Sedan början av 2000-talet har ett examensarbete varit en viktig del av grundlärarutbildningen. Tidigare forskning om examensarbeten har till största delen uppmärksammat skrivarprocessen, så som lärarstudenters och handledares erfarenheter av uppsatsskrivande eller så har frågan om examensarbetarnas kvalitet varit fokus för forskningen. Till skillnad från tidigare forskning syftar denna studie till att bidra med kunskap om vilka aspekter av didaktik, och vilka ämnen, som kan identifieras i examensarbeten. Det empiriska materialet består av 264 examensarbeten från två universitet i Sverige författade under 2010-talet. Gällande frågan om didaktik var huvudresultatet att större delen av examensarbetena handlade om undervisning av ett ämne i klassrummet. Eftersom ämnesdidaktik har fått en allt starkare ställning i svensk lärarutbildning och forskning under 2000- och 2010-talet var detta inte ett särskilt förvånande resultat. Gällande de ämnen som examensarbetena handlade om var huvudresultatet att mer än hälften relaterade till ämnesområden med koppling till lärande, undervisning och organisering av undervisning. Generellt så valde lärarstudenter att undersöka problem i relation till praktiska aspekter av lärararbetet i sina examensuppsatser. Detta är i överensstämmelse med tidigare forskning som har uppmärksammat att studenter i grundlärarutbildningen tenderar att socialiseras mot ett praktiskt orienterat lärarutbildningsideal.
{"title":"Examensarbeten i svensk grundlärarutbildning – en innehållsanalys av didaktik och ämnen","authors":"Mattias Börjesson, Rimma Nyman","doi":"10.5617/adno.9594","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/adno.9594","url":null,"abstract":"Sedan början av 2000-talet har ett examensarbete varit en viktig del av grundlärarutbildningen. Tidigare forskning om examensarbeten har till största delen uppmärksammat skrivarprocessen, så som lärarstudenters och handledares erfarenheter av uppsatsskrivande eller så har frågan om examensarbetarnas kvalitet varit fokus för forskningen. Till skillnad från tidigare forskning syftar denna studie till att bidra med kunskap om vilka aspekter av didaktik, och vilka ämnen, som kan identifieras i examensarbeten. Det empiriska materialet består av 264 examensarbeten från två universitet i Sverige författade under 2010-talet. Gällande frågan om didaktik var huvudresultatet att större delen av examensarbetena handlade om undervisning av ett ämne i klassrummet. Eftersom ämnesdidaktik har fått en allt starkare ställning i svensk lärarutbildning och forskning under 2000- och 2010-talet var detta inte ett särskilt förvånande resultat. Gällande de ämnen som examensarbetena handlade om var huvudresultatet att mer än hälften relaterade till ämnesområden med koppling till lärande, undervisning och organisering av undervisning. Generellt så valde lärarstudenter att undersöka problem i relation till praktiska aspekter av lärararbetet i sina examensuppsatser. Detta är i överensstämmelse med tidigare forskning som har uppmärksammat att studenter i grundlärarutbildningen tenderar att socialiseras mot ett praktiskt orienterat lärarutbildningsideal.","PeriodicalId":33721,"journal":{"name":"Acta Didactica Norden","volume":null,"pages":null},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-03-29","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"43666606","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
I denne teoretiske artikkelen diskuterer vi kardinaltal og kva det vil seie å oppfatte kardinalitet og kardinaltal. Artikkelen går inn på detaljar som krev ei avklaring av desse omgrepa. Her hentar vi inspirasjon blant anna frå matematikk, og vi tar utgangspunkt i kva kardinaltal er i matematikk. Gjennom eit tankeeksperiment identifiserer vi ein type kunnskap/forståing/idear som synes å vere sentral for å oppfatte kardinaltal; vi kallar det mengdetaloppfatning. Det er idear som er relatert til omgrep som til dømes numerical magnitude understanding og approximate number system, men som desse omgrepa likevel ikkje er dekkande for. Vi argumenterer for at mengdetaloppfatning dreier seg om særleg to prinsipp som vi kallar tal-til-mengdeseparasjon og tal-separasjon. Vidare vert omgrepet mengdetaloppfatning plassert i høve til blant anna teljing og to ulike former for subitisering som vi kallar spontan antalbestemming og semispontan antalbestemming.
