Artikkelen redegjør først for induktive arbeidsformer i de to fagfeltene matematikk og fremmedspråk. Deretter presenterer forfatterne lektorstudenters oppfatning av induktive arbeidsformer i sitt fagfelt. Dagens norske læreplaner vektlegger elevenes evne til å stille spørsmål, utforske og eksperimentere. Utforsking er en form for induktivt arbeid, og forfatterne ser induktivt arbeid som svært relevant for læreplanen. Fjerdeårs lektorstudenter fra matematikk og fremmedspråk deltok i hver sitt fokusgruppeintervju, der tema var studentenes oppfatninger av induktive arbeidsformer i sitt fag. Studentene tilhørte lektorutdanning for 8.–13. skoleår. De hadde avlagt eksamener tilsvarende minst 60 studiepoeng i hvert av to realfag eller i hvert av to fag fra humaniora/samfunnsfag. I forkant av intervjuene hadde studentene en økt med felles undervisning om induktivt arbeid. Artikkelen presenterer en komparativ casestudie av de to intervjuene. Vi gjør rede for svar som gikk igjen i begge gruppene, knyttet til fordeler ved induktive arbeidsformer. Svarene fra begge grupper viser at studentene mener induktive arbeidsformer fører til aktive elever, dybdelæring og forståelse. Én student var kritisk til selve spørsmålet, og dette løfter vi også frem. Studentene var positive til å prøve slikt tverrfaglig arbeid i sin fremtidige jobb, men flere av dem peker på utfordringer ved dette. En oppfølgingsstudie etter noen år kan gi informasjon om hvorvidt studentene har lyktes med å prøve ut induktive arbeidsformer i klasserommet.
{"title":"Lektorstudenters oppfatninger av induktive arbeidsformer i matematikk og fremmedspråk","authors":"Anne Birgitte Fyhn, Tove Beate Jensen","doi":"10.5617/adno.8816","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/adno.8816","url":null,"abstract":"Artikkelen redegjør først for induktive arbeidsformer i de to fagfeltene matematikk og fremmedspråk. Deretter presenterer forfatterne lektorstudenters oppfatning av induktive arbeidsformer i sitt fagfelt. Dagens norske læreplaner vektlegger elevenes evne til å stille spørsmål, utforske og eksperimentere. Utforsking er en form for induktivt arbeid, og forfatterne ser induktivt arbeid som svært relevant for læreplanen. Fjerdeårs lektorstudenter fra matematikk og fremmedspråk deltok i hver sitt fokusgruppeintervju, der tema var studentenes oppfatninger av induktive arbeidsformer i sitt fag. Studentene tilhørte lektorutdanning for 8.–13. skoleår. De hadde avlagt eksamener tilsvarende minst 60 studiepoeng i hvert av to realfag eller i hvert av to fag fra humaniora/samfunnsfag. I forkant av intervjuene hadde studentene en økt med felles undervisning om induktivt arbeid. Artikkelen presenterer en komparativ casestudie av de to intervjuene. Vi gjør rede for svar som gikk igjen i begge gruppene, knyttet til fordeler ved induktive arbeidsformer. Svarene fra begge grupper viser at studentene mener induktive arbeidsformer fører til aktive elever, dybdelæring og forståelse. Én student var kritisk til selve spørsmålet, og dette løfter vi også frem. Studentene var positive til å prøve slikt tverrfaglig arbeid i sin fremtidige jobb, men flere av dem peker på utfordringer ved dette. En oppfølgingsstudie etter noen år kan gi informasjon om hvorvidt studentene har lyktes med å prøve ut induktive arbeidsformer i klasserommet.","PeriodicalId":33721,"journal":{"name":"Acta Didactica Norden","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-04-13","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"47764852","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Artikkelen undersøker hvordan tre norsklærere fortolker eller konstruerer ulike versjoner av norskfaget innenfor en spesifikk undervisningskontekst, nærmere bestemt grunnskoletilbud for voksne innvandrere. De voksne elevene har forholdsvis nylig innvandret til Norge, noe som blant annet innebærer at de fortsatt er underveis i sin språkinnlæring. Læreplan og eksamensordninger er imidlertid de samme som for ordinær grunnskole, selv om nye læreplaner, mer tilpasset voksne andrespråkbrukere, planlegges implementert i løpet av 2024. Det empiriske datamaterialet artikkelen bygger på er først og fremst verbaldata fra forskningsintervjuer med de tre norsklærerne. Analysedelen innleder med en kontekstanalyse som viser en rekke utfordringer ved lærernes undervisningsoppdrag, basert på lærernes egne beskrivelser. Den neste delen undersøker hvordan lærerne tilpasser faget gjennom tre ulike fagkonstruksjoner. Analysen viser blant annet at litterære tekster brukes og legitimeres ulikt i de tre fagkonstruksjonene. Den siste delen av artikkelen diskuterer hvordan utfordringene identifisert i analysen adresseres i forsøkslæreplanen, og argumenterer samtidig for en mer ressursorientert tilnærming til deltakernes flerspråklighet og erfaringsbakgrunn.
