Med fagfornyelsen har KRLE-faget fått fem kjerneelement. Dette temanummeret undersøker det vi mener er den største nyheten blant dem: «Utforsking av religioner og livssyn med ulike metoder». Kjerneelementene uttrykker fagenes bærende ideer og fremmer arbeidet med dybdelæring. Slik Utdanningsdirektoratet definerer dybdelæring handler det både om innholdskunnskap og prosedyrekunnskap i fagene, metaperspektiv på egen læring og evne til å ta i bruk tilegnet kunnskap i nye sammenhenger (Udir 2019). I utviklingen av nye læreplaner ble læreplangruppene først engasjert i arbeid med å formulere kjerneelementene. Kjerneelementene som ble fastsatt for KRLE og RE er 1) Kjennskap til religioner og livssyn, 2) Utforsking av religioner og livssyn med ulike metoder, 3) Utforsking av eksistensielle spørsmål og svar, 4) Kunne ta andres perspektiv og 5) Etisk refleksjon. Beskrivelsen av innholdet i kjerneelement nr 2 lyder i sin helhet som følger: Elevene skal undersøke og utforske kristendom og andre religioner og livssyn som sammensatte fenomener gjennom bruk av varierte metoder. Deres forståelse av religioner og livssyn utdypes og utfordres gjennom analyse av og kritisk refleksjon over kilder, normer og definisjonsmakt. Kjennskap til ulike syn på og definisjoner av religioner og livssyn inngår i kjerneelementet og er vesentlig for å forstå og håndtere mangfold. I november (2021) ble konferansen «Utforsking av religioner og livssyn med ulike metoder i skolen» arrangert i Trondheim. Arrangør var prosjektet «Utforsking av religioner og livssyn med ulike metoder» i NTNU RE Research Group, i samarbeid med Prismet. Målet med konferansen var å bidra til forståelse av kjerneelementet og deling av ideer om hvordan det kan arbeides med kjerneelementet i lærerutdanning og grunnskole. Alle forskningsartiklene i nummeret springer ut fra denne konferansen, og kan knyttes til kjerneelementet i sin helhet, eller til ulike deler av det.Formålet med å vie et temanummer til dette ene kjerneelementet er å utforske det, slik det oppfordrer til utforsking av fagets emner: fra ulike perspektiv og med ulike metoder. Skribentene i dette nummeret er alle religionsdidaktikere med ulik faglig bakgrunn, og utgjør dermed «eit kritisk samvirke mellom ulike basisfaglege tradisjonar» (Brekke, dette nummeret, s. 51).Geir Skeie spør hva det innebærer for religionsdidaktikken at elevene skal utforske i faget og diskuterer forholdet mellom elevenes utforsking og vitenskapsfagene sin forskning. Sentralt i hans diskusjon er hvorvidt utforskingen skal imitere eller være inspirert av forskning. Øyvind Soltun Andreassen og Camilla Stabel Jørgensen analyserer kjerneelementet, og finner et ressursperspektiv på uenighet. Dette innebærer at elever skal bruke ulike former for uenighet, kompleksitet og mangfold som ressurs for å utvikle kunnskap om og forståelse for religioner og livssyn. Øystein Brekke skriver om religions- og livssynsfaget som faglig konglomerat der ulike vitenskapsfaglige tradis
{"title":"Utforsking av religioner og livssyn med ulike metoder","authors":"Camilla Stabel Jørgensen, Øyvind Soltun Andreassen, Ingunn Aadland","doi":"10.5617/pri.9694","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/pri.9694","url":null,"abstract":"Med fagfornyelsen har KRLE-faget fått fem kjerneelement. Dette temanummeret undersøker det vi mener er den største nyheten blant dem: «Utforsking av religioner og livssyn med ulike metoder». Kjerneelementene uttrykker fagenes bærende ideer og fremmer arbeidet med dybdelæring. Slik Utdanningsdirektoratet definerer dybdelæring handler det både om innholdskunnskap og prosedyrekunnskap i fagene, metaperspektiv på egen læring og evne til å ta i bruk tilegnet kunnskap i nye sammenhenger (Udir 2019). I utviklingen av nye læreplaner ble læreplangruppene først engasjert i arbeid med å formulere kjerneelementene. Kjerneelementene som ble fastsatt for KRLE og RE er 1) Kjennskap til religioner og livssyn, 2) Utforsking av religioner og livssyn med ulike metoder, 3) Utforsking av eksistensielle spørsmål og svar, 4) Kunne ta andres perspektiv og 5) Etisk refleksjon. Beskrivelsen av innholdet i kjerneelement nr 2 lyder i sin helhet som følger: \u0000Elevene skal undersøke og utforske kristendom og andre religioner og livssyn som sammensatte fenomener gjennom bruk av varierte metoder. Deres forståelse av religioner og livssyn utdypes og utfordres