Anja Thorsten, Joakim Samuelsson, Marcus Samuelsson
Denna studie bidrar med kunskap om hur lärarstudenter, som studerar till 4-6-lärare, undervisar virtuella elever i en simuleringsmiljö. Simuleringen erbjuder lärarstudenter möjlighet att träna på och utveckla sin undervisningsförmåga i en trygg miljö, med stöd av sina seminarielärare. Det ger också forskare möjlighet att detaljerat studera hur lärarstudenter hanterar klassrumsinteraktion och ämnesundervisning. Dataunderlaget består av 102 inspelade undervisningssessioner. Inspelningarna analyserades genom en kvalitativ, induktiv analys. Resultaten visar att det finns en variation avseende hur lärarstudenter på samma lärarprogram hanterar ämnesinnehållet och interaktionen med de virtuella eleverna. Fyra undervisningsstilar identifierades: (a) en rörig undervisningsstil som kännetecknas av att läraren ger vilseledande förklaringar och främst använder sig av IRE-strukturen (initiativ-respons-evaluering), (b) en improviserande undervisningsstil som kännetecknas av att läraren har ostrukturerade förklaringar och har mycket interaktion med eleverna, (c) en föreläsande undervisningsstil som kännetecknas av att läraren ger sammanhängande förklaringar och använder IRE-strukturen och (d) en interaktiv undervisningsstil som kännetecknas av sammanhållande förklaringar och drag av utforskande samtal. I resultaten identifieras också områden där lärarstudenterna behöver stöd i sin utveckling till att bli lärare.
{"title":"Lärarstudenters undervisning av virtuella elever","authors":"Anja Thorsten, Joakim Samuelsson, Marcus Samuelsson","doi":"10.5617/adno.10138","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/adno.10138","url":null,"abstract":"Denna studie bidrar med kunskap om hur lärarstudenter, som studerar till 4-6-lärare, undervisar virtuella elever i en simuleringsmiljö. Simuleringen erbjuder lärarstudenter möjlighet att träna på och utveckla sin undervisningsförmåga i en trygg miljö, med stöd av sina seminarielärare. Det ger också forskare möjlighet att detaljerat studera hur lärarstudenter hanterar klassrumsinteraktion och ämnesundervisning. Dataunderlaget består av 102 inspelade undervisningssessioner. Inspelningarna analyserades genom en kvalitativ, induktiv analys. Resultaten visar att det finns en variation avseende hur lärarstudenter på samma lärarprogram hanterar ämnesinnehållet och interaktionen med de virtuella eleverna. Fyra undervisningsstilar identifierades: (a) en rörig undervisningsstil som kännetecknas av att läraren ger vilseledande förklaringar och främst använder sig av IRE-strukturen (initiativ-respons-evaluering), (b) en improviserande undervisningsstil som kännetecknas av att läraren har ostrukturerade förklaringar och har mycket interaktion med eleverna, (c) en föreläsande undervisningsstil som kännetecknas av att läraren ger sammanhängande förklaringar och använder IRE-strukturen och (d) en interaktiv undervisningsstil som kännetecknas av sammanhållande förklaringar och drag av utforskande samtal. I resultaten identifieras också områden där lärarstudenterna behöver stöd i sin utveckling till att bli lärare.","PeriodicalId":33721,"journal":{"name":"Acta Didactica Norden","volume":"12 19","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-12-08","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"138589233","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Tekstarbeid er norskfagets kjernevirksomhet, og mange elever vil trenge mye støtte fra læreren for å mestre norskfagets mange og fagspesifikke måter å bruke tekster på. Det er derfor viktig at lærerstudenter i norsk lærer å tilby støttestrukturer for elevers tekstarbeid. Denne artikkelen rapporterer fra en innovasjon i lektorutdanningen for 8. til 13. trinn der lærerstudenter arbeidet med tre støttestrukturer –strategiundervisning, modellering og muntlige tilbakemeldinger – gjennom bruk av video både på campus og i praksisskoler. Med utgangspunkt i videodata fra lærerstudentenes norskundervisning i praksis og intervjuer med lærerstudentene og deres praksisveiledere, undersøker studien hvordan lærerstudentene støtter opp under ulike former for tekstarbeid i norskfaget ved hjelp av strategundervisning, modellering og muntlige tilbakemeldinger, samt hva som, ifølge lærerstudentene og deres praksisveiledere, er suksessfaktorer for at de skal lykkes med dette. Funnene viser at lærerstudentene tilbød elevene mye støtte i arbeidet med litterær analyse, retorikk og resonnerende fagskriving, og at viktige suksessfaktorer var studentenes egen norskfaglige tekstkompetanse og hvilket repertoar de hadde av støttestrukturer. Studien bidrar med innsikt i hva lærerstudenter må kunne for å støtte elevers tekstarbeid, og indikerer at lærerstudentene trenger mer trening i å støtte opp under kritiske og utforskende tilnærminger til tekster i norskfaget. I tillegg bidrar studien med å vise frem en innovasjon på tvers av campus og praksisskoler som kan egne seg til å utvikle lærerstudenters kompetanse i å støtte elevers tekstarbeid, i tett samarbeid med praksisfeltet.