在这篇理论文章中，我们讨论的是红衣主教和地震，现在理解红衣主教和红衣主教已经晚了。这篇文章深入探讨了需要对这一领域进行解释的细节。这就是我们从一年一度的数学小姐中获得灵感的地方，我们开始学习数学中的女性祭坛。通过思想实验，我们确定了一种知识/理解/想法，这种知识/理解或想法似乎是理解红衣主教的核心；让我们称之为大众舆论。有一些想法与死亡等情况有关，比如对数字震级的理解和近似数制，但其程度仍然没有涵盖在内。我们认为，意见的数量涉及两个特殊的原则，我们称之为Tal to Division和Talk Division。我们应该能够将人口感知的程度放在一个帐篷的顶部，以及两种不同形式的亚硝化，我们称之为自发计数和半自发计数。
{"title":"Om kardinaltal og det å oppfatte kardinaltal","authors":"Terje Myklebust, Idar Mestad","doi":"10.5617/adno.9377","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/adno.9377","url":null,"abstract":"I denne teoretiske artikkelen diskuterer vi kardinaltal og kva det vil seie å oppfatte kardinalitet og kardinaltal. Artikkelen går inn på detaljar som krev ei avklaring av desse omgrepa. Her hentar vi inspirasjon blant anna frå matematikk, og vi tar utgangspunkt i kva kardinaltal er i matematikk. Gjennom eit tankeeksperiment identifiserer vi ein type kunnskap/forståing/idear som synes å vere sentral for å oppfatte kardinaltal; vi kallar det mengdetaloppfatning. Det er idear som er relatert til omgrep som til dømes numerical magnitude understanding og approximate number system, men som desse omgrepa likevel ikkje er dekkande for. Vi argumenterer for at mengdetaloppfatning dreier seg om særleg to prinsipp som vi kallar tal-til-mengdeseparasjon og tal-separasjon. Vidare vert omgrepet mengdetaloppfatning plassert i høve til blant anna teljing og to ulike former for subitisering som vi kallar spontan antalbestemming og semispontan antalbestemming.","PeriodicalId":33721,"journal":{"name":"Acta Didactica Norden","volume":null,"pages":null},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-12-29","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"47162424","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Denna artikel analyserar läroplaner för grundskolan i Finland, Norge och Sverige med fokus på hur språklig mångfald konstrueras och med intresse för vilka maktrelationer som kommer till uttryck genom läroplanerna. Språksituationen som förbinder språk och språkgrupper över riksgränserna och den språkliga mångfalden i respektive samhälle gör en analys av de tre läroplanerna särskilt intressant. Syftet är att beskriva och problematisera språklig mångfald samt de normer och ideologi som reflekteras i läroplanerna och organiserar språklig mångfald. Den kritiska diskursanalysen visar att den finska och norska läroplanen har en positiv inställning till och normaliserar språklig mångfald. Samtidigt har det betydelse vilka språk som ingår i den flerspråkiga kompetensen. I den svenska läroplanen är enspråkighet norm. Läroplanernas språksyn och hierarkiseringen av språk antyder att det råder konkurrensförhållande mellan olika språk. I studien framkommer att språkurvalet i läroplanerna bidrar till att upprätthålla ojämna maktrelationer mellan de som behärskar prioriterade språk och de som inte gör det. Diskussionen belyser vikten av att kritiskt ifrågasätta läroplanernas implicita särskiljande av språk och därmed talare av dessa språk.
