Tomas Widholm: Läromedel i praktiken. Läromedelsbruk i religionskunskap på gymnasieskolan. Linköping Studies in Pedagogical Practices. Dissertation No. 39. Linköping universitet, Linköping 2020 https://www.avhandlingar.se/avhandling/27a4e7e16d/
Tomas Widholm：实践中的学习材料。在高中宗教研究中使用教材。林雪平教育实践研究。第39号论文。林雪平大学，林雪平2020https://www.avhandlingar.se/avhandling/27a4e7e16d/
{"title":"Ny avhandling om læremiddelbruk i svensk religionsundervisning","authors":"Geir Skeie","doi":"10.5617/PRI.8736","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/PRI.8736","url":null,"abstract":"Tomas Widholm: Läromedel i praktiken. Läromedelsbruk i religionskunskap på gymnasieskolan. Linköping Studies in Pedagogical Practices. Dissertation No. 39. Linköping universitet, Linköping 2020 https://www.avhandlingar.se/avhandling/27a4e7e16d/","PeriodicalId":56216,"journal":{"name":"Prismet","volume":"1 1","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2021-04-08","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"41621830","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
I hvilken grad kommer mangfoldet innen jødedommen til uttrykk i norske lærebøker i KRLE? Artikkelen undersøker framstillingen av jøder og jødedom i tre mye brukte læreverk for grunnskolens ungdomstrinn, med utgangspunkt i spørsmålet om representasjon, slik det er definert i Robert Jacksons fortolkende tilnærming til religionsundervisning. Selv om indre mangfold i noen grad tematiseres eksplisitt i bøkene, finner vi at det særlig er bestemte grupper som får representere jødedommen i tekst og illustrasjoner. Begrepene ortosentrisme og askenormativitet brukes for å karakterisere framstillinger som gir henholdsvis ortodoks og askenasisk jødedom en hegemonisk posisjon. Nøkkelord: jødedom, mangfold, KRLE, lærebøker, ungdomstrinnet
{"title":"Jødisk mangfold i norske KRLE-lærebøker?","authors":"Tyson Herberger, Anders Aschim","doi":"10.5617/PRI.8725","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/PRI.8725","url":null,"abstract":"I hvilken grad kommer mangfoldet innen jødedommen til uttrykk i norske lærebøker i KRLE? Artikkelen undersøker framstillingen av jøder og jødedom i tre mye brukte læreverk for grunnskolens ungdomstrinn, med utgangspunkt i spørsmålet om representasjon, slik det er definert i Robert Jacksons fortolkende tilnærming til religionsundervisning. Selv om indre mangfold i noen grad tematiseres eksplisitt i bøkene, finner vi at det særlig er bestemte grupper som får representere jødedommen i tekst og illustrasjoner. Begrepene ortosentrisme og askenormativitet brukes for å karakterisere framstillinger som gir henholdsvis ortodoks og askenasisk jødedom en hegemonisk posisjon. \u0000Nøkkelord: jødedom, mangfold, KRLE, lærebøker, ungdomstrinnet","PeriodicalId":56216,"journal":{"name":"Prismet","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2021-04-08","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"48854086","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Sammendrag: Artikkelen diskuterer bruken av serien På tro og Are i religionsundervisning basert på observasjoner fra et case-studie i videregående skole. Fokus er på seriens episode om buddhisme. Denne episoden er kontroversiell og har blant annet blitt kritisert av Buddhistforbundet for å fremme et feilaktig og negativt bilde av buddhismen. Likevel brukes episoden omfattende i den observerte undervisningen. Artikkelen argumenterer for at seriens underholdende og engasjerende egenskaper veier tyngst som utvalgskriterier, men at lærerne tar grep for å kompensere for problematisk innhold. Ved hjelp av medialiseringsteori ana-lyserer artikkelen konsekvenser denne typen mediebruk får for undervisning. Nøkkelord: På tro og Are, religionsundervisning, medier, populærkultur