gjennom analyse av og kritisk refleksjon over kilder, normer og definisjonsmakt. Kjennskap til ulike syn på og definisjoner av religioner og livssyn inngår i kjerneelementet og er vesentlig for å forstå og håndtere mangfold. \u0000I november (2021) ble konferansen «Utforsking av religioner og livssyn med ulike metoder i skolen» arrangert i Trondheim. Arrangør var prosjektet «Utforsking av religioner og livssyn med ulike metoder» i NTNU RE Research Group, i samarbeid med Prismet. Målet med konferansen var å bidra til forståelse av kjerneelementet og deling av ideer om hvordan det kan arbeides med kjerneelementet i lærerutdanning og grunnskole. Alle forskningsartiklene i nummeret springer ut fra denne konferansen, og kan knyttes til kjerneelementet i sin helhet, eller til ulike deler av det.Formålet med å vie et temanummer til dette ene kjerneelementet er å utforske det, slik det oppfordrer til utforsking av fagets emner: fra ulike perspektiv og med ulike metoder. Skribentene i dette nummeret er alle religionsdidaktikere med ulik faglig bakgrunn, og utgjør dermed «eit kritisk samvirke mellom ulike basisfaglege tradisjonar» (Brekke, dette nummeret, s. 51).Geir Skeie spør hva det innebærer for religionsdidaktikken at elevene skal utforske i faget og diskuterer forholdet mellom elevenes utforsking og vitenskapsfagene sin forskning. Sentralt i hans diskusjon er hvorvidt utforskingen skal imitere eller være inspirert av forskning. Øyvind Soltun Andreassen og Camilla Stabel Jørgensen analyserer kjerneelementet, og finner et ressursperspektiv på uenighet. Dette innebærer at elever skal bruke ulike former for uenighet, kompleksitet og mangfold som ressurs for å utvikle kunnskap om og forståelse for religioner og livssyn. \u0000Øystein Brekke skriver om religions- og livssynsfaget som faglig konglomerat der ulike vitenskapsfaglige tradis","PeriodicalId":56216,"journal":{"name":"Prismet","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-06-22","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"48946578","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Den nye læreplanen for grunnskolen legger stor vekt på utforsking i alle fag, noe som kommer til uttrykk både i fagenes kjerneelementer og i kompetansemålene. Sammenkobling av dybdelæring, utforsking og et bredt kompetansebegrep i fagfornyelsen utfordrer fagdidaktikere til å klargjøre forholdet mellom vitenskapsfag og skolefag. Artikkelen tar opp bakgrunnen for dette innenfor pedagogisk og fagdidaktisk tenkning, og diskuterer om didaktisering av vitenskapelige metoder for skolebruk kan være en vei å gå for å forbedre religionsundervisningen. Diskusjonen knytter an til to innføringsbøker for lærerstudenter, en om religionsvitenskap og en om religionsdidaktikk. Konklusjonen er at utforskende metoder gir noen spennende muligheter i religionsundervisningen, men at forholdet mellom vitenskapsfag og skolefag reiser utfordringer for religionsdidaktikken, som kaller på mer forskning og utviklingsarbeid. Nøkkelord: Utforskende metoder, didaktisering, religionsvitenskap, dybdelæring, fagfornyelsen
{"title":"Fra vitenskapelig forskning til utforsking i skolefag","authors":"Geirmund Skeie","doi":"10.5617/pri.9695","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/pri.9695","url":null,"abstract":"Den nye læreplanen for grunnskolen legger stor vekt på utforsking i alle fag, noe som kommer til uttrykk både i fagenes kjerneelementer og i kompetansemålene. Sammenkobling av dybdelæring, utforsking og et bredt kompetansebegrep i fagfornyelsen utfordrer fagdidaktikere til å klargjøre forholdet mellom vitenskapsfag og skolefag. Artikkelen tar opp bakgrunnen for dette innenfor pedagogisk og fagdidaktisk tenkning, og diskuterer om didaktisering av vitenskapelige metoder for skolebruk kan være en vei å gå for å forbedre religionsundervisningen. Diskusjonen knytter an til to innføringsbøker for lærerstudenter, en om religionsvitenskap og en om religionsdidaktikk. Konklusjonen er at utforskende metoder gir noen spennende muligheter i religionsundervisningen, men at forholdet mellom vitenskapsfag og skolefag reiser utfordringer for religionsdidaktikken, som kaller på mer forskning og utviklingsarbeid.\u0000Nøkkelord: Utforskende metoder, didaktisering, religionsvitenskap, dybdelæring, fagfornyelsen","PeriodicalId":56216,"journal":{"name":"Prismet","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-06-22","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"45685533","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
