Med utgangspunkt i et klimaperspektiv undersøker vi i denne artikkelen hvordan nordmenn uttrykker sine meninger om og sitt forhold til den fysiske naturen. Med et materiale i hovedsak hentet fra representative spørreundersøkelser, bestående av svar på åpne spørsmål, stiller vi to spørsmål: 1) hvilken rolle tillegges natur og menneske som årsak til klimaendringer, og 2) hvilken plass har naturen i folks liv og levemåte som et argument for livsstilsendringer. Teoretisk plasserer analysene seg innenfor lingvistiskpolyfoni og leksikalsk semantikk. Studien belyser den betydelige kompleksiteten i klimaspørsmålet og peker på de mange spørsmål og valg knyttet til forholdet menneske-natur som deltakerne i vårt demokratiske samfunn må ta stilling til.
{"title":"Natur og menneske i et språklig klimaperspektiv","authors":"Kjersti Fløttum, Øyvind Gjerstad, Anje Müller Gjesdal","doi":"10.5617/osla.8906","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/osla.8906","url":null,"abstract":"Med utgangspunkt i et klimaperspektiv undersøker vi i denne artikkelen hvordan nordmenn uttrykker sine meninger om og sitt forhold til den fysiske naturen. Med et materiale i hovedsak hentet fra representative spørreundersøkelser, bestående av svar på åpne spørsmål, stiller vi to spørsmål: 1) hvilken rolle tillegges natur og menneske som årsak til klimaendringer, og 2) hvilken plass har naturen i folks liv og levemåte som et argument for livsstilsendringer. Teoretisk plasserer analysene seg innenfor lingvistiskpolyfoni og leksikalsk semantikk. Studien belyser den betydelige kompleksiteten i klimaspørsmålet og peker på de mange spørsmål og valg knyttet til forholdet menneske-natur som deltakerne i vårt demokratiske samfunn må ta stilling til.","PeriodicalId":143932,"journal":{"name":"Oslo Studies in Language","volume":null,"pages":null},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2021-06-29","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"128688218","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
I denne artikkelen vil eg legge fram og diskutere to ulike typar empiriske argument for å rekne med at DEF og NUM eksisterer som separate funksjonelle kjernar/projeksjonar i strukturen til DP i norsk. Det første argumentet har å gjere med språkblanding mellom norsk og engelsk, nærmare bestemt data der ein engelsk substantivstamme saman med det engelske pluralsuffikset -s blir blanda inn i norsk. Det andre argumentet har å gjere med interaksjonen mellom pre- og postnominale possessivar og bøyingsmorfologien knytt til substantivet i DPen. Analysane i begge tilfella viser klar evidens for at DEF og NUM må reknast som separate kjernar/projeksjonar. Artikkelen inneheld eksplisitte treanalysar av dei ulike fenomena som blir diskuterte.
{"title":"Motivasjon for separate numerus- og definittprojeksjonar i norsk DP-struktur","authors":"Tor A. Åfarli","doi":"10.5617/osla.8923","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/osla.8923","url":null,"abstract":"I denne artikkelen vil eg legge fram og diskutere to ulike typar empiriske argument for å rekne med at DEF og NUM eksisterer som separate funksjonelle kjernar/projeksjonar i strukturen til DP i norsk. Det første argumentet har å gjere med språkblanding mellom norsk og engelsk, nærmare bestemt data der ein engelsk substantivstamme saman med det engelske pluralsuffikset -s blir blanda inn i norsk. Det andre argumentet har å gjere med interaksjonen mellom pre- og postnominale possessivar og bøyingsmorfologien knytt til substantivet i DPen. Analysane i begge tilfella viser klar evidens for at DEF og NUM må reknast som separate kjernar/projeksjonar. Artikkelen inneheld eksplisitte treanalysar av dei ulike fenomena som blir diskuterte.","PeriodicalId":143932,"journal":{"name":"Oslo Studies in Language","volume":null,"pages":null},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2021-06-29","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"115834504","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
In this paper I will show that it is possible to extract elements from an embedded root clause in a V2 language, provided that the deleted copy is spelled out in a high position. However, if the embedded clause does not have V0-to-C0 movement, no deleted copy can be spelled out. This difference falls out naturally from the assumption that embedded root clauses must be thematically complete and that in the case of movement chains, the foot of the chain cannot be spelled out. This paper is a detailed study of extraction strategies in Norwegian, based on a corpus of 1329 informants. Its novelty lies in combining the study of extraction strategies with the presence of resumptive elements in the embedded clause.
