Gjennom læreplanverket Kunnskapsløftet 2020 er bærekraftig utvikling innført som ett av tre tverrfaglige temaer i norsk grunnskole og videregående opplæring. Temaet er krevende for skolen, blant annet fordi bærekraftspørsmål er komplekse, tverrfaglige utfordringer preget av interessekonflikter og uten enkle løsninger. De knyttes til en rekke sammenvevde dimensjoner og omfatter fagkunnskap, normer, verdier, følelser og sosiale strukturer. Det er ikke gitt hvilken rolle literacy skal spille i bærekraftutdanning, og det er forsket lite på hvordan temaene uttrykkes i skoletekster. I artikkelen undersøker vi hvordan bærekraft som fenomen framstilles i 58 skriveoppgaver fra grunnskolens samfunnsfag og naturfag og hvorvidt de tilrettelegger for kritisk og utforskende skriving. Med utgangspunkt i teorier om klimadiskurser (Leichenko & O’Brien, 2019), tradisjoner for miljøundervisning (Öhman, 2009) og retorisk toposanalyse (Bakken, 2006) identifiserer vi ulike diskurser om bærekraft i materialet. Analysene viser at bærekraft konstrueres som faktabaserte kunnskapsproblemer og som normative verdispørsmål, men at kompleksitet underspilles. Det finnes tegn i materialet til en pluralistisk diskurs hvor ulike hensyn, perspektiver og interesser gjøres eksplisitte, men diskursen realiseres ikke fullt ut. Studien danner grunnlag for en bred diskusjon om hvordan å legge til rette for kritisk utforsking og skriving i grunnskolens samfunnsfag og naturfag. Denne diskusjonen har blant annet implikasjoner for lærerutdanning.
{"title":"Bærekraftig utvikling i naturfaglige og samfunnsfaglige skriveoppgaver fra grunnskolen","authors":"Kristin Torjesen Marti, Erik Knain","doi":"10.5617/adno.8979","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/adno.8979","url":null,"abstract":"Gjennom læreplanverket Kunnskapsløftet 2020 er bærekraftig utvikling innført som ett av tre tverrfaglige temaer i norsk grunnskole og videregående opplæring. Temaet er krevende for skolen, blant annet fordi bærekraftspørsmål er komplekse, tverrfaglige utfordringer preget av interessekonflikter og uten enkle løsninger. De knyttes til en rekke sammenvevde dimensjoner og omfatter fagkunnskap, normer, verdier, følelser og sosiale strukturer.\u0000Det er ikke gitt hvilken rolle literacy skal spille i bærekraftutdanning, og det er forsket lite på hvordan temaene uttrykkes i skoletekster. I artikkelen undersøker vi hvordan bærekraft som fenomen framstilles i 58 skriveoppgaver fra grunnskolens samfunnsfag og naturfag og hvorvidt de tilrettelegger for kritisk og utforskende skriving. Med utgangspunkt i teorier om klimadiskurser (Leichenko & O’Brien, 2019), tradisjoner for miljøundervisning (Öhman, 2009) og retorisk toposanalyse (Bakken, 2006) identifiserer vi ulike diskurser om bærekraft i materialet.\u0000Analysene viser at bærekraft konstrueres som faktabaserte kunnskapsproblemer og som normative verdispørsmål, men at kompleksitet underspilles. Det finnes tegn i materialet til en pluralistisk diskurs hvor ulike hensyn, perspektiver og interesser gjøres eksplisitte, men diskursen realiseres ikke fullt ut. Studien danner grunnlag for en bred diskusjon om hvordan å legge til rette for kritisk utforsking og skriving i grunnskolens samfunnsfag og naturfag. Denne diskusjonen har blant annet implikasjoner for lærerutdanning.","PeriodicalId":33721,"journal":{"name":"Acta Didactica Norden","volume":null,"pages":null},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-09-06","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"47733132","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Geografi var tidligere et av hovedområdene i den norske grunnskolens samfunnsfag, men i læreplanen Kunnskapsløftet 2020 har geografifaget blitt mindre tydelig. Samtidig kan et mer gjennomgående geografisk perspektiv og økt vektlegging av kritisk tenkning åpne nye muligheter for elevenes geografiske dannelse. Dette innebærer å kunne lese og vurdere geografifaglige tekster og representasjoner og ha kunnskap om lokalisering, steder og sammenhenger. Ikke minst dreier det seg om å anvende geografiske tenkemåter til å fatte beslutninger om ulike handlingsalternativer. Selv om det finnes en rik teoretisk litteratur innenfor geografididaktikk, er det få empiriske studier av geografiundervisning på barneskolenivå i ulike land. Internasjonal forskning har vært særlig opptatt av multimodale tekster med grafiske representasjoner, mens det kritiske aspektet ved geografisk dannelse i bred forstand og hvilken rolle undervisning om steder spiller i den sammenhengen, har vært mindre belyst. Artikkelen drøfter derfor problemstillingen: Hvordan kan ulike tilnærminger til sted bidra til elevenes geografiske dannelse og kritiske tenkning? Artikkelen tar utgangspunkt i en kvalitativ klasseromsstudie av et undervisningsopplegg om norske fylker på mellomtrinnet. Analysen viser at oppdragene i undervisningsopplegget tilrettela for elevenes geografiske dannelse gjennom å lese kart, konstruere egne kart og finne informasjon om steder på nett. De fleste oppdragene hadde en deskriptiv tilnærming til sted som vektla fakta om lokalisering og severdigheter, men analysen avdekker også potensial for kritisk tenkning gjennom enkeltoppdrag og spontane situasjoner i klasserommet. Artikkelen argumenterer for at en flerdimensjonal stedstilnærming kan være fruktbar for å ivareta et geografifaglig perspektiv i undervisningen og bidra til å utvikle elevenes kritiske tenkning.