{"title":"Gjøre det beste ut av det: Norsklæreres fagkonstruksjoner i grunnskole for voksne","authors":"Lene Anundsen","doi":"10.5617/adno.9470","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/adno.9470","url":null,"abstract":"Artikkelen undersøker hvordan tre norsklærere fortolker eller konstruerer ulike versjoner av norskfaget innenfor en spesifikk undervisningskontekst, nærmere bestemt grunnskoletilbud for voksne innvandrere. De voksne elevene har forholdsvis nylig innvandret til Norge, noe som blant annet innebærer at de fortsatt er underveis i sin språkinnlæring. Læreplan og eksamensordninger er imidlertid de samme som for ordinær grunnskole, selv om nye læreplaner, mer tilpasset voksne andrespråkbrukere, planlegges implementert i løpet av 2024. Det empiriske datamaterialet artikkelen bygger på er først og fremst verbaldata fra forskningsintervjuer med de tre norsklærerne. Analysedelen innleder med en kontekstanalyse som viser en rekke utfordringer ved lærernes undervisningsoppdrag, basert på lærernes egne beskrivelser. Den neste delen undersøker hvordan lærerne tilpasser faget gjennom tre ulike fagkonstruksjoner. Analysen viser blant annet at litterære tekster brukes og legitimeres ulikt i de tre fagkonstruksjonene. Den siste delen av artikkelen diskuterer hvordan utfordringene identifisert i analysen adresseres i forsøkslæreplanen, og argumenterer samtidig for en mer ressursorientert tilnærming til deltakernes flerspråklighet og erfaringsbakgrunn.\u0000 ","PeriodicalId":33721,"journal":{"name":"Acta Didactica Norden","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-04-13","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"41455859","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
I artikeln beskrivs en interventionsstudie med svenska gymnasieelever där den didaktiska potentialen prövas i att visuellt och muntligt synliggöra textlingvistiska variabler som kännetecknar akademiskt, skolrelaterat skriftspråk. Genom dialogisk och metaspråklig undervisning uppmärksammades språkliga strukturer, grammatiska konstruktioner och specifik vokabulär i modelltexter och lexikala profiler, där orden visas i färger relaterat till frekvens (Anthony 2021; Fang & Park 2019; Myhill, Jones & Lines 2018). I studien deltog elever från fem högskoleförberedande gymnasie-klasser och interventionen genomfördes i två av klasserna under tre lektioner om 60 minuter vardera över två veckors tid. Inledningsvis skrev alla elever ett förtest som liknade de svenska nationella provens skrivuppgifter vilka eleverna möter åter-kommande i grund- och gymnasieskolan. Uppgiften innehöll bakgrundsfakta och instruktioner om att skriva en utredande text. Därefter arbetade elever och lärare praktiskt tillsammans där metalingvistisk förståelse av texters uppbyggnad skapades utifrån gemensam genomgång av tetxtypiska drag i olika texter (se Hyland 2016; Rothery 1994). Avslutningsvis fick eleverna i de fem klasserna omarbeta sina skrivuppgifter som ett eftertest (N=74). Textanalys genomfördes av kvantitativa ytstrukturella mått och kvantitativa ämnesrelaterade mått, här fokusera andel långord, ordvariationsindex, verb i passiv form, samt hög- och lågfrekventa ord. De kvalitativa resultaten visar en signifikant ökning för eleverna som deltog i interventionen (n=28) gällande fem av sex variabler jämfört med resultaten för kontrollgruppens elever (n=46). Textlängd ingår som en baseline för att kunna relatera och jämföra resultaten där eleverna i interventionsgruppen i eftertesten ”packar” sina texter och därmed arbetar med lexikal densitet. Studiens kvantitativa data presenteras med utdrag av elevers utsagor.