{"title":"Konkurrerande språkuppfattningar. En studie av läroplaner för grundskolan i Finland, Norge och Sverige","authors":"Theres Brännmark","doi":"10.5617/adno.9291","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/adno.9291","url":null,"abstract":"Denna artikel analyserar läroplaner för grundskolan i Finland, Norge och Sverige med fokus på hur språklig mångfald konstrueras och med intresse för vilka maktrelationer som kommer till uttryck genom läroplanerna. Språksituationen som förbinder språk och språkgrupper över riksgränserna och den språkliga mångfalden i respektive samhälle gör en analys av de tre läroplanerna särskilt intressant. Syftet är att beskriva och problematisera språklig mångfald samt de normer och ideologi som reflekteras i läroplanerna och organiserar språklig mångfald. Den kritiska diskursanalysen visar att den finska och norska läroplanen har en positiv inställning till och normaliserar språklig mångfald. Samtidigt har det betydelse vilka språk som ingår i den flerspråkiga kompetensen. I den svenska läroplanen är enspråkighet norm. Läroplanernas språksyn och hierarkiseringen av språk antyder att det råder konkurrensförhållande mellan olika språk. I studien framkommer att språkurvalet i läroplanerna bidrar till att upprätthålla ojämna maktrelationer mellan de som behärskar prioriterade språk och de som inte gör det. Diskussionen belyser vikten av att kritiskt ifrågasätta läroplanernas implicita särskiljande av språk och därmed talare av dessa språk.","PeriodicalId":33721,"journal":{"name":"Acta Didactica Norden","volume":null,"pages":null},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-12-22","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"41359781","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Artikkelen undersøker bruk av programmering i en matematikklasse på videregående nivå og utfordringer elevene møter når de jobber med programmeringsoppgaver. Gjennom bruk av et rammeverk bestående av fire kategorier blir utfordringene kategorisert og analysert. Konsept-utfordringer inneholder bruken og forståelsen av de ulike kommandoene og typene i programmeringsspråket. Syntaks-utfordringer omhandler strukturen til betingelser og løkker, og den logiske oppbygningen av et program. Output-utfordringer kommer etter å ha trykket på «kjør programmet»-knappen der elevene får syntaks-feil, uforutsette svar eller ingen output. Kode-utfordringer er når elevene skal omgjøre en matematisk prosedyre til programmeringskode. Gjennom flere utdrag fra undervisningstimer blir hver utfordring analysert og diskutert både med hensyn på matematisk læring og hvordan utfordringer kan reduseres. Konsept-utfordringene viser seg å ha liten effekt på læring i matematikk. Syntaks- og output-utfordringer ble observert å bidra til matematisk læring når elevene begynte å utforske utfordringen, men bidro ikke til læring når elevene ikke klarte å løse utfordringen. Kode-utfordringer ble, når elevene løste dem, observert til å legge til rette for både utforsking og læring.
{"title":"Programmering i matematikklasserommet – Utfordringer elevene møter","authors":"Morten Munthe","doi":"10.5617/adno.9173","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/adno.9173","url":null,"abstract":"Artikkelen undersøker bruk av programmering i en matematikklasse på videregående nivå og utfordringer elevene møter når de jobber med programmeringsoppgaver. Gjennom bruk av et rammeverk bestående av fire kategorier blir utfordringene kategorisert og analysert. Konsept-utfordringer inneholder bruken og forståelsen av de ulike kommandoene og typene i programmeringsspråket. Syntaks-utfordringer omhandler strukturen til betingelser og løkker, og den logiske oppbygningen av et program. Output-utfordringer kommer etter å ha trykket på «kjør programmet»-knappen der elevene får syntaks-feil, uforutsette svar eller ingen output. Kode-utfordringer er når elevene skal omgjøre en matematisk prosedyre til programmeringskode. Gjennom flere utdrag fra undervisningstimer blir hver utfordring analysert og diskutert både med hensyn på matematisk læring og hvordan utfordringer kan reduseres. Konsept-utfordringene viser seg å ha liten effekt på læring i matematikk. Syntaks- og output-utfordringer ble observert å bidra til matematisk læring når elevene begynte å utforske utfordringen, men bidro ikke til læring når elevene ikke klarte å løse utfordringen. Kode-utfordringer ble, når elevene løste dem, observert til å legge til rette for både utforsking og læring.","PeriodicalId":33721,"journal":{"name":"Acta Didactica Norden","volume":null,"pages":null},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-12-21","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"48588262","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Baseret på ”policy borrowing” (Cowen, 2009; Steiner-Khamsi, 2016) studerer denne artikel de politiske rationaler bag læseplansrevisioner med hensyn til informatik i danske, svenske og engelske grundskoler. Artiklen undersøger også, hvordan disse rationaler omsættes til konkrete læseplansrevisioner og implementeringsstrategier i de tre lande. Empirisk er artiklen baseret på politiske dokumenter, forskningslitteratur og rapporter fra de tre lande samt interviews med 10 eksperter, som var en del af eller vidende om implementeringsprocesserne i de respektive lande. Undersøgelsen viser, at på trods af at alle tre lande sigter mod den internationalt anerkendte udfordring relateret til at forberede elever til deltagelse i et digitaliseret samfund, varierer de nationale politiske mål betydeligt. I Danmark havde læseplansrevisionerne til formål at uddanne kritiske, demokratiske borgere. Revisioner i England var relateret til et stærkt pres fra IT-industrien og et mål om at genvinde den historiske rolle som tech-pionerer, og Sverige var orienteret mod at skabe lige digitale kompetencer på tværs af demografiske og socioøkonomiske faktorer. På trods af disse relativt klare politiske rationaler finder artiklen også, at de konkrete ændringer, der er iværksat for at indfri rationalerne, er et produkt af specifikke nationale forhold og til en vis grad kontingente processer. I den henseende argumenterer artiklen for, at de politiske revisioner i alle tre lande snarere er produkter af, hvad der var muligt eller blot tilfældigheder, end af omhyggelig planlægning.