{"title":"‘Sted’ som utgangspunkt for kritisk tenkning i geografi","authors":"Annika Wetlesen, Siv Eie","doi":"10.5617/adno.8994","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/adno.8994","url":null,"abstract":"Geografi var tidligere et av hovedområdene i den norske grunnskolens samfunnsfag, men i læreplanen Kunnskapsløftet 2020 har geografifaget blitt mindre tydelig. Samtidig kan et mer gjennomgående geografisk perspektiv og økt vektlegging av kritisk tenkning åpne nye muligheter for elevenes geografiske dannelse. Dette innebærer å kunne lese og vurdere geografifaglige tekster og representasjoner og ha kunnskap om lokalisering, steder og sammenhenger. Ikke minst dreier det seg om å anvende geografiske tenkemåter til å fatte beslutninger om ulike handlingsalternativer. Selv om det finnes en rik teoretisk litteratur innenfor geografididaktikk, er det få empiriske studier av geografiundervisning på barneskolenivå i ulike land. Internasjonal forskning har vært særlig opptatt av multimodale tekster med grafiske representasjoner, mens det kritiske aspektet ved geografisk dannelse i bred forstand og hvilken rolle undervisning om steder spiller i den sammenhengen, har vært mindre belyst. Artikkelen drøfter derfor problemstillingen: Hvordan kan ulike tilnærminger til sted bidra til elevenes geografiske dannelse og kritiske tenkning?\u0000Artikkelen tar utgangspunkt i en kvalitativ klasseromsstudie av et undervisningsopplegg om norske fylker på mellomtrinnet. Analysen viser at oppdragene i undervisningsopplegget tilrettela for elevenes geografiske dannelse gjennom å lese kart, konstruere egne kart og finne informasjon om steder på nett. De fleste oppdragene hadde en deskriptiv tilnærming til sted som vektla fakta om lokalisering og severdigheter, men analysen avdekker også potensial for kritisk tenkning gjennom enkeltoppdrag og spontane situasjoner i klasserommet. Artikkelen argumenterer for at en flerdimensjonal stedstilnærming kan være fruktbar for å ivareta et geografifaglig perspektiv i undervisningen og bidra til å utvikle elevenes kritiske tenkning.","PeriodicalId":33721,"journal":{"name":"Acta Didactica Norden","volume":null,"pages":null},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-09-06","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"47312133","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
T. S. Frønes, Jenny W. Folkeryd, Kjetil Børhaug, Martin Krabbe Sillasen
Kritisk literacy har de siste årene blitt mer sentralt både i forskningen og i skolens praksis, i likhet med nært beslektede begreper som kritisk tenking, kritisk lesing og kritisk skriving. Hvordan vi snakker om kritisk literacy er noe forskjellig i de ulike fagene. Både verdenssituasjonen og den gjennomgripende digitaliseringen av de nordiske samfunnene har aktualisert behovet for en kritisk tilnærming, og det har vært ulike drivkrefter for at kritisk literacy har blitt satt på dagsorden i de nordiske skolesystemene i de senere år. Den fornyede forskningsinteressen for kritisk tilnærming gjenspeiles i praksisfeltet og i lærerutdanningene, ikke minst gjennom de rammene for undervisning som læreplaner og forskrifter gir. Denne introduksjonsartikkelen til temanummeret om kritisk literacy i skolens fag klargjør hva en kritisk tilnærming kan innebære innenfor ulike fagtradisjoner. I temanummerets 12 artikler ses kritisk literacy i sammenheng både med fagenes egne uttrykk og det samfunnet og med de kulturene som fagene kan gi en kritisk tilnærming til, mens her ser vi nærmere på literacy-begrepets utvikling og på hvordan kritisk literacy har vært forstått, først i språkfagene og så i naturfagene og samfunnsfagene. Vi velger kritisk tilnærming som det overordnede begrepet, og som i ulike fag og situasjoner kan innebære både lesing og skriving, kritisk tenking eller andre praksiser. Dette temanummeret belyser fagspesifikk literacy, og i denne introduksjonsartikkelen ser vi på fagbegrepenes røtter og på hva som forener og hva som skiller de ulike fagenes perspektiver fra hverandre.