{"title":"Extraction strategies in Norwegian","authors":"Christine Meklenborg","doi":"10.5617/osla.8921","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/osla.8921","url":null,"abstract":"In this paper I will show that it is possible to extract elements from an embedded root clause in a V2 language, provided that the deleted copy is spelled out in a high position. However, if the embedded clause does not have V0-to-C0 movement, no deleted copy can be spelled out. This difference falls out naturally from the assumption that embedded root clauses must be thematically complete and that in the case of movement chains, the foot of the chain cannot be spelled out. This paper is a detailed study of extraction strategies in Norwegian, based on a corpus of 1329 informants. Its novelty lies in combining the study of extraction strategies with the presence of resumptive elements in the embedded clause.","PeriodicalId":143932,"journal":{"name":"Oslo Studies in Language","volume":null,"pages":null},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2021-06-29","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"129552368","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Le point de départ de ce travail est le constat que le français ancien, qui contient des constructions à verbe en seconde position avec sujet postposé comme c’est par exemple le cas en norvégien, a également des sujets postposés à un verbe précédé d’un coordonnant, structure inexistante en norvégien. La construction à inversion du sujet avec coordonnant initial en français ancien est réévaluée ici. Cette construction a tendance à être analysée par les études existantes comme étant une coordination d’un verbe en position syntaxiquement basse suivie du sujet in situ, et non pas comme une structure à verbe second avec le verbe en position haute. L’analyse est fondée sur l’absence de postposition de sujets clitiques dans les données analysées. Ces données sont cependant essentiellement littéraires, et au regard de l’attestation de sujets clitiques dans d’autres langues romanes comme l’italien, des données alternatives du français sont examinées. Ces données confirment que la construction ne relève pas du verbe en seconde position, parce que le verbe ne figure pas en position syntaxique haute. Elle illustre plutôt une coordination asymétrique, ce qui est courant dans l’ancienne langue, expliquant les divergences d’avec le norvégien et le français actuel.
{"title":"Les coordonnants et l’inversion du sujet en français ancien","authors":"P. Larrivée","doi":"10.5617/osla.8912","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/osla.8912","url":null,"abstract":"Le point de départ de ce travail est le constat que le français ancien, qui contient des constructions à verbe en seconde position avec sujet postposé comme c’est par exemple le cas en norvégien, a également des sujets postposés à un verbe précédé d’un coordonnant, structure inexistante en norvégien. La construction à inversion du sujet avec coordonnant initial en français ancien est réévaluée ici. Cette construction a tendance à être analysée par les études existantes comme étant une coordination d’un verbe en position \u0000syntaxiquement basse suivie du sujet in situ, et non pas comme une structure à verbe second avec le verbe en position haute. L’analyse est fondée sur l’absence de postposition de sujets clitiques dans les données analysées. Ces données sont cependant essentiellement littéraires, et au regard de l’attestation de sujets clitiques dans d’autres langues romanes comme l’italien, des données alternatives du français sont examinées. Ces données confirment que la construction ne relève pas du verbe en seconde position, parce que le verbe ne figure pas en position syntaxique haute. Elle illustre plutôt une coordination asymétrique, ce qui est courant dans l’ancienne langue, expliquant les divergences d’avec le norvégien et le français actuel.","PeriodicalId":143932,"journal":{"name":"Oslo Studies in Language","volume":null,"pages":null},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2021-06-29","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"116960617","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
La langue orale se caractérise par une multitude de pratiques. Elle ne dispose pas, comme le fait la langue écrite, d’une norme stable et objective ; la variété légitime repose sur des normes subjectives reflétant les usages de groupes socialement dominants. Dans le présent article nous nous interrogeons sur la place de la variation dans l’enseignement de la prononciation dans un contexte de français langue étrangère.
