Several Semitic and Germanic languages, just as languages belonging to other language families (Slovenian, Korean), embed imperatives and thus use direct speech in syntactical context, where most other languages would use subordinate clauses. This kind of embedding can entail “shifting indexicals” and “imposters”, i.e. the reference to one and the same person with different persons in the verbal and pronominal system, even within one and the same phrase. In this paper, departing from the Germanic and other data presented so far in this context, I attempt a descriptive analysis of this phenomenon focusing on Semitic, with only hints to elements of a formal analysis.
{"title":"Embedded imperatives in Semitic, Germanic, and other languages","authors":"Lutz Edzard","doi":"10.5617/OSLA.8490","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/OSLA.8490","url":null,"abstract":"Several Semitic and Germanic languages, just as languages belonging to other language families (Slovenian, Korean), embed imperatives and thus use direct speech in syntactical context, where most other languages would use subordinate clauses. This kind of embedding can entail “shifting indexicals” and “imposters”, i.e. the reference to one and the same person with different persons in the verbal and pronominal system, even within one and the same phrase. In this paper, departing from the Germanic and other data presented so far in this context, I attempt a descriptive analysis of this phenomenon focusing on Semitic, with only hints to elements of a formal analysis.","PeriodicalId":143932,"journal":{"name":"Oslo Studies in Language","volume":null,"pages":null},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2021-01-21","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"132913225","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
This paper analyses tense marking in Norwegian chess columns, a specific genre that reports mainly two kinds of events: actual chess moves played in the game under discussion vs. counterfactual, alternative chess moves discussed by the chess pundit. This narrow context is ideally suited for pragmatic competition. It is shown that Norwegian chess writers typically use the unmarked indicative present tense in reference to counterfactual chess moves. The present tense form contrasts with the marked past tense used for actual and anaphoric refer-ence. From a production perspective the simple unmarked present is preferred over morpho-syntactically heavy competitors (composite tenses and modals) with explicit marking of counterfactuality.
{"title":"Tempus i trekktvang. Om en kontrafaktisk presens i norske sjakkspalter","authors":"A. Grønn","doi":"10.5617/OSLA.8495","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/OSLA.8495","url":null,"abstract":"This paper analyses tense marking in Norwegian chess columns, a specific genre that reports mainly two kinds of events: actual chess moves played in the game under discussion vs. counterfactual, alternative chess moves discussed by the chess pundit. This narrow context is ideally suited for pragmatic competition. It is shown that Norwegian chess writers typically use the unmarked indicative present tense in reference to counterfactual chess moves. The present tense form contrasts with the marked past tense used for actual and anaphoric refer-ence. From a production perspective the simple unmarked present is preferred over morpho-syntactically heavy competitors (composite tenses and modals) with explicit marking of counterfactuality.","PeriodicalId":143932,"journal":{"name":"Oslo Studies in Language","volume":null,"pages":null},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2021-01-21","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"121832789","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Artikkelen tar for seg sporsmalet om defektivitet i grammatiske monstre er en absolutt egenskap i seg sjol. Naermere bestemt undersoker vi adjektiver som angivelig mangler noytrumsform og adjektiver som angivelig er be-grensa til predikativ eller attributiv posisjon. Ved hjelp av data fra Leksiko-grafisk bokmalskorpus argumenterer vi for at det er mer fornuftig a forkla-re slike defekte monstre som konvensjonelt uvanlige snarere enn gramma-tisk umulige.
