Fargeblindhet brukes i dag som begrep for å peke på tendensen til utad å overse forskjeller i hudfarge selv om det spiller en avgjørende rolle i hvordan man blir oppfattet og behandlet i samfunnet. I denne artikkelen forsøker vi å bidra til en antirasistisk religionsundervisning ved å undersøke hvordan religionsdidaktikken kan utfordre fargeblindhet. I artikkelens første del benytter vi oss av litteratur knyttet til rase, rasisme og kritisk raseteori. Denne litteraturen kobler vi til religionsdidaktikken via representasjonstematikken. For å prøve ut tanken om at vi kan koble rasisme an til religionsundervisningen via spørsmålet representasjon, har vi gjort en mindre case-studie av framstillinger av Jesus i to lærebøker for KRLE. Artikkelens bidrag er å demonstrere hvordan representasjon er en inngang til å fremme antirasistisk religionsundervisning ved at man analyserer bilder i lærebøker. Nøkkelord: Hudfarge, fargeblindhet, antirasistisk pedagogikk, representasjon, religionsdidaktikk
{"title":"Er Jesus hvit? Fargeblindhet og antirasistisk religionsundervisning","authors":"Hannah Johnson Olkvam, Knut Aukland","doi":"10.5617/pri.10364","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/pri.10364","url":null,"abstract":"Fargeblindhet brukes i dag som begrep for å peke på tendensen til utad å overse forskjeller i hudfarge selv om det spiller en avgjørende rolle i hvordan man blir oppfattet og behandlet i samfunnet. I denne artikkelen forsøker vi å bidra til en antirasistisk religionsundervisning ved å undersøke hvordan religionsdidaktikken kan utfordre fargeblindhet. I artikkelens første del benytter vi oss av litteratur knyttet til rase, rasisme og kritisk raseteori. Denne litteraturen kobler vi til religionsdidaktikken via representasjonstematikken. For å prøve ut tanken om at vi kan koble rasisme an til religionsundervisningen via spørsmålet representasjon, har vi gjort en mindre case-studie av framstillinger av Jesus i to lærebøker for KRLE. Artikkelens bidrag er å demonstrere hvordan representasjon er en inngang til å fremme antirasistisk religionsundervisning ved at man analyserer bilder i lærebøker.\u0000Nøkkelord: Hudfarge, fargeblindhet, antirasistisk pedagogikk, representasjon, religionsdidaktikk","PeriodicalId":56216,"journal":{"name":"Prismet","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-06-21","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"46917939","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Ordet «mangfold» har i den senere tid blitt et typisk «buzzword». Og oppmerksomhet rundt mangfold er naturligvis viktig i et samfunn som blir mer og mer – nettopp – mangfoldig. Men er mangfold egentlig ivaretatt i religions- og livssynsundervisningen? Dette nummeret av Prismet er et dobbeltnummer med en åpen del og en egen temaseksjon om jødedom i religionsundervisningen. Temaseksjonen har vært et samarbeid mellom gjesteredaktør Gunnar Haaland og undertegnede, og har sin egen, mer utfyllende innledning. Noen overordnede betraktninger fra hovedredaktør er likevel på sin plass. For det er noen overgripende temaer som går igjen på tvers av den åpne delen og temaseksjonen. Et av disse er mangfold. Et annet er den tradisjonelle kristne, lutherske tolkningsrammen som har kjennetegnet norsk religionsundervisning – og nok fremdeles gjør det i større eller mindre grad. Disse to, mangfold og en kristen, luthersk tolkningsramme, henger nøye sammen.I læreplanen fra 2020 (LK20) står det beskrevet i KRLE-undervisningens første såkalte kjerneelement («Kjennskap til religioner og livssyn») at «[e]levene skal bli kjent med mangfoldet av religioner og livssyn, og med de ulike tradisjonenes indre mangfold. Faget skal gi grunnlag for refleksjon over majoritets-, minoritets- og urfolksperspektiver i Norge» (LK20, min kursivering). Så i hvilken grad legger læreplanene og lærebøkene til rette for at elevene får denne kjennskapen til (ytre og indre) mangfold i religionsundervisningen? I nummerets første artikkel viser Synnøve Markeng hvordan det tekstlige meningsinnholdet i hellige skrifter vektlegges i religionsdidaktiske innføringsbøker til tross for at hellige tekster har flere og ulike funksjoner i forskjellige religioner. Her ser vi hvordan den lutherske tolkningsrammen, med fokus på Bibelens tekstlige innhold, også dominerer i undervisningen av andre religioner der den såkalte semantiske dimensjonen av skriftene ikke er like rådende. Markeng viser videre hvordan særlig den såkalte ikoniske dimensjonen, det vil si en særskilt behandling av tekstene, ikke vies plass i norske lærebøker. Nils Hallvard Korsvoll er inne på den samme tematikken i sin artikkel om jødedomsundervisning i fagfornyelsen. Korsvoll understreker også at tekster kan ha mange ulike funksjoner, og at tekstenes meningsinnhold ikke nødvendigvis alltid er det primære i en religiøs tradisjon. Han skriver i denne forbindelse at fokuset på tekstenes innhold «kommuniserer et hierarki eller en prioritering av meningsinnhold som i ytterste konsekvens kan spores tilbake til Luthers sola scriptura. En slik implisitt protestantisk religionsforståelse kan skape både avstand og fremmedgjøring både for jødiske og andre elever» (s. 109). Fremmedgjøring er også et begrep nært knyttet til (mangelen på) mangfold, både når det gjelder mangfoldet av religioner og livssyn og innad i en religiøs tradisjon. Elever med bakgrunn fra andre religioner enn den luthersk-kristne vil med rette kunne føle seg fremmedgjort dersom
{"title":"Norsk religionsundervisning anno 2023: mangfold eller Sola scriptura?","authors":"Cathinka Dahl Hambro","doi":"10.5617/pri.10359","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/pri.10359","url":null,"abstract":"Ordet «mangfold» har i den senere tid blitt et typisk «buzzword». Og oppmerksomhet rundt mangfold er naturligvis viktig i et samfunn som blir mer og mer – nettopp – mangfoldig. Men er mangfold egentlig ivaretatt i religions- og livssynsundervisningen? Dette nummeret av Prismet er et dobbeltnummer med en åpen del og en egen temaseksjon om jødedom i religionsundervisningen. Temaseksjonen har vært et samarbeid mellom gjesteredaktør Gunnar Haaland og undertegnede, og har sin egen, mer utfyllende innledning. Noen overordnede betraktninger fra hovedredaktør er likevel på sin plass. For det er noen overgripende temaer som går igjen på tvers av den åpne delen og temaseksjonen. Et av disse er mangfold. Et annet er den tradisjonelle kristne, lutherske tolkningsrammen som har kjennetegnet norsk religionsundervisning – og nok fremdeles gjør det i større eller mindre grad. Disse to, mangfold og en kristen, luthersk tolkningsramme, henger nøye sammen.I læreplanen fra 2020 (LK20) står det beskrevet i KRLE-undervisningens første såkalte kjerneelement («Kjennskap til religioner og livssyn») at «[e]levene skal bli kjent med mangfoldet av religioner og livssyn, og med de ulike tradisjonenes indre mangfold. Faget skal gi grunnlag for refleksjon over majoritets-, minoritets- og urfolksperspektiver i Norge» (LK20, min kursivering). Så i hvilken grad legger