I denne artikkelen undersøker vi hvordan begrepene «religion» og «livssyn» brukes til å beskrive studieobjektet i de nye læreplanene fra 2020 og spør: Hvordan kan man unngå forenklede fremstillinger, og hvordan kan man la elever møte religioner og livssyn som komplekse historiske og nåtidige forhandlede fenomener? I vår lesning av læreplanene finner vi tilfeller av essensialisert språkbruk samt en videreføring av privilegerte posisjoner for kristendom (i norsk versjon) innenfor religionsbegrepet, og livssynshumanisme (i norsk versjon) for livssynsbegrepet. Dette står i et spenningsforhold til idealer om åpen utforsking av fenomenene, som også er uttrykt i planene. Vi diskuterer videre hvorfor essensialisering og priviligering av visse tradisjoner kan sees på som problematisk, og foreslår pragmatiske løsninger knyttet til teoretisering av begrepene som vi håper kan bane vei for ikke-essensialistisk og åpen utforsking av religion og livssyn i praktisk undervisning. Vi argumenterer for en utforskende tilnærming til studiet av religion og livssyn i skolen, som en strategi for å åpne opp begrepene for elevene, i tråd med intensjonen i kjerneelement 2 i nye læreplaner: utforsking av religioner og livssyn med ulike metoder. Nøkkelord: KRLE, Religion og etikk, religion, livssyn, utforsking, ikke-binære livssyn, ikke-essensialistisk religionsbegrep, LK20, didaktiske ressurser, fortolkende tilnærming, RE-searchers, åpne og lukkede begreper
{"title":"Religion og livssyn som begreper i LK20: Utforsking som strategi for å åpne begrepene","authors":"Inge Andersland, Oddrun Marie Hovde Bråten","doi":"10.5617/pri.9701","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/pri.9701","url":null,"abstract":"I denne artikkelen undersøker vi hvordan begrepene «religion» og «livssyn» brukes til å beskrive studieobjektet i de nye læreplanene fra 2020 og spør: Hvordan kan man unngå forenklede fremstillinger, og hvordan kan man la elever møte religioner og livssyn som komplekse historiske og nåtidige forhandlede fenomener? I vår lesning av læreplanene finner vi tilfeller av essensialisert språkbruk samt en videreføring av privilegerte posisjoner for kristendom (i norsk versjon) innenfor religionsbegrepet, og livssynshumanisme (i norsk versjon) for livssynsbegrepet. Dette står i et spenningsforhold til idealer om åpen utforsking av fenomenene, som også er uttrykt i planene. Vi diskuterer videre hvorfor essensialisering og priviligering av visse tradisjoner kan sees på som problematisk, og foreslår pragmatiske løsninger knyttet til teoretisering av begrepene som vi håper kan bane vei for ikke-essensialistisk og åpen utforsking av religion og livssyn i praktisk undervisning. Vi argumenterer for en utforskende tilnærming til studiet av religion og livssyn i skolen, som en strategi for å åpne opp begrepene for elevene, i tråd med intensjonen i kjerneelement 2 i nye læreplaner: utforsking av religioner og livssyn med ulike metoder.\u0000Nøkkelord: KRLE, Religion og etikk, religion, livssyn, utforsking, ikke-binære livssyn, ikke-essensialistisk religionsbegrep, LK20, didaktiske ressurser, fortolkende tilnærming, RE-searchers, åpne og lukkede begreper","PeriodicalId":56216,"journal":{"name":"Prismet","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-06-22","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"48280741","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
{"title":"Bokessay: The Forgotten Dimension of Religious Education?","authors":"Oddrun M. H. Bråten","doi":"10.5617/pri.9363","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/pri.9363","url":null,"abstract":"","PeriodicalId":56216,"journal":{"name":"Prismet","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-01-14","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"46813860","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