{"title":"Akademiskt skrivande","authors":"Elisabet Ohlsson","doi":"10.5617/adno.8090","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/adno.8090","url":null,"abstract":"I artikeln beskrivs en interventionsstudie med svenska gymnasieelever där den didaktiska potentialen prövas i att visuellt och muntligt synliggöra textlingvistiska variabler som kännetecknar akademiskt, skolrelaterat skriftspråk. Genom dialogisk och metaspråklig undervisning uppmärksammades språkliga strukturer, grammatiska konstruktioner och specifik vokabulär i modelltexter och lexikala profiler, där orden visas i färger relaterat till frekvens (Anthony 2021; Fang & Park 2019; Myhill, Jones & Lines 2018). I studien deltog elever från fem högskoleförberedande gymnasie-klasser och interventionen genomfördes i två av klasserna under tre lektioner om 60 minuter vardera över två veckors tid. Inledningsvis skrev alla elever ett förtest som liknade de svenska nationella provens skrivuppgifter vilka eleverna möter åter-kommande i grund- och gymnasieskolan. Uppgiften innehöll bakgrundsfakta och instruktioner om att skriva en utredande text. Därefter arbetade elever och lärare praktiskt tillsammans där metalingvistisk förståelse av texters uppbyggnad skapades utifrån gemensam genomgång av tetxtypiska drag i olika texter (se Hyland 2016; Rothery 1994). Avslutningsvis fick eleverna i de fem klasserna omarbeta sina skrivuppgifter som ett eftertest (N=74). Textanalys genomfördes av kvantitativa ytstrukturella mått och kvantitativa ämnesrelaterade mått, här fokusera andel långord, ordvariationsindex, verb i passiv form, samt hög- och lågfrekventa ord. De kvalitativa resultaten visar en signifikant ökning för eleverna som deltog i interventionen (n=28) gällande fem av sex variabler jämfört med resultaten för kontrollgruppens elever (n=46). Textlängd ingår som en baseline för att kunna relatera och jämföra resultaten där eleverna i interventionsgruppen i eftertesten ”packar” sina texter och därmed arbetar med lexikal densitet. Studiens kvantitativa data presenteras med utdrag av elevers utsagor.","PeriodicalId":33721,"journal":{"name":"Acta Didactica Norden","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-04-12","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"48239618","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Forskning har visat att skönlitteraturära texters position i nordiska klassrum ofta är som redskap för att utveckla språkfärdigheter och undervisa om strukturella aspekter av texterna. Detta perspektiv undanskymmer den lika viktiga kreativa och lekfulla sidan av att läsa litteratur. Denna teoretiska artikel adresserar denna obalans genom att visa hur konceptet lekvärld (Lindqvist, 1992, 1996) kan användas för att för att främja unga elevers agentskap och kreativa uttryck i läsandet av barnlitteratur. Mer specifikt svarar artikeln på frågorna, 1) hur kan muntlig och skriftlig interaktion baserad på läsningen av en barnbok förstås i termer av lekvärd, och 2) på vilket sätt kan konceptet lekvärld berika förståelsen av studenters och lärares möte med barnböcker. Forskningen baseras på en klassrumsstudie i en svensk årskurs 4 med fokuset på diskussioner och aktiviteter under högläsningen av Wegelius Legenden om Sally Jones. Resultatet möjliggör att skifta perspektivet från individuella läsare och läsresponser till ett dialogiskt samspel mellan barnen och den vuxne som på ett kreativt sätt omstöpte och utvecklade texten. Konceptet lekvärld visas som ett redskap som kan främja både lärares och elevers kreativa möten med litterära texter som bidrar till en kollektiv fantasi.