læreplanene og lærebøkene til rette for at elevene får denne kjennskapen til (ytre og indre) mangfold i religionsundervisningen? I nummerets første artikkel viser Synnøve Markeng hvordan det tekstlige meningsinnholdet i hellige skrifter vektlegges i religionsdidaktiske innføringsbøker til tross for at hellige tekster har flere og ulike funksjoner i forskjellige religioner. Her ser vi hvordan den lutherske tolkningsrammen, med fokus på Bibelens tekstlige innhold, også dominerer i undervisningen av andre religioner der den såkalte semantiske dimensjonen av skriftene ikke er like rådende. Markeng viser videre hvordan særlig den såkalte ikoniske dimensjonen, det vil si en særskilt behandling av tekstene, ikke vies plass i norske lærebøker. Nils Hallvard Korsvoll er inne på den samme tematikken i sin artikkel om jødedomsundervisning i fagfornyelsen. Korsvoll understreker også at tekster kan ha mange ulike funksjoner, og at tekstenes meningsinnhold ikke nødvendigvis alltid er det primære i en religiøs tradisjon. Han skriver i denne forbindelse at fokuset på tekstenes innhold «kommuniserer et hierarki eller en prioritering av meningsinnhold som i ytterste konsekvens kan spores tilbake til Luthers sola scriptura. En slik implisitt protestantisk religionsforståelse kan skape både avstand og fremmedgjøring både for jødiske og andre elever» (s. 109). Fremmedgjøring er også et begrep nært knyttet til (mangelen på) mangfold, både når det gjelder mangfoldet av religioner og livssyn og innad i en religiøs tradisjon. Elever med bakgrunn fra andre religioner enn den luthersk-kristne vil med rette kunne føle seg fremmedgjort dersom ","PeriodicalId":56216,"journal":{"name":"Prismet","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-06-21","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"45474088","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Torleif Elgvin, Andrew Joh Thomas, Gunnar Magnus Eidsvåg
Cora Alexa Døving (Red.)Jødisk: Identitet, praksis og minnekulturUniversitetsforlaget, 2022
David BaddielJews Don’t Count: How Identity Politics Failed One Particular IdentityTLS Books, 2021
Kjartan Belseth og Geir WinjeReligioner og hverdagspluralisme i barnehagen.Cappelen Damm Akademisk, 2022, 2.Utgave.
Cora Alexa Døving (Ed.) Jewish: Identity, Practice and Memory CultureUniversitetsforlaget, 2022
David BaddielJews Don't Count：How Identity Politics Failed One Particular IdentityTLS Books, 2021
Kjartan Belseth and Geir WinjeReligions and everyday pluralism in kindergarten.Cappelen Damm Akademisk, 2022, 2nd edition.
{"title":"Bokmeldinger","authors":"Torleif Elgvin, Andrew Joh Thomas, Gunnar Magnus Eidsvåg","doi":"10.5617/pri.10370","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/pri.10370","url":null,"abstract":"Cora Alexa Døving (Red.)Jødisk: Identitet, praksis og minnekulturUniversitetsforlaget, 2022
 David BaddielJews Don’t Count: How Identity Politics Failed One Particular IdentityTLS Books, 2021
 Kjartan Belseth og Geir WinjeReligioner og hverdagspluralisme i barnehagen.Cappelen Damm Akademisk, 2022, 2.Utgave.","PeriodicalId":56216,"journal":{"name":"Prismet","volume":"20 1","pages":"0"},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-06-21","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"135046003","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Språket har fleire oppgåver. Ei av dei viktigaste er kanskje å beskriva. For det er slik vi hugsar. Den som maktar å ordsetje eiga erfaring, eksisterer utover seg sjølv. Den som ikkje er i posisjon til å