{"title":"Utvikling av lærerstudenters kompetanse i å støtte elevers tekstarbeid i norskfaget","authors":"Gøril Brataas, J. Bakken","doi":"10.5617/adno.10293","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/adno.10293","url":null,"abstract":"Tekstarbeid er norskfagets kjernevirksomhet, og mange elever vil trenge mye støtte fra læreren for å mestre norskfagets mange og fagspesifikke måter å bruke tekster på. Det er derfor viktig at lærerstudenter i norsk lærer å tilby støttestrukturer for elevers tekstarbeid. Denne artikkelen rapporterer fra en innovasjon i lektorutdanningen for 8. til 13. trinn der lærerstudenter arbeidet med tre støttestrukturer –strategiundervisning, modellering og muntlige tilbakemeldinger – gjennom bruk av video både på campus og i praksisskoler. Med utgangspunkt i videodata fra lærerstudentenes norskundervisning i praksis og intervjuer med lærerstudentene og deres praksisveiledere, undersøker studien hvordan lærerstudentene støtter opp under ulike former for tekstarbeid i norskfaget ved hjelp av strategundervisning, modellering og muntlige tilbakemeldinger, samt hva som, ifølge lærerstudentene og deres praksisveiledere, er suksessfaktorer for at de skal lykkes med dette. Funnene viser at lærerstudentene tilbød elevene mye støtte i arbeidet med litterær analyse, retorikk og resonnerende fagskriving, og at viktige suksessfaktorer var studentenes egen norskfaglige tekstkompetanse og hvilket repertoar de hadde av støttestrukturer. Studien bidrar med innsikt i hva lærerstudenter må kunne for å støtte elevers tekstarbeid, og indikerer at lærerstudentene trenger mer trening i å støtte opp under kritiske og utforskende tilnærminger til tekster i norskfaget. I tillegg bidrar studien med å vise frem en innovasjon på tvers av campus og praksisskoler som kan egne seg til å utvikle lærerstudenters kompetanse i å støtte elevers tekstarbeid, i tett samarbeid med praksisfeltet.","PeriodicalId":33721,"journal":{"name":"Acta Didactica Norden","volume":"73 5","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-12-07","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"138590818","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
In this article, we illustrate how language awareness emerges and evolves through social interaction when students and teachers collaboratively construct beliefs, analyses and understandings of linguistic phenomena and the concept of language as such. The article is a case study of specific forms of manifestation of language awareness in a particular plurilingual context, focusing primarily on one particular student, and considering the ways in which he engages with language in the situated and evolving context of plurilingual language weeks in year 9. The study is based on an extensive selection of empirical data gathered as part of a larger research project investigating language awareness across educational levels, and revolves around student whose ways of manifesting language awareness in the eyes of the authors constituted a rich empirical point for several reasons: the emergent Danish which shapes his manifestations of language awareness in unexpected ways; the observable social origin of particular loci of metalinguistic attention and the ways in which his manifestations of language awareness are both grounded in, shaped by and ultimately shape his position in group work. We analyse each of these perspectives on our focal student’s manifestations of language awareness in three analytical steps, drawing on empirical classroom data in the form of student worksheets, notes and discussions in group work, as well as interview data. We conclude by discussing how the reflections of this three-step analysis affect our theoretical and empirical notion of language awareness as enacted and emergent in the classroom context.