{"title":"Exploring children’s and adults’ joint appropriation of children’s books through the concept of playworld","authors":"C. Malilang, R. Walldén","doi":"10.5617/adno.9750","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/adno.9750","url":null,"abstract":"Forskning har visat att skönlitteraturära texters position i nordiska klassrum ofta är som redskap för att utveckla språkfärdigheter och undervisa om strukturella aspekter av texterna. Detta perspektiv undanskymmer den lika viktiga kreativa och lekfulla sidan av att läsa litteratur. Denna teoretiska artikel adresserar denna obalans genom att visa hur konceptet lekvärld (Lindqvist, 1992, 1996) kan användas för att för att främja unga elevers agentskap och kreativa uttryck i läsandet av barnlitteratur. Mer specifikt svarar artikeln på frågorna, 1) hur kan muntlig och skriftlig interaktion baserad på läsningen av en barnbok förstås i termer av lekvärd, och 2) på vilket sätt kan konceptet lekvärld berika förståelsen av studenters och lärares möte med barnböcker. Forskningen baseras på en klassrumsstudie i en svensk årskurs 4 med fokuset på diskussioner och aktiviteter under högläsningen av Wegelius Legenden om Sally Jones. Resultatet möjliggör att skifta perspektivet från individuella läsare och läsresponser till ett dialogiskt samspel mellan barnen och den vuxne som på ett kreativt sätt omstöpte och utvecklade texten. Konceptet lekvärld visas som ett redskap som kan främja både lärares och elevers kreativa möten med litterära texter som bidrar till en kollektiv fantasi.","PeriodicalId":33721,"journal":{"name":"Acta Didactica Norden","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-03-30","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"47774263","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Hensigten med denne artikel er at præsentere en flerdimensionel model for perspektiver på kvalitet i undervisningen, der er udviklet i forbindelse med et større lodtrækningsforsøg, men som her for første gang undersøges i en kontekst, der gør det muligt at udfolde modellen og perspektivere dens teoretiske baggrund. Artiklen er af samme grund eksplorativ og teoriudviklende. Hensigten er a) at indkredse forskellige teoretiske og empiriske tilgange til kvalitet i undervisningen og b) at diskutere og underbygge den teoretiske model med basis i et fænomenologisk begreb om erfaret kvalitet i undervisningen. Det særlige fokus på en fænomenologisk fundering hænger sammen med forsøgets programteori. Antagelsen var, at der var behov for at styrke den oplevede kvalitet i undervisningen ved i langt højere grad at stilladsere og rammesætte skabende og undersøgende tilgange til fagenes indhold.
{"title":"Kvaliteters kvalitet i undervisningen","authors":"Thomas Illum Hansen","doi":"10.5617/adno.9113","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/adno.9113","url":null,"abstract":"Hensigten med denne artikel er at præsentere en flerdimensionel model for perspektiver på kvalitet i undervisningen, der er udviklet i forbindelse med et større lodtrækningsforsøg, men som her for første gang undersøges i en kontekst, der gør det muligt at udfolde modellen og perspektivere dens teoretiske baggrund. Artiklen er af samme grund eksplorativ og teoriudviklende. Hensigten er a) at indkredse forskellige teoretiske og empiriske tilgange til kvalitet i undervisningen og b) at diskutere og underbygge den teoretiske model med basis i et fænomenologisk begreb om erfaret kvalitet i undervisningen. Det særlige fokus på en fænomenologisk fundering hænger sammen med forsøgets programteori. Antagelsen var, at der var behov for at styrke den oplevede kvalitet i undervisningen ved i langt højere grad at stilladsere og rammesætte skabende og undersøgende tilgange til fagenes indhold.","PeriodicalId":33721,"journal":{"name":"Acta Didactica Norden","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-03-30","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"49379258","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
De fleste som lærer norsk gjennom Introduksjonsprogrammet for nyankomne migranter, er tvungne migranter. Det vil si personer har flyktet fra hjemmene sine på grunn av krig, forfølgelse eller andre faktorer som gjør at flukt forekommer som eneste alternativ for å overleve. Gjennom etnografisk forskning blant 14 overføringsflyktninger fra Den demokratiske republikken Kongo til Norge har vi blitt oppmerksomme på hvordan erfaringer som flyktning kan påvirke investering i språklæring. Med utgangspunkt i historien til en av deltakerne, Joseph, viser vi med denne studien at strukturer som nasjonal og internasjonal flyktningpolitikk ikke bare samspiller med, men også begrenser muligheten til individuelt aktørskap. Vi argumenterer for at en opplevelse av begrenset aktørskap kan være en nøkkel til få forstå tvungne migranters investering i språklæring.