{"title":"Kritisk literacy på fagenes premisser – med eksempler fra morsmålsfag, naturfag og samfunnsfag","authors":"T. S. Frønes, Jenny W. Folkeryd, Kjetil Børhaug, Martin Krabbe Sillasen","doi":"10.5617/adno.9779","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/adno.9779","url":null,"abstract":"Kritisk literacy har de siste årene blitt mer sentralt både i forskningen og i skolens praksis, i likhet med nært beslektede begreper som kritisk tenking, kritisk lesing og kritisk skriving. Hvordan vi snakker om kritisk literacy er noe forskjellig i de ulike fagene. Både verdenssituasjonen og den gjennomgripende digitaliseringen av de nordiske samfunnene har aktualisert behovet for en kritisk tilnærming, og det har vært ulike drivkrefter for at kritisk literacy har blitt satt på dagsorden i de nordiske skolesystemene i de senere år. Den fornyede forskningsinteressen for kritisk tilnærming gjenspeiles i praksisfeltet og i lærerutdanningene, ikke minst gjennom de rammene for undervisning som læreplaner og forskrifter gir.\u0000Denne introduksjonsartikkelen til temanummeret om kritisk literacy i skolens fag klargjør hva en kritisk tilnærming kan innebære innenfor ulike fagtradisjoner. I temanummerets 12 artikler ses kritisk literacy i sammenheng både med fagenes egne uttrykk og det samfunnet og med de kulturene som fagene kan gi en kritisk tilnærming til, mens her ser vi nærmere på literacy-begrepets utvikling og på hvordan kritisk literacy har vært forstått, først i språkfagene og så i naturfagene og samfunnsfagene.\u0000Vi velger kritisk tilnærming som det overordnede begrepet, og som i ulike fag og situasjoner kan innebære både lesing og skriving, kritisk tenking eller andre praksiser. Dette temanummeret belyser fagspesifikk literacy, og i denne introduksjonsartikkelen ser vi på fagbegrepenes røtter og på hva som forener og hva som skiller de ulike fagenes perspektiver fra hverandre.","PeriodicalId":33721,"journal":{"name":"Acta Didactica Norden","volume":null,"pages":null},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-09-06","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"46831243","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
E. Scheie, Teresa Berglund, Eli Munkebye, Ragnhild Lyngved Staberg, Niklas Gericke
Kritisk tenking er beskrevet som en avgjørende kompetanse elever må tilegne seg for å kunne bidra til et bærekraftig samfunn. I denne studien undersøker vi derfor koblingen mellom kritisk tenking (KT) og bærekraftig utvikling (BU) i norsk og svensk læreplan. Bærekraftspørsmål er ofte komplekse og kan ses fra ulike perspektiv. I litteraturen anbefales ofte en fler- eller tverrfaglig undervisningstilnærming til bærekraftspørsmål. Når det gjelder KT hersker det uenighet om KT er en fagspesifikk eller generell kompetanse, og om de kriteriene det vurderes etter kan variere fra fag til fag. Det er derfor et behov for forskning på tvers av fagdisiplinene for å finne ut av hva det innebærer å tenke kritisk i de ulike fagene i skolen og hvordan dette er koblet til undervisning for bærekraftig utvikling (UBU). I denne studien gjennomføres en dokumentanalyse, basert på et rammeverk for bærekraftkompetanser, av de generelle og fagspesifikke delene av læreplanene. Resultatene viser at både den norske og den svenske overordnede del og fagspesifikke deler av læreplanene kan vise til flere formuleringer knyttet til bærekraftkompetansene og KT, men et fåtall av bærekraftkompetansene er koblet til kritisk tenking og direkte til BU som innholdselement. Det betyr at dersom læreren i norske og svenske skoler skal undervise helhetlig med en pluralistisk tilnærming til bærekraftspørsmål, som legger til rette for kritisk tenking, må de gjøre disse koblingene selv.