{"title":"Først engasjement, så innhold","authors":"Audun Toft","doi":"10.5617/PRI.8728","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/PRI.8728","url":null,"abstract":"Sammendrag: Artikkelen diskuterer bruken av serien På tro og Are i religionsundervisning basert på observasjoner fra et case-studie i videregående skole. Fokus er på seriens episode om buddhisme. Denne episoden er kontroversiell og har blant annet blitt kritisert av Buddhistforbundet for å fremme et feilaktig og negativt bilde av buddhismen. Likevel brukes episoden omfattende i den observerte undervisningen. Artikkelen argumenterer for at seriens underholdende og engasjerende egenskaper veier tyngst som utvalgskriterier, men at lærerne tar grep for å kompensere for problematisk innhold. Ved hjelp av medialiseringsteori ana-lyserer artikkelen konsekvenser denne typen mediebruk får for undervisning. \u0000Nøkkelord: På tro og Are, religionsundervisning, medier, populærkultur \u0000 ","PeriodicalId":56216,"journal":{"name":"Prismet","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2021-04-08","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"49422120","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Sammendrag: Artikkelen undersøker og drøfter ulike aktuelle kritikker av verdensreligionenes plass i religions- og livssynsundervisningen. Den tar utgangspunkt i to sentrale bidrag skrevet i en norsk kontekst av Trine Anker og Bengt-Ove Andreassen, og sammenligner disse med Tomoko Masuzawas kritikk av verdensreligionsmodellen i The Invention of World Religions. Formålet med dette er å vise at to ulike forståelser av hva verdensreligionsmodellen innebærer gjør seg gjeldende i dagens fagdebatt. Artikkelens siste del drøfter hva dette har å si for didaktisk forskning og refleksjon og foreslår en begrepsbruk som skiller mellom «systemmodellen», «temamodellen» og «verdensreligionsmodellen» i den forstand at den sistnevnte modellen kan legges til grunn for både en systematisk og en tematisk tilnærming innen religions- og livssynsundervisningen. Nøkkelord: verdensreligionsmodellen, fagfornyelsen, Tomoko Masuzawa, religionsbegrepet, KRLE/RE
摘要：本文在《宗教与人生指南》中对当前世界定位的各种批评进行了调查和探讨。它引用了Trine Anker和Bengt Ove Andreassen在挪威背景下撰写的两篇核心文章的开头，并将其与Masuzawa Tomoko对《世界宗教的发明》世界宗教模块的批评进行了比较。这样做的目的是表明，目前对世界宗教模块所涉及的内容有两种不同的理解。文章的最后一部分讨论了这对教学研究和反思的意义，并提出了一个区分系统模型、主题模型和世界宗教模块的约束条件，其中它理解了最后一个模型可以归因于宗教和生活指导中的系统和系统方法。关键词：世界宗教模式，康复，Masuzawa Tomoko，宗教团体，KRLE/RE
{"title":"Verdensreligionsmodellen i religions- og livssynsundervisningen: Hva er egentlig problemet?","authors":"Filip Rasmussen","doi":"10.5617/PRI.8729","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/PRI.8729","url":null,"abstract":"Sammendrag: Artikkelen undersøker og drøfter ulike aktuelle kritikker av verdensreligionenes plass i religions- og livssynsundervisningen. Den tar utgangspunkt i to sentrale bidrag skrevet i en norsk kontekst av Trine Anker og Bengt-Ove Andreassen, og sammenligner disse med Tomoko Masuzawas kritikk av verdensreligionsmodellen i The Invention of World Religions. Formålet med dette er å vise at to ulike forståelser av hva verdensreligionsmodellen innebærer gjør seg gjeldende i dagens fagdebatt. Artikkelens siste del drøfter hva dette har å si for didaktisk forskning og refleksjon og foreslår en begrepsbruk som skiller mellom «systemmodellen», «temamodellen» og «verdensreligionsmodellen» i den forstand at den sistnevnte modellen kan legges til grunn for både en systematisk og en tematisk tilnærming innen religions- og livssynsundervisningen. \u0000Nøkkelord: verdensreligionsmodellen, fagfornyelsen, Tomoko Masuzawa, religionsbegrepet, KRLE/RE","PeriodicalId":56216,"journal":{"name":"Prismet","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2021-04-08","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"46945577","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
I artikkelen setter forfatterne et kritisk søkelys på forskning og politikk der gutter og jenter blir forstått på gruppenivå. Særlig kommer gruppetenkning fram i evidensbasert forskning om kjønnsforskjeller i skolen. Ved å bruke biologiske forskjeller som forklaring, hevdes det at gutter får dårligere karakterer enn jenter, mens jenter opplever mer stress og press enn gutter. Når politikk og praksis forankres i denne typen forskning, kan det bidra til at gutter og jenter fikseres i et statisk enten-eller-forhold. Både variasjoner innad i gruppene og individuelle erfaringer risikerer herved å bli usynlige og ugyldige. Det gjelder også andre forskningsbaserte stillbilder som kun åpner for å ta posisjonen som enten den Ene eller den Andre. Forfatterne eksemplifiserer det med analyser av klasseforskjeller og lærer-elev-forholdet. Med utgangspunkt i Dag Østerbergs klassiske essay Forståelsesformer undersøker forfatterne hva slags forståelser en slik statisk gruppetenkning er basert på. Det tas til orde for å anse gutter og jenter og andre grupper som både forskjellige og like, som personer som deltar sammen i skolen og som lærer av hverandre.