{"title":"Det umulige er mulig","authors":"Urd Vindenes, H. Enger","doi":"10.5617/osla.8168","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/osla.8168","url":null,"abstract":"Artikkelen tar for seg sporsmalet om defektivitet i grammatiske monstre er en absolutt egenskap i seg sjol. Naermere bestemt undersoker vi adjektiver som angivelig mangler noytrumsform og adjektiver som angivelig er be-grensa til predikativ eller attributiv posisjon. Ved hjelp av data fra Leksiko-grafisk bokmalskorpus argumenterer vi for at det er mer fornuftig a forkla-re slike defekte monstre som konvensjonelt uvanlige snarere enn gramma-tisk umulige.","PeriodicalId":143932,"journal":{"name":"Oslo Studies in Language","volume":null,"pages":null},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2020-08-27","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"132448535","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Artikkelen tar opp endringene tilgangen til store tekstkorpus har gitt i Språkrådets arbeid med språkobservasjon og språknormering. Korpusene har gjort det mulig å studere språkbruk og formvalg i store tekstmengder. Faktisk språkbruk (usus) i normdannende tekster skal tillegges vekt i nor-meringen av begge de to norske skriftspråkene. Tilgang til store tekstkor-pus bidrar til å heve kvaliteten og styrke legitimiteten på et arbeidsfelt som har stor oppmerksomhet i offentligheten, og der meningene ofte er både mange og sterke. Artikkelen ser særlig på rollen Leksikografisk bokmål-skorpus har fått i den løpende normeringen av bokmålet.
{"title":"Store tekstkorpus til bruk i Språkrådets språkobservasjon, språknormering og språkrådgivning","authors":"Åse Wetås","doi":"10.5617/osla.8175","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/osla.8175","url":null,"abstract":"Artikkelen tar opp endringene tilgangen til store tekstkorpus har gitt i Språkrådets arbeid med språkobservasjon og språknormering. Korpusene har gjort det mulig å studere språkbruk og formvalg i store tekstmengder. Faktisk språkbruk (usus) i normdannende tekster skal tillegges vekt i nor-meringen av begge de to norske skriftspråkene. Tilgang til store tekstkor-pus bidrar til å heve kvaliteten og styrke legitimiteten på et arbeidsfelt som har stor oppmerksomhet i offentligheten, og der meningene ofte er både mange og sterke. Artikkelen ser særlig på rollen Leksikografisk bokmål-skorpus har fått i den løpende normeringen av bokmålet.","PeriodicalId":143932,"journal":{"name":"Oslo Studies in Language","volume":null,"pages":null},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2020-08-27","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"123605853","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Denne artikkelen er en introduksjon til Leksikografisk bokmålskorpus (LBK). Vi starter med en historisk oversikt over ordboksarbeid som er utført for norsk språk, og forklarer bakgrunnen for at LBK ble bygd opp på den måten det ble. Deretter gir vi en oversikt over innholdet i korpuset, før vi til slutt viser hvordan man kan søke i korpuset ved hjelp av korpussøkeverktøyet Glossa.
{"title":"Leksikografisk bokmålskorpus (LBK) – bakgrunn og bruk","authors":"R. Fjeld, Anders Nøklestad, Kristin Hagen","doi":"10.5617/osla.8176","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/osla.8176","url":null,"abstract":"Denne artikkelen er en introduksjon til Leksikografisk bokmålskorpus (LBK). Vi starter med en historisk oversikt over ordboksarbeid som er utført for norsk språk, og forklarer bakgrunnen for at LBK ble bygd opp på den måten det ble. Deretter gir vi en oversikt over innholdet i korpuset, før vi til slutt viser hvordan man kan søke i korpuset ved hjelp av korpussøkeverktøyet Glossa.","PeriodicalId":143932,"journal":{"name":"Oslo Studies in Language","volume":null,"pages":null},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2020-08-27","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"123989420","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Denne artikkelen drøftar forholdet mellom deskriptivitet og normativitet i norske ordbøker på grunnlag av to ord som har fått nye tydingar i moderne tid i forhold til dei tradisjonelle normene: bjørneteneste og forfordele. Bruken av desse orda i moderne norsk skriftspråk blir undersøkt på grunnlag av søk i to tekstkorpus. Det viser seg at forfordele blir brukt med heilt motsette tydingar i vanleg skriftspråk. Det blir antyda at ordbøkene bør revidere tydings- og bruksbeskrivinga av dette ordet i samsvar med det mønsteret bruken viser.
