Marianne Gullhaugen og Gunnfrid Ljones Øierud (Red.) Samarbeid mellom skole og kirke i et livssynsåpent samfunnIKO-Forlaget, 2021 Anmeldt av Eileen Beate Ulseth Rådgiver i kirkelig undervisning, Borg bispedømme
{"title":"Bokmelding","authors":"Eileen Beate Ulseth","doi":"10.5617/pri.9917","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/pri.9917","url":null,"abstract":"Marianne Gullhaugen og Gunnfrid Ljones Øierud (Red.) Samarbeid mellom skole og kirke i et livssynsåpent samfunnIKO-Forlaget, 2021 \u0000Anmeldt av Eileen Beate Ulseth Rådgiver i kirkelig undervisning, Borg bispedømme","PeriodicalId":56216,"journal":{"name":"Prismet","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-10-28","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"45219993","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Artikkelen tar utgangspunkt i Trosopplæringsutvalgets evalueringsrapport fra 2021 som peker på behovet for en revidert grunnlagstenkning for Den norske kirkes pedagogiske virksomhet. Vi har valgt tre perspektiv for å belyse hvordan en mer helhetlig orientering mot virksomheten kan forstås. Det første perspektivet betrakter det pedagogiske oppdraget som én dimensjon ved kirkens flere oppdrag og peker på de ulike dimensjonenes forhold til hverandre og til helheten i kirkens oppdrag. Det andre perspektivet plasserer kirkens pedagogiske virksomhet som ikke-formell utdanning med elementer av formelle og uformelle pedagogiske aktiviteter og situasjoner. Ikke-formell utdanning innebærer også en sterkere vektlegging av livslang læring og et bredere kompetansesyn. Det tredje perspektivet handler om det pedagogiske formålet, der kvalifisering, sosialisering og subjektivering forstås som ulike formålsdomener ved utdanning. Samlet sett inviterer de tre perspektivene på kirkens oppdrag, utdanningens formål og utdanningskontekst til en bred forståelse av Den norske kirkes pedagogiske virksomhet. Nøkkelord: Kirkeforståelse, utdanningsteori, pedagogisk formål, formell og ikke-formell utdanning
{"title":"Helhet, integrering og sammenheng i Den norske kirkes pedagogiske virksomhet","authors":"Gunhild Tomter Alstad, Harald Hegstad","doi":"10.5617/pri.9908","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/pri.9908","url":null,"abstract":"Artikkelen tar utgangspunkt i Trosopplæringsutvalgets evalueringsrapport fra 2021 som peker på behovet for en revidert grunnlagstenkning for Den norske kirkes pedagogiske virksomhet. Vi har valgt tre perspektiv for å belyse hvordan en mer helhetlig orientering mot virksomheten kan forstås. Det første perspektivet betrakter det pedagogiske oppdraget som én dimensjon ved kirkens flere oppdrag og peker på de ulike dimensjonenes forhold til hverandre og til helheten i kirkens oppdrag. Det andre perspektivet plasserer kirkens pedagogiske virksomhet som ikke-formell utdanning med elementer av formelle og uformelle pedagogiske aktiviteter og situasjoner. Ikke-formell utdanning innebærer også en sterkere vektlegging av livslang læring og et bredere kompetansesyn. Det tredje perspektivet handler om det pedagogiske formålet, der kvalifisering, sosialisering og subjektivering forstås som ulike formålsdomener ved utdanning. Samlet sett inviterer de tre perspektivene på kirkens oppdrag, utdanningens formål og utdanningskontekst til en bred forståelse av Den norske kirkes pedagogiske virksomhet. \u0000Nøkkelord: Kirkeforståelse, utdanningsteori, pedagogisk formål, formell og ikke-formell utdanning","PeriodicalId":56216,"journal":{"name":"Prismet","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-10-28","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"47763474","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Artiklen præsenterer resultater fra et aktionsforskningsprojekt på tværs af kirke og skole i Danmark. Der har været tradition for at bruge begrebet forkyndelse til at definere den principielle forskel mellem skolens og kirkens religionsundervisning. Denne artikel søger at flytte fokus fra det principielle til det praktiske ved at belyse, hvilke forskelle og evt. fælles træk, der træder frem, når vi ser på den intenderede og gennemførte undervisning, og hvad de to institutioner bidrager med i en dannelsesmæssig horisont. Disse spørgsmål belyses ud fra tre modeller til analyse af hhv. didaktiske grundformer, læringsformer og dannelse til religiøs myndighed. I forlængelse heraf diskuterer vi de uklarheder, som knytter sig til begrebet forkyndelse som grænsemarkør i skolens religionsundervisning. Nøgleord: Religionsundervisning, dannelse, forkyndelse, ikke-forkyndende, eksistentiel, dømmekraft