{"title":"Læreplananalyse av kritisk tenking og bærekraftig utvikling i norsk og svensk læreplan","authors":"E. Scheie, Teresa Berglund, Eli Munkebye, Ragnhild Lyngved Staberg, Niklas Gericke","doi":"10.5617/adno.9095","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/adno.9095","url":null,"abstract":"Kritisk tenking er beskrevet som en avgjørende kompetanse elever må tilegne seg for å kunne bidra til et bærekraftig samfunn. I denne studien undersøker vi derfor koblingen mellom kritisk tenking (KT) og bærekraftig utvikling (BU) i norsk og svensk læreplan. Bærekraftspørsmål er ofte komplekse og kan ses fra ulike perspektiv. I litteraturen anbefales ofte en fler- eller tverrfaglig undervisningstilnærming til bærekraftspørsmål. Når det gjelder KT hersker det uenighet om KT er en fagspesifikk eller generell kompetanse, og om de kriteriene det vurderes etter kan variere fra fag til fag. Det er derfor et behov for forskning på tvers av fagdisiplinene for å finne ut av hva det innebærer å tenke kritisk i de ulike fagene i skolen og hvordan dette er koblet til undervisning for bærekraftig utvikling (UBU). I denne studien gjennomføres en dokumentanalyse, basert på et rammeverk for bærekraftkompetanser, av de generelle og fagspesifikke delene av læreplanene. Resultatene viser at både den norske og den svenske overordnede del og fagspesifikke deler av læreplanene kan vise til flere formuleringer knyttet til bærekraftkompetansene og KT, men et fåtall av bærekraftkompetansene er koblet til kritisk tenking og direkte til BU som innholdselement. Det betyr at dersom læreren i norske og svenske skoler skal undervise helhetlig med en pluralistisk tilnærming til bærekraftspørsmål, som legger til rette for kritisk tenking, må de gjøre disse koblingene selv.","PeriodicalId":33721,"journal":{"name":"Acta Didactica Norden","volume":null,"pages":null},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-09-06","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"45028326","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Kritisk tenkning er en av de sentrale ferdighetene for det 21. århundret og framheves i den norske læreplanen (Kunnskapsdepartementet, 2017). Det er imidlertid ikke entydig hvordan denne ferdigheten kan fremmes i klasserom (Vincent-Lancrin et al., 2019). I denne artikkelen ser vi på hvordan litterære samtaler om en bildebok kan fremme kritisk tenkning og på den måten oppøve elevenes kritiske literacy. Problemstillingen er: Hvordan kommer elevenes kritiske tenkning til syne i arbeid med en skjønnlitterær bildebok? Litterære samtaler ble planlagt og gjennomført med to klasser på fjerde trinn. Samtalene var strukturert med utgangspunkt i Langers (2011) rammeverk om visualiseringer i leserposisjoner. Forut for samtalene organiserte lærerne en førlesingsaktivitet basert i bokas tematikk. Samtalene ble videofilmet og analysert med utgangspunkt i Lims (2015) seks ulike premisser for elevers kritiske tenkning. Disse er sammenhengsforståelse, kontekstualisering, maktstrukturer, perspektivmangfold, mangfold av løsninger og kompromisser gjennom allianser. Funnene viser at elevene får fram kritiske perspektiver rundt bildebokas tematikk og innhold. Videre ser vi at førlesingsaktiviteten bidro sterkt til å gi elevene en kritisk inngang til tematikken. Enkelte av Lims (2015) premisser, slik som sammenhengsforståelse, er mer framtredende i datamaterialet enn andre, som for eksempel det å se kompromisser. Det er færre spor av elevers kritiske utforsking av samspillet mellom bilde og tekst, hvilket er sentralt innenfor bildebokteori (Nikolajeva, 2010; Nikolajeva & Scott, 2006). Studien bidrar til et lite utforsket felt: elevers kritiske tenkning i arbeid med skjønnlitteratur, og da særlig bildebøker, for å utvikle deres kritiske literacy.
批判性思维是21世纪的核心技能之一。世纪，并在挪威教育计划（知识部，2017）中提出。然而，如何在课堂上实现这一技能并不重要（Vincent Lancrin et al.，2019）。在这篇文章中，我们将探讨关于相册的文学对话如何产生批判性思维，以及如何培养学生的批判性素养。问题是，学生的批判性思维是如何与一本漂亮的图画书相结合的？在四年级的两个班里计划并进行了文学对话。Sam的演讲是在Langers（2011）关于leser位置的可视化的基线上构建的。在对话前，老师们根据这本书的主题组织了一次阅读前活动。这些电话在Lims（2015）的开头被拍摄并分析了学生批判性思维的六个不同前提。这些是相互联系的理解、强迫、权力结构、视角多样、多种解决方案和通过联盟达成的妥协。研究结果表明，学生们对汽车的主题和内容有了批判性的看法。此外，我们看到，初步活动为学生提供了一个重要的进入主题的机会。Lims（2015）的一些前提，如相关理解，在数据材料中比其他前提更进步，如看到妥协。学生对照片和文本之间的收藏进行批判性探索的轨迹较少，这是照片理论的核心（Nikolajeva，2010；Nikolajeva&Scott，2006年）。这项研究有助于一个小范围的探索领域：学生在美容之旅中的批判性思维，然后，特别是照片书，以培养他们的批判性素养。