{"title":"Språklæring og tvungen migrasjon: en etnografisk tilnærming","authors":"Guri Bordal Steien, Marte Monsen","doi":"10.5617/adno.9655","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/adno.9655","url":null,"abstract":"De fleste som lærer norsk gjennom Introduksjonsprogrammet for nyankomne migranter, er tvungne migranter. Det vil si personer har flyktet fra hjemmene sine på grunn av krig, forfølgelse eller andre faktorer som gjør at flukt forekommer som eneste alternativ for å overleve. Gjennom etnografisk forskning blant 14 overføringsflyktninger fra Den demokratiske republikken Kongo til Norge har vi blitt oppmerksomme på hvordan erfaringer som flyktning kan påvirke investering i språklæring. Med utgangspunkt i historien til en av deltakerne, Joseph, viser vi med denne studien at strukturer som nasjonal og internasjonal flyktningpolitikk ikke bare samspiller med, men også begrenser muligheten til individuelt aktørskap. Vi argumenterer for at en opplevelse av begrenset aktørskap kan være en nøkkel til få forstå tvungne migranters investering i språklæring.","PeriodicalId":33721,"journal":{"name":"Acta Didactica Norden","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-03-30","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"44157954","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Stedbaseret læsning (SBL) er en undervisningsmetode, som i en firefaset model opstiller en didaktisk ramme for litteraturundervisning uden for klasserummet. Med SBL initieres og stilladseres elevers dobbeltrettede opmærksomhed på en litterær tekst i dens samspil med et nøje udvalgt undervisningssted i skolens nærområde. SBL hviler på teoretiske antagelser fra henholdsvis fænomenologisk stedsfilosofisk litteraturvidenskab og udeskolepædagogik. I artiklen præsenteres et kvalitativt interventionsstudie bestående af 5 afprøvninger af SBL i en udskolingsklasse henover et skoleår med henblik på at undersøge, hvordan elever oplever undervisning med SBL, og hvad der kendetegner elevers dobbeltrettede opmærksomhed på tekst og sted. Datamaterialet består af verbale elevudsagn, som er lydoptaget og indsamlet i undervisning og interviews. Disse er analyseret i en åben kodning baseret på constructing grounded theory efterfulgt af en teoridrevet fortolkning af fundene med afsæt i det fænomenologiske begreb sted, henholdsvis det litteraturdidaktiske begreb dobbeltrettet opmærksomhed. Den åbne kodning viser, at undervisning med SBL som metode potentielt kan føje en ny tidsdimension til nogle elevers tekst- og stedsopmærksomhed. SBL kan potentielt lede til en genkendelse af og forestillinger om ’hvordan det har været’ at være til stede i såvel tekstens fortællende nu som i stedets historiske fortid. Den teoridrevne fortolkning af disse fund peger på, at SBL for nogle elevers vedkommende kan bidrage til brobygning mellem det lokale og det globale; mellem fortid og nutid; mellem omverden og jeg; og mellem litteraturen, litteraturhistorien og elevernes livsverden.Til slut diskuteres det, hvor vidt SBL vil kunne danne afsæt for en kritisk spørgen til, hvad der former elevers egen fysiske og mentale horisont, som del af litteraturundervisningen. De fundne kvaliteter ved SBL ses som udtryk for metodens verdensvendthed. Det konkluderes på denne baggrund, at SBL evt. kan danne et alternativ til en tilsyneladende udbredt periode- og begrebsorienteret litteraturundervisningspraksis i grundskolens ældste klasser.
