra til en god start på studiene. Mentoroppfølgingen som undersøkes her, innebærer at studentene er delt inn i grupper etter fagkombinasjon og møtes tre ganger per semester. Gruppene ledes av en veilederutdannet lærer med samme fagbakgrunn og som har sitt primære virke i skolen. Artikkelen bygger på intervjuer med studenter og mentorer og to spørreskjemaundersøkelser blant studentene. Funnene indikerer at førsteårs lektorstudenter har et stort behov for tiltak som bidrar til at de blir kjent med andre lektorstudenter som følger samme studieløp, men at organisatoriske tiltak som skal bidra til sosial integrasjon, også bør ha et innhold som er relevant for utdanningens formål. Artikkelen bidrar med kunnskap om at oppfølging ved en mentor kan imøtekomme utfordringer førsteårsstudenter kan ha både med å bli del av et studiefellesskap og med å starte utvikling av læreridentitet. I tillegg kan mentoroppfølging få frem utdanningsinnholdets relevans tidlig i studiet. Dette er kunnskap som også kan ha overføringsverdi til andre lærerutdanningsprogram.Nøkkelord: lærerutdanning, mentoroppfølging, utvikling av læreridentitet, identitetsdanning, studieengasjement, studiemiljø, frafallMentoring in teacher education:How mentoring may contribute to a good startAbstractDropout among students at the beginning of their studies is a major challenge for teacher education programmes. Few Norwegian studies have investigated activities aimed at addressing dropout issues in teacher education. This article highlights how mentoring can provide student teachers with a good start in their teacher education. In the empirical setting examined here, mentoring implies that student teachers were divided into groups by subject, and they met with their mentors three times per semester. The mentors leading these groups were schoolteachers with mentor education, who were teaching similar subjects to those that the students were studying. The data collection methods included interviews with the student teachers at the end of their first year of teacher education and with their mentors, and two student surveys. This article contributes to the literature by providing knowledge of how the challenges students may face at the beginning of their studies, can be addressed by activities that not only have a social agenda but also include content that is educationally relevant. Our results show that the mentoring activities investigated in this study helped the student teachers by allowing them to get to know other first year student teachers taking the same subjects, by broadening their insights into the teaching profession and enabling them to start developing a teacher identity, as well as by clarifying the relevance of the educational","PeriodicalId":36494,"journal":{"name":"Acta Didactica Norge","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2019-02-27","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"47373743","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
京公网安备 11010802042870号
京ICP备2023020795号-1
扫码关注我们
求助内容：
应助结果提醒方式：