{"title":"Religionsundervisning i skole og kirke","authors":"K. M. Andersen, Lakshmi Sigurdsson","doi":"10.5617/pri.9911","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/pri.9911","url":null,"abstract":"Artiklen præsenterer resultater fra et aktionsforskningsprojekt på tværs af kirke og skole i Danmark. Der har været tradition for at bruge begrebet forkyndelse til at definere den principielle forskel mellem skolens og kirkens religionsundervisning. Denne artikel søger at flytte fokus fra det principielle til det praktiske ved at belyse, hvilke forskelle og evt. fælles træk, der træder frem, når vi ser på den intenderede og gennemførte undervisning, og hvad de to institutioner bidrager med i en dannelsesmæssig horisont. Disse spørgsmål belyses ud fra tre modeller til analyse af hhv. didaktiske grundformer, læringsformer og dannelse til religiøs myndighed. I forlængelse heraf diskuterer vi de uklarheder, som knytter sig til begrebet forkyndelse som grænsemarkør i skolens religionsundervisning.\u0000Nøgleord: Religionsundervisning, dannelse, forkyndelse, ikke-forkyndende, eksistentiel, dømmekraft","PeriodicalId":56216,"journal":{"name":"Prismet","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-10-28","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"48336059","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
I denne artikkelen ønsker jeg å belyse forholdet mellom forkynnelse og undervisning i Den norske kirkes trosopplæring. Jeg undersøker hvordan utvalgte faglige bidrag omtaler henholdsvis forkynnelse og kirkelig undervisning. I drøftingen argumenterer jeg for at selv om forkynnelse og undervisning er sammenvevd i trosopplæringen, er det gode grunner for å behandle dem som to ulike praksiser. Jeg hevder at forkynnelse for barn heller bør behandles som forkynnelse enn som undervisning for at den ikke skal stå i fare for å bli for å miste noe av sitt teologiske og transformative aspekt. Nøkkelord: Homiletikk, kirkelig undervisning, trosopplæring
{"title":"Å tørre å være mer forkynnende i forkynnelsen","authors":"Linn Sæbø Rystad","doi":"10.5617/pri.9909","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/pri.9909","url":null,"abstract":"I denne artikkelen ønsker jeg å belyse forholdet mellom forkynnelse og undervisning i Den norske kirkes trosopplæring. Jeg undersøker hvordan utvalgte faglige bidrag omtaler henholdsvis forkynnelse og kirkelig undervisning. I drøftingen argumenterer jeg for at selv om forkynnelse og undervisning er sammenvevd i trosopplæringen, er det gode grunner for å behandle dem som to ulike praksiser. Jeg hevder at forkynnelse for barn heller bør behandles som forkynnelse enn som undervisning for at den ikke skal stå i fare for å bli for å miste noe av sitt teologiske og transformative aspekt.\u0000Nøkkelord: Homiletikk, kirkelig undervisning, trosopplæring","PeriodicalId":56216,"journal":{"name":"Prismet","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-10-28","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"42551260","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Dei siste åra har det blitt forska ein heil del på trusopplæringsfeltet. Det er ikkje sjølvsagt. For det som har med born å gjere, har lenge vore tillagt lite vekt. Ikkje berre innanfor teologien, men i samfunnet generelt. I dag er også forsking på barnehage eit veksande fagfelt. For arbeid med barn og unge treng også fagleg forankring. I ein refleksjonsartikkel med utgangspunkt i Dagny Kauls forsking, skildrar Tveito Johnsen korleis barneteologi fekk halde på i utkanten av vaksenteologien. Kauls kontroversielle teologi vekte slik sett lite oppsikt. Fordi den handla om born. Men, som