首页 > 最新文献

Acta Didactica Norden最新文献

英文 中文
Lärarstudenters undervisning av virtuella elever 学生教师对虚拟学习者的教学
Q4 Social Sciences Pub Date : 2023-12-08 DOI: 10.5617/adno.10138
Anja Thorsten, Joakim Samuelsson, Marcus Samuelsson
Denna studie bidrar med kunskap om hur lärarstudenter, som studerar till 4-6-lärare, undervisar virtuella elever i en simuleringsmiljö. Simuleringen erbjuder lärarstudenter möjlighet att träna på och utveckla sin undervisningsförmåga i en trygg miljö, med stöd av sina seminarielärare. Det ger också forskare möjlighet att detaljerat studera hur lärarstudenter hanterar klassrumsinteraktion och ämnesundervisning. Dataunderlaget består av 102 inspelade undervisningssessioner. Inspelningarna analyserades genom en kvalitativ, induktiv analys. Resultaten visar att det finns en variation avseende hur lärarstudenter på samma lärarprogram hanterar ämnesinnehållet och interaktionen med de virtuella eleverna. Fyra undervisningsstilar identifierades: (a) en rörig undervisningsstil som kännetecknas av att läraren ger vilseledande förklaringar och främst använder sig av IRE-strukturen (initiativ-respons-evaluering), (b) en improviserande undervisningsstil som kännetecknas av att läraren har ostrukturerade förklaringar och har mycket interaktion med eleverna, (c) en föreläsande undervisningsstil som kännetecknas av att läraren ger sammanhängande förklaringar och använder IRE-strukturen och (d) en interaktiv undervisningsstil som kännetecknas av sammanhållande förklaringar och drag av utforskande samtal. I resultaten identifieras också områden där lärarstudenterna behöver stöd i sin utveckling till att bli lärare.
{"title":"Lärarstudenters undervisning av virtuella elever","authors":"Anja Thorsten, Joakim Samuelsson, Marcus Samuelsson","doi":"10.5617/adno.10138","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/adno.10138","url":null,"abstract":"Denna studie bidrar med kunskap om hur lärarstudenter, som studerar till 4-6-lärare, undervisar virtuella elever i en simuleringsmiljö. Simuleringen erbjuder lärarstudenter möjlighet att träna på och utveckla sin undervisningsförmåga i en trygg miljö, med stöd av sina seminarielärare. Det ger också forskare möjlighet att detaljerat studera hur lärarstudenter hanterar klassrumsinteraktion och ämnesundervisning. Dataunderlaget består av 102 inspelade undervisningssessioner. Inspelningarna analyserades genom en kvalitativ, induktiv analys. Resultaten visar att det finns en variation avseende hur lärarstudenter på samma lärarprogram hanterar ämnesinnehållet och interaktionen med de virtuella eleverna. Fyra undervisningsstilar identifierades: (a) en rörig undervisningsstil som kännetecknas av att läraren ger vilseledande förklaringar och främst använder sig av IRE-strukturen (initiativ-respons-evaluering), (b) en improviserande undervisningsstil som kännetecknas av att läraren har ostrukturerade förklaringar och har mycket interaktion med eleverna, (c) en föreläsande undervisningsstil som kännetecknas av att läraren ger sammanhängande förklaringar och använder IRE-strukturen och (d) en interaktiv undervisningsstil som kännetecknas av sammanhållande förklaringar och drag av utforskande samtal. I resultaten identifieras också områden där lärarstudenterna behöver stöd i sin utveckling till att bli lärare.","PeriodicalId":33721,"journal":{"name":"Acta Didactica Norden","volume":null,"pages":null},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-12-08","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"138589233","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
引用次数: 0
Utvikling av lærerstudenters kompetanse i å støtte elevers tekstarbeid i norskfaget 培养学生教师支持学生挪威语学科课文学习的专业能力
Q4 Social Sciences Pub Date : 2023-12-07 DOI: 10.5617/adno.10293
Gøril Brataas, J. Bakken
Tekstarbeid er norskfagets kjernevirksomhet, og mange elever vil trenge mye støtte fra læreren for å mestre norskfagets mange og fagspesifikke måter å bruke tekster på. Det er derfor viktig at lærerstudenter i norsk lærer å tilby støttestrukturer for elevers tekstarbeid. Denne artikkelen rapporterer fra en innovasjon i lektorutdanningen for 8. til 13. trinn der lærerstudenter arbeidet med tre støttestrukturer –strategiundervisning, modellering og muntlige tilbakemeldinger – gjennom bruk av video både på campus og i praksisskoler. Med utgangspunkt i videodata fra lærerstudentenes norskundervisning i praksis og intervjuer med lærerstudentene og deres praksisveiledere, undersøker studien hvordan lærerstudentene støtter opp under ulike former for tekstarbeid i norskfaget ved hjelp av strategundervisning, modellering og muntlige tilbakemeldinger, samt hva som, ifølge lærerstudentene og deres praksisveiledere, er suksessfaktorer for at de skal lykkes med dette. Funnene viser at lærerstudentene tilbød elevene mye støtte i arbeidet med litterær analyse, retorikk og resonnerende fagskriving, og at viktige suksessfaktorer var studentenes egen norskfaglige tekstkompetanse og hvilket repertoar de hadde av støttestrukturer. Studien bidrar med innsikt i hva lærerstudenter må kunne for å støtte elevers tekstarbeid, og indikerer at lærerstudentene trenger mer trening i å støtte opp under kritiske og utforskende tilnærminger til tekster i norskfaget. I tillegg bidrar studien med å vise frem en innovasjon på tvers av campus og praksisskoler som kan egne seg til å utvikle lærerstudenters kompetanse i å støtte elevers tekstarbeid, i tett samarbeid med praksisfeltet.