I denne artikkelen undersøker vi hvilke faktorer som kan bidra til elevers involvering i arbeidet med hellige skrifter i videregående skole. Tidligere forskning har belyst dette i svært liten grad, og for å kaste lys over temaet, analyserer vi semi-strukturerte intervjuer med fem elever som har religion og etikk. Rammeverket er sosiokulturelt, og det teoretiske grunnlaget er aktivitetsteori (Engeström), religionsvitenskap (Watts), medievitenskap (Hjarvard) og hermeneutikk (Ricoeur). Analysen viser at nyhetsmediene spiller en sentral rolle i tekstarbeidet og i elevenes tolkning av undervisningen. Dessuten viser vi, med utgangspunkt i Ricoeurs hermeneutikk, hvordan elevene filtrerer vekk objektive aspekter ved de hellige tekstene, enten med utgangspunkt i troen på vår egen samtids fortreffelighet eller utfra deres forståelse av religionsfagets egenart. Avslutningsvis diskuterer vi de didaktiske implikasjonene av funnene. Nøkkelord: Hellige skrifter, elever, nyheter, medier, Ricoeur, tolkning, hermeneutikk
{"title":"Hellige skrifter i skolens religionsundervisning","authors":"Geir Magne Flø, Sverre Dag Mogstad","doi":"10.5617/pri.9353","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/pri.9353","url":null,"abstract":"I denne artikkelen undersøker vi hvilke faktorer som kan bidra til elevers involvering i arbeidet med hellige skrifter i videregående skole. Tidligere forskning har belyst dette i svært liten grad, og for å kaste lys over temaet, analyserer vi semi-strukturerte intervjuer med fem elever som har religion og etikk. Rammeverket er sosiokulturelt, og det teoretiske grunnlaget er aktivitetsteori (Engeström), religionsvitenskap (Watts), medievitenskap (Hjarvard) og hermeneutikk (Ricoeur). Analysen viser at nyhetsmediene spiller en sentral rolle i tekstarbeidet og i elevenes tolkning av undervisningen. Dessuten viser vi, med utgangspunkt i Ricoeurs hermeneutikk, hvordan elevene filtrerer vekk objektive aspekter ved de hellige tekstene, enten med utgangspunkt i troen på vår egen samtids fortreffelighet eller utfra deres forståelse av religionsfagets egenart. Avslutningsvis diskuterer vi de didaktiske implikasjonene av funnene.\u0000Nøkkelord: Hellige skrifter, elever, nyheter, medier, Ricoeur, tolkning, hermeneutikk","PeriodicalId":56216,"journal":{"name":"Prismet","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-01-14","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"44052792","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Gunnar Magnus Eidsvåg, Asbjørn G. Håkonseth, Hallvard Håstein
Kristin Johansen Horrigmo og Kristine Toft Rosland (red.). Fagdidaktikk for SRLE: Barnehagens fagområder, kunnskapsgrunnlag og arbeidsmåter. Cappelen Damm Akademisk, 2021. Kjartan Belseth og Geir Winje. Religioner og hverdagspluralisme i barnehagen. Cappelen Damm Akademisk, 2021. Anmeldt av Gunnar Magnus Eidsvåg Caroline Klintborg. Vägen är allt. En introduktion till religionspedagogik för den kristna församlingen. Argument Förlag, 2021. Anmeldt av Asbjørn G. Håkonseth Markus Lindholm. Nysgjerrighet. Dybdelæring i informasjonssamfunnet. Universitetsforlaget, 2021. Anmeldt av Hallvard Håstein
{"title":"Bokmeldinger","authors":"Gunnar Magnus Eidsvåg, Asbjørn G. Håkonseth, Hallvard Håstein","doi":"10.5617/pri.9364","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/pri.9364","url":null,"abstract":"Kristin Johansen Horrigmo og Kristine Toft Rosland (red.). Fagdidaktikk for SRLE: Barnehagens fagområder, kunnskapsgrunnlag og arbeidsmåter. Cappelen Damm Akademisk, 2021. \u0000Kjartan Belseth og Geir Winje. Religioner og hverdagspluralisme i barnehagen. Cappelen Damm Akademisk, 2021. \u0000Anmeldt av Gunnar Magnus Eidsvåg \u0000 \u0000Caroline Klintborg. Vägen är allt. En introduktion till religionspedagogik för den kristna församlingen. Argument Förlag, 2021. \u0000Anmeldt av Asbjørn G. Håkonseth \u0000 \u0000Markus Lindholm. Nysgjerrighet. Dybdelæring i informasjonssamfunnet. Universitetsforlaget, 2021. \u0000Anmeldt av Hallvard Håstein","PeriodicalId":56216,"journal":{"name":"Prismet","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-01-14","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"47049360","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Hvordan kan kirken bidra til å styrke fadderrollen? Menigheten og hjemmet har tilgang til hverandre gjennom dåpsregister, dåpssamtale og invitasjon til trosopplæringssamlinger og kontinuerlige tiltak i menigheten. Fadderne som den tredje part i trosopplæringsansvaret kan oppleves mer utydelige i samarbeidet. Utgangspunkt for artikkelen er min masteravhandling med tittelen: «Et bidrag til en fadderteologi.» Med bakgrunn i min studie reflekterer jeg i denne artikkelen over hvordan informasjon og kontakt i forbindelse med dåp kan forbedres.