fortelje eller beskrive, risikerer å gå til grunne. Men lar alt seg beskrive? Og maktar språket å setje ord på røynsla i all si gru? I haust har vi markert 80 år sidan skipet Donau gjekk ut frå kaien i Oslo. Vi har høyrt livsvitne fortelje si eiga historie, dei som erfarte at klassekameratar forsvann, og overlevande som greidde å flykta til Sverige. Gjennom desse forteljingane har enkeltmenneske som vart henta i heimane sine den 26. november, kome nærare i haust. Vi har høyrt, fordi nokon har fortalt. Forskingsprosjektet MEMOROBIA (MF) tar sikte på å fortelje ei gløymt forteljing: det romske slaveriet i moderne tid. Ifølge stipendiat Maria Dumitru er historien om slaveriet berre heilt nyleg blitt inkludert i nokre rumenske lærebøker. Og arbeidet med å forstå konsekvensane av slaveriet, nemleg systematisk stigmatisering av romer i dag, står att. Gjennom skjermen har også arbeidarane i Qatar fått eit ansikt. Deira livsvilkår er slaveri. Når det som ikkje toler dagens lys, kjem fram i lyset, kan også endringar tvinga seg fram. Slik kan språket medverka til endring. Men berre der ein brukar språk til å beskriva røynda. Språk og røynd heng unekteleg saman, og det er nettopp difor at den som ikkje ynskjer endring, må utøve sensur. Nokre gonger har språket makt til å skape røynd, men andre gonger er det røynda som skal endra språket. Ny teknologi og ny kunnskap gjev endra livsvilkår. Og språket skal beskriva nye erfaringar. Ja, sjølv bibelspråket er i kontinuerleg endring. Bibelselskapet reviderer bibelomsetjinga, og har fått reaksjonar på ei rekkje endringsforslag. Er det vi kjente som «å gå fortapt» det same som «å gå til grunne»? Og tåler vi at bibelteksten bruker metaforen «Guds slave»? Både røynda og språket er i spel. Korleis kan vi så beskriva erfaringar som ikkje er våre? Korleis skal vi omtale røynda, ved grensa av det vi kjenner? Korleis snakkar vi om død? Og korleis tematiserer vi Gud som treeinig i samtale med unge menneske? Disse er blant spørsmålene som diskuteres i det åpne nummeret du nå leser. I en refleksjonsartikkel drøfter Camilla Jørgensen betydningen av treenighetslæren i konfirmantundervisningen og i hvilken grad den kan ha relevans i unge menneskers liv. Hvordan kan treenigheten, et i seg selv komplekst og komplisert teologisk felt, gjøres forståelig for unge konfirmanter? Trenger de å forstå den? Dette nummeret har tre vitenskapelige artikler. Lars Unstad har undersøkt hvordan vi kan forstå og anvende de relativt nye kjerneelementene i skolen og i lærerutdanningen, blant annet gjennom en dokumentanalyse av forarbeidene til Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. Videre drøfter Unstad ulike muligheter og utfordringer ved hvert enkelt kjerneelement i lys av fagspesifikk literacyteori. I nummerets andre forskningsartikkel diskuter
这种语言有多种表现形式。其中一件重要的事情可能是描述。因为这就是我们拥抱的方式。一个有能力说出自己所拥有的东西的人，就在大海之外。任何无法讲述或描述的人都可能走向毁灭。但一切都会描述吗？语言是否有能力在所有恐怖的词中加上罗伊恩斯拉的词？多纳乌号轮船在奥斯陆检查畸形蛋糕已经80周年了。我们提出了一个具有历史意义的人生转折故事，它正在经历同学的辩护和成功逃离瑞典的幸存者。与此同时，前任们有一位拳击手在他们的十一周年纪念日里一直保持着。十一月，来接近豪斯特。我们之所以筹集资金，是因为没人告诉我们。变革项目MEMOROBIA（MF）旨在讲述一个光明的故事：现代浪漫的奴隶制。根据学者Maria Dumitru的说法，奴隶制的故事已经被收录在挪威的教学书籍中。由于今天小说被系统性地污名化，卡塔尔的工人们也通过屏幕来了解奴隶制的后果。黛拉的寿命是奴隶。当第二件事不能容忍今天的光，在光中向前奋斗，它也能改变电视。这就是语言治疗的变化。但触摸一下，有一种有用的语言来描述烟雾。语言和红色笼罩着失业的天空，事实上，谁看不到变化，就必须锻炼传感器。足够多的锣有语言的力量来制造红色，但其他的锣是会改变语言的烟雾。新技术和新知识需要改变生活。语言将描述新的体验。是的，海洋圣经的语言在不断变化。圣经公司审查了参考书目，并收到了对一系列变化的反应。还是说我们是一个迷失的民族？《圣经》中有没有用“上帝的奴隶”这个比喻？烟雾和语言都是咒语。科里斯，我们能描述一下不是我们的经历吗？我们可以谈谈烟雾，我们所知道的边界吗？我们在谈论科里斯的死亡吗？在与年轻人的谈话中，我们是否认为上帝是虔诚的？这些都是你正在阅读的开放数字中讨论的问题之一。