{"title":"Den Ene og den Andre","authors":"Birgit Nordtug, Benedikte Thaulow, Gunn Engelsrud","doi":"10.5617/PRI.8735","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/PRI.8735","url":null,"abstract":"I artikkelen setter forfatterne et kritisk søkelys på forskning og politikk der gutter og jenter blir forstått på gruppenivå. Særlig kommer gruppetenkning fram i evidensbasert forskning om kjønnsforskjeller i skolen. Ved å bruke biologiske forskjeller som forklaring, hevdes det at gutter får dårligere karakterer enn jenter, mens jenter opplever mer stress og press enn gutter. Når politikk og praksis forankres i denne typen forskning, kan det bidra til at gutter og jenter fikseres i et statisk enten-eller-forhold. Både variasjoner innad i gruppene og individuelle erfaringer risikerer herved å bli usynlige og ugyldige. Det gjelder også andre forskningsbaserte stillbilder som kun åpner for å ta posisjonen som enten den Ene eller den Andre. Forfatterne eksemplifiserer det med analyser av klasseforskjeller og lærer-elev-forholdet. Med utgangspunkt i Dag Østerbergs klassiske essay Forståelsesformer undersøker forfatterne hva slags forståelser en slik statisk gruppetenkning er basert på. Det tas til orde for å anse gutter og jenter og andre grupper som både forskjellige og like, som personer som deltar sammen i skolen og som lærer av hverandre.","PeriodicalId":56216,"journal":{"name":"Prismet","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2021-04-08","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"48921039","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Siw Fjeldstad, Kristine Toft Rosland, Vebjørn L Horsfjord
Tone Pernille Østern, Jesper Aagaard Petersen, Alex Strømme, Thomas Dahl, Anna-Lena Østern, Staffan Selander (2019) Dybde//læring, - en flerfaglig, relasjonell og skapende tilnærming, Oslo: Universitetsforlaget. Anmeldt av Siw Fjelstad. Bente Afset og Arne Redse (red.) Religion og etikk i skole og barnehage (2019). Cappelen Damm Akademisk. Anmeldt av Kristine Toft Rosland. Olav Hovdelien, Religion og samfunn. En innføring, Fagbokforlaget, 2019. Anmeldt av Vebjørn Horsfjord.
{"title":"Bokmeldinger","authors":"Siw Fjeldstad, Kristine Toft Rosland, Vebjørn L Horsfjord","doi":"10.5617/pri.8737","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/pri.8737","url":null,"abstract":"Tone Pernille Østern, Jesper Aagaard Petersen, Alex Strømme, Thomas Dahl, Anna-Lena Østern, Staffan Selander (2019) Dybde//læring, - en flerfaglig, relasjonell og skapende tilnærming, Oslo: Universitetsforlaget. Anmeldt av Siw Fjelstad. \u0000Bente Afset og Arne Redse (red.) Religion og etikk i skole og barnehage (2019). Cappelen Damm Akademisk. Anmeldt av Kristine Toft Rosland. \u0000Olav Hovdelien, Religion og samfunn. En innføring, Fagbokforlaget, 2019. Anmeldt av Vebjørn Horsfjord.","PeriodicalId":56216,"journal":{"name":"Prismet","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2021-04-08","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"44853198","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Om lokalt pedagogisk utviklingsarbeid i barnehage og menighet, og om den nye boka «Aksjonsforskning på mange vis. Forsknings- og utviklingsarbeid i barnehagen» (red. Gotvassli, Cappelen 2019)
{"title":"Reflektere over egen praksis","authors":"Asbjørn Hirsch","doi":"10.5617/pri.8216","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/pri.8216","url":null,"abstract":"Om lokalt pedagogisk utviklingsarbeid i barnehage og menighet, og om den nye boka «Aksjonsforskning på mange vis. Forsknings- og utviklingsarbeid i barnehagen» (red. Gotvassli, Cappelen 2019)","PeriodicalId":56216,"journal":{"name":"Prismet","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2020-09-18","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"47657972","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Josef Forsling, Caroline Gustavsson og Fredrik Wenell (red): «Man skal vara sig själv» – en bok om ungdommer, tro og delaktighet (2019). Tro & liv skriftserie, Marcus Förlag Bjørn Are Davidsen. Lurt av læreboken? Feil og forvirring om kristen tro i læremidlene. Oslo: Veritas Forlag 2019.