{"title":"Frå ordbok til korpus – og tilbake? Bjørnetjeneste og forfordele","authors":"L. Vikør","doi":"10.5617/osla.8167","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/osla.8167","url":null,"abstract":"Denne artikkelen drøftar forholdet mellom deskriptivitet og normativitet i norske ordbøker på grunnlag av to ord som har fått nye tydingar i moderne tid i forhold til dei tradisjonelle normene: bjørneteneste og forfordele. Bruken av desse orda i moderne norsk skriftspråk blir undersøkt på grunnlag av søk i to tekstkorpus. Det viser seg at forfordele blir brukt med heilt motsette tydingar i vanleg skriftspråk. Det blir antyda at ordbøkene bør revidere tydings- og bruksbeskrivinga av dette ordet i samsvar med det mønsteret bruken viser.","PeriodicalId":143932,"journal":{"name":"Oslo Studies in Language","volume":null,"pages":null},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2020-08-27","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"127905584","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Sproget får vi i arv fra tidligere generationer. Det ændrer sig kun langsomt og er derfor fuldt af vidnesbyrd om ældre tiders opfattelser og syn på ver-den. Det gælder ikke mindst identitetspolitiske spørgsmål som forholdet mellem kønnene eller synet på de fremmede. I denne artikel ser jeg på hvordan Den Danske Ordbog forsøger at navigere mellem videnskabelighed, deskriptiv forpligtelse og et stigende krav om ligestilling og inklusion når de semantiske beskrivelser revideres og nye ord optages. Redegørelsen om-fatter både ordbogen og dens korpusmæssige beskrivelsesgrundlag, og hvor det er relevant, sammenlignes resultaterne med de tilsvarende for norske forhold.
{"title":"Skævheder og ligestilling: i ordbogen, i korpus og i samfundet","authors":"Lars Trap-Jensen","doi":"10.5617/osla.8166","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/osla.8166","url":null,"abstract":"Sproget får vi i arv fra tidligere generationer. Det ændrer sig kun langsomt og er derfor fuldt af vidnesbyrd om ældre tiders opfattelser og syn på ver-den. Det gælder ikke mindst identitetspolitiske spørgsmål som forholdet mellem kønnene eller synet på de fremmede. I denne artikel ser jeg på hvordan Den Danske Ordbog forsøger at navigere mellem videnskabelighed, deskriptiv forpligtelse og et stigende krav om ligestilling og inklusion når de semantiske beskrivelser revideres og nye ord optages. Redegørelsen om-fatter både ordbogen og dens korpusmæssige beskrivelsesgrundlag, og hvor det er relevant, sammenlignes resultaterne med de tilsvarende for norske forhold.","PeriodicalId":143932,"journal":{"name":"Oslo Studies in Language","volume":null,"pages":null},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2020-08-27","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"128590604","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
I artikeln behandlas ordböcker ur ett genusperspektiv. I första hand disku-teras, utifrån befintlig genuskritisk forskning, innehållet i det enspråkiga verket Svensk ordbok utgiven av Svenska Akademien (SO, 2009). Vidare presen-teras resultaten av en undersökning som gäller användningen av substanti-ven tjej och kille i SO:s språkprov. Dessa resultat utgör underlag för resone-mang kring några av de förändringar som är aktuella inför nästa upplaga av ordboken, som är under utarbetande.