{"title":"“De røller R”","authors":"Line Krogager Andersen, Line Møller Daugaard","doi":"10.5617/adno.9951","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/adno.9951","url":null,"abstract":"In this article, we illustrate how language awareness emerges and evolves through social interaction when students and teachers collaboratively construct beliefs, analyses and understandings of linguistic phenomena and the concept of language as such. The article is a case study of specific forms of manifestation of language awareness in a particular plurilingual context, focusing primarily on one particular student, and considering the ways in which he engages with language in the situated and evolving context of plurilingual language weeks in year 9. The study is based on an extensive selection of empirical data gathered as part of a larger research project investigating language awareness across educational levels, and revolves around student whose ways of manifesting language awareness in the eyes of the authors constituted a rich empirical point for several reasons: the emergent Danish which shapes his manifestations of language awareness in unexpected ways; the observable social origin of particular loci of metalinguistic attention and the ways in which his manifestations of language awareness are both grounded in, shaped by and ultimately shape his position in group work. We analyse each of these perspectives on our focal student’s manifestations of language awareness in three analytical steps, drawing on empirical classroom data in the form of student worksheets, notes and discussions in group work, as well as interview data. We conclude by discussing how the reflections of this three-step analysis affect our theoretical and empirical notion of language awareness as enacted and emergent in the classroom context.","PeriodicalId":33721,"journal":{"name":"Acta Didactica Norden","volume":"5 3","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-12-06","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"138594735","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Artiklen undersøger historisk bevidsthed som begreb i Fælles Mål og tilhørende styredokumenter for historie i den danske grundskole. Artiklen sætter fokus på begrebets funktion og betydningstillæggelse som det umiddelbart iagttages efter indførelsen af kompetencemålsorienteret undervisning i 2014/15. Artiklen er optaget af hvilken betydning det har, at begrebet på én og samme tid fungerer som dannelses- og kompetencemål for undervisning, og som følge deraf undersøger artiklen, hvordan begrebet responderer på kompetencedrejningen for at bevare en funktion i læreplanen. Metodisk tager artiklen afsæt i kriterier for fokuseret kvalitativ indholds- og dokumentsanalyse (QCA) og gennemfører en tekstnær undersøgelse, der belyser iagttagelser via kognitiv taksonomisk teori om færdighed og viden (Krathwohl, 2002) samt fagdidaktisk teori om historiebevidsthed i henholdsvis genetisk snæver og analytisk bred optik (Körber, 2016). Artiklen konkluderer overordnet, at historisk bevidsthed fungerer eksplicit som både overordnet dannelsesmål, hvor det betydningstillægges som genetisk snævert historiebevidsthedsbegreb og som underordnet kompetencedimension, der, hvis det skal udtrykke nogen form for historiebevidsthed, er afhængig af indhold fra andre færdigheds- og vidensområder, end det som indgår i netop Historisk bevidsthed som kompetenceområde. Sker dette, bliver der derimod tale om en bredere forståelse af historiebevidsthed, end hvad der udtrykkes i Fagets formål, det vil sige dannelsesmålet. Begrebet forandrer endvidere tydeligt funktion og betydning gennem styredokumentteksterne. Artiklen placerer denne analyse i et nordisk forskningsfelt, der aktuelt er mindre interesseret i historiebevidsthed som dannelsesbegreb i kompetenceorienterede læreplaner.
{"title":"Historisk bevidsthed mellem dannelse og kompetence – begrebsmæssig forandring i styredokumenter for historie i den danske grundskole","authors":"Heidi Eskelund Knudsen","doi":"10.5617/adno.9442","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/adno.9442","url":null,"abstract":"Artiklen undersøger historisk bevidsthed som begreb i Fælles Mål og tilhørende styredokumenter for historie i den danske grundskole. Artiklen sætter fokus på begrebets funktion og betydningstillæggelse som det umiddelbart iagttages efter indførelsen af kompetencemålsorienteret undervisning i 2014/15. Artiklen er optaget af hvilken betydning det har, at begrebet på én og samme tid fungerer som dannelses- og kompetencemål for undervisning, og som følge deraf undersøger artiklen, hvordan begrebet responderer på kompetencedrejningen for at bevare en funktion i læreplanen. Metodisk tager artiklen afsæt i kriterier for fokuseret kvalitativ indholds- og dokumentsanalyse (QCA) og gennemfører en tekstnær undersøgelse, der belyser iagttagelser via kognitiv taksonomisk teori om færdighed og viden (Krathwohl, 2002) samt fagdidaktisk teori om historiebevidsthed i henholdsvis genetisk snæver og analytisk bred optik (Körber, 2016). Artiklen konkluderer overordnet, at historisk bevidsthed