{"title":"Norme et variation dans l’enseignement du français langue étrangère : questions de phonétique","authors":"Chantal Lyche, Kathrine Asla Østby","doi":"10.5617/osla.8920","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/osla.8920","url":null,"abstract":"La langue orale se caractérise par une multitude de pratiques. Elle ne dispose pas, comme le fait la langue écrite, d’une norme stable et objective ; la variété légitime repose sur des normes subjectives reflétant les usages de groupes socialement dominants. Dans le présent article nous nous interrogeons sur la place de la variation dans l’enseignement de la prononciation dans un contexte de français langue étrangère.","PeriodicalId":143932,"journal":{"name":"Oslo Studies in Language","volume":null,"pages":null},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2021-06-29","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"128588022","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Fransk har vanligvis egne feminine former av ord for yrker og funksjoner (som pharmacienne 'kvinnelig apoteker'), mens dette er noksa marginalt i norsk. I denne artikkelen diskuterer vi denne forskjellen mellom sprakene, og foreslar at den ma forstas pa bakgrunn av forskjeller mellom genussys-temene i de to sprakene.
{"title":"Hvorfor er Berit farmasøyt mens Brigitte er pharmacienne? Om kjønnsspesifikke betegnelser for yrker og funksjoner i norsk og fransk","authors":"Helge Lødrup, Marianne Hobæk Haff","doi":"10.5617/OSLA.8503","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/OSLA.8503","url":null,"abstract":"Fransk har vanligvis egne feminine former av ord for yrker og funksjoner (som pharmacienne 'kvinnelig apoteker'), mens dette er noksa marginalt i norsk. I denne artikkelen diskuterer vi denne forskjellen mellom sprakene, og foreslar at den ma forstas pa bakgrunn av forskjeller mellom genussys-temene i de to sprakene.","PeriodicalId":143932,"journal":{"name":"Oslo Studies in Language","volume":null,"pages":null},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2021-01-22","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"124553650","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Artikkelen gir eit empirisk basert oversyn over og diskusjon av utvalde typar adjektivkongruens i attributiv og predikativ posisjon i norsk. Vi fokuserer saerleg pa to empiriske forhold som peikar seg ut som slaande: 1) Ved semantisk kongruens i predikativ posisjon er det tilsynelatande ingen formelle kongruenstrekk i predikasjonssubjektet som utloyser kongruens pa det predikative adjektivet; 2) Sjolv om det ikkje alltid er formelt samsvar mellom predikasjonssubjekt og predikativt adjektiv, er det utan unntak formelt samsvar mellom substantiv og adjektiv nar adjektivet star i attributiv stilling.
{"title":"Formell og semantisk adjektivkongruens i norsk","authors":"Tor A. Åfarli, Øystein Vangsnes","doi":"10.5617/OSLA.8516","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/OSLA.8516","url":null,"abstract":"Artikkelen gir eit empirisk basert oversyn over og diskusjon av utvalde typar adjektivkongruens i attributiv og predikativ posisjon i norsk. Vi fokuserer saerleg pa to empiriske forhold som peikar seg ut som slaande: 1) Ved semantisk kongruens i predikativ posisjon er det tilsynelatande ingen formelle kongruenstrekk i predikasjonssubjektet som utloyser kongruens pa det predikative adjektivet; 2) Sjolv om det ikkje alltid er formelt samsvar mellom predikasjonssubjekt og predikativt adjektiv, er det utan unntak formelt samsvar mellom substantiv og adjektiv nar adjektivet star i attributiv stilling.","PeriodicalId":143932,"journal":{"name":"Oslo Studies in Language","volume":null,"pages":null},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2021-01-22","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"127701811","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
京公网安备 11010802042870号
京ICP备2023020795号-1
扫码关注我们
求助内容：
应助结果提醒方式：