在一篇反思文章中，Camilla Jørgensen讨论了企业教育三级教师的意义，以及它在多大程度上与年轻人的生活相关。对于年轻的公司来说，三位一体，一个复杂而复杂的逻辑领域，怎么能被理解呢？他们需要理解吗？这个数字有三篇科学文章。Lars Unstad研究了我们如何在学校和教育中理解和使用相对较新的核元素，包括通过对2020年科学学习计划工作的文献分析。此外，Unstad根据基佬特有的识字理论，讨论了每个核心元素的各种可能性和挑战。在第二批研究文章中，我们目前对这一主题的后果几乎没有经验，但这是许多现实和每天使用儿童监护的一部分。Margunn S.Dahle、Hans Olof Hodøl、Trude Cyclone和Eywind Island研究了父母在儿童保育中使用屏幕的态度，以及家庭和儿童关系之间的合作态度。他们强调需要在研究和儿童治疗师中提高对这一主题的关注和能力。在第三篇研究文章中，Anne Brit Lauvsnes看到了在教学中如何将死亡置于生命串的核心元素之下。这是一个大大小小都可以触及的主题，但在教学中可能有必要谈谈。最后，我们可以提供两个文本。Sturla Sagberg报道了这本书。这就是它发生的地方！《童年时期的伦理、地域和哲学会议》，特蕾莎·K·阿斯拉尼安主编。以下是解决难题、伦理、宗教和精神讨论以及其他游戏、故事和对话的方法。还有很多令人振奋的蠕虫，编辑自己将该书项目描述为“见证不可接受的教学实践”（第23节）。冈弗里德·莱昂（Gunfrid Leon）的埃鲁德（Eierud）读过玛丽·冯·德·利普（Marie von der Lippe）主编的《学校里的论坛：群体关注、外国科学和包容性》（Fordoms in school：Group consides，foreign science and inclusion）。这本书讨论了非常相关和重要的问题，有助于揭示偏见、种族主义、动员和科学对年轻人的影响，以及我们如何帮助对抗它。注意力读者可能已经注意到，这个领导层已经从诺尔斯克变成了书签。这一目标转变也标志着普林斯的新时代。因为现在，Ingunn Aadland很感激自己，并将联邦大棒交给了Cathinka Dahl Hambro。非常感谢你的努力，Ingunn，欢迎Cathinka！读得好！Ingunn Aadland和Cathinka Dahl Hambro编辑
{"title":"Røynda og språket","authors":"Cathinka Dahl Hambro, Ingunn Aadland","doi":"10.5617/pri.10087","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/pri.10087","url":null,"abstract":"Språket har fleire oppgåver. Ei av dei viktigaste er kanskje å beskriva. For det er slik vi hugsar. Den som maktar å ordsetje eiga erfaring, eksisterer utover seg sjølv. Den som ikkje er i posisjon til å fortelje eller beskrive, risikerer å gå til grunne. Men lar alt seg beskrive? Og maktar språket å setje ord på røynsla i all si gru?\u0000I haust har vi markert 80 år sidan skipet Donau gjekk ut frå kaien i Oslo. Vi har høyrt livsvitne fortelje si eiga historie, dei som erfarte at klassekameratar forsvann, og overlevande som greidde å flykta til Sverige. Gjennom desse forteljingane har enkeltmenneske som vart henta i heimane sine den 26. november, kome nærare i haust. Vi har høyrt, fordi nokon har fortalt.\u0000Forskingsprosjektet MEMOROBIA (MF) tar sikte på å fortelje ei gløymt forteljing: det romske slaveriet i moderne tid. Ifølge stipendiat Maria Dumitru er historien om slaveriet berre heilt nyleg blitt inkludert i nokre rumenske lærebøker. Og arbeidet med å forstå konsekvensane av slaveriet, nemleg systematisk stigmatisering av romer i dag, står att. Gjennom skjermen har også arbeidarane i Qatar fått eit ansikt. Deira livsvilkår er slaveri. Når det som ikkje toler dagens lys, kjem fram i lyset, kan også endringar tvinga seg fram. Slik kan språket medverka til endring. Men berre der ein brukar språk til å beskriva røynda. Språk og røynd heng unekteleg saman, og det er nettopp difor at den som ikkje ynskjer endring, må utøve sensur.\u0000Nokre gonger har språket makt til å skape røynd, men andre gonger er det røynda som skal endra språket. Ny teknologi og ny kunnskap gjev endra livsvilkår. Og språket skal beskriva nye erfaringar. Ja, sjølv bibelspråket er i kontinuerleg endring. Bibelselskapet reviderer bibelomsetjinga, og har fått reaksjonar på ei rekkje endringsforslag. Er det vi kjente som «å gå fortapt» det same som «å gå til grunne»? Og tåler vi at bibelteksten bruker metaforen «Guds slave»? Både røynda og språket er i spel.\u0000Korleis kan vi så beskriva erfaringar som ikkje er våre? Korleis skal vi omtale røynda, ved grensa av det vi kjenner? Korleis snakkar vi om død? Og korleis tematiserer vi Gud som treeinig i samtale med unge menneske?