{"title":"Fadderrollen","authors":"Marit Sofie Teistedal Vikre","doi":"10.5617/pri.9362","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/pri.9362","url":null,"abstract":"Hvordan kan kirken bidra til å styrke fadderrollen? Menigheten og hjemmet har tilgang til hverandre gjennom dåpsregister, dåpssamtale og invitasjon til trosopplæringssamlinger og kontinuerlige tiltak i menigheten. Fadderne som den tredje part i trosopplæringsansvaret kan oppleves mer utydelige i samarbeidet. Utgangspunkt for artikkelen er min masteravhandling med tittelen: «Et bidrag til en fadderteologi.» Med bakgrunn i min studie reflekterer jeg i denne artikkelen over hvordan informasjon og kontakt i forbindelse med dåp kan forbedres.","PeriodicalId":56216,"journal":{"name":"Prismet","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-01-14","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"46483027","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
I haust vart læreboka Religioner og hverdagspluralisme i barnehagen trekt tilbake frå marknaden etter kritikk for både mangelfull og feilaktige framstilling av jødisk tru. (Gunnar Magnus Eidsvåg har meldt boka, og deler sine refleksjonar om den i dette nummeret). Det er sjølvsagt ugreitt å spele på stereotypiar i ein fagleg formidlingssituasjon, men så skjer det likevel, rett som det er. For i forsøket på å underhalde og bli forstått er det lett å ty til tilsynelatande effektive formidlingsformer. Vi kan mindre om religion enn før. Folk flest kjenner betre til ideen om Bibelen enn Bibelen sjølv, og ein kan ha klare førestillingar om Koranen, sjølv utan å ha lese ein einaste tekst. Dette kulturelle kunnskapstapet gjør oss meir sårbare og mottakelege for stereotype framstillingar. Sjølv den religiøse eksperten er prega av kulturell konvensjon. Så korleis oppfattar vi, forstår vi og diskuterer vi religion? Og kva førestillingar har eleven og læraren med seg om dei heilage skriftene? Ifølge Knut Lundby er religionen i medias grep. Media set agendaen, og bestemmer utvalg og framstilling. Vidare peikar han på at mediene, i kampen om vår merksemd, nettopp bidrar til både «annengjøring» og «alminneliggjøring» av religion.1 Media er heilt klart med på å setje premisset for korleis religion blir aktualisert i både skulen og kyrkja. Media er med på å definere kva som er aktuelt ved å aktivere særskilte fenomen og forteljingar. Slik dannar det seg meir eller mindre etablerte førestillingar om kva «Bibelen seier», og kva «kristen kulturarv» representerer i motsetning til andre religiøse impulsar. Audun Toft talar om kulturelt etablerte koplingar mellom vald og religion.2 Sjølv har eg vore oppteken av slike koplingar mellom religion og marginalisering av kvinner– og særleg i pedagogisk barnelitteratur.3 Gunnar Håland har og peikt på stigmatisering av det jødiske i barnebiblar.4 Mitt inntrykk er at førestillingar og framstillingar av Bibelen samstemmer med medialiseringa sin tendens til å skape «annangjering» og «alminneleggjering». På den eine sida tenkjer ein at Bibelen er kjelda til vestlege verdiar om nestekjærleik. Slik alminneleggjeres Bibelen, og ein vert leia til å tenkje at Jesus er vår samtidshelt, og at Bibelen sin verdiar samsvarer fullt og heilt med eins eigne. På den andre sida er Bibelen, og dens lesar, gjerne framstilt