{"title":"“Men da blir det urettferdig for dem som ikke får!”","authors":"Emilia Andersson-Bakken, Sissil Lea Heggernes, Ingvill Krogstad Svanes, Hilde Tørnby","doi":"10.5617/adno.8995","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/adno.8995","url":null,"abstract":"Kritisk tenkning er en av de sentrale ferdighetene for det 21. århundret og framheves i den norske læreplanen (Kunnskapsdepartementet, 2017). Det er imidlertid ikke entydig hvordan denne ferdigheten kan fremmes i klasserom (Vincent-Lancrin et al., 2019). I denne artikkelen ser vi på hvordan litterære samtaler om en bildebok kan fremme kritisk tenkning og på den måten oppøve elevenes kritiske literacy. Problemstillingen er: Hvordan kommer elevenes kritiske tenkning til syne i arbeid med en skjønnlitterær bildebok?\u0000Litterære samtaler ble planlagt og gjennomført med to klasser på fjerde trinn. Samtalene var strukturert med utgangspunkt i Langers (2011) rammeverk om visualiseringer i leserposisjoner. Forut for samtalene organiserte lærerne en førlesingsaktivitet basert i bokas tematikk. Samtalene ble videofilmet og analysert med utgangspunkt i Lims (2015) seks ulike premisser for elevers kritiske tenkning. Disse er sammenhengsforståelse, kontekstualisering, maktstrukturer, perspektivmangfold, mangfold av løsninger og kompromisser gjennom allianser.\u0000Funnene viser at elevene får fram kritiske perspektiver rundt bildebokas tematikk og innhold. Videre ser vi at førlesingsaktiviteten bidro sterkt til å gi elevene en kritisk inngang til tematikken. Enkelte av Lims (2015) premisser, slik som sammenhengsforståelse, er mer framtredende i datamaterialet enn andre, som for eksempel det å se kompromisser. Det er færre spor av elevers kritiske utforsking av samspillet mellom bilde og tekst, hvilket er sentralt innenfor bildebokteori (Nikolajeva, 2010; Nikolajeva & Scott, 2006). Studien bidrar til et lite utforsket felt: elevers kritiske tenkning i arbeid med skjønnlitteratur, og da særlig bildebøker, for å utvikle deres kritiske literacy.","PeriodicalId":33721,"journal":{"name":"Acta Didactica Norden","volume":null,"pages":null},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-09-06","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"44784069","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
I denne artikkelen diskuterer vi litteraturundervisning som mulighetsrom for kritisk literacy med utgangspunkt i noen prinsipper i Paolo Freires tenkning, som i høy grad harmonerer med utviklingen av norske læreplaner på 2000-tallet. Vi begynner med å etablere sammenhengen mellom Freire og Fagfornyelsen med begrepet literacy som viktig bindeledd, før vi forfølger Freire og Macedos forståelse av literacy som Reading the word and the world (1987). Literacy forstått på denne måten innebærer en lese- og skriveopplæring som har forholdet mellom den lærende og verden som omdreiningspunkt. Dette forholdet tolker vi som et sentralt grensesnitt mellom den lærende som engasjert i verden og verden presentert som problem, før vi vender oppmerksomheten mot en case knyttet til problemorientert litteraturundervisning i ungdomsskolen. Vi runder av med å minne om at kritisk literacy er dypt beslektet med humanistiske og norskfaglige tanketradisjoner, og at en produktiv vei til fornyelse av litteraturfaglig praksis gjennom begrepet kritisk literacy, kan være å skape rom for førstehåndserfaring med åpne faglige problemer.
{"title":"Kritisk literacy i litteraturundervisningen","authors":"Atle Skaftun, Margrethe Sønneland","doi":"10.5617/adno.8874","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/adno.8874","url":null,"abstract":"I denne artikkelen diskuterer vi litteraturundervisning som mulighetsrom for kritisk literacy med utgangspunkt i noen prinsipper i Paolo Freires tenkning, som i høy grad harmonerer med utviklingen av norske læreplaner på 2000-tallet. Vi begynner med å etablere sammenhengen mellom Freire og Fagfornyelsen med begrepet literacy som viktig bindeledd, før vi forfølger Freire og Macedos forståelse av literacy som Reading the word and the world (1987). Literacy forstått på denne måten innebærer en lese- og skriveopplæring som har forholdet mellom den lærende og verden som omdreiningspunkt. Dette forholdet tolker vi som et sentralt grensesnitt mellom den lærende som engasjert i verden og verden presentert som problem, før vi vender oppmerksomheten mot en case knyttet til problemorientert litteraturundervisning i ungdomsskolen. Vi runder av med å minne om at kritisk literacy er dypt beslektet med humanistiske og norskfaglige tanketradisjoner, og at en produktiv vei til fornyelse av litteraturfaglig praksis gjennom begrepet kritisk literacy, kan være å skape rom for førstehåndserfaring med åpne faglige problemer.","PeriodicalId":33721,"journal":{"name":"Acta Didactica Norden","volume":null,"pages":null},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-09-06","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"42825509","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Trine Gedde-Dahl, Gro Stavem, Anne Kristine Øgreid
