Tilgivelsen er nevnt i Opplæringslovens formålsparagraf som en av de grunnleggende verdiene i kristen og humanistisk tradisjon. Dette er en av grunnene til at temaet er viktig i pedagogikken. I tillegg er tilgivelse et sentralt tema i flere religiøse tradisjoner, ikke minst i den jødiske og kristne, og dermed bør den tas dypt alvorlig i religionspedagogikk, trosopplæring og katekese. Tilgivelsen er viktig, men den er vanskelig. Den kan frigjøre, men den kan også bli forbundet med tvang og press, ikke minst har man sett eksempler på dette i religiøse miljøer. I denne artikkelen vil jeg ta for meg noe av forskningen om tilgivelse, og jeg vil argumentere for at den bør være et sentralt tema både i kirke og skole. Men kanskje på en noe mer nyansert måte enn før?
{"title":"Ettertanker om tilgivelse","authors":"Paul Leer-Salvesen","doi":"10.5617/pri.9080","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/pri.9080","url":null,"abstract":"Tilgivelsen er nevnt i Opplæringslovens formålsparagraf som en av de grunnleggende verdiene i kristen og humanistisk tradisjon. Dette er en av grunnene til at temaet er viktig i pedagogikken. I tillegg er tilgivelse et sentralt tema i flere religiøse tradisjoner, ikke minst i den jødiske og kristne, og dermed bør den tas dypt alvorlig i religionspedagogikk, trosopplæring og katekese. Tilgivelsen er viktig, men den er vanskelig. Den kan frigjøre, men den kan også bli forbundet med tvang og press, ikke minst har man sett eksempler på dette i religiøse miljøer. I denne artikkelen vil jeg ta for meg noe av forskningen om tilgivelse, og jeg vil argumentere for at den bør være et sentralt tema både i kirke og skole. Men kanskje på en noe mer nyansert måte enn før?","PeriodicalId":56216,"journal":{"name":"Prismet","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2021-10-01","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"44117003","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
De fleste av oss har gjort urett mot andre. Hvem har ikke ønsket å bli tilgitt? De fleste av oss har lidd urett. Og hvem har ikke strevd med å tilgi? Vi har alle, på en eller annen måte, gjort erfaringer med tilgivelse. Forfatteren argumenterer for at verdien av tilgivelse bør formidles til barn gjennom å lære dem tre viktige verdier: (1) å være snille mot hverandre; (2) når vi først har vært litt slemme, bør vi si unnskyld; (3) når noen andre har vært litt slemme mot oss, og bedt om unnskyldning, bør vi forsøke å tilgi dem.
{"title":"Å lære barn verdien av tilgivelse","authors":"Espen Gamlund","doi":"10.5617/pri.9082","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/pri.9082","url":null,"abstract":"De fleste av oss har gjort urett mot andre. Hvem har ikke ønsket å bli tilgitt? De fleste av oss har lidd urett. Og hvem har ikke strevd med å tilgi? Vi har alle, på en eller annen måte, gjort erfaringer med tilgivelse. Forfatteren argumenterer for at verdien av tilgivelse bør formidles til barn gjennom å lære dem tre viktige verdier: (1) å være snille mot hverandre; (2) når vi først har vært litt slemme, bør vi si unnskyld; (3) når noen andre har vært litt slemme mot oss, og bedt om unnskyldning, bør vi forsøke å tilgi dem.","PeriodicalId":56216,"journal":{"name":"Prismet","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2021-10-01","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"41762790","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Hvordan kan forsoning bli mulig etter urett er begått? En kunstutstilling i Bergen utforsker dette i tilknytning til brutale og dramatiske historiske hendelser. Kan disse verkene også si oss noe om temaet tilgivelse i vår egen hverdag?
{"title":"Den vanskelige tilgivelsen","authors":"Elisabeth Schanche","doi":"10.5617/pri.9081","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/pri.9081","url":null,"abstract":"Hvordan kan forsoning bli mulig etter urett er begått? En kunstutstilling i Bergen utforsker dette i tilknytning til brutale og dramatiske historiske hendelser. Kan disse verkene også si oss noe om temaet tilgivelse i vår egen hverdag?","PeriodicalId":56216,"journal":{"name":"Prismet","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2021-10-01","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"46539562","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
I dåpen gir foreldre, faddere og kirke sammen et felles løfte om å lære barnet å be, bruke Guds ord, og delta i nattverden, så det kan leve og vokse i den kristne tro. Hvordan får vi til dette i en aktiv hverdag? I denne artikkelen handler det om hvordan kirken kan være med på å styrke trosopplæringen hjemme for alle døpte barn, også de som sjelden finner tid til å komme på kirkens arrangement, med eksempler fra arbeidet i Stryn.