fungerer eksplicit som både overordnet dannelsesmål, hvor det betydningstillægges som genetisk snævert historiebevidsthedsbegreb og som underordnet kompetencedimension, der, hvis det skal udtrykke nogen form for historiebevidsthed, er afhængig af indhold fra andre færdigheds- og vidensområder, end det som indgår i netop Historisk bevidsthed som kompetenceområde. Sker dette, bliver der derimod tale om en bredere forståelse af historiebevidsthed, end hvad der udtrykkes i Fagets formål, det vil sige dannelsesmålet. Begrebet forandrer endvidere tydeligt funktion og betydning gennem styredokumentteksterne. Artiklen placerer denne analyse i et nordisk forskningsfelt, der aktuelt er mindre interesseret i historiebevidsthed som dannelsesbegreb i kompetenceorienterede læreplaner.","PeriodicalId":33721,"journal":{"name":"Acta Didactica Norden","volume":"49 1","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-11-28","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"139220981","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Ove Olsen Sæle, Jan Morten N Loftesnes, Trond Egil Arnesen, Petter Erik Leirhaug, Bjørg Oddrun Hallås
I artikkelen drøfter vi hvordan erfarne kroppsøvingslærere som er under spesialistutdanning, reflekterer rundt egen profesjonsutøvelse. Artikkelen er en kvalitativ dokumentanalyse med utgangspunkt i pedagogiske credorefleksjoner skrevet av lærerspesialiststudentene. Vi tolker frem dette materialet i lys av Axel Honneths anerkjennelsesteori. Et hovedfunn i studien er at informantene først og fremst vektlegger elevperspektivet når de gir uttrykk for tankene de har om sin egen profesjonsutøvelse i kroppsøvingsfaget. De utdyper sitt elevperspektiv til å omfatte både den betingelsesløse formen for anerkjennelse, kjærlighet, og den sosiale anerkjennelsen, som vektlegger utviklingen av elevenes evner og anlegg. Når det gjelder kjærlighetsdimensjonen, skriver de om hvor viktig det er at de som kroppsøvingslærere tilstreber å se elevene og legger til rette for et trygt og inkluderende læringsmiljø. Når det gjelder den sosiale anerkjennelsen, er det elevenes mestring i faget som fremheves. Funnene er i tråd med annen forskning, som viser at mye av lærernes forestillinger omkring sin lærerprofesjonalitet dannet på bakgrunn av egen yrkespraksis, og at den menneskelige dimensjonen i lærer–elev-relasjonen står sentralt.
{"title":"Lærerspesialiststudenter i kroppsøving","authors":"Ove Olsen Sæle, Jan Morten N Loftesnes, Trond Egil Arnesen, Petter Erik Leirhaug, Bjørg Oddrun Hallås","doi":"10.5617/adno.10109","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/adno.10109","url":null,"abstract":"I artikkelen drøfter vi hvordan erfarne kroppsøvingslærere som er under spesialistutdanning, reflekterer rundt egen profesjonsutøvelse. Artikkelen er en kvalitativ dokumentanalyse med utgangspunkt i pedagogiske credorefleksjoner skrevet av lærerspesialiststudentene. Vi tolker frem dette materialet i lys av Axel Honneths anerkjennelsesteori. Et hovedfunn i studien er at informantene først og fremst vektlegger elevperspektivet når de gir uttrykk for tankene de har om sin egen profesjonsutøvelse i kroppsøvingsfaget. De utdyper sitt elevperspektiv til å omfatte både den betingelsesløse formen for anerkjennelse, kjærlighet, og den sosiale anerkjennelsen, som vektlegger utviklingen av elevenes evner og anlegg. Når det gjelder kjærlighetsdimensjonen, skriver de om hvor viktig det er at de som kroppsøvingslærere tilstreber å se elevene og legger til rette for et trygt og inkluderende læringsmiljø. Når det gjelder den sosiale anerkjennelsen, er det elevenes mestring i faget som fremheves. Funnene er i tråd med annen forskning, som viser at mye av lærernes forestillinger omkring sin lærerprofesjonalitet dannet på bakgrunn av egen yrkespraksis, og at den menneskelige dimensjonen i lærer–elev-relasjonen står sentralt.","PeriodicalId":33721,"journal":{"name":"Acta Didactica Norden","volume":"531 2","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-11-22","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"139247760","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Paweł Scheffler, Aleksandra Wach, M. Horverak, Yi-Mei Chen, Marianne Eik
Denne studien undersøker holdninger til bruk av innlærers eget morsmål (L1) når det læres og undervises i engelsk som fremmedspråk (EFL) uttrykt av videregående skoleelever (N = 296) fra tre land, Polen, Norge og Taiwan. Kvantitative og kvalitative data fra spørreskjema og intervju viser gjennomgående forskjeller mellom utvalgene når det gjelder (1) elevenes rapportering på lærers bruk av L1 i klasserommet, (2) elevenes rapportering på bruk av L1 i selvstudier, og (3) elevenes holdninger til bruk av L1. Den generelle tendensen var at den taiwanesiske gruppen rapporterte den høyeste bruken og den mest positive holdningen til bruk av L1, de polske posisjonerte seg i midten, og de norske elevene var minst overbevist om nødvendigheten av det. En mulig tolkning av disse resultatene er at en utdanningskontekst der engelsk er mer etablert, sammen med større L1-L2-likhet, gjør L1 mindre nødvendig og mindre verdsatt i L2-instruksjon.