Joseph Forsling、Caroline Gustavsson和Fredrik Wenell（红色：“你应该遵守法律”——一本关于青少年、信仰和参与的书（2019）。《相信与生活》，Marcus Förlag Bjørn Are Davidsen著。我想知道这本书怎么样？教师对基督教信仰的错误和困惑。奥斯陆：Veritas 2019年提案。
{"title":"Bokmeldinger","authors":"Randi Langkaas, E. Thomassen","doi":"10.5617/pri.8217","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/pri.8217","url":null,"abstract":"Josef Forsling, Caroline Gustavsson og Fredrik Wenell (red): «Man skal vara sig själv» – en bok om ungdommer, tro og delaktighet (2019). Tro & liv skriftserie, Marcus Förlag \u0000Bjørn Are Davidsen. Lurt av læreboken? Feil og forvirring om kristen tro i læremidlene. Oslo: Veritas Forlag 2019.","PeriodicalId":56216,"journal":{"name":"Prismet","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2020-09-18","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"45873485","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
IKO startet i 1945 i beskjedne kår som et Kristelig Pedagogisk Kontor med vekt på de fagligpedagogiske oppgavene. Instituttets grunnlegger Bjarne Hareide, som var instituttstyrer fram til 1971, knyttet til seg en vitenskapelig skolert gruppe som preget de første tiårene. Tidsskriftet Prismet ble et viktig talerør for den religionspedagogiske utviklingen. Fra starten av var skolen og hjemmet i sentrum, etter hvert ble den menighetspedagogiske utvikling sentral, med satsingen på dåpsopplæringen. Under 50-årsjubileet i 1995 valgte IKO Røtter til liv som motto. Jeg arbeidet da som instituttstyrer, og hadde fulgt utviklingen på det kirkelig-pedagogiske felt i ulike roller: som konfirmasjonskonsulent i Kirkerådet fra 1979 med ansvar for innføring av Plan for konfirmasjonstiden (PKT), som prest i en femårsperiode fra 1985 i Brasil, der jeg var med i kirkens kateketikk-utvalg, og deretter som instituttstyrer i en periode til 1996 med sterkt engasjement i Det Lutherske Verdensforbund (LVF).I denne artikkelen belyser jeg noen trekk ved utviklingen av norsk menighetspedagogikk. Det har ved de tidligere jubileer vært skrevet mye om de første 50 år, og det med god grunn. Jeg har valgt å fokusere på den siste del av historien, og trekker fram aspekter som i liten grad har vært belyst. Aktørperspektivet vil prege valg av tema, særlig fordi møtet med den latin-amerikanske religionspedagogikk i så stor grad har preget mitt faglige engasjement (Pettersen 2007).
{"title":"Refleksjoner om menighets- pedagogikk ved et jubileum","authors":"Erling J. Pettersen","doi":"10.5617/pri.8214","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/pri.8214","url":null,"abstract":"IKO startet i 1945 i beskjedne kår som et Kristelig Pedagogisk Kontor med vekt på de fagligpedagogiske oppgavene. Instituttets grunnlegger Bjarne Hareide, som var instituttstyrer fram til 1971, knyttet til seg en vitenskapelig skolert gruppe som preget de første tiårene. Tidsskriftet Prismet ble et viktig talerør for den religionspedagogiske utviklingen. Fra starten av var skolen og hjemmet i sentrum, etter hvert ble den menighetspedagogiske utvikling sentral, med satsingen på dåpsopplæringen. Under 50-årsjubileet i 1995 valgte IKO Røtter til liv som motto. Jeg arbeidet da som instituttstyrer, og hadde fulgt utviklingen på det kirkelig-pedagogiske felt i ulike roller: som konfirmasjonskonsulent i Kirkerådet fra 1979 med ansvar for innføring av Plan for konfirmasjonstiden (PKT), som prest i en femårsperiode fra 1985 i Brasil, der jeg var med i kirkens kateketikk-utvalg, og deretter som instituttstyrer i en periode til 1996 med sterkt engasjement i Det Lutherske Verdensforbund (LVF).I denne artikkelen belyser jeg noen trekk ved utviklingen av norsk menighetspedagogikk. Det har ved de tidligere jubileer vært skrevet mye om de første 50 år, og det med god grunn. Jeg har valgt å fokusere på den siste del av historien, og trekker fram aspekter som i liten grad har vært belyst. Aktørperspektivet vil prege valg av tema, særlig fordi møtet med den latin-amerikanske religionspedagogikk i så stor grad har preget mitt faglige engasjement (Pettersen 2007).","PeriodicalId":56216,"journal":{"name":"Prismet","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2020-09-17","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"45344676","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
京公网安备 11010802042870号
京ICP备2023020795号-1
扫码关注我们
求助内容：
应助结果提醒方式：