De siste tiårene har flere empiriske studier undersøkt kritisk literacy i en didaktisk kontekst. De fleste av disse studiene er gjort i ungdomsskolen og den videregående skolen der kritisk literacy er undersøkt som lesing, refleksjon og tenkning. I denne studien undersøker vi hva det innebærer å skrive kritisk på barnetrinnet ut fra følgende spørsmål: Hvordan gis elevene mulighet til å utvikle kritisk literacy i to skrivesituasjoner i naturfag på barnetrinnet? Materialet er hentet fra Normprosjektet (2012–2016) og omfatter to skriveoppgaver og 24 argumenterende elevtekster fra to ulike skoler. Oppgavene ble formulert ulikt ved de to skolene, men de handlet om søppelsortering begge steder. Studien bygger på observasjon av skrivekontekstene kombinert med et analyseverktøy basert på en operasjonalisering av sammenhengen mellom topikk, domene og diskurs i elevtekstene. Hensikten er å undersøke hvordan elevene skriver seg inn i tre ulike diskurser, hverdagsdiskursen, naturfagsdiskursen og klimadiskursen. Resultatene viser at elevene forholder seg til de to første, og at klimadiskursen spiller med og noen ganger blir eksplisitt uttrykt i elevtekstene, men denne diskursen realiseres på litt ulike måter ved de to skolene. I diskusjonen tar vi utgangspunkt i tre perspektiv som knyttes til kritisk literacy: tema, diskurskonflikter og posisjonering og drøfter hvordan skriveoppgavene gir elevene mulighet til myndiggjøring som uttrykk for utvikling av kritisk literacy.
{"title":"Kritisk skriving på barnetrinnet","authors":"Trine Gedde-Dahl, Gro Stavem, Anne Kristine Øgreid","doi":"10.5617/adno.9003","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/adno.9003","url":null,"abstract":"De siste tiårene har flere empiriske studier undersøkt kritisk literacy i en didaktisk kontekst. De fleste av disse studiene er gjort i ungdomsskolen og den videregående skolen der kritisk literacy er undersøkt som lesing, refleksjon og tenkning. I denne studien undersøker vi hva det innebærer å skrive kritisk på barnetrinnet ut fra følgende spørsmål: Hvordan gis elevene mulighet til å utvikle kritisk literacy i to skrivesituasjoner i naturfag på barnetrinnet?\u0000Materialet er hentet fra Normprosjektet (2012–2016) og omfatter to skriveoppgaver og 24 argumenterende elevtekster fra to ulike skoler. Oppgavene ble formulert ulikt ved de to skolene, men de handlet om søppelsortering begge steder. Studien bygger på observasjon av skrivekontekstene kombinert med et analyseverktøy basert på en operasjonalisering av sammenhengen mellom topikk, domene og diskurs i elevtekstene. Hensikten er å undersøke hvordan elevene skriver seg inn i tre ulike diskurser, hverdagsdiskursen, naturfagsdiskursen og klimadiskursen.\u0000Resultatene viser at elevene forholder seg til de to første, og at klimadiskursen spiller med og noen ganger blir eksplisitt uttrykt i elevtekstene, men denne diskursen realiseres på litt ulike måter ved de to skolene.\u0000I diskusjonen tar vi utgangspunkt i tre perspektiv som knyttes til kritisk literacy: tema, diskurskonflikter og posisjonering og drøfter hvordan skriveoppgavene gir elevene mulighet til myndiggjøring som uttrykk for utvikling av kritisk literacy.","PeriodicalId":33721,"journal":{"name":"Acta Didactica Norden","volume":null,"pages":null},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-09-06","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"48165331","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Evnen til å lese kritisk er framhevet i den siste revisjonen av norske læreplaner. Kritisk lesing kan operasjonaliseres på ulike måter, men innebærer blant annet å forstå argumentasjon. I denne studien utforskes ungdomsskoleelevers lesestrategier når de får oppgaver som krever at de identifiserer tekstlige bevis i samfunnsfaglige tekster. Studien retter seg mot hvilke lesestrategier elever som svarer feil på tekstoppgaver, benytter. Første steg i analysen tar utgangspunkt i elevers svar på to oppgaver fra nasjonale prøver i lesing for 8. trinn, en åpen oppgave (N = 34 569) og en flervalgsoppgave (N = 33 000). Det gjøres en innholdsanalyse av et utvalg skriftlige feilsvar på den åpne oppgaven (N = 500); i tillegg analyseres de ulike svaralternativene i flervalgsoppgaven. I andre steg analyseres intervjudata fra verbal protokoll med elever på 8. trinn (N = 7) som besvarer de samme to oppgavene fra nasjonale prøver. Intervjudataene kommer fra en samtale om elevenes strategibruk der en film (øyeskann) av elevenes lesing brukes som støtte i samtalen og i analyse av de verbale protokollene. Funnene indikerer at en del elever bruker overflatiske søkelesingsstrategier, og de trekker ikke en logisk slutning mellom påstand og bevis. Det ser også ut til at elever har utfordringer med å identifisere et bevis som står i motsetning til det de forventer ut fra forkunnskapene sine. Studien har implikasjoner for praksisfeltet ved å gi innblikk i mulige årsaker til at elever har utfordringer med tekstoppgaver som krever en kritisk tilnærming. Studien belyser også spørsmål knyttet til om og hvordan kritisk lesing kan måles gjennom standardiserte prøver. Ved å kombinere ulike metoder, kan studien i tillegg gi bidrag til videre forskning på elevers strategibruk.