{"title":"Elevers opplevelse av og holdninger til bruk av morsmål i engelskundervisning i tre ulike utdanningskontekster","authors":"Paweł Scheffler, Aleksandra Wach, M. Horverak, Yi-Mei Chen, Marianne Eik","doi":"10.5617/adno.9957","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/adno.9957","url":null,"abstract":"Denne studien undersøker holdninger til bruk av innlærers eget morsmål (L1) når det læres og undervises i engelsk som fremmedspråk (EFL) uttrykt av videregående skoleelever (N = 296) fra tre land, Polen, Norge og Taiwan. Kvantitative og kvalitative data fra spørreskjema og intervju viser gjennomgående forskjeller mellom utvalgene når det gjelder (1) elevenes rapportering på lærers bruk av L1 i klasserommet, (2) elevenes rapportering på bruk av L1 i selvstudier, og (3) elevenes holdninger til bruk av L1. Den generelle tendensen var at den taiwanesiske gruppen rapporterte den høyeste bruken og den mest positive holdningen til bruk av L1, de polske posisjonerte seg i midten, og de norske elevene var minst overbevist om nødvendigheten av det. En mulig tolkning av disse resultatene er at en utdanningskontekst der engelsk er mer etablert, sammen med større L1-L2-likhet, gjør L1 mindre nødvendig og mindre verdsatt i L2-instruksjon.","PeriodicalId":33721,"journal":{"name":"Acta Didactica Norden","volume":"28 3","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-11-21","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"139253273","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Forskning på læreres profesjonskunnskap viser til at lærere bruker kunnskapsformer fra forskjellige fagområder i sin undervisning. Hvilke kunnskapsformer som inngår i kroppsøvingslærerens profesjonskunnskap, er imidlertid lite utforsket. Problemstillingen i denne artikkelen er: Hvilke kunnskapsformer kommer til uttrykk hos lærere når de underviser elever i kroppsøving? Artikkelens materiale ble skapt fra observasjoner av undervisningspraksiser i kroppsøving ved fire videregående skoler i Oslo. Analyseperspektivet hentes fra forskningslitteraturen om lærerprofesjonen (Gilje, 2017; Hermansen et al., 2018; Jensen et al., 2022). Funnene viser at når lærerne underviser elevene i helse og trening, brukes primært teoretisk kunnskap fra treningslære og medisinsk helsevitenskap. Videre at den mest brukte undervisningsmåten er vise-forklare-øve. I vise-forklare-øve baserer lærerne seg på teoretisk kunnskap om motorisk læring og aktivitetslære, samt at de demonstrerer praktiske idrettsferdigheter for hvordan elevene skal utføre bevegelser. Det finnes også situasjoner i materialet der læreren bruker praktisk ferdighetskunnskap som fremhever kvaliteter ved bevegelser elevene kan gjenkjenne. Læreren bruker sin praktiske ferdighetskunnskap for å synliggjøre tause sider ved bevegelsen som kan være vanskelig å artikulere. Basert på sine funn diskuterer forfatterne om egenferdighet i idrett er en form for praktisk ferdighetskunnskap som kan anses som profesjonell kunnskap for kroppsøvingslærere. De diskuterer også om didaktiske kunnskapsformer og etisk/moralske kunnskapsformer er en del av profesjonskunnskapen for kroppsøvingslærere (jf. Backman & Barker 2020; Smeby & Mausethagen, 2017).