{"title":"En løsning på hvad? Mål og midler i implementeringen af informatik-relaterede fag i Danmark, Sverige og England","authors":"Andreas Lindenskov Tamborg","doi":"10.5617/adno.9184","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/adno.9184","url":null,"abstract":"Baseret på ”policy borrowing” (Cowen, 2009; Steiner-Khamsi, 2016) studerer denne artikel de politiske rationaler bag læseplansrevisioner med hensyn til informatik i danske, svenske og engelske grundskoler. Artiklen undersøger også, hvordan disse rationaler omsættes til konkrete læseplansrevisioner og implementeringsstrategier i de tre lande. Empirisk er artiklen baseret på politiske dokumenter, forskningslitteratur og rapporter fra de tre lande samt interviews med 10 eksperter, som var en del af eller vidende om implementeringsprocesserne i de respektive lande. Undersøgelsen viser, at på trods af at alle tre lande sigter mod den internationalt anerkendte udfordring relateret til at forberede elever til deltagelse i et digitaliseret samfund, varierer de nationale politiske mål betydeligt. I Danmark havde læseplansrevisionerne til formål at uddanne kritiske, demokratiske borgere. Revisioner i England var relateret til et stærkt pres fra IT-industrien og et mål om at genvinde den historiske rolle som tech-pionerer, og Sverige var orienteret mod at skabe lige digitale kompetencer på tværs af demografiske og socioøkonomiske faktorer. På trods af disse relativt klare politiske rationaler finder artiklen også, at de konkrete ændringer, der er iværksat for at indfri rationalerne, er et produkt af specifikke nationale forhold og til en vis grad kontingente processer. I den henseende argumenterer artiklen for, at de politiske revisioner i alle tre lande snarere er produkter af, hvad der var muligt eller blot tilfældigheder, end af omhyggelig planlægning.","PeriodicalId":33721,"journal":{"name":"Acta Didactica Norden","volume":null,"pages":null},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-12-21","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"49274763","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Morten Raahauge Philipps, S. Fougt, Stine Ejsing-Duun
Denne artikel belyser, om og hvordan kritisk-æstetiske scenarier kan udvikle det danske teknologiforståelsesfagfelts fagdidaktik i forløb med alle fire kompetenceområder i spil. Artiklens hypotese er, at sådanne scenarier er egnet til at udvikle elevernes kritiske sans og dermed den digitale myndiggørelse, fordi de kan stimulere elevernes evne til at forlade deres egen position og dermed kritisk forholde sig til sagen gennem processer, hvor de arbejder med materialiseringer af forestillinger om teknologi og konsekvenser af teknologianvendelse. Inspireret af design-based research tager undersøgelsen udgangspunkt i et undervisningsforløb, hvor en 6. klasse skulle udvikle digitale artefakter, der kritisk udstiller samfundets brug af sundhedsdata. I første del designede eleverne et dødsur, der forudsiger en persons dødsdato, og i anden del designede de en prototype af et sundhedsprogram målrettet en kunde i én af tre cases: en totalitær stat, et supersygehus eller elevernes egen virksomhed. Empiri blev indsamlet ved hjælp af observationer og uformelle samtaler i undervisningen samt interviews med læreren og analyseres med fokus på det potentielle læringspotentiale, det aktualiserede læringspotentiale og faktisk læring. Analysen afdækker et stort potentielt læringspotentiale, som kun i nogen grad aktualiseres i den konkrete undervisning, som igen kun fører til begrænset relevant faktisk læring hos eleverne. Analysen diskuteres med artiklens teoretiske ståsted og erfaringer fra forsøgsfaget teknologiforståelse i et forsøg på at kvalificere fremtidige forløb baseret på kritisk-æstetiske scenarier i fagfeltet.