{"title":"«Sammen om skatten»","authors":"Beate Nes","doi":"10.5617/pri.8885","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/pri.8885","url":null,"abstract":"I dåpen gir foreldre, faddere og kirke sammen et felles løfte om å lære barnet å be, bruke Guds ord, og delta i nattverden, så det kan leve og vokse i den kristne tro. Hvordan får vi til dette i en aktiv hverdag? I denne artikkelen handler det om hvordan kirken kan være med på å styrke trosopplæringen hjemme for alle døpte barn, også de som sjelden finner tid til å komme på kirkens arrangement, med eksempler fra arbeidet i Stryn.","PeriodicalId":56216,"journal":{"name":"Prismet","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2021-06-18","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"44484329","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
I denne artikkelen utforsker vi 14-åringers forståelse av religion, og dennes sammenheng med valg av konfirmasjon. Vi finner at det er stor variasjon i religiøs selvforståelse, og samtidig stor grad av ambivalens. Vi argumenterer for at de unge forstår konfirmasjon i større grad som en performativ rite som skal reflektere individets identitet og i noen grad familietradisjonen. Riten fremstår for dem i mindre grad som religiøs markør knyttet til overgang fra barn til voksen. Vi bygger på materiale fra fokusgruppeintervju og survey-data fra tenåringer i forkant av konfirmasjonsvalg. Vi finner at 14-åringene i stor grad har en individualistisk tilnærming til religion og valg av konfirmasjon. Majoriteten av 14-åringene omtaler religiøs variasjon i positive vendinger, mens de uttrykker skepsis til sterk grad av religiøs overbevisning. Nøkkelord: Konfirmasjon, riter, ungdom, religiøsitet, religiøs individualisering, religiøs ambivalens
{"title":"Religion og konfirmasjon som «feelgood»","authors":"Erling Birkedal, Espen Gilsvik","doi":"10.5617/pri.8877","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/pri.8877","url":null,"abstract":"I denne artikkelen utforsker vi 14-åringers forståelse av religion, og dennes sammenheng med valg av konfirmasjon. Vi finner at det er stor variasjon i religiøs selvforståelse, og samtidig stor grad av ambivalens. Vi argumenterer for at de unge forstår konfirmasjon i større grad som en performativ rite som skal reflektere individets identitet og i noen grad familietradisjonen. Riten fremstår for dem i mindre grad som religiøs markør knyttet til overgang fra barn til voksen. Vi bygger på materiale fra fokusgruppeintervju og survey-data fra tenåringer i forkant av konfirmasjonsvalg. Vi finner at 14-åringene i stor grad har en individualistisk tilnærming til religion og valg av konfirmasjon. Majoriteten av 14-åringene omtaler religiøs variasjon i positive vendinger, mens de uttrykker skepsis til sterk grad av religiøs overbevisning. \u0000Nøkkelord: Konfirmasjon, riter, ungdom, religiøsitet, religiøs individualisering, religiøs ambivalens","PeriodicalId":56216,"journal":{"name":"Prismet","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2021-06-18","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"45403093","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Hvordan forstår et utvalg styrere og pedagogiske ledere de delene av fagområdet etikk, religion og filosofi (ERF) som handler om religion og religiøs tradisjonsformidling i barnehagen? Og hvordan arbeider de med dem i praksis? Vi intervjuet ansatte fra 19 barnehager i Agder og Oslo og gjennomgikk vedtekter og årsplaner for å få svar. Noen informanter arbeidet i barnehager med «vanlig» formål, andre i private barnehager med særlig formål. I tros- og livssynsbarnehagene fortalte mange om høy prioritering og integrering av religiøs tradisjonsformidling, og om stort metodemangfold. I offentlige barnehager ble målformuleringene i ERF ofte nedprioritert, og religion var lite synlig utenom i adventstiden. Samtidig var det variasjon innenfor begge barnehagetypene. Nøkkelord: Barnehager; religion; fagområdet etikk, religion og filosofi (ERF); tradisjonsformidling; livssynsvedtekt