{"title":"Kunnskapsformer i kroppsøvingslæreres undervisning – en analyse av profesjonskunnskap","authors":"E. Aasland, Gunn Engelsrud","doi":"10.5617/adno.9962","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/adno.9962","url":null,"abstract":"Forskning på læreres profesjonskunnskap viser til at lærere bruker kunnskapsformer fra forskjellige fagområder i sin undervisning. Hvilke kunnskapsformer som inngår i kroppsøvingslærerens profesjonskunnskap, er imidlertid lite utforsket. Problemstillingen i denne artikkelen er: Hvilke kunnskapsformer kommer til uttrykk hos lærere når de underviser elever i kroppsøving? Artikkelens materiale ble skapt fra observasjoner av undervisningspraksiser i kroppsøving ved fire videregående skoler i Oslo. Analyseperspektivet hentes fra forskningslitteraturen om lærerprofesjonen (Gilje, 2017; Hermansen et al., 2018; Jensen et al., 2022). Funnene viser at når lærerne underviser elevene i helse og trening, brukes primært teoretisk kunnskap fra treningslære og medisinsk helsevitenskap. Videre at den mest brukte undervisningsmåten er vise-forklare-øve. I vise-forklare-øve baserer lærerne seg på teoretisk kunnskap om motorisk læring og aktivitetslære, samt at de demonstrerer praktiske idrettsferdigheter for hvordan elevene skal utføre bevegelser. Det finnes også situasjoner i materialet der læreren bruker praktisk ferdighetskunnskap som fremhever kvaliteter ved bevegelser elevene kan gjenkjenne. Læreren bruker sin praktiske ferdighetskunnskap for å synliggjøre tause sider ved bevegelsen som kan være vanskelig å artikulere. Basert på sine funn diskuterer forfatterne om egenferdighet i idrett er en form for praktisk ferdighetskunnskap som kan anses som profesjonell kunnskap for kroppsøvingslærere. De diskuterer også om didaktiske kunnskapsformer og etisk/moralske kunnskapsformer er en del av profesjonskunnskapen for kroppsøvingslærere (jf. Backman & Barker 2020; Smeby & Mausethagen, 2017).","PeriodicalId":33721,"journal":{"name":"Acta Didactica Norden","volume":"24 6","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-11-15","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"139273447","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Karen Bauer, Randi Farstad, Thea Selle Opdal, Hildegunn Otnes
I denne artikkelen presenteres en studie av skriveprosessen knyttet til et utvalg av lærerstudenters arbeid med semesteroppgaver. Studien fokuserer hovedsakelig på lærerresponsen, men trekker også inn studentenes tekstrevisjoner og refleksjoner. Nærmere bestemt undersøkes hvilke responshandlinger faglærerne utfører for å veilede studentene, samt hvilke revisjonshandlinger studentene utfører. Dette er altså en tekststudie som avdekker språklige virkemidler og handlinger anvendt i den skriftlige interaksjonen mellom lærer og student. Tekstmaterialet består av studentenes to versjoner av semesteroppgaven, lærerresponser samt studentsvar på et enkelt spørreskjema. Analysene viser at lærerresponsene er komplekse, og enkelte tilbakemeldinger kan ha flere lag språkhandlinger. Lærerresponsene omfatter både anerkjennende og kritiske ytringer, de viser på ulike måter en respektfull tilnærming og de avdekker at lærerne forsøker å balansere mellom faglige og relasjonelle hensyn. Det kommer imidlertid fram at lærerne har en tendens til å innta en mer styrende holdning overfor svake tekster, mens de har mer dialogpregede og spørrende tilbakemeldinger til sterke tekster. Når det gjelder hva lærerne påpeker i tekstenes innhold, er det flere likheter, og deres vektlegging av selvstendighet i studenttekstene framstår som spesielt interessant. Dette er en selvstudie, da tre av forskerne er studentenes lærere. Dette innebærer at det også har vært et mål å utvikle egen profesjonskompetanse. Studien konkluderer med at lærere innenfor høyere utdanning trenger å utvikle responskompetansen og metaspråket om responspraksiser. Blant annet understrekes behovet for en bevisstgjøring av potensialet i, men også utfordringene ved, bruken av ulike språkhandlinger og språklige virkemidler. Ikke minst trenger studenter veiledning i å kunne tolke lærerens respons.