som uttrykk for fundamentalisme. Den Bibelen som tillater mord og krig og som undertrykkjer kvinner, passar berre inn i vår kultur som noko anna. Det er slik sett påfallande at både den «alminnelege» og den «annangjorde» Bibelen stigmatiserer både kvinner og [278] det jødiske. Kanskje er dette nettopp fordi dei spring ut av våre eigne stereotypiar og ikkje berre Bibelens? Den som gjer framstillingar av andre, utøver makt. Det gjeld konfirmantlæraren, læraren, læreboka og media. Med slikt makt kjem behovet for kunnskap og kritisk evne til å reflektere over makta ein besitter. Korleis sikrar vi respektfulle, nyanserte og refle
在对缺乏和失败的犹太威胁提出批评后，《宗教学习书》和童年时期的日常挥霍又回到了冻结的标记上。（Gunnar Magnus Eidsvåg报道了这本书，并在这个数字中分享了对它的思考）。以一种独特的目的形式拼写刻板印象显然是不可逆转的，但事实并非如此，因为在试图淡化和理解时，很容易坚持可能的有效形式。我们对宗教的了解比以前少了。大多数人对《圣经》的了解比《圣经是海》还要多，一个读者可能会读《古兰经》，一本带星号的书都读不到。这种文化知识的丧失使我们容易受到刻板印象的影响。西尔弗是前文化时期的宗教专家。那么，我们了解企业，了解和讨论宗教吗？女司机的律师让学生和老师一起去看书？根据克努特·伦德比的说法，宗教处于中间停滞状态。媒体制定议程并决定选举和进展情况。他大胆推测，在我们注意到的斗争中，媒体只是对宗教的“调整”和“普遍”做出了贡献。媒体参与界定目前活跃的特殊现象和描述的妇女。与其他宗教冲动相比，这就是“圣经胜利”和女性“基督教文化”或多或少确立的指导方针所代表的。Audun Toft谈到了valve和宗教之间的文化复制品。2 Silver在宗教和女性边缘化之间也有同样的联系，而且在教育童年率方面也有特殊的补充。3 Gunnar Håland在童年书籍中对犹太人的污名化是有道理的。经常被创造为“年度”和“施舍”一方面，《圣经》让人觉得一个西方医生的地下室值得下一次泄漏。这就是《圣经》的监管方式，也是一位主人认为耶稣是我们的伴侣，圣经的价值观与自己的价值观完全一致的原因。另一方面，《圣经》及其读者希望以基金精神主义的表现形式出现。《圣经》允许谋杀和战争，压制女性，以noko anna的身份进入我们的文化。这是因为他们说，“我们是基督徒”，他们拒绝圣经。也许这只是因为dei源于我们自己的刻板印象，不接触圣经？任何关心他人前景的人都行使权力。这是关于联盟教师，教师，图书馆和媒体。有了这样的力量，就可以与对知识和批判能力的需求作斗争，反思自己所拥有的力量。我们是否确保尊重、中和和反映他人的进步？美国陆军陆战队能为此做出贡献吗？作为一名教师，走海是值得的。因为我想我们都有与宗教人士相关的风格行话和期望。一个声音问道：“Kv可以是我自己的，而这个女人是基于我自己对他人的理解？”？这一数字包括关于丹麦公共职业能力划分和维达雷戈学生参与《宗教指导》传家宝写作工作的研究文章，以及一篇关于父亲罗拉的反思文章、一篇书评和一条记录信息。这个数字中的所有文章都是作为一个值涉及的。Marit Sofie Teistedal将父亲的名册视为挪威圈中的一个光彩照人的资源。Geir Magne Flee和Swear Day Mogstad发现，媒体宣传学生是为了宣传宗教，我们也怀疑老师会照顾到这一点。Anna Døssing Gunnertoft发现，公司的曼塔屈服于尊敬的牧师，而公司的老师可能在公司的烟雾中没有得到足够的支持。这涉及到拖向他人和分配权力的行为。但当权力受益时，女人却拥有权力？女性的期望有一个可以量化的吗？一开始就着手进行程序的参与是无法控制的。这可能是必要的。但我们需要过多地表达自己。我们的定量器必须通过烟雾反复测试。如果我们触摸屏幕就不重要了。读得好！1 Lundby，Knut（2021）。媒体控制下的宗教。挪威调解，奥斯陆：福尔洛夫大学，S.16.2托夫特，奥顿（2021）。《以宗教之名杀人》：在《狂欢街》和《军团》电视剧中，宗教是叙事的积极推动者。DIN-宗教和文化时间，（1.3 Aadland，Ingunn（2019）。《文化圣经中的女人：对挪威新儿童和青少年圣经的分析》，Prime，70 No.2.4“Sakkeus将成为犹太人”的日子。https://www.dagen.no/nyheter/sakkeus-blir-pengejode-i-barnebibel/25:10:2012。
{"title":"Involvering","authors":"Ingunn Aadland","doi":"10.5617/pri.9352","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/pri.9352","url":null,"abstract":"\u0000I haust vart læreboka Religioner og hverdagspluralisme i barnehagen trekt tilbake frå marknaden etter kritikk for både mangelfull og feilaktige framstilling av jødisk tru. (Gunnar Magnus Eidsvåg har meldt boka, og deler sine refleksjonar om den i dette nummeret). Det er sjølvsagt ugreitt å spele på stereotypiar i ein fagleg formidlingssituasjon, men så skjer det likevel, rett som det er. For i forsøket på å underhalde og bli forstått er det lett å ty til tilsynelatande effektive formidlingsformer.\u0000Vi kan mindre om religion enn før. Folk flest kjenner betre til ideen om Bibelen enn Bibelen sjølv, og ein kan ha klare førestillingar om Koranen, sjølv utan å ha lese ein einaste tekst. Dette kulturelle kunnskapstapet gjør oss meir sårbare og mottakelege for stereotype framstillingar. Sjølv den religiøse eksperten er prega av kulturell konvensjon. Så korleis oppfattar vi, forstår vi og diskuterer vi religion? Og kva førestillingar har eleven og læraren med seg om dei heilage skriftene?