{"title":"«… og hvordan kan vi vite det, da?»","authors":"Cecilie Weyergang","doi":"10.5617/adno.9059","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/adno.9059","url":null,"abstract":"Evnen til å lese kritisk er framhevet i den siste revisjonen av norske læreplaner. Kritisk lesing kan operasjonaliseres på ulike måter, men innebærer blant annet å forstå argumentasjon. I denne studien utforskes ungdomsskoleelevers lesestrategier når de får oppgaver som krever at de identifiserer tekstlige bevis i samfunnsfaglige tekster. Studien retter seg mot hvilke lesestrategier elever som svarer feil på tekstoppgaver, benytter. Første steg i analysen tar utgangspunkt i elevers svar på to oppgaver fra nasjonale prøver i lesing for 8. trinn, en åpen oppgave (N = 34 569) og en flervalgsoppgave (N = 33 000). Det gjøres en innholdsanalyse av et utvalg skriftlige feilsvar på den åpne oppgaven (N = 500); i tillegg analyseres de ulike svaralternativene i flervalgsoppgaven. I andre steg analyseres intervjudata fra verbal protokoll med elever på 8. trinn (N = 7) som besvarer de samme to oppgavene fra nasjonale prøver. Intervjudataene kommer fra en samtale om elevenes strategibruk der en film (øyeskann) av elevenes lesing brukes som støtte i samtalen og i analyse av de verbale protokollene. Funnene indikerer at en del elever bruker overflatiske søkelesingsstrategier, og de trekker ikke en logisk slutning mellom påstand og bevis. Det ser også ut til at elever har utfordringer med å identifisere et bevis som står i motsetning til det de forventer ut fra forkunnskapene sine. Studien har implikasjoner for praksisfeltet ved å gi innblikk i mulige årsaker til at elever har utfordringer med tekstoppgaver som krever en kritisk tilnærming. Studien belyser også spørsmål knyttet til om og hvordan kritisk lesing kan måles gjennom standardiserte prøver. Ved å kombinere ulike metoder, kan studien i tillegg gi bidrag til videre forskning på elevers strategibruk.","PeriodicalId":33721,"journal":{"name":"Acta Didactica Norden","volume":null,"pages":null},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-09-06","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"44349314","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Kritisk tenking (KT) er beskrevet internasjonalt som en sentral kompetanse elever må tilegne seg og det er også inkludert i den norske læreplanen. Forskere fra ulike fagtradisjoner definerer KT noe ulikt, men de er enige om at KT involverer både kognitive ferdigheter og disposisjoner. I denne studien har vi undersøkt hvordan ulike aspekter ved KT kommer til uttrykk i overordnet del av læreplanen og i naturfagplanen i LK20. I tillegg til ferdigheter, disposisjoner og kunnskapsdimensjonen ved KT, inkluderte vi etiske, kulturelle og samfunnsmessige dimensjoner for å bygge et helhetlig syn på KT. Disse kategoriene ble brukt som retningslinjer når vi analyserte læreplanen. Fra våre resultater kan vi konkludere med at det er få referanser til KT i overordnet del og i læreplanen i naturfag. Formuleringer om KT i læreplantekstene er både vage og knappe, noe som er uheldig fordi vi vet at mange lærere mangler forståelse for hva KT faktisk innebærer, og de føler seg ofte uforberedte til å undervise i KT. For å støtte lærere foreslår vi at alle aspekter knyttet til KT bør utdypes og konkretiseres i læreplanen.