{"title":"Responspraksiser i lærerutdanningen","authors":"Karen Bauer, Randi Farstad, Thea Selle Opdal, Hildegunn Otnes","doi":"10.5617/adno.9958","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/adno.9958","url":null,"abstract":"I denne artikkelen presenteres en studie av skriveprosessen knyttet til et utvalg av lærerstudenters arbeid med semesteroppgaver. Studien fokuserer hovedsakelig på lærerresponsen, men trekker også inn studentenes tekstrevisjoner og refleksjoner. Nærmere bestemt undersøkes hvilke responshandlinger faglærerne utfører for å veilede studentene, samt hvilke revisjonshandlinger studentene utfører. Dette er altså en tekststudie som avdekker språklige virkemidler og handlinger anvendt i den skriftlige interaksjonen mellom lærer og student. Tekstmaterialet består av studentenes to versjoner av semesteroppgaven, lærerresponser samt studentsvar på et enkelt spørreskjema. Analysene viser at lærerresponsene er komplekse, og enkelte tilbakemeldinger kan ha flere lag språkhandlinger. Lærerresponsene omfatter både anerkjennende og kritiske ytringer, de viser på ulike måter en respektfull tilnærming og de avdekker at lærerne forsøker å balansere mellom faglige og relasjonelle hensyn. Det kommer imidlertid fram at lærerne har en tendens til å innta en mer styrende holdning overfor svake tekster, mens de har mer dialogpregede og spørrende tilbakemeldinger til sterke tekster. Når det gjelder hva lærerne påpeker i tekstenes innhold, er det flere likheter, og deres vektlegging av selvstendighet i studenttekstene framstår som spesielt interessant. Dette er en selvstudie, da tre av forskerne er studentenes lærere. Dette innebærer at det også har vært et mål å utvikle egen profesjonskompetanse. Studien konkluderer med at lærere innenfor høyere utdanning trenger å utvikle responskompetansen og metaspråket om responspraksiser. Blant annet understrekes behovet for en bevisstgjøring av potensialet i, men også utfordringene ved, bruken av ulike språkhandlinger og språklige virkemidler. Ikke minst trenger studenter veiledning i å kunne tolke lærerens respons.","PeriodicalId":33721,"journal":{"name":"Acta Didactica Norden","volume":"343 8","pages":"0"},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-11-07","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"135475168","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Inger Margrethe Tronstad, Petter Erik Leirhaug, Idar Kristian Lyngstad
Denne artikkelen undersøker erfaringar og profesjonskunnskap friluftslivslærarar har med konfliktfylt samspel på tur. Studien undersøker også kva som kan kome ut av sosiale konfliktsituasjonar på friluftslivsturar. Konteksten er friluftslivsklassar i vidaregåande skole og folkehøgskole. Metode for datainnsamling er semistrukturerte intervju med 18 friluftslivlærarar frå dei to skoleslaga. Dataanalysen er gjort innanfor vitskaps- og kunnskapsteoretiske rammer som Alvesson & Sköldberg (2017) skildrar for hermeneutisk analyse av intervjudata. Det teoretiske grunnlaget for studien er henta i hovudsak frå teori om gruppeprosessar (Schutz, 1958), som skildrar ulike fasar i utviklinga til ei gruppe. Teorien seier at konfliktar kan få positiv betydning for at grupper utviklar seg vidare og etterpå opplever samhald. Studien viser at det er tilfelle i denne friluftslivskonteksten. Studien identifiserer ulike konflikttypar som til dømes klassiske konfliktar, sjargongkonfliktar, utestenging, misnøyekonfliktar og opne eskalerte konfliktar. Studien skildrar elevtypar som lærarane kan oppleve som krevjande å handtere. Desse elevtypane er kalla skylappelevar, ‘elevar som går høgt ut’ og satelittelevar. Studien utdjupar friluftslivslæraren sin profesjonskunnskap om konfliktar. Studien viser òg korleis friluftslivslærarane erfarer positiv utvikling som individuell vekst og sosial modning med elevane sine, etter at rollesøking og konfliktar er gjennomlevd.