{"title":"«Barnehagen er ingen søndagsskole …»","authors":"Olav Hovdelien, Helje Kringlebotn Sødal","doi":"10.5617/pri.8883","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/pri.8883","url":null,"abstract":"Hvordan forstår et utvalg styrere og pedagogiske ledere de delene av fagområdet etikk, religion og filosofi (ERF) som handler om religion og religiøs tradisjonsformidling i barnehagen? Og hvordan arbeider de med dem i praksis? Vi intervjuet ansatte fra 19 barnehager i Agder og Oslo og gjennomgikk vedtekter og årsplaner for å få svar. Noen informanter arbeidet i barnehager med «vanlig» formål, andre i private barnehager med særlig formål. I tros- og livssynsbarnehagene fortalte mange om høy prioritering og integrering av religiøs tradisjonsformidling, og om stort metodemangfold. I offentlige barnehager ble målformuleringene i ERF ofte nedprioritert, og religion var lite synlig utenom i adventstiden. Samtidig var det variasjon innenfor begge barnehagetypene. \u0000Nøkkelord: Barnehager; religion; fagområdet etikk, religion og filosofi (ERF); tradisjonsformidling; livssynsvedtekt","PeriodicalId":56216,"journal":{"name":"Prismet","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2021-06-18","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"44733219","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Fritaksretten i grunnskolen gjør at elever kan unngå å delta i opplæringsaktiviteter i skolen som oppleves som praktisering av eller tilslutning til en annen religion eller et annet livssyn, eller som med bakgrunn i det samme oppleves som problematisk. Fritaksretten utgjør på flere måter et paradoks, og det foreligger veldig lite informasjon om hvordan den praktiseres ute i skolen. I denne artikkelen drøfter jeg klagesaker og henvendelser til statsforvalterembetene opp mot teorien om skolen som et uenighetsfellesskap. Jeg viser hvordan noen saksområder er problematiske for utvalgte grupper i skolen ut fra egen tro eller eget livssyn, eller som for dem oppleves som deltagelse i annen tro og livssyn. Nøkkelord: KRLE, religionsdidaktikk, fritaksrett, opplæringsloven, praksisfeltet, grunnskolen
{"title":"Fritak og religiøse spenninger i skolen","authors":"Christian Lomsdalen","doi":"10.5617/pri.8884","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/pri.8884","url":null,"abstract":"Fritaksretten i grunnskolen gjør at elever kan unngå å delta i opplæringsaktiviteter i skolen som oppleves som praktisering av eller tilslutning til en annen religion eller et annet livssyn, eller som med bakgrunn i det samme oppleves som problematisk. Fritaksretten utgjør på flere måter et paradoks, og det foreligger veldig lite informasjon om hvordan den praktiseres ute i skolen. I denne artikkelen drøfter jeg klagesaker og henvendelser til statsforvalterembetene opp mot teorien om skolen som et uenighetsfellesskap. Jeg viser hvordan noen saksområder er problematiske for utvalgte grupper i skolen ut fra egen tro eller eget livssyn, eller som for dem oppleves som deltagelse i annen tro og livssyn. \u0000Nøkkelord: KRLE, religionsdidaktikk, fritaksrett, opplæringsloven, praksisfeltet, grunnskolen","PeriodicalId":56216,"journal":{"name":"Prismet","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2021-06-18","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"47443446","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Å besøke hellige hus Det siste året har jeg lest en god del forskning på ekskursjoner innenfor religionsundervisning. Noen finner store læringseffekter ved å besøke et hellig hus og møte trosrepresentanter, og det framstår i hovedsak som en verdsatt undervisningsaktivitet som legger til rette for at elever kan utvikle ulike former for kunnskap. Europarådets retningslinjer for religionsundervisning (2014) anbefaler ekskursjoner og besøk av trosrepresentanter, og med større vekt på møter med levd religion i et fornyet KRLE-fag, kan ekskursjoner bli en enda mer aktuell arbeidsform. Samtidig peker de fleste forskerne på fallgruver og utfordringer, og ulike didaktikklærebøker vurderer arbeidsmåten ulikt. Så langt jeg kan se, gir ekskursjoner læringsmuligheter som vanskelig finnes i et klasserom, men lærere må vise klokskap når de legger opp til det – og det er et felt som svært gjerne kan forskes mer på. I dette nummeret av Prismet gir Tove Nicolaisen et bidrag til feltet. «Ekskursjoner utvider læringsrommet når elever erfarer at de forstår levende og materiell religion bedre. Da har de forstått noe av andres perspektiver», skriver Nicolaisen i artikkelen Religionenes kunst i klasserom og hellige rom. Hun har erfart at (K)RLE-ekskursjoner har bidratt stort til læring, men peker også blant annet på at møter med noe som oppleves som svært fremmed kan føre til «avvisning, andregjøring og eksotisering av andres visuelle uttrykk og praksiser». I artikkelen presenterer hun perspektiver og begreper som er nyttige for å bidra til bedre ekskursjoner og møter med religiøs kunst for elever.