Tveito skriv, bildet ser annleis ut i dag. Teologien er ikkje lenger barnlaus. Trusopplæringsreforma har bana veg for utforsking, fagutvikling og forsking, som handlar om born. Eg tør våge å påstå at dette er unikt for Norge, i alle fall i ein skandinavisk samanheng. For midlar frå kyrkjerådet har stimulert til utviklinga av større og mindre prosjekt som har involvert breidda i religionspedagogiske og teologiske fagmiljø. Fleire av desse prosjekta har blitt til bokutgjevingar og artiklar. Og mange av dei i Prismet tidsskrift og Prismet bok. Den siste var Tone Stangeland Kaufman (Red.), Forkynnelse for barn og voksne, som kom ut heilt i slutten av 2021. I eit oversiktskapittel om tidlegare forsking, listar Kaufman opp ei rekkje ulike forskingsprosjekt med vekt på gudstenester, forkynning og bibelbruk. Det er mange som har blitt engasjert i trusopplæringsrelatert forsking. Kva no? Er ein glansperiode over? Eit utval har evaluert trusopplæringa i Den norske kyrkja, og hatt i oppdrag å anbefale ein veg for det pedagogiske arbeidet framover. Rapporten slår fast: «Det bør fortsatt satses på forskning på kirkelig undervisning og læring, i rammen av en helhetlig kirkelig FOUI-strategi.» I denne anbefalinga ligg det også ei namneendring til grunn, og ei utviding av målgruppa til også å gjelde vaksne. Det er mange fordeler med ei slik inkludering av alle. Samtidig er det verdt å merke seg det breie engasjementet rundt barn og unge som er etablert i kraft av reforma. Korleis vil dette sjå ut framover? Vil teologien behalda sin «barnlegheit»? I dette opne nummeret, handlar det om undervising og læring, i både skule og kyrkje, og om å tørre å vere forkynnande –overfor born– i kyrkja. Med utgangspunkt i evalueringsrapporten, drøftar Gunhild Tomter Alstad og Harald Hegstad det teologiske og pedagogiske grunnlaget for kyrkja si pedagogiske verksemd. Føremålet med denne tverrfaglege drøftinga er å skissere ei «heilskapleg forståing av kyrkja si pedagogiske verksemd». Premissa for den pedagogiske verksemda er endra, og difor må kyrkja tenke gjennom og tilpasse seg den nye konteksten. Linn Sæbø Rystad har undersøkt forholdet mellom forkynning og undervisning i trusopplæringa frå eit homiletisk perspektiv. Kva når forkynninga er så prega av pedagogikken at den mistar si eigenart, problematiserer Sæbø Rystad. Kirsten Margrethe Andersen og Lakshimi Sigurdsson skriv om religionsundervis
{"title":"Trusopplæringsreforma. Kva no?","authors":"Ingunn Aadland","doi":"10.5617/pri.9905","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/pri.9905","url":null,"abstract":"Dei siste åra har det blitt forska ein heil del på trusopplæringsfeltet. Det er ikkje sjølvsagt. For det som har med born å gjere, har lenge vore tillagt lite vekt. Ikkje berre innanfor teologien, men i samfunnet generelt. I dag er også forsking på barnehage eit veksande fagfelt. For arbeid med barn og unge treng også fagleg forankring. I ein refleksjonsartikkel med utgangspunkt i Dagny Kauls forsking, skildrar Tveito Johnsen korleis barneteologi fekk halde på i utkanten av vaksenteologien. Kauls kontroversielle teologi vekte slik sett lite oppsikt. Fordi den handla om born. Men, som Tveito skriv, bildet ser annleis ut i dag. Teologien er ikkje lenger barnlaus.\u0000Trusopplæringsreforma har bana veg for utforsking, fagutvikling og forsking, som handlar om born. Eg tør våge å påstå at dette er unikt for Norge, i alle fall i ein skandinavisk samanheng. For midlar frå kyrkjerådet har stimulert til utviklinga av større og mindre prosjekt som har involvert breidda i religionspedagogiske og teologiske fagmiljø. Fleire av desse prosjekta har blitt til bokutgjevingar og artiklar. Og mange av dei i Prismet tidsskrift og Prismet bok. Den siste var Tone Stangeland Kaufman (Red.), Forkynnelse for barn og voksne, som kom ut heilt i slutten av 2021. I eit oversiktskapittel om tidlegare forsking, listar Kaufman opp ei rekkje ulike forskingsprosjekt med vekt på gudstenester, forkynning og bibelbruk. Det er mange som har blitt engasjert i trusopplæringsrelatert forsking. Kva no? Er ein glansperiode over?