{"title":"Noget andet i stedet","authors":"Dorte Vang Eggersen","doi":"10.5617/adno.9241","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/adno.9241","url":null,"abstract":"Stedbaseret læsning (SBL) er en undervisningsmetode, som i en firefaset model opstiller en didaktisk ramme for litteraturundervisning uden for klasserummet. Med SBL initieres og stilladseres elevers dobbeltrettede opmærksomhed på en litterær tekst i dens samspil med et nøje udvalgt undervisningssted i skolens nærområde. SBL hviler på teoretiske antagelser fra henholdsvis fænomenologisk stedsfilosofisk litteraturvidenskab og udeskolepædagogik. I artiklen præsenteres et kvalitativt interventionsstudie bestående af 5 afprøvninger af SBL i en udskolingsklasse henover et skoleår med henblik på at undersøge, hvordan elever oplever undervisning med SBL, og hvad der kendetegner elevers dobbeltrettede opmærksomhed på tekst og sted. Datamaterialet består af verbale elevudsagn, som er lydoptaget og indsamlet i undervisning og interviews. Disse er analyseret i en åben kodning baseret på constructing grounded theory efterfulgt af en teoridrevet fortolkning af fundene med afsæt i det fænomenologiske begreb sted, henholdsvis det litteraturdidaktiske begreb dobbeltrettet opmærksomhed.\u0000Den åbne kodning viser, at undervisning med SBL som metode potentielt kan føje en ny tidsdimension til nogle elevers tekst- og stedsopmærksomhed. SBL kan potentielt lede til en genkendelse af og forestillinger om ’hvordan det har været’ at være til stede i såvel tekstens fortællende nu som i stedets historiske fortid. Den teoridrevne fortolkning af disse fund peger på, at SBL for nogle elevers vedkommende kan bidrage til brobygning mellem det lokale og det globale; mellem fortid og nutid; mellem omverden og jeg; og mellem litteraturen, litteraturhistorien og elevernes livsverden.Til slut diskuteres det, hvor vidt SBL vil kunne danne afsæt for en kritisk spørgen til, hvad der former elevers egen fysiske og mentale horisont, som del af litteraturundervisningen. De fundne kvaliteter ved SBL ses som udtryk for metodens verdensvendthed. Det konkluderes på denne baggrund, at SBL evt. kan danne et alternativ til en tilsyneladende udbredt periode- og begrebsorienteret litteraturundervisningspraksis i grundskolens ældste klasser.","PeriodicalId":33721,"journal":{"name":"Acta Didactica Norden","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-03-30","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"43139265","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Denne artikkelen undersøker hvordan norske ungdomsskoleelever forstår motivene til de som bidro til gjennomføringen av Holocaust. Denne studien er aktuell fordi LK20 fremhever kunnskap om Holocaust som et virkemiddel til å motarbeide fremtidig ekstremisme. Artikkelen baserer seg på intervjuer gjort med 41 elever i niendeklasse på fire ulike ungdomsskoler. Analysen baserer seg på teoretiske perspektiver på historisk empati og spesielt fokus rettes mot hvordan elevene i studien forholder seg de historiske aktørene. Studien viser at hovedmomentet i elevenes forståelse av Holocaust er Hitlers personlige antisemittisme, mens de i stor grad forklarer vanlige tyskeres bidrag til gjennomføringen som et resultat av frykt. Artikkelen argumenterer for at denne forståelsen synliggjør utfordringene ved den instrumentelle tilnærmingen til Holocaust som skisseres i LK20.
{"title":"Elevers forståelse av motivene til de som bidro til gjennomføringen av Holocaust","authors":"Fredrik Stenhjem Hagen","doi":"10.5617/adno.8950","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/adno.8950","url":null,"abstract":"Denne artikkelen undersøker hvordan norske ungdomsskoleelever forstår motivene til de som bidro til gjennomføringen av Holocaust. Denne studien er aktuell fordi LK20 fremhever kunnskap om Holocaust som et virkemiddel til å motarbeide fremtidig ekstremisme. Artikkelen baserer seg på intervjuer gjort med 41 elever i niendeklasse på fire ulike ungdomsskoler. Analysen baserer seg på teoretiske perspektiver på historisk empati og spesielt fokus rettes mot hvordan elevene i studien forholder seg de historiske aktørene. Studien viser at hovedmomentet i elevenes forståelse av Holocaust er Hitlers personlige antisemittisme, mens de i stor grad forklarer vanlige tyskeres bidrag til gjennomføringen som et resultat av frykt. Artikkelen argumenterer for at denne forståelsen synliggjør utfordringene ved den instrumentelle tilnærmingen til Holocaust som skisseres i LK20.","PeriodicalId":33721,"journal":{"name":"Acta Didactica Norden","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-03-30","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"46920327","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