{"title":"Sammen?","authors":"Gunnfrid Ljones Øierud","doi":"10.5617/pri.8876","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/pri.8876","url":null,"abstract":"Å besøke hellige hus Det siste året har jeg lest en god del forskning på ekskursjoner innenfor religionsundervisning. Noen finner store læringseffekter ved å besøke et hellig hus og møte trosrepresentanter, og det framstår i hovedsak som en verdsatt undervisningsaktivitet som legger til rette for at elever kan utvikle ulike former for kunnskap. Europarådets retningslinjer for religionsundervisning (2014) anbefaler ekskursjoner og besøk av trosrepresentanter, og med større vekt på møter med levd religion i et fornyet KRLE-fag, kan ekskursjoner bli en enda mer aktuell arbeidsform. Samtidig peker de fleste forskerne på fallgruver og utfordringer, og ulike didaktikklærebøker vurderer arbeidsmåten ulikt. Så langt jeg kan se, gir ekskursjoner læringsmuligheter som vanskelig finnes i et klasserom, men lærere må vise klokskap når de legger opp til det – og det er et felt som svært gjerne kan forskes mer på. I dette nummeret av Prismet gir Tove Nicolaisen et bidrag til feltet. «Ekskursjoner utvider læringsrommet når elever erfarer at de forstår levende og materiell religion bedre. Da har de forstått noe av andres perspektiver», skriver Nicolaisen i artikkelen Religionenes kunst i klasserom og hellige rom. Hun har erfart at (K)RLE-ekskursjoner har bidratt stort til læring, men peker også blant annet på at møter med noe som oppleves som svært fremmed kan føre til «avvisning, andregjøring og eksotisering av andres visuelle uttrykk og praksiser». I artikkelen presenterer hun perspektiver og begreper som er nyttige for å bidra til bedre ekskursjoner og møter med religiøs kunst for elever.","PeriodicalId":56216,"journal":{"name":"Prismet","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2021-06-18","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"48527853","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Møter med religionenes kunst i klasserom og i hellige rom har potensiale til å utvide studenters og elevers læringsrom; komplekse erfaringer kan være gevinsten. Artikkelen utforsker ulike innfallsvinkler til møtene, og hvordan læringsrommet kan forstås på forskjellige måter. Jeg diskuterer begreper og teorier som kan brukes i undervisning: teorier om rom, om normalitetskonstruksjoner, om tolkning av kunst og om kunstens påvirkningskraft. Nøkkelord: religionenes kunst, hellige rom, hindutempel, moské, ekskursjoner, læringsrom, religions- og livssynsundervisning
{"title":"Religionenes kunst i klasserom og hellige rom","authors":"Tove Nicolaisen","doi":"10.5617/pri.8882","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/pri.8882","url":null,"abstract":"Møter med religionenes kunst i klasserom og i hellige rom har potensiale til å utvide studenters og elevers læringsrom; komplekse erfaringer kan være gevinsten. Artikkelen utforsker ulike innfallsvinkler til møtene, og hvordan læringsrommet kan forstås på forskjellige måter. Jeg diskuterer begreper og teorier som kan brukes i undervisning: teorier om rom, om normalitetskonstruksjoner, om tolkning av kunst og om kunstens påvirkningskraft. \u0000Nøkkelord: religionenes kunst, hellige rom, hindutempel, moské, ekskursjoner, læringsrom, religions- og livssynsundervisning","PeriodicalId":56216,"journal":{"name":"Prismet","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2021-06-18","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"48997494","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Plan for trosopplæring sier at alle døpte 0-18 år skal få tilbud om en systematisk og helhetlig trosopplæring. Hvordan skal vi få til det for de aller minste barna? De som ikke enda har ord for å si hva de trenger, eller gi tilbakemelding på hva de tenker? Når vi ikke vet hva de forstår av det vi sier til dem? Kan man undervise disse barna? Kan de lære noe? Og hvordan kan de i så fall erfare og tilegne seg trosopplæring på egne premisser? Dette er noen av spørsmålsstillingene som ligger bak vår praksis med babyteater i Asker prosti. I møte med de aller minste var vi nødt til å tenke nytt om læring og formidling, samt se helhetlig trosopplæring fra et nytt perspektiv.
{"title":"Trosopplæring for de aller minste","authors":"Elin Oveland","doi":"10.5617/PRI.8730","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/PRI.8730","url":null,"abstract":"Plan for trosopplæring sier at alle døpte 0-18 år skal få tilbud om en systematisk og helhetlig trosopplæring. Hvordan skal vi få til det for de aller minste barna? De som ikke enda har ord for å si hva de trenger, eller gi tilbakemelding på hva de tenker? Når vi ikke vet hva de forstår av det vi sier til dem? Kan man undervise disse barna? Kan de lære noe? Og hvordan kan de i så fall erfare og tilegne seg trosopplæring på egne premisser? Dette er noen av spørsmålsstillingene som ligger bak vår praksis med babyteater i Asker prosti. I møte med de aller minste var vi nødt til å tenke nytt om læring og formidling, samt se helhetlig trosopplæring fra et nytt perspektiv.","PeriodicalId":56216,"journal":{"name":"Prismet","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2021-04-08","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"49009377","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
京公网安备 11010802042870号
京ICP备2023020795号-1
扫码关注我们
求助内容：
应助结果提醒方式：