\u0000Eit utval har evaluert trusopplæringa i Den norske kyrkja, og hatt i oppdrag å anbefale ein veg for det pedagogiske arbeidet framover. Rapporten slår fast: «Det bør fortsatt satses på forskning på kirkelig undervisning og læring, i rammen av en helhetlig kirkelig FOUI-strategi.» I denne anbefalinga ligg det også ei namneendring til grunn, og ei utviding av målgruppa til også å gjelde vaksne. Det er mange fordeler med ei slik inkludering av alle. Samtidig er det verdt å merke seg det breie engasjementet rundt barn og unge som er etablert i kraft av reforma. Korleis vil dette sjå ut framover? Vil teologien behalda sin «barnlegheit»?\u0000I dette opne nummeret, handlar det om undervising og læring, i både skule og kyrkje, og om å tørre å vere forkynnande –overfor born– i kyrkja.\u0000Med utgangspunkt i evalueringsrapporten, drøftar Gunhild Tomter Alstad og Harald Hegstad det teologiske og pedagogiske grunnlaget for kyrkja si pedagogiske verksemd. Føremålet med denne tverrfaglege drøftinga er å skissere ei «heilskapleg forståing av kyrkja si pedagogiske verksemd». Premissa for den pedagogiske verksemda er endra, og difor må kyrkja tenke gjennom og tilpasse seg den nye konteksten.\u0000Linn Sæbø Rystad har undersøkt forholdet mellom forkynning og undervisning i trusopplæringa frå eit homiletisk perspektiv. Kva når forkynninga er så prega av pedagogikken at den mistar si eigenart, problematiserer Sæbø Rystad.\u0000Kirsten Margrethe Andersen og Lakshimi Sigurdsson skriv om religionsundervis","PeriodicalId":56216,"journal":{"name":"Prismet","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-10-28","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"42694498","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Læreplanens kjerneelement knytt til utforsking av religionar og livssyn med ulike metodar inviterer lærar og elev til å sjå at ulike ståstader gir ulik forståing av kva religionar og livssyn er for noko, som fenomen. Hovudsynspunktet i denne artikkelen er at eit fokus på fagontologi kan hjelpa oss til å forstå betre kva som ligg i denne innsikta. For å illustrera poenget diskuterer eg ein sekulær fagontologi opp mot det eg kallar ein livssynsopen fagontologi, og eg tar til orde for at religions- og livssynsfaget i norsk skule bør ha det siste som ramme. Med utgangspunkt i ein livssynsopen fagontologi argumenterer eg vidare for at skulefaget bør lena seg mot ein konglomerativ religionsdidaktikk, til skilnad frå ein didaktikk som stør seg på eit religionvitskapleg perspektiv åleine, som er blitt føreslått. Eit kritisk samvirke mellom ulike basisfaglege tradisjonar er, ut frå eit slikt perspektiv, viktig for arbeidet med religions- og livssynsfeltet i klasserommet. Avslutningsvis skal vi sjå på nokre nyare bidrag som søkjer å realisera slike metarefleksive perspektiv inn i konkret klasseromsarbeid. Av særskilt interesse i vår samanheng er måten det nye kjerneelementet inviterer elevar på ulike alderstrinn til øving i posisjonering og perspektivveksling på innafor ramma av eit objektivt, kritisk og pluralistisk RLE-fag i skulen. Nøkkelord: Kjerneelement, utforsking, ulike metodar, religions- og livssynsfaget, vitskapsfilosofi, fleirfaglegdom, fagleg konglomerat, fagontologi, vitskapsfag, skulefag
{"title":"Religions- og livssynsfaget som fagleg konglomerat","authors":"Øystein Brekke","doi":"10.5617/pri.9698","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/pri.9698","url":null,"abstract":"Læreplanens kjerneelement knytt til utforsking av religionar og livssyn med ulike metodar inviterer lærar og elev til å sjå at ulike ståstader gir ulik forståing av kva religionar og livssyn er for noko, som fenomen. Hovudsynspunktet i denne artikkelen er at eit fokus på fagontologi kan hjelpa oss til å forstå betre kva som ligg i denne innsikta. For å illustrera poenget diskuterer eg ein sekulær fagontologi opp mot det eg kallar ein livssynsopen fagontologi, og eg tar til orde for at religions- og livssynsfaget i norsk skule bør ha det siste som ramme.