Signe Aarvik, K. Fretheim, Anna Nystad, Camilla Angeltun
Safet BektovicMoral og etikk i islamCappelen Damm, 2023 Stephen Sirris En god frivillighetskultur. Organisering, ledelse og utvikling av frivillighet i Den norske kirke Prismet Bok, IKO-Forlaget, 2023 Kjell Arnold NyhusGud er ikke kristenVerbum forlag, 2023 Lars Laird IversenLykkeforskning. En sosiologs oppdagelsesreiseUniversitetsforlaget, 2023
Safet BektovicMorality and ethics in IslamCappelen Damm, 2023 Stephen Sirris En god frivillighetskultur.挪威教会志愿服务的组织、管理和发展 Prismet Bok，IKO-Forlaget，2023 Kjell Arnold NyhusGud er ikke kristenVerbum forlag，2023 Lars Laird IversenHappiness research.社会学家的发现之旅大学出版社，2023 年
{"title":"Bokmeldinger","authors":"Signe Aarvik, K. Fretheim, Anna Nystad, Camilla Angeltun","doi":"10.5617/pri.11376","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/pri.11376","url":null,"abstract":"Safet BektovicMoral og etikk i islamCappelen Damm, 2023 \u0000Stephen Sirris En god frivillighetskultur. Organisering, ledelse og utvikling av frivillighet i Den norske kirke Prismet Bok, IKO-Forlaget, 2023 \u0000Kjell Arnold NyhusGud er ikke kristenVerbum forlag, 2023 \u0000Lars Laird IversenLykkeforskning. En sosiologs oppdagelsesreiseUniversitetsforlaget, 2023","PeriodicalId":56216,"journal":{"name":"Prismet","volume":"36 5","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2024-04-08","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"140729936","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
I nyere tid har religionskritikk blitt en sentral del av læreplanen for religions- og livssynsfaget i videregående skole, og nevnes eksplisitt som et kompetansemål for Religion og etikk i LK20. Det finnes likevel lite forskning på hvordan undervisning om religionskritikk operasjonaliseres i klasserommet. Artikkelen diskuterer undervisning om religionskritikk i religions- og livssynsfaget basert på 13 intervjuer med lærere, 4 fokusgrupper med elever (n=16) og 4 observasjoner av planlagt undervisning om religionskritikk på norske videregående skoler. Bidraget vektlegger, i dialog med teori fra postkritisk pedagogikk, religionskritikkens mangfoldighet slik den artikuleres av aktørene i skolen. Artikkelen har tre interrelaterte teoretiske argumenter: 1) negativ religionskritikk har fortsatt en plass i religions- og livssynsfaget, men i betingede former, 2) negativ religionskritikk må integreres som en del av en helhetlig undervisning, som også vektlegger oppbyggende perspektiver, og 3) religionskritikk er ikke nødvendigvis kun en negativ aktivitet, men operasjonaliseres også som en praksis rettet mot utvikling av analytiske ferdigheter og økt forståelse. Nøkkelord: Religionskritikk, postkritikk, religionsdidaktikk, kritisk tenkning
{"title":"«Heksebrenningen var dum. Men – hvorfor skjedde det?»","authors":"Sebastian Tjelle Jarmer","doi":"10.5617/pri.11373","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/pri.11373","url":null,"abstract":"I nyere tid har religionskritikk blitt en sentral del av læreplanen for religions- og livssynsfaget i videregående skole, og nevnes eksplisitt som et kompetansemål for Religion og etikk i LK20. Det finnes likevel lite forskning på hvordan undervisning om religionskritikk operasjonaliseres i klasserommet. Artikkelen diskuterer undervisning om religionskritikk i religions- og livssynsfaget basert på 13 intervjuer med lærere, 4 fokusgrupper med elever (n=16) og 4 observasjoner av planlagt undervisning om religionskritikk på norske videregående skoler. Bidraget vektlegger, i dialog med teori fra postkritisk pedagogikk, religionskritikkens mangfoldighet slik den artikuleres av aktørene i