\u0000Disse er blant spørsmålene som diskuteres i det åpne nummeret du nå leser. I en refleksjonsartikkel drøfter Camilla Jørgensen betydningen av treenighetslæren i konfirmantundervisningen og i hvilken grad den kan ha relevans i unge menneskers liv. Hvordan kan treenigheten, et i seg selv komplekst og komplisert teologisk felt, gjøres forståelig for unge konfirmanter? Trenger de å forstå den?\u0000Dette nummeret har tre vitenskapelige artikler. Lars Unstad har undersøkt hvordan vi kan forstå og anvende de relativt nye kjerneelementene i skolen og i lærerutdanningen, blant annet gjennom en dokumentanalyse av forarbeidene til Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. Videre drøfter Unstad ulike muligheter og utfordringer ved hvert enkelt kjerneelement i lys av fagspesifikk literacyteori.\u0000I nummerets andre forskningsartikkel diskuter","PeriodicalId":56216,"journal":{"name":"Prismet","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-01-18","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"47621006","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
I KRLE-læreplanen RLE01-03 (Kunnskapsløftet 2020) har «utforsking av eksistensielle spørsmål og svar» fått ei sentral rolle som eit kjerneelement i faget. I denne artikkelen diskuterer eg på teoretisk grunnlag korleis undervisning som aktualiserer døden, også som eksistensielt tema, kan styrke danningsdimensjonen i religions- og livssynsfaget. Dette vert gjort med utgangspunkt i Wolfgang Klafki sin danningsteori og didaktiske teori og Kirsten M. Andersen og Lakshmi Sigurdsson sin modell for danning til religiøs (og livssynsrelatert) myndigheit. Eg utforskar korleis temaet ligg implisitt i delar av KRLE-faget sitt emneinnhald, og viser dette gjennom eit døme på eit mogleg undervisningsopplegg. Med dette synleggjer eg også den nære samanhengen mellom det KRLE-faglege kjerneelementet «utforsking av eksistensielle spørsmål og svar» og det overordna tverrfaglege temaet «livsmeistring». Nøkkelord: Danning, didaktikk, eksistensielle tema, døden, religions- og livssynsfaget, KRLE
{"title":"Om danning og livsmeistring","authors":"Anne Brit Lauvsnes","doi":"10.5617/pri.10090","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/pri.10090","url":null,"abstract":"I KRLE-læreplanen RLE01-03 (Kunnskapsløftet 2020) har «utforsking av eksistensielle spørsmål og svar» fått ei sentral rolle som eit kjerneelement i faget. I denne artikkelen diskuterer eg på teoretisk grunnlag korleis undervisning som aktualiserer døden, også som eksistensielt tema, kan styrke danningsdimensjonen i religions- og livssynsfaget. Dette vert gjort med utgangspunkt i Wolfgang Klafki sin danningsteori og didaktiske teori og Kirsten M. Andersen og Lakshmi Sigurdsson sin modell for danning til religiøs (og livssynsrelatert) myndigheit. Eg utforskar korleis temaet ligg implisitt i delar av KRLE-faget sitt emneinnhald, og viser dette gjennom eit døme på eit mogleg undervisningsopplegg. Med dette synleggjer eg også den nære samanhengen mellom det KRLE-faglege kjerneelementet «utforsking av eksistensielle spørsmål og svar» og det overordna tverrfaglege temaet «livsmeistring». \u0000Nøkkelord: Danning, didaktikk, eksistensielle tema, døden, religions- og livssynsfaget, KRLE","PeriodicalId":56216,"journal":{"name":"Prismet","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-01-18","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"48817184","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