{"title":"Kritisk tenking i læreplanen i naturfag","authors":"E. Scheie, Berit S. Haug, Sibel Erduran","doi":"10.5617/adno.9060","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/adno.9060","url":null,"abstract":"Kritisk tenking (KT) er beskrevet internasjonalt som en sentral kompetanse elever må tilegne seg og det er også inkludert i den norske læreplanen. Forskere fra ulike fagtradisjoner definerer KT noe ulikt, men de er enige om at KT involverer både kognitive ferdigheter og disposisjoner. I denne studien har vi undersøkt hvordan ulike aspekter ved KT kommer til uttrykk i overordnet del av læreplanen og i naturfagplanen i LK20. I tillegg til ferdigheter, disposisjoner og kunnskapsdimensjonen ved KT, inkluderte vi etiske, kulturelle og samfunnsmessige dimensjoner for å bygge et helhetlig syn på KT. Disse kategoriene ble brukt som retningslinjer når vi analyserte læreplanen. Fra våre resultater kan vi konkludere med at det er få referanser til KT i overordnet del og i læreplanen i naturfag. Formuleringer om KT i læreplantekstene er både vage og knappe, noe som er uheldig fordi vi vet at mange lærere mangler forståelse for hva KT faktisk innebærer, og de føler seg ofte uforberedte til å undervise i KT. For å støtte lærere foreslår vi at alle aspekter knyttet til KT bør utdypes og konkretiseres i læreplanen.","PeriodicalId":33721,"journal":{"name":"Acta Didactica Norden","volume":null,"pages":null},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-09-06","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"47167302","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
En ny treårig yrkesfaglærerutdanning ble etablert i Norge i 2000 med mål om å styrke kvalifiseringen av yrkesfaglærere. Denne surveystudien undersøker hvilke oppfatninger tidligere studenter fra både den treårige yrkesfaglærerutdanningen (YFL) og ettårige praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfaglærere (PPU-y) har om hvordan lærerutdanningen har forberedt dem for læreryrket i den videregående skole. Vi analyserer forskjeller mellom lærergruppene og undersøker hva yrkesfaglærere mener bør vektlegges i utdanningene framover. Studien er basert på data innhentet våren 2020 fra yrkesfaglærere i videregående skole (n = 532) utdannet ved OsloMet og NTNU i perioden 2014–2019. Resultatene indikerer at yrkesfaglærerne oppfatter å være godt forberedt på undervisningsrollen, til å reflektere over egen yrkespraksis og til å skape et godt læringsmiljø. De oppfatter å være mindre godt forberedt til å yrkesrette undervisningen i samarbeid med fellesfaglærere, til å støtte ungdom i vanskelige livssituasjoner og til å samarbeide med lokalt arbeidsliv. Yrkesfaglærere fra YFL har høyere gjennomsnittsverdier enn yrkesfaglærere fra PPU-y på alle spørsmål om hvor godt de oppfatter seg forberedt til læreryrket. Videre mener disse respondentene at lærerutdanningen kan bli mer virkelighetsnær og relevant for skolekonteksten. De etterlyser en større didaktisk verktøykasse og mer innhold knyttet til å håndtere elevutfordringer og mangfold. Resultatene bidrar med ny kunnskap om lærerutdanningen for yrkesfag og bidrar til debatten om lærerutdanningenes relevans og videreutvikling.
{"title":"Profesjonskvalifisering for yrkesfaglærere","authors":"Rønnaug H. Lyckander, Halvor Spetalen","doi":"10.5617/adno.9206","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/adno.9206","url":null,"abstract":"En ny treårig yrkesfaglærerutdanning ble etablert i Norge i 2000 med mål om å styrke kvalifiseringen av yrkesfaglærere. Denne surveystudien undersøker hvilke oppfatninger tidligere studenter fra både den treårige yrkesfaglærerutdanningen (YFL) og ettårige praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfaglærere (PPU-y) har om hvordan lærerutdanningen har forberedt dem for læreryrket i den videregående skole. Vi analyserer forskjeller mellom lærergruppene og undersøker hva yrkesfaglærere mener bør vektlegges i utdanningene framover. Studien er basert på data innhentet våren 2020 fra yrkesfaglærere i videregående skole (n = 532) utdannet ved OsloMet og NTNU i perioden 2014–2019. Resultatene indikerer at yrkesfaglærerne oppfatter å være godt forberedt på undervisningsrollen, til å reflektere over egen yrkespraksis og til å skape et godt læringsmiljø. De oppfatter å være mindre godt forberedt til å yrkesrette undervisningen i samarbeid med fellesfaglærere, til å støtte ungdom i vanskelige livssituasjoner og til å samarbeide med lokalt arbeidsliv. Yrkesfaglærere fra YFL har høyere gjennomsnittsverdier enn yrkesfaglærere fra PPU-y på alle spørsmål om hvor godt de oppfatter seg forberedt til læreryrket. Videre mener disse respondentene at lærerutdanningen kan bli mer virkelighetsnær og relevant for skolekonteksten. De etterlyser en større didaktisk verktøykasse og mer innhold knyttet til å håndtere elevutfordringer og mangfold. Resultatene bidrar med ny kunnskap om lærerutdanningen for yrkesfag og bidrar til debatten om lærerutdanningenes relevans og videreutvikling.","PeriodicalId":33721,"journal":{"name":"Acta Didactica Norden","volume":null,"pages":null},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-08-30","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"44917019","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
京公网安备 11010802042870号
京ICP备2023020795号-1
扫码关注我们
求助内容：
应助结果提醒方式：