\u0000Med utgangspunkt i ein livssynsopen fagontologi argumenterer eg vidare for at skulefaget bør lena seg mot ein konglomerativ religionsdidaktikk, til skilnad frå ein didaktikk som stør seg på eit religionvitskapleg perspektiv åleine, som er blitt føreslått. Eit kritisk samvirke mellom ulike basisfaglege tradisjonar er, ut frå eit slikt perspektiv, viktig for arbeidet med religions- og livssynsfeltet i klasserommet. Avslutningsvis skal vi sjå på nokre nyare bidrag som søkjer å realisera slike metarefleksive perspektiv inn i konkret klasseromsarbeid. Av særskilt interesse i vår samanheng er måten det nye kjerneelementet inviterer elevar på ulike alderstrinn til øving i posisjonering og perspektivveksling på innafor ramma av eit objektivt, kritisk og pluralistisk RLE-fag i skulen.\u0000Nøkkelord: Kjerneelement, utforsking, ulike metodar, religions- og livssynsfaget, vitskapsfilosofi, fleirfaglegdom, fagleg konglomerat, fagontologi, vitskapsfag, skulefag","PeriodicalId":56216,"journal":{"name":"Prismet","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-06-22","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"46923406","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Bjarte Mongstad, Gunnvor Wendel, Camilla Stabel Jørgensen, Rob Freathy
UtForskerne: En ny tilnærming til religions- og livssynsundervisning i barneskolen
科学家：儿童学校宗教和生活教育的新方法
{"title":"Omtale av undervisningsressurs: UtForskerne: En ny tilnærming til religions- og livssynsundervisning i barneskolen","authors":"Bjarte Mongstad, Gunnvor Wendel, Camilla Stabel Jørgensen, Rob Freathy","doi":"10.5617/pri.9707","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/pri.9707","url":null,"abstract":"UtForskerne: En ny tilnærming til religions- og livssynsundervisning i barneskolen","PeriodicalId":56216,"journal":{"name":"Prismet","volume":"1 1","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-06-22","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"41616645","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Kåre Fuglseth og Thor-Andre Skrefsrud (Red). Innføring i KRLE-didaktikk. Undervisning i religion, livssyn og etikk i et flerkulturelt samfunn IKO-Forlaget, 2021. Anmeldt av Ragnhild Laird Iversen Stipendiat i religionsdidaktikk, USN
{"title":"Bokmelding","authors":"Ragnhild Laird Iversen","doi":"10.5617/pri.9704","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/pri.9704","url":null,"abstract":"Kåre Fuglseth og Thor-Andre Skrefsrud (Red). Innføring i KRLE-didaktikk. Undervisning i religion, livssyn og etikk i et flerkulturelt samfunn IKO-Forlaget, 2021.\u0000Anmeldt av Ragnhild Laird Iversen Stipendiat i religionsdidaktikk, USN","PeriodicalId":56216,"journal":{"name":"Prismet","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-06-22","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"44828114","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Artikkelen drøfter de to metodekonsepta Filosofisk samtale (FS) og Tren tanken (TT) som utforskende metoder i lys av læreplanens krav om utforsking som sentral metode i grunnskolens KRLE-fag. Vi argumenterer for at vurdering av alle arbeidsmåter i KRLE må ta hensyn til de spesielle danningsutfordringene som dette faget står i, særlig lærerens balansering mellom engasjement og varsomhet. I artikkelen argumenterer vi for at både FS og TT fungerer godt på den måten. Metodekonsepta utfyller hverandre og kan begge være både avklarende og prøvende. FS kan bruke det mer fokuserte opplegget i TT til å hjelpe elevene med å holde seg til saken og å lære fagkunnskap inngående. TT kan lære av den filosofiske samtalens form og bryte med tradisjoner som hemmer egenaktivitet og kritisk tenkning. Det viktigste for bruken av disse metodene og for utforsking generelt er at aktivitetene for elevene er prøvende i vurderende mening; Elevene skal ta stilling, begrunne og vurdere. Nøkkelord: Utforsking, arbeidsmåter, danningspedagogikk, filosofi, filosofisk dialog, KRLE-faget, dyp læring