En dataspillversjon av Henrik Ibsens Peer Gynt er utviklet for bruk i skolen. I tillegg til å introdusere elevene for Ibsens kjente drama er spillet tenkt brukt som en læringsressurs i arbeidet med det tverrfaglige temaet Folkehelse og livsmestring. I samarbeid med norsklærere ved en videregående skole og inspirert av Engeströms metodologi formative intervensjoner, ble spillet prøvd ut i tre førsteklasser på studiespesialisering, med noe variasjon i undervisningsopplegget og framgangsmåten i hver klasse. Prosjektet genererte data i form av feltnotater, lyd- og videoopptak fra klasserommene og et gruppeintervju med lærerne i etterkant. En tematisk analyse av dette materialet viser at elevenes dialoger mens de spilte i hovedsak dreide seg om å forstå og diskutere handlingen. Refleksjon rundt elevenes egne liv og livsmestring ble ikke tematisert før læreren løftet det fram i plenumssamtalene. Dermed ble det viktig hvordan læreren la opp til dialog rundt spillingen. Samtalene om livsmestring analyserer jeg i lys av Biestas modell for danningsrelasjonen, der læreren hjelper eleven til å respondere på lærestoffet i en prosess preget av ubehag, tillit og ansvar. Funnene i denne studien tyder på at en vellykket etablering av danningsrelasjonen henger sammen med hvordan selve spillingen organiseres og stillas bygges av læreren i klasserommet. Gjennom de tre undervisningsforløpene, kalt fri spilling, støttet spilling og helklassespilling, utviklet undervisningen seg fra lav til høy grad av lærerstyring. Faglig støtte før og lærerintervensjon underveis i spilløktene ser ut til å ha virket forløsende på elevenes refleksjoner både om Peer Gynt som drama og om egne liv.
Henrik Ibsens Peer Gynt的电脑游戏版本已经开发出来供学校使用。除了向学生介绍伊布森的著名戏剧外，该游戏还旨在作为健康与生命力量这一多样化学科的教育资源。在Engeström的气象学形成干预措施的启发下，该游戏与一所高中的挪威教师合作，在三个一年级的专业学习中进行了测试，每个班的教育和进步各不相同。该项目以现场剧场、课堂录音和录像以及对教师的一组采访的形式生成了数据。对这些材料的主题分析表明，学生在玩耍时的对话主要是为了理解和讨论动作。直到老师在全体会议的谈话中提出，学生们对自己生活和生活方式的反思才被消除。因此，老师如何围绕游戏进行对话很重要。我正在根据比斯塔的舞蹈关系模式分析关于生活力量的对话，在这种模式下，老师帮助学生在不舒服、信任和责任的过程中对课程做出反应。这项研究的结果表明，舞蹈关系的成功建立与游戏本身的组织方式和教师在课堂上建立的风格有关。通过免费赌博、支持赌博和阶级赌博这三种教育趋势，教育从低教学程度发展到高教学程度。在学生们的反思中，无论是对Peer Gynt作为戏剧的反思，还是对他们自己的生活的反思，似乎都是无情的。
{"title":"Dataspill og dannelse","authors":"Magnus Sandberg","doi":"10.5617/adno.9045","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/adno.9045","url":null,"abstract":"En dataspillversjon av Henrik Ibsens Peer Gynt er utviklet for bruk i skolen. I tillegg til å introdusere elevene for Ibsens kjente drama er spillet tenkt brukt som en læringsressurs i arbeidet med det tverrfaglige temaet Folkehelse og livsmestring. I samarbeid med norsklærere ved en videregående skole og inspirert av Engeströms metodologi formative intervensjoner, ble spillet prøvd ut i tre førsteklasser på studiespesialisering, med noe variasjon i undervisningsopplegget og framgangsmåten i hver klasse. Prosjektet genererte data i form av feltnotater, lyd- og videoopptak fra klasserommene og et gruppeintervju med lærerne i etterkant. En tematisk analyse av dette materialet viser at elevenes dialoger mens de spilte i hovedsak dreide seg om å forstå og diskutere handlingen. Refleksjon rundt elevenes egne liv og livsmestring ble ikke tematisert før læreren løftet det fram i plenumssamtalene. Dermed ble det viktig hvordan læreren la opp til dialog rundt spillingen. Samtalene om livsmestring analyserer jeg i lys av Biestas modell for danningsrelasjonen, der læreren hjelper eleven til å respondere på lærestoffet i en prosess preget av ubehag, tillit og ansvar. Funnene i denne studien tyder på at en vellykket etablering av danningsrelasjonen