\u0000Ifølge Knut Lundby er religionen i medias grep. Media set agendaen, og bestemmer utvalg og framstilling. Vidare peikar han på at mediene, i kampen om vår merksemd, nettopp bidrar til både «annengjøring» og «alminneliggjøring» av religion.1\u0000Media er heilt klart med på å setje premisset for korleis religion blir aktualisert i både skulen og kyrkja. Media er med på å definere kva som er aktuelt ved å aktivere særskilte fenomen og forteljingar. Slik dannar det seg meir eller mindre etablerte førestillingar om kva «Bibelen seier», og kva «kristen kulturarv» representerer i motsetning til andre religiøse impulsar. Audun Toft talar om kulturelt etablerte koplingar mellom vald og religion.2 Sjølv har eg vore oppteken av slike koplingar mellom religion og marginalisering av kvinner– og særleg i pedagogisk barnelitteratur.3 Gunnar Håland har og peikt på stigmatisering av det jødiske i barnebiblar.4\u0000Mitt inntrykk er at førestillingar og framstillingar av Bibelen samstemmer med medialiseringa sin tendens til å skape «annangjering» og «alminneleggjering». På den eine sida tenkjer ein at Bibelen er kjelda til vestlege verdiar om nestekjærleik. Slik alminneleggjeres Bibelen, og ein vert leia til å tenkje at Jesus er vår samtidshelt, og at Bibelen sin verdiar samsvarer fullt og heilt med eins eigne. På den andre sida er Bibelen, og dens lesar, gjerne framstilt som uttrykk for fundamentalisme. Den Bibelen som tillater mord og krig og som undertrykkjer kvinner, passar berre inn i vår kultur som noko anna. Det er slik sett påfallande at både den «alminnelege» og den «annangjorde» Bibelen stigmatiserer både kvinner og [278] det jødiske. Kanskje er dette nettopp fordi dei spring ut av våre eigne stereotypiar og ikkje berre Bibelens? Den som gjer framstillingar av andre, utøver makt. Det gjeld konfirmantlæraren, læraren, læreboka og media. Med slikt makt kjem behovet for kunnskap og kritisk evne til å reflektere over makta ein besitter. Korleis sikrar vi respektfulle, nyanserte og refle","PeriodicalId":56216,"journal":{"name":"Prismet","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-01-14","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"45329376","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Tilgivelse er et av de helt sentrale ordene i kristendommen. I Den norske kirkes plan for trosopplæring heter det at barn og unge skal kunne «forstå seg selv og tilværelsen i lys av relasjonen til Gud, seg selv, andre mennesker og i forhold til resten av skaperverket» (Gud gir – vi deler, s. 14). Tilgivelse kan beskrives som noe som utruster barn og unge til å møte livets mange utfordringer og relasjoner med realisme og nåde. Men hvordan blir dette kommunisert for de unge som deltar i Den norske kirkes trosopplæring? Hvilken forståelse av tilgivelse møter barn og unge? Lærer de å tro på tilgivelsens betydning i eget liv? Prismet har invitert en prest og en trosopplæringsleder til å reflektere over tilgivelse og om trosopplæring med tilgivelse som tema, ut fra sine perspektiv. De to har tidligere jobbet side om side i samme menighet, men nå har presten byttet jobb til fengselsprest og har dermed fått noen nye erfaringer og refleksjoner om temaet.