{"title":"Kritisk-æstetiske scenarier i teknologiforståelse – en tværfaglig tilgang","authors":"Morten Raahauge Philipps, S. Fougt, Stine Ejsing-Duun","doi":"10.5617/adno.9181","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/adno.9181","url":null,"abstract":"Denne artikel belyser, om og hvordan kritisk-æstetiske scenarier kan udvikle det danske teknologiforståelsesfagfelts fagdidaktik i forløb med alle fire kompetenceområder i spil. Artiklens hypotese er, at sådanne scenarier er egnet til at udvikle elevernes kritiske sans og dermed den digitale myndiggørelse, fordi de kan stimulere elevernes evne til at forlade deres egen position og dermed kritisk forholde sig til sagen gennem processer, hvor de arbejder med materialiseringer af forestillinger om teknologi og konsekvenser af teknologianvendelse. Inspireret af design-based research tager undersøgelsen udgangspunkt i et undervisningsforløb, hvor en 6. klasse skulle udvikle digitale artefakter, der kritisk udstiller samfundets brug af sundhedsdata. I første del designede eleverne et dødsur, der forudsiger en persons dødsdato, og i anden del designede de en prototype af et sundhedsprogram målrettet en kunde i én af tre cases: en totalitær stat, et supersygehus eller elevernes egen virksomhed. Empiri blev indsamlet ved hjælp af observationer og uformelle samtaler i undervisningen samt interviews med læreren og analyseres med fokus på det potentielle læringspotentiale, det aktualiserede læringspotentiale og faktisk læring. Analysen afdækker et stort potentielt læringspotentiale, som kun i nogen grad aktualiseres i den konkrete undervisning, som igen kun fører til begrænset relevant faktisk læring hos eleverne. Analysen diskuteres med artiklens teoretiske ståsted og erfaringer fra forsøgsfaget teknologiforståelse i et forsøg på at kvalificere fremtidige forløb baseret på kritisk-æstetiske scenarier i fagfeltet.","PeriodicalId":33721,"journal":{"name":"Acta Didactica Norden","volume":null,"pages":null},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-12-21","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"43290310","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
This special issue of Acta Didactica Norden is about informatics as a common fundamental competence at all educational levels. The target group is schoolteachers, teachers at teacher education colleges and universities, informatics education researchers and everyone else with a special interest in informatics education in the entire educational system.