{"title":"Friluftslivslærarar sin profesjonskunnskap om konfliktfylt samspel på tur med friluftslivsklassar","authors":"Inger Margrethe Tronstad, Petter Erik Leirhaug, Idar Kristian Lyngstad","doi":"10.5617/adno.9946","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/adno.9946","url":null,"abstract":"Denne artikkelen undersøker erfaringar og profesjonskunnskap friluftslivslærarar har med konfliktfylt samspel på tur. Studien undersøker også kva som kan kome ut av sosiale konfliktsituasjonar på friluftslivsturar. Konteksten er friluftslivsklassar i vidaregåande skole og folkehøgskole. Metode for datainnsamling er semistrukturerte intervju med 18 friluftslivlærarar frå dei to skoleslaga. Dataanalysen er gjort innanfor vitskaps- og kunnskapsteoretiske rammer som Alvesson & Sköldberg (2017) skildrar for hermeneutisk analyse av intervjudata. Det teoretiske grunnlaget for studien er henta i hovudsak frå teori om gruppeprosessar (Schutz, 1958), som skildrar ulike fasar i utviklinga til ei gruppe. Teorien seier at konfliktar kan få positiv betydning for at grupper utviklar seg vidare og etterpå opplever samhald. Studien viser at det er tilfelle i denne friluftslivskonteksten. Studien identifiserer ulike konflikttypar som til dømes klassiske konfliktar, sjargongkonfliktar, utestenging, misnøyekonfliktar og opne eskalerte konfliktar. Studien skildrar elevtypar som lærarane kan oppleve som krevjande å handtere. Desse elevtypane er kalla skylappelevar, ‘elevar som går høgt ut’ og satelittelevar. Studien utdjupar friluftslivslæraren sin profesjonskunnskap om konfliktar. Studien viser òg korleis friluftslivslærarane erfarer positiv utvikling som individuell vekst og sosial modning med elevane sine, etter at rollesøking og konfliktar er gjennomlevd.","PeriodicalId":33721,"journal":{"name":"Acta Didactica Norden","volume":"95 1","pages":"0"},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-11-07","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"135480543","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Anniken Randers-Pehrson, Åsta Rimstad, Kari Carlsen
Artikkelen problematiserer avstanden mellom formuleringer og intensjoner i LK20, og de forutsetningene lærerne har for å gjennomføre undervisning i kunst og håndverksfaget. Ut fra sin egenart ivaretar faget sentrale intensjoner i læreplanen gjennom praktiske og estetiske læringsprosesser. Kunst og håndverk er et fag som ivaretar læreplanens intensjoner om skaperglede, engasjement og utforskertrang. Mange lærere gir uttrykk for at rammene disse intensjonene skal realiseres gjennom, stadig blir trangere. I denne artikkelen har vi fokus på lærernes beskrivelser av hvilke rammefaktorer de arbeider innenfor i kunst og håndverk og hvilke konsekvenser disse rammefaktorene gir for undervisningen i faget. Lærernes synspunkter er samlet inn gjennom en spørreundersøkelse. Resultatene underbygger funn i nyere forskning og viser tydelig at en rekke rammefaktorer hindrer realisering av læreplanens intensjoner.
{"title":"Utopier og realiteter i kunst og håndverksfaget","authors":"Anniken Randers-Pehrson, Åsta Rimstad, Kari Carlsen","doi":"10.5617/adno.9757","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/adno.9757","url":null,"abstract":"Artikkelen problematiserer avstanden mellom formuleringer og intensjoner i LK20, og de forutsetningene lærerne har for å gjennomføre undervisning i kunst og håndverksfaget. Ut fra sin egenart ivaretar faget sentrale intensjoner i læreplanen gjennom praktiske og estetiske læringsprosesser. Kunst og håndverk er et fag som ivaretar læreplanens intensjoner om skaperglede, engasjement og utforskertrang. Mange lærere gir uttrykk for at rammene disse intensjonene skal realiseres gjennom, stadig blir trangere. I denne artikkelen har vi fokus på lærernes beskrivelser av hvilke rammefaktorer de arbeider innenfor i kunst og håndverk og hvilke konsekvenser disse rammefaktorene gir for undervisningen i faget. Lærernes synspunkter er samlet inn gjennom en spørreundersøkelse. Resultatene underbygger funn i nyere forskning og viser tydelig at en rekke rammefaktorer hindrer realisering av læreplanens intensjoner.","PeriodicalId":33721,"journal":{"name":"Acta Didactica Norden","volume":"21 1","pages":"0"},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-10-02","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"135895528","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
京公网安备 11010802042870号
京ICP备2023020795号-1
扫码关注我们
求助内容：
应助结果提醒方式：