{"title":"«Hva slags forhold kan man egentlig ha til treenigheten når man er 15 år, da?","authors":"C. Jørgensen","doi":"10.5617/pri.10092","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/pri.10092","url":null,"abstract":"","PeriodicalId":56216,"journal":{"name":"Prismet","volume":"1 1","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-01-18","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"41886809","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Artikkelen utforsker barns skjermbruk som tema i samarbeidet mellom barnehagen og barnets hjem. På bakgrunn av en kartlegging av foreldres holdninger til barnehagens rolle når det gjelder 4–6-åringers skjermbruk, diskuteres samarbeidet mellom barnehage og hjem, i lys av danningsoppdraget og med mediepedagogikk som ramme. Studien synliggjør at barnehagen må være tettere på barns skjermbruk, som integrert del av samarbeidet med foreldrene. Ved å se barns skjermbruk som et felles anliggende, kan temaet være et moment som styrker dette samarbeidet, til barnets beste. Med forankring i danning som en kjerneoppgave i barnehagens virksomhet, synes dette å være en tematikk som bør få økt oppmerksomhet. Nøkkelord: Medier, barnehage, foreldresamarbeid, mediepedagogikk, danningsoppdraget
{"title":"Barns skjermbruk som tema i samarbeidet mellom barnehage og hjem – et forsømt område?","authors":"Margunn Serigstad Dahle, Hans-Olav Hodøl, Trude Kyrkjebø, Øyvind Økland","doi":"10.5617/pri.10091","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/pri.10091","url":null,"abstract":"Artikkelen utforsker barns skjermbruk som tema i samarbeidet mellom barnehagen og barnets hjem. På bakgrunn av en kartlegging av foreldres holdninger til barnehagens rolle når det gjelder 4–6-åringers skjermbruk, diskuteres samarbeidet mellom barnehage og hjem, i lys av danningsoppdraget og med mediepedagogikk som ramme. Studien synliggjør at barnehagen må være tettere på barns skjermbruk, som integrert del av samarbeidet med foreldrene. Ved å se barns skjermbruk som et felles anliggende, kan temaet være et moment som styrker dette samarbeidet, til barnets beste. Med forankring i danning som en kjerneoppgave i barnehagens virksomhet, synes dette å være en tematikk som bør få økt oppmerksomhet. \u0000Nøkkelord: Medier, barnehage, foreldresamarbeid, mediepedagogikk, danningsoppdraget","PeriodicalId":56216,"journal":{"name":"Prismet","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-01-18","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"44516943","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Marie von der Lippe (Red.) Fordommer i skolen: Gruppekonstruksjoner, utenforskap og inkludering. Universitetsforlaget, 2020 Teresa K. Aslanian (Red.) Det er her det skjer! Møter med etikk, religion og filosofi i barnehagen.Universitetsforlaget, 2022
Marie von der Lippe（红色）进入学校、团体结构、研究和包容性。这就是它发生的地方！在童年时期与伦理、宗教和哲学会面。佛罗里达大学，2022
{"title":"Bokmeldinger","authors":"Gunnfrid Ljones Øierud, Sturla Sagberg","doi":"10.5617/pri.10093","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/pri.10093","url":null,"abstract":"Marie von der Lippe (Red.) Fordommer i skolen: Gruppekonstruksjoner, utenforskap og inkludering. Universitetsforlaget, 2020 \u0000Teresa K. Aslanian (Red.) Det er her det skjer! Møter med etikk, religion og filosofi i barnehagen.Universitetsforlaget, 2022","PeriodicalId":56216,"journal":{"name":"Prismet","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-01-18","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"43369014","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Denne artikkelen tar for seg kjerneelementene i læreplanen Kunnskapsløftet 2020. Gjennom en analyse av dokumentene som utgjorde forarbeidet til