skolen. Artikkelen har tre interrelaterte teoretiske argumenter: 1) negativ religionskritikk har fortsatt en plass i religions- og livssynsfaget, men i betingede former, 2) negativ religionskritikk må integreres som en del av en helhetlig undervisning, som også vektlegger oppbyggende perspektiver, og 3) religionskritikk er ikke nødvendigvis kun en negativ aktivitet, men operasjonaliseres også som en praksis rettet mot utvikling av analytiske ferdigheter og økt forståelse. \u0000Nøkkelord: Religionskritikk, postkritikk, religionsdidaktikk, kritisk tenkning","PeriodicalId":56216,"journal":{"name":"Prismet","volume":"8 3","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2024-04-08","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"140730152","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Denne artikkelen drøfter kritisk hvorvidt innsikt i og anerkjennelse av «vurderingsbyrdene», slik de er utformet av den politiske filosofen John Rawls, kan være et bidrag til å håndtere uenighet i skolen, og hvordan slik innsikt kan operasjonaliseres didaktisk. Artikkelen drøfter disse spørsmålene i dialog med Lars Laird Iversens begrep om «uenighetsfellesskap». Artikkelen argumenterer for at innsikt i hvordan uenighet oppstår og består vil kunne bidra til at uenighet om verdirelaterte spørsmål respekteres over tid, og på den måten kunne forsterke uenighetsfellesskapet og elevenes evne til å håndtere uenighet. Nøkkelord: Uenighet, vurderingsbyrder, Rawls, mangfold, uenighetsfellesskap, medborgerskap
{"title":"Uenighet i klasserommet – kan innsikt i Rawls’ vurderingsbyrder bidra til å håndtere uenighet?","authors":"Ole Henrik Borchgrevink Hansen","doi":"10.5617/pri.11371","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/pri.11371","url":null,"abstract":"Denne artikkelen drøfter kritisk hvorvidt innsikt i og anerkjennelse av «vurderingsbyrdene», slik de er utformet av den politiske filosofen John Rawls, kan være et bidrag til å håndtere uenighet i skolen, og hvordan slik innsikt kan operasjonaliseres didaktisk. Artikkelen drøfter disse spørsmålene i dialog med Lars Laird Iversens begrep om «uenighetsfellesskap». Artikkelen argumenterer for at innsikt i hvordan uenighet oppstår og består vil kunne bidra til at uenighet om verdirelaterte spørsmål respekteres over tid, og på den måten kunne forsterke uenighetsfellesskapet og elevenes evne til å håndtere uenighet.\u0000Nøkkelord: Uenighet, vurderingsbyrder, Rawls, mangfold, uenighetsfellesskap, medborgerskap","PeriodicalId":56216,"journal":{"name":"Prismet","volume":"23 6‐7","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2024-04-08","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"140729061","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Artikkelen belyser hva som hadde betydning for at samiske ungdommer valgte å delta på samiske ungdomshelger arrangert av Samisk kirkeråd i perioden 2012–2017. Artikkelen bygger på et pilotprosjekt med intervjuer med tre samiske ungdommer som deltok på to eller flere ungdomshelger i denne perioden. Funnene vil i denne artikkelen bli drøftet i lys av personlige og faglige innenfra- og utenfraperspektiver på religioner og livssyn og anerkjennelse. Ungdommenes opplevelse av anerkjennelse av mangfoldige samiske identiteter og samiske språk blant lederne var av stor betydning for trivsel og for ønsket om å delta på lignende arrangement. Ledernes anerkjennelse står i sammenheng med deres innenfraperspektiver på samisk språk og samiske kulturtradisjoner og åndelige tradisjoner, noe som også kom til uttrykk innholdsmessig. Nøkkelord: Samisk trosopplæring, anerkjennelse, innenfraperspektiver, Samisk kirkeråd.