{"title":"Informatik som almen kompetence på alle uddannelsesniveauer","authors":"Michael E. Caspersen, Simon Skov","doi":"10.5617/adno.9919","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/adno.9919","url":null,"abstract":"This special issue of Acta Didactica Norden is about informatics as a common fundamental competence at all educational levels. The target group is schoolteachers, teachers at teacher education colleges and universities, informatics education researchers and everyone else with a special interest in informatics education in the entire educational system.","PeriodicalId":33721,"journal":{"name":"Acta Didactica Norden","volume":null,"pages":null},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-12-21","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"45764695","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
A. Møller, Camilla Finsterbach Kaup, Eva Brooks, Dorina Gnaur, Maja Højslet Schürer, Marie Charlotte Lyngbye
Med udgangspunkt i det stigende behov for IT-kompetencer er de humanistiske universitetsuddannelser begyndt at indføre kurser, der skal styrke de studerendes forståelse for informatik. Denne artikel undersøger, hvordan studerende på en masteruddannelse i IT på et humanistisk fakultet udvikler kompetencer i programmering og computationel tankegang. De studerende havde alle et obligatorisk kursus i Programmering og Prototyping, og nogle af dem havde valgfag i Computational Thinking. Data består af observationer fra kurserne, vurdering af de studerendes opgaver og fire fokusgruppeinterviews. (De studerende var delt i to grupper – en med Computational Thinking og den anden med kun Programmering og Prototyping.) Vi afholdt interviews før og efter kurserne for begge grupper for at afdække, hvordan elevernes synspunkter havde ændret sig. Begge grupper af studerende ser sig selv i koordinerende roller, hvor de samarbejder med programmører og andre softwareudviklere. De studerende der valgte valgfaget i Computational Thinking, viste et rigere ordforråd, når de beskrev computationel tankegangs begreber, praksisser og perspektiver. Evnen til at reflektere over de praktiske opgaver, herunder begreber, praksisser og perspektiver, synes essentiel for de studerendes fremtidige karriere, som humanister, der arbejder med teknologi. Resultaterne viser, hvordan studerende kan udvikle deres forståelse af computationel tankegang med stilladsering mod computational empowerment. I processen så vi, hvordan studerende opnår en forståelse af computationel tankegang gennem arbejde med koncepter og praksisser, og hvor der opstod perspektiver ved at kombinere computationel tankegang med information og praksis fra andre discipliner.
{"title":"Fra programmering til perspektiver for computationel tankegang for humanistiske, videregående uddannelser","authors":"A. Møller, Camilla Finsterbach Kaup, Eva Brooks, Dorina Gnaur, Maja Højslet Schürer, Marie Charlotte Lyngbye","doi":"10.5617/adno.9183","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/adno.9183","url":null,"abstract":"Med udgangspunkt i det stigende behov for IT-kompetencer er de humanistiske universitetsuddannelser begyndt at indføre kurser, der skal styrke de studerendes forståelse for informatik. Denne artikel undersøger, hvordan studerende på en masteruddannelse i IT på et humanistisk fakultet udvikler kompetencer i programmering og computationel tankegang. De studerende havde alle et obligatorisk kursus i Programmering og Prototyping, og nogle af dem havde valgfag i Computational Thinking. Data består af observationer fra kurserne, vurdering af de studerendes opgaver og fire fokusgruppeinterviews. (De studerende var delt i to grupper – en med Computational Thinking og den anden med kun Programmering og Prototyping.) Vi afholdt interviews før og efter kurserne for begge grupper for at afdække, hvordan elevernes synspunkter havde ændret sig. Begge grupper af studerende ser sig selv i koordinerende roller, hvor de samarbejder med programmører og andre softwareudviklere. De studerende der valgte valgfaget i Computational Thinking, viste et rigere ordforråd, når de beskrev computationel tankegangs begreber, praksisser og perspektiver. Evnen til at reflektere over de praktiske opgaver, herunder begreber, praksisser og perspektiver, synes essentiel for de studerendes fremtidige karriere, som humanister, der arbejder med teknologi. Resultaterne viser, hvordan studerende kan udvikle deres forståelse af computationel tankegang med stilladsering mod computational empowerment. I processen så vi, hvordan studerende opnår en forståelse af computationel tankegang gennem arbejde med koncepter og praksisser, og hvor der opstod perspektiver ved at kombinere computationel tankegang med information og praksis fra andre discipliner.","PeriodicalId":33721,"journal":{"name":"Acta Didactica Norden","volume":null,"pages":null},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-12-21","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"43097844","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Programming and computational thinking have (re)gained an increased focus in compulsory education worldwide, consequently demanding teachers of various subjects to engage in the teaching and learning of the two. A recent curriculum reform in Norway emphasised the development of students’ computational skills by integrating programming into four subject domains: mathematics, natural science, music, and arts and crafts. However, these requirements come without a necessary professional development programme and are based on the presumption that all concerned teachers understand the concepts of programming and computational thinking and know how to teach these skills in a sound pedagogical and didactical way. Therefore, this study investigated how teachers understand programming and computational thinking and the relationship between the two concepts. We also investigated the teachers’ approaches to teaching these concepts and their need for further professional development. To address these issues, we conducted semi-structured interviews with eight primary school teachers and thematically analysed the data. Overall, the teachers reported positive attitudes towards the new curriculum and its focus on 21st-century skills, including programming and computational thinking. However, their understanding of these concepts was narrow, focused on only one of the six pertinent subskills: algorithms. Furthermore, the teachers’ teaching approaches were limited. Finally, we observed a variety of professional development processes and practices. The teachers accentuated a critical need for professional development within these domains. Our findings showed that to fulfil the curricular expectations of developing students’ computational thinking skills, increased training of primary school teachers is needed.