{"title":"Tilgivelse: Å tro, formidle og skape rom for det","authors":"Elisabet Kjetilstad, Irlin Bråten, G. Øierud","doi":"10.5617/pri.9084","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/pri.9084","url":null,"abstract":"Tilgivelse er et av de helt sentrale ordene i kristendommen. I Den norske kirkes plan for trosopplæring heter det at barn og unge skal kunne «forstå seg selv og tilværelsen i lys av relasjonen til Gud, seg selv, andre mennesker og i forhold til resten av skaperverket» (Gud gir – vi deler, s. 14). Tilgivelse kan beskrives som noe som utruster barn og unge til å møte livets mange utfordringer og relasjoner med realisme og nåde. Men hvordan blir dette kommunisert for de unge som deltar i Den norske kirkes trosopplæring? Hvilken forståelse av tilgivelse møter barn og unge? Lærer de å tro på tilgivelsens betydning i eget liv? Prismet har invitert en prest og en trosopplæringsleder til å reflektere over tilgivelse og om trosopplæring med tilgivelse som tema, ut fra sine perspektiv. De to har tidligere jobbet side om side i samme menighet, men nå har presten byttet jobb til fengselsprest og har dermed fått noen nye erfaringer og refleksjoner om temaet.","PeriodicalId":56216,"journal":{"name":"Prismet","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2021-10-01","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"47767037","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Artikkelen behandler spørsmålet om hvilket innhold og relevans tilgivelse har i møte med barn og unge i familie, barnehage, skole og innen trosopplæringssammenheng. Tilgivelse som begrep og fenomen diskuteres ut fra en analyse av faglitteratur innen filosofi, psykologi og teologi, og i lys av teori om minneforståelse og relatert til målgruppa. Artikkelens andre del omhandler temaer som analysen har aktualisert med tanke på hvordan tilgivelse og forsoning kan formidles og praktiseres i møte med barn og unge. Diskusjonen legger til grunn at tilgivelse er et resultat av et oppgjør hvor den som er såret, oppdager at hun eller han har en endret og frigjørende posisjon til den som har såret. Dette innebærer også at tilgivelse først og fremst formidles og modelleres som en livsforståelse og holdning, mer enn som et øyeblikks handling. Nøkkelord: Tilgivelse, forsoning, oppgjør, minner Nøkkelord: Tilgivelse, forsoning, oppgjør, minner
{"title":"Jeg sa unnskyld!","authors":"Tormod Kleiven","doi":"10.5617/pri.9079","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/pri.9079","url":null,"abstract":"Artikkelen behandler spørsmålet om hvilket innhold og relevans tilgivelse har i møte med barn og unge i familie, barnehage, skole og innen trosopplæringssammenheng. Tilgivelse som begrep og fenomen diskuteres ut fra en analyse av faglitteratur innen filosofi, psykologi og teologi, og i lys av teori om minneforståelse og relatert til målgruppa. Artikkelens andre del omhandler temaer som analysen har aktualisert med tanke på hvordan tilgivelse og forsoning kan formidles og praktiseres i møte med barn og unge. Diskusjonen legger til grunn at tilgivelse er et resultat av et oppgjør hvor den som er såret, oppdager at hun eller han har en endret og frigjørende posisjon til den som har såret. Dette innebærer også at tilgivelse først og fremst formidles og modelleres som en livsforståelse og holdning, mer enn som et øyeblikks handling. \u0000Nøkkelord: Tilgivelse, forsoning, oppgjør, minner \u0000Nøkkelord: Tilgivelse, forsoning, oppgjør, minner","PeriodicalId":56216,"journal":{"name":"Prismet","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2021-10-01","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"41858630","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
京公网安备 11010802042870号
京ICP备2023020795号-1
扫码关注我们
求助内容：
应助结果提醒方式：