{"title":"Innenfraperspektiver og anerkjennelse i samisk kirkelig ungdomsarbeid","authors":"Line M. Skum","doi":"10.5617/pri.11374","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/pri.11374","url":null,"abstract":"Artikkelen belyser hva som hadde betydning for at samiske ungdommer valgte å delta på samiske ungdomshelger arrangert av Samisk kirkeråd i perioden 2012–2017. Artikkelen bygger på et pilotprosjekt med intervjuer med tre samiske ungdommer som deltok på to eller flere ungdomshelger i denne perioden. Funnene vil i denne artikkelen bli drøftet i lys av personlige og faglige innenfra- og utenfraperspektiver på religioner og livssyn og anerkjennelse. Ungdommenes opplevelse av anerkjennelse av mangfoldige samiske identiteter og samiske språk blant lederne var av stor betydning for trivsel og for ønsket om å delta på lignende arrangement. Ledernes anerkjennelse står i sammenheng med deres innenfraperspektiver på samisk språk og samiske kulturtradisjoner og åndelige tradisjoner, noe som også kom til uttrykk innholdsmessig. \u0000Nøkkelord: Samisk trosopplæring, anerkjennelse, innenfraperspektiver, Samisk kirkeråd.","PeriodicalId":56216,"journal":{"name":"Prismet","volume":"40 12","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2024-04-08","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"140728162","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Artikkelen drøfter utfordringer og muligheter for jødedomsundervisning i lys av den nye læreplanen i KRLE (LK20). Artikkelen er todelt: Første del gir en kritisk analyse av LK20 i lys av høringsutkastene og fagdebatten om verdensreligionsmodellen. Analysen demonstrerer at det første høringsutkastet til læreplan i KRLE la til grunn en konstruktivistisk religionsforståelse, men at bestemte formuleringer som tilrettelegger for essensialisme ble innført i senere utkast av læreplanen. I lys av den pågående fagdebatten om «verdensreligionsmodellen» drøftes utfordringen knyttet til essensialisering av religion, og jødedommen særskilt. Artikkelens andre del tar for seg hvordan jødedommen er fremstilt i to læreverk tilpasset LK20, Store spørsmål 8–10 fra Aschehoug og KRLE 8 fra Cappelen Damm. Analysen demonstrerer at begge læreverkene primært tar for seg religion på tradisjonsnivå, om enn på svært ulike måter.» Nøkkelord: Essensialisme, LK20, verdensreligionsmodellen, jødedom, lærebøker, KRLE
{"title":"Essensialisme og undervisning i jødedom etter LK20","authors":"M. Beckmann","doi":"10.5617/pri.10367","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/pri.10367","url":null,"abstract":"Artikkelen drøfter utfordringer og muligheter for jødedomsundervisning i lys av den nye læreplanen i KRLE (LK20). Artikkelen er todelt: Første del gir en kritisk analyse av LK20 i lys av høringsutkastene og fagdebatten om verdensreligionsmodellen. Analysen demonstrerer at det første høringsutkastet til læreplan i KRLE la til grunn en konstruktivistisk religionsforståelse, men at bestemte formuleringer som tilrettelegger for essensialisme ble innført i senere utkast av læreplanen. I lys av den pågående fagdebatten om «verdensreligionsmodellen» drøftes utfordringen knyttet til essensialisering av religion, og jødedommen særskilt. Artikkelens andre del tar for seg hvordan jødedommen er fremstilt i to læreverk tilpasset LK20, Store spørsmål 8–10 fra Aschehoug og KRLE 8 fra Cappelen Damm. Analysen demonstrerer at begge læreverkene primært tar for seg religion på tradisjonsnivå, om enn på svært ulike måter.» \u0000Nøkkelord: Essensialisme, LK20, verdensreligionsmodellen, jødedom, lærebøker, KRLE","PeriodicalId":56216,"journal":{"name":"Prismet","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-06-21","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"49009758","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Denne