{"title":"Teachers’ understanding of programming and computational thinking in primary education – A critical need for professional development","authors":"Reiar Kravik, Tonje K. Berg, Fazilat Siddiq","doi":"10.5617/adno.9194","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/adno.9194","url":null,"abstract":"Programming and computational thinking have (re)gained an increased focus in compulsory education worldwide, consequently demanding teachers of various subjects to engage in the teaching and learning of the two. A recent curriculum reform in Norway emphasised the development of students’ computational skills by integrating programming into four subject domains: mathematics, natural science, music, and arts and crafts. However, these requirements come without a necessary professional development programme and are based on the presumption that all concerned teachers understand the concepts of programming and computational thinking and know how to teach these skills in a sound pedagogical and didactical way. Therefore, this study investigated how teachers understand programming and computational thinking and the relationship between the two concepts. We also investigated the teachers’ approaches to teaching these concepts and their need for further professional development. To address these issues, we conducted semi-structured interviews with eight primary school teachers and thematically analysed the data. Overall, the teachers reported positive attitudes towards the new curriculum and its focus on 21st-century skills, including programming and computational thinking. However, their understanding of these concepts was narrow, focused on only one of the six pertinent subskills: algorithms. Furthermore, the teachers’ teaching approaches were limited. Finally, we observed a variety of professional development processes and practices. The teachers accentuated a critical need for professional development within these domains. Our findings showed that to fulfil the curricular expectations of developing students’ computational thinking skills, increased training of primary school teachers is needed.","PeriodicalId":33721,"journal":{"name":"Acta Didactica Norden","volume":null,"pages":null},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-12-21","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"45202280","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
I løbet af de sidste to årtier er computationel tankegang blevet mere populært i undervisningsmiljøer. Denne artikel har til formål at udfolde computationel tankegang i relation til matematik. Undersøgelsen gennemgik 19 artikler publiceret mellem 2014 og 2021 og giver nye muligheder for at forstå, hvordan man kan involvere sig i og introducere computationel tankegang i matematikundervisningen. Det blev fundet, at computationel tankegang og matematisk tænkning havde en relation, og at problemløsning kunne være en tilgang til at relatere dem. Resultaterne afslører, at forholdet primært er teoretisk, og at lærerne finder det udfordrende at skabe en forbindelse mellem computationel tankegang og matematik. Udover at give et struktureret eksempel på forskning, der er udført på området, og identificere mangler, rejser undersøgelsen også nye forskningsmuligheder.
{"title":"Kortlægning af relationen mellem computationel tankegang og matematik med udgangspunkt i problemløsning","authors":"Camilla Finsterbach Kaup","doi":"10.5617/adno.9185","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/adno.9185","url":null,"abstract":"I løbet af de sidste to årtier er computationel tankegang blevet mere populært i undervisningsmiljøer. Denne artikel har til formål at udfolde computationel tankegang i relation til matematik. Undersøgelsen gennemgik 19 artikler publiceret mellem 2014 og 2021 og giver nye muligheder for at forstå, hvordan man kan involvere sig i og introducere computationel tankegang i matematikundervisningen. Det blev fundet, at computationel tankegang og matematisk tænkning havde en relation, og at problemløsning kunne være en tilgang til at relatere dem. Resultaterne afslører, at forholdet primært er teoretisk, og at lærerne finder det udfordrende at skabe en forbindelse mellem computationel tankegang og matematik. Udover at give et struktureret eksempel på forskning, der er udført på området, og identificere mangler, rejser undersøgelsen også nye forskningsmuligheder.","PeriodicalId":33721,"journal":{"name":"Acta Didactica Norden","volume":null,"pages":null},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-12-21","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"45251199","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
京公网安备 11010802042870号
京ICP备2023020795号-1
扫码关注我们
求助内容：
应助结果提醒方式：