henger sammen med hvordan selve spillingen organiseres og stillas bygges av læreren i klasserommet. Gjennom de tre undervisningsforløpene, kalt fri spilling, støttet spilling og helklassespilling, utviklet undervisningen seg fra lav til høy grad av lærerstyring. Faglig støtte før og lærerintervensjon underveis i spilløktene ser ut til å ha virket forløsende på elevenes refleksjoner både om Peer Gynt som drama og om egne liv.","PeriodicalId":33721,"journal":{"name":"Acta Didactica Norden","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-03-30","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"46795159","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Denne artikkelen adresserer teori-praksisgapet i Grunnskolelærerutdanning for 5.-10. trinn i Norge. Vi undersøker i hvilken grad avstanden mellom teori og praksis kan reduseres ved å etablere et tredje rom partnerskap mellom teorifeltet (campus) og praksisfeltet (skolen). Studien er basert på andregenerasjons kulturhistorisk aktivitetsteori, og gjennom en systematisk undersøkelse (DWR) av vårt aktivitetssystem for engelsk for 5.-10. trinn settes det samtidig et kritisk søkelys på systemet. En kvalitativ dokumentanalyse av nasjonale og lokale dokumenter som er retningsgivende for undervisning i engelsk er gjennomført, med den hensikt å undersøke i hvilken grad disse dokumentene foreskriver, eller oppmuntrer, integrering av teori og praksis i lærerutdanning i engelsk. Det finnes spenninger på to nivå i det nåværende aktivitetssystemet for engelsk: internt i faktoren ‘regler’, dvs., mellom nasjonale dokumenter og lokale planer, og mellom ulike emneplaner. Det er også manglende koherens mellom faktorene ‘regler’ og ‘redskaper’ i aktivitetssystemet som gjør det utfordrende å praktisere et tredje rom. Den nære forbindelsen mellom teori og praksis, som er nødvendig for god indre sammenheng i lærerutdanningen i engelsk, mangler i dag. Uten at de eksisterende spenningene og motsetningene i aktivitetssystemet løses, kan det virke urealistisk å forvente at et tredje rom som forener ‘teori’ og ‘praksis’ kan bli formelt etablert.
{"title":"Endre lærerutdanning i engelsk – motsetninger i aktivitetssystemet som hindrer et tredje rom partnerskap","authors":"T. Holmbukt, Minjeong Son, Annelise Brox Larsen","doi":"10.5617/adno.9648","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/adno.9648","url":null,"abstract":"Denne artikkelen adresserer teori-praksisgapet i Grunnskolelærerutdanning for 5.-10. trinn i Norge. Vi undersøker i hvilken grad avstanden mellom teori og praksis kan reduseres ved å etablere et tredje rom partnerskap mellom teorifeltet (campus) og praksisfeltet (skolen).\u0000Studien er basert på andregenerasjons kulturhistorisk aktivitetsteori, og gjennom en systematisk undersøkelse (DWR) av vårt aktivitetssystem for engelsk for 5.-10. trinn settes det samtidig et kritisk søkelys på systemet. En kvalitativ dokumentanalyse av nasjonale og lokale dokumenter som er retningsgivende for undervisning i engelsk er gjennomført, med den hensikt å undersøke i hvilken grad disse dokumentene foreskriver, eller oppmuntrer, integrering av teori og praksis i lærerutdanning i engelsk.\u0000Det finnes spenninger på to nivå i det nåværende aktivitetssystemet for engelsk: internt i faktoren ‘regler’, dvs., mellom nasjonale dokumenter og lokale planer, og mellom ulike emneplaner. Det er også manglende koherens mellom faktorene ‘regler’ og ‘redskaper’ i aktivitetssystemet som gjør det utfordrende å praktisere et tredje rom.\u0000Den nære forbindelsen mellom teori og praksis, som er nødvendig for god indre sammenheng i lærerutdanningen i engelsk, mangler i dag. Uten at de eksisterende spenningene og motsetningene i aktivitetssystemet løses, kan det virke urealistisk å forvente at et tredje rom som forener ‘teori’ og ‘praksis’ kan bli formelt etablert.","PeriodicalId":33721,"journal":{"name":"Acta Didactica Norden","volume":"1 1","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-03-30","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"41444714","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
京公网安备 11010802042870号
京ICP备2023020795号-1
扫码关注我们
求助内容：
应助结果提醒方式：