artikkelen undersøker hvilken kunnskap om og forståelse av religiøse skrifter som presenteres i syv religionsdidaktiske innføringsbøker, utgitt mellom 1997 og 2021. Artikkelens teoretiske rammeverk bygger på James Watts’ begreper som beskriver ritualisering av det han omtaler som ikoniske skrifter. Analyser av innføringsbøkene viser en vektlegging av arbeid med den semantiske dimensjonen, det vil si det tekstlige meningsinnholdet. Bøkene beskriver også forslag til arbeid med en ekspressiv dimensjon, som vil si visuelle, lydlige eller grafiske uttrykk av tekstene (for eksempel kunst, resitasjon og filmatiseringer). En ikonisk dimensjon, altså en særskilt behandling av skriftene, er ikke diskutert i arbeidet med religiøse skrifter i innføringsbøkene. Imidlertid er oppfordringene til varsomhet noe ulik i møte med en semantisk og en ekspressiv dimensjon. Artikkelen diskuterer hvordan en protestantisk forforståelse av religiøse tekster, hensyn til et økende religionsmangfold og en tydeligere vitenskapelig forankring av metodene kan belyse hvorfor disse forestillingene er videreført i innføringsbøkenes beskrivelser. Nøkkelord: Religiøse skrifter, hellig tekst, innføringsbøker, lærerutdanning, literacy, tolkning, arbeidsmetoder, religionsdidaktikk, KRLE
{"title":"Arbeid med religiøse skrifter i mangfoldige klasserom. En undersøkelse av religionsdidaktiske innføringsbøker","authors":"Synnøve Markeng","doi":"10.5617/pri.10360","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/pri.10360","url":null,"abstract":"Denne artikkelen undersøker hvilken kunnskap om og forståelse av religiøse skrifter som presenteres i syv religionsdidaktiske innføringsbøker, utgitt mellom 1997 og 2021. Artikkelens teoretiske rammeverk bygger på James Watts’ begreper som beskriver ritualisering av det han omtaler som ikoniske skrifter. Analyser av innføringsbøkene viser en vektlegging av arbeid med den semantiske dimensjonen, det vil si det tekstlige meningsinnholdet. Bøkene beskriver også forslag til arbeid med en ekspressiv dimensjon, som vil si visuelle, lydlige eller grafiske uttrykk av tekstene (for eksempel kunst, resitasjon og filmatiseringer). En ikonisk dimensjon, altså en særskilt behandling av skriftene, er ikke diskutert i arbeidet med religiøse skrifter i innføringsbøkene. Imidlertid er oppfordringene til varsomhet noe ulik i møte med en semantisk og en ekspressiv dimensjon. Artikkelen diskuterer hvordan en protestantisk forforståelse av religiøse tekster, hensyn til et økende religionsmangfold og en tydeligere vitenskapelig forankring av metodene kan belyse hvorfor disse forestillingene er videreført i innføringsbøkenes beskrivelser. \u0000Nøkkelord: Religiøse skrifter, hellig tekst, innføringsbøker, lærerutdanning, literacy, tolkning, arbeidsmetoder, religionsdidaktikk, KRLE","PeriodicalId":56216,"journal":{"name":"Prismet","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-06-21","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"43845231","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