{"title":"En mer inkluderande lexikografi – bortom frågan om kvinnor och män","authors":"Emma Sköldberg","doi":"10.5617/osla.8165","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/osla.8165","url":null,"abstract":"I artikeln behandlas ordböcker ur ett genusperspektiv. I första hand disku-teras, utifrån befintlig genuskritisk forskning, innehållet i det enspråkiga verket Svensk ordbok utgiven av Svenska Akademien (SO, 2009). Vidare presen-teras resultaten av en undersökning som gäller användningen av substanti-ven tjej och kille i SO:s språkprov. Dessa resultat utgör underlag för resone-mang kring några av de förändringar som är aktuella inför nästa upplaga av ordboken, som är under utarbetande.","PeriodicalId":143932,"journal":{"name":"Oslo Studies in Language","volume":null,"pages":null},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2020-08-27","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"132875126","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Syftet med studien är att demonstrera hur nya och allt större korpusar kan ge oss djupare insikter i svensk och norsk språkhistoria. Detta illustreras av den ganska nya satsadverbtypen underligt/klokt nog, t.ex. underligt nog var ingen hemma. För att hitta ett förstabelägg för konstruktionstypen år 2000 fanns bara den stora historiska svenska ordboken (SAOB) att tillgå; där hit-tades ett belägg från 1839. År 2014 var den svenska Litteraturbanken, där stora delar av den klassiska svenska litteraturen finns digitaliserad, redan väl utbyggd, och ett belägg från 1833 hittades. I dag, år 2020, är så gott som alla viktiga svenska tidningar från 1700-talet och framåt digitalt tillgäng-liga via Kungliga biblioteket, och nu kan konstruktionstypen spåras tillbaka till åtminstone 1805. Som framgår av studien är utvecklingen i Norge och norskan, såväl vad gäller digitala textmaterial som den aktuella konstrukt-ionstypen, i allt väsentligt parallell.
这项研究的目的在于展示新的、越来越大的语料库如何能让我们更深入地了解瑞典语和挪威语的历史。这一点可以从underligt/klokt nog（如underligt nog var ingen hemma）这一相当新的动词类型得到说明。要在2000年找到该结构类型的第一个词条，唯一可用的资料来源是大型瑞典语历史词典（SAOB），其中找到了1839年的一个词条。2014 年，瑞典文献库（Swedish Literature Bank）已经发展成熟，其中许多瑞典经典文献都已数字化，并找到了 1833 年的条目。如今，在 2020 年，几乎所有 18 世纪以来的重要瑞典报纸都可以通过皇家图书馆进行数字化，而且现在的建筑类型至少可以追溯到 1805 年。如研究报告所示，挪威和挪威语在数字文本资料和当前结构类型方面的发展基本上是平行的。
{"title":"Underligt nog/klokt nog – en ganska ny typ av satsadverb i svenska och norska","authors":"Sven-Göran Malmgren","doi":"10.5617/osla.8174","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/osla.8174","url":null,"abstract":"Syftet med studien är att demonstrera hur nya och allt större korpusar kan ge oss djupare insikter i svensk och norsk språkhistoria. Detta illustreras av den ganska nya satsadverbtypen underligt/klokt nog, t.ex. underligt nog var ingen hemma. För att hitta ett förstabelägg för konstruktionstypen år 2000 fanns bara den stora historiska svenska ordboken (SAOB) att tillgå; där hit-tades ett belägg från 1839. År 2014 var den svenska Litteraturbanken, där stora delar av den klassiska svenska litteraturen finns digitaliserad, redan väl utbyggd, och ett belägg från 1833 hittades. I dag, år 2020, är så gott som alla viktiga svenska tidningar från 1700-talet och framåt digitalt tillgäng-liga via Kungliga biblioteket, och nu kan konstruktionstypen spåras tillbaka till åtminstone 1805. Som framgår av studien är utvecklingen i Norge och norskan, såväl vad gäller digitala textmaterial som den aktuella konstrukt-ionstypen, i allt väsentligt parallell.","PeriodicalId":143932,"journal":{"name":"Oslo Studies in Language","volume":null,"pages":null},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2020-08-27","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"132954708","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
京公网安备 11010802042870号
京ICP备2023020795号-1
扫码关注我们
求助内容：
应助结果提醒方式：