læreplanen, viser jeg hvordan fagspesifikk literacy utgjør et teoretisk bakteppe som kan kaste lys over hvordan vi kan forstå og anvende kjerneelementene i skole og lærerutdanning. Sammenhengen mellom vitenskapsfag og skolefag står sentralt. En slik sammenheng innebærer også en drøfting av hvordan universitetsfagenes spesifikke arbeidsmåter kan trekkes inn i det faglige arbeidet i skolen gjennom didaktisering, det vil si en bearbeiding og tilrettelegging av arbeidsmåtene for elever i skolen. For fagene KRLE og Religion og etikk gir jeg deretter en kort refleksjon over hvert enkelt kjerneelement i lys av fagspesifikk literacyteori, med en påfølgende drøfting av implikasjoner og utfordringer for skole og lærerutdanning. Nøkkelord: Kjerneelementer, bærende ideer, KRLE og Religion og etikk, fagspesifikk literacy, didaktisering
{"title":"Hvordan skal vi forstå, og hva gjør vi med kjerneelementene i KRLE og Religion og etikk?","authors":"Lars Unstad","doi":"10.5617/pri.10088","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/pri.10088","url":null,"abstract":"Denne artikkelen tar for seg kjerneelementene i læreplanen Kunnskapsløftet 2020. Gjennom en analyse av dokumentene som utgjorde forarbeidet til læreplanen, viser jeg hvordan fagspesifikk literacy utgjør et teoretisk bakteppe som kan kaste lys over hvordan vi kan forstå og anvende kjerneelementene i skole og lærerutdanning. Sammenhengen mellom vitenskapsfag og skolefag står sentralt. En slik sammenheng innebærer også en drøfting av hvordan universitetsfagenes spesifikke arbeidsmåter kan trekkes inn i det faglige arbeidet i skolen gjennom didaktisering, det vil si en bearbeiding og tilrettelegging av arbeidsmåtene for elever i skolen. For fagene KRLE og Religion og etikk gir jeg deretter en kort refleksjon over hvert enkelt kjerneelement i lys av fagspesifikk literacyteori, med en påfølgende drøfting av implikasjoner og utfordringer for skole og lærerutdanning. \u0000Nøkkelord: Kjerneelementer, bærende ideer, KRLE og Religion og etikk, fagspesifikk literacy, didaktisering","PeriodicalId":56216,"journal":{"name":"Prismet","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-01-18","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"43711418","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Refleksjonsartikkelen presenterer først tre tilnærminger til barneteologi, og noen av hovedpunktene i Kauls barneteologi. Videre drøftes Kauls anliggender i dagens samtidskontekst. Til slutt kommenteres hvordan rapporten fra utvalget nedsatt av Kirkerådet, har vist interesse for barneteologi, men oversett store deler av forskningen på trosopplæring de siste 15 årene.
{"title":"Barneteologi, trosopplæring og religionspedagogikk","authors":"Elisabeth Tveito Johnsen","doi":"10.5617/pri.9916","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/pri.9916","url":null,"abstract":"Refleksjonsartikkelen presenterer først tre tilnærminger til barneteologi, og noen av hovedpunktene i Kauls barneteologi. Videre drøftes Kauls anliggender i dagens samtidskontekst. Til slutt kommenteres hvordan rapporten fra utvalget nedsatt av Kirkerådet, har vist interesse for barneteologi, men oversett store deler av forskningen på trosopplæring de siste 15 årene.","PeriodicalId":56216,"journal":{"name":"Prismet","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-10-28","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"48797113","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
京公网安备 11010802042870号
京ICP备2023020795号-1
扫码关注我们
求助内容：
应助结果提醒方式：