{"title":"Avklaring og prøving: Filosofisk samtale og Tren tanken som utforskende arbeidsmåter","authors":"Beate Børresen, Kåre Fuglseth","doi":"10.5617/pri.9700","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/pri.9700","url":null,"abstract":"Artikkelen drøfter de to metodekonsepta Filosofisk samtale (FS) og Tren tanken (TT) som utforskende metoder i lys av læreplanens krav om utforsking som sentral metode i grunnskolens KRLE-fag. Vi argumenterer for at vurdering av alle arbeidsmåter i KRLE må ta hensyn til de spesielle danningsutfordringene som dette faget står i, særlig lærerens balansering mellom engasjement og varsomhet. I artikkelen argumenterer vi for at både FS og TT fungerer godt på den måten. Metodekonsepta utfyller hverandre og kan begge være både avklarende og prøvende. FS kan bruke det mer fokuserte opplegget i TT til å hjelpe elevene med å holde seg til saken og å lære fagkunnskap inngående. TT kan lære av den filosofiske samtalens form og bryte med tradisjoner som hemmer egenaktivitet og kritisk tenkning. Det viktigste for bruken av disse metodene og for utforsking generelt er at aktivitetene for elevene er prøvende i vurderende mening; Elevene skal ta stilling, begrunne og vurdere.\u0000Nøkkelord: Utforsking, arbeidsmåter, danningspedagogikk, filosofi, filosofisk dialog, KRLE-faget, dyp læring","PeriodicalId":56216,"journal":{"name":"Prismet","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-06-22","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"42659675","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Hvilken kunnskap skal utforsking med ulike metoder lede til? Som et bidrag til å svare på dette spørsmålet presenterer artikkelen en kunnskapstabell som tilbyr et fagspesifikt språk for å beskrive ulike kunnskapsformer i religions- og livssynsfaget. Tabellen skiller mellom det å lære om religion/religioner og livssyn, og det å lære om akademiske metoder man kan bruke til å utforske dette fagområdet. Her argumenteres det for at forholdet mellom det å lære om og det å lære hvordan man kan få kunnskap om religion/religioner og livssyn er et sentralt tema for fagdidaktikken i dag. Lære om-kunnskap omfatter beskrivende kunnskap, nært beslektet med faktakunnskaper, og tre representanter for avanserte kunnskapsformer, som artikkelen undersøker: situert kunnskap, mektig kunnskap og terskelbegreper, og disiplinfaglig kunnskap. Ved siden av å fremheve verdien av at faget sikrer at elevene lærer hvordan de kan få kunnskap om religion/religioner og livssyn, drøfter artikkelen hvordan det å utforske med ulike metoder kan forstås i relasjon til beskrivende kunnskap og avanserte kunnskapsformer i faget. Nøkkelord: Kunnskap, lære om, lære hvordan, metoder, utforsking
{"title":"Kunnskapsproblemet og utforsking med ulike metoder: Å lære om vis-a-vis å lære hvordan","authors":"Knut Aukland","doi":"10.5617/pri.9699","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/pri.9699","url":null,"abstract":"Hvilken kunnskap skal utforsking med ulike metoder lede til? Som et bidrag til å svare på dette spørsmålet presenterer artikkelen en kunnskapstabell som tilbyr et fagspesifikt språk for å beskrive ulike kunnskapsformer i religions- og livssynsfaget. Tabellen skiller mellom det å lære om religion/religioner og livssyn, og det å lære om akademiske metoder man kan bruke til å utforske dette fagområdet. Her argumenteres det for at forholdet mellom det å lære om og det å lære hvordan man kan få kunnskap om religion/religioner og livssyn er et sentralt tema for fagdidaktikken i dag. Lære om-kunnskap omfatter beskrivende kunnskap, nært beslektet med faktakunnskaper, og tre representanter for avanserte kunnskapsformer, som artikkelen undersøker: situert kunnskap, mektig kunnskap og terskelbegreper, og disiplinfaglig kunnskap. Ved siden av å fremheve verdien av at faget sikrer at elevene lærer hvordan de kan få kunnskap om religion/religioner og livssyn, drøfter artikkelen hvordan det å utforske med ulike metoder kan forstås i relasjon til beskrivende kunnskap og avanserte kunnskapsformer i faget. \u0000Nøkkelord: Kunnskap, lære om, lære hvordan, metoder, utforsking","PeriodicalId":56216,"journal":{"name":"Prismet","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-06-22","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"43863751","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
京公网安备 11010802042870号
京ICP备2023020795号-1
扫码关注我们
求助内容：
应助结果提醒方式：