I den nye læreplanen for KRLE (LK20) nevnes religioner og livssyn eksplisitt ved navn i mye mindre grad enn tidligere, noe flere har uttrykt uro for at vil føre til at minoritetsreligioner og -livssyn blir ignorert i undervisningen. I lys av dette ser jeg på hvordan jødedom har blitt undervist i i norsk og nordisk religions- og livssynsundervisning, for så å utforske om og hvordan LK20 og dens vektlegging av dybdelæring kan svare på utfordringene knyttet til jødedomsundervisning. Først finner jeg at selv om det er en bevegelse bort fra eksplisitte, kristne tolkningsrammer, så finnes det fremdeles en implisitt majoritetsdiskurs som bygger på sekulære, postprotestantiske verdier og forforståelser. Dybdelæringens framheving av elevaktiv undervisning og metoder og praksis fra forskning styrer i seg selv ikke unna dette, men vektleggingen av (selv)refleksjon legger til rette for å utforske nettopp forforståelser og posisjonalitet, og kan dermed gjøre majoritetsdiskurser og egne utgangspunkt eksplisitte og til en del av undervisningen. Nøkkelord: Fagfornyelsen, LK20, dybdelæring, jødedomsundervisning, store idéer
{"title":"Jødedomsundervisning i fagfornyelsen: Minoritetsreligioner i dybdelæringens æra","authors":"Nils H. Korsvoll","doi":"10.5617/pri.10368","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/pri.10368","url":null,"abstract":"I den nye læreplanen for KRLE (LK20) nevnes religioner og livssyn eksplisitt ved navn i mye mindre grad enn tidligere, noe flere har uttrykt uro for at vil føre til at minoritetsreligioner og -livssyn blir ignorert i undervisningen. I lys av dette ser jeg på hvordan jødedom har blitt undervist i i norsk og nordisk religions- og livssynsundervisning, for så å utforske om og hvordan LK20 og dens vektlegging av dybdelæring kan svare på utfordringene knyttet til jødedomsundervisning. Først finner jeg at selv om det er en bevegelse bort fra eksplisitte, kristne tolkningsrammer, så finnes det fremdeles en implisitt majoritetsdiskurs som bygger på sekulære, postprotestantiske verdier og forforståelser. Dybdelæringens framheving av elevaktiv undervisning og metoder og praksis fra forskning styrer i seg selv ikke unna dette, men vektleggingen av (selv)refleksjon legger til rette for å utforske nettopp forforståelser og posisjonalitet, og kan dermed gjøre majoritetsdiskurser og egne utgangspunkt eksplisitte og til en del av undervisningen. \u0000Nøkkelord: Fagfornyelsen, LK20, dybdelæring, jødedomsundervisning, store idéer","PeriodicalId":56216,"journal":{"name":"Prismet","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-06-21","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"44108418","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Denne artikkelen presenterer funn om hvilke kunnskaper om jøder og jødedom som eksisterer blant ungdommer, hvilke artefakter som ligger til grunn for denne kunnskapen, og hvordan den etablerte kunnskapen som informantene forteller om fra sin livsverden, påvirkes etter et møte med jødiske veivisere i en undervisningssituasjon. Utgangspunktet for artikkelen er intervjuer med to jødiske veivisere og tre lærerstudenter. Nøkkelord: Forestillinger om jøder, mediering, jødiske veivisere, norsk skolehverdag, kunnskap
{"title":"Jødiske veivisere: Kur mot fordommer?","authors":"Nina Gacic","doi":"10.5617/pri.10366","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/pri.10366","url":null,"abstract":"Denne artikkelen presenterer funn om hvilke kunnskaper om jøder og jødedom som eksisterer blant ungdommer, hvilke artefakter som ligger til grunn for denne kunnskapen, og hvordan den etablerte kunnskapen som informantene forteller om fra sin livsverden, påvirkes etter et møte med jødiske veivisere i en undervisningssituasjon. Utgangspunktet for artikkelen er intervjuer med to jødiske veivisere og tre lærerstudenter. \u0000Nøkkelord: Forestillinger om jøder, mediering, jødiske veivisere, norsk skolehverdag, kunnskap","PeriodicalId":56216,"journal":{"name":"Prismet","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-06-21","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"42766282","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
京公网安备 11010802042870号
京ICP备2023020795号-1
扫码关注我们
求助内容：
应助结果提醒方式：