{"title":"Utvikling av lærerstudenters kompetanse i å støtte elevers tekstarbeid i norskfaget","authors":"Gøril Brataas, J. Bakken","doi":"10.5617/adno.10293","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/adno.10293","url":null,"abstract":"Tekstarbeid er norskfagets kjernevirksomhet, og mange elever vil trenge mye støtte fra læreren for å mestre norskfagets mange og fagspesifikke måter å bruke tekster på. Det er derfor viktig at lærerstudenter i norsk lærer å tilby støttestrukturer for elevers tekstarbeid. Denne artikkelen rapporterer fra en innovasjon i lektorutdanningen for 8. til 13. trinn der lærerstudenter arbeidet med tre støttestrukturer –strategiundervisning, modellering og muntlige tilbakemeldinger – gjennom bruk av video både på campus og i praksisskoler. Med utgangspunkt i videodata fra lærerstudentenes norskundervisning i praksis og intervjuer med lærerstudentene og deres praksisveiledere, undersøker studien hvordan lærerstudentene støtter opp under ulike former for tekstarbeid i norskfaget ved hjelp av strategundervisning, modellering og muntlige tilbakemeldinger, samt hva som, ifølge lærerstudentene og deres praksisveiledere, er suksessfaktorer for at de skal lykkes med dette. Funnene viser at lærerstudentene tilbød elevene mye støtte i arbeidet med litterær analyse, retorikk og resonnerende fagskriving, og at viktige suksessfaktorer var studentenes egen norskfaglige tekstkompetanse og hvilket repertoar de hadde av støttestrukturer. Studien bidrar med innsikt i hva lærerstudenter må kunne for å støtte elevers tekstarbeid, og indikerer at lærerstudentene trenger mer trening i å støtte opp under kritiske og utforskende tilnærminger til tekster i norskfaget. I tillegg bidrar studien med å vise frem en innovasjon på tvers av campus og praksisskoler som kan egne seg til å utvikle lærerstudenters kompetanse i å støtte elevers tekstarbeid, i tett samarbeid med praksisfeltet.","PeriodicalId":33721,"journal":{"name":"Acta Didactica Norden","volume":null,"pages":null},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-12-07","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"138590818","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
引用次数: 0
“De røller R” "他们在抢劫R"
Q4 Social Sciences Pub Date : 2023-12-06 DOI: 10.5617/adno.9951
Line Krogager Andersen, Line Møller Daugaard
In this article, we illustrate how language awareness emerges and evolves through social interaction when students and teachers collaboratively construct beliefs, analyses and understandings of linguistic phenomena and the concept of language as such. The article is a case study of specific forms of manifestation of language awareness in a particular plurilingual context, focusing primarily on one particular student, and considering the ways in which he engages with language in the situated and evolving context of plurilingual language weeks in year 9. The study is based on an extensive selection of empirical data gathered as part of a larger research project investigating language awareness across educational levels, and revolves around student whose ways of manifesting language awareness in the eyes of the authors constituted a rich empirical point for several reasons: the emergent Danish which shapes his manifestations of language awareness in unexpected ways; the observable social origin of particular loci of metalinguistic attention and the ways in which his manifestations of language awareness are both grounded in, shaped by and ultimately shape his position in group work. We analyse each of these perspectives on our focal student’s manifestations of language awareness in three analytical steps, drawing on empirical classroom data in the form of student worksheets, notes and discussions in group work, as well as interview data. We conclude by discussing how the reflections of this three-step analysis affect our theoretical and empirical notion of language awareness as enacted and emergent in the classroom context.
在这篇文章中,我们说明了语言意识是如何通过社会互动产生和发展的,当学生和教师合作构建信念,分析和理解语言现象和语言概念时。这篇文章是一个在特定多语语境中语言意识的具体表现形式的案例研究,主要关注一个特定的学生,并考虑他在9年级多语语言周的情境和不断变化的语境中使用语言的方式。该研究基于广泛选择的经验数据,这些数据是作为调查跨教育水平语言意识的更大研究项目的一部分收集的,并围绕学生的语言意识表现方式在作者眼中构成了丰富的经验点,原因如下:新兴的丹麦语以意想不到的方式塑造了他的语言意识表现;可观察到的元语言注意的特定位点的社会起源,以及他的语言意识的表现方式,都植根于、塑造并最终塑造了他在群体工作中的地位。我们通过三个分析步骤来分析我们关注的学生语言意识表现的这些观点,利用学生工作表、小组工作中的笔记和讨论以及访谈数据等形式的经验课堂数据。最后,我们讨论了这三步分析的反思如何影响我们在课堂语境中制定和出现的语言意识的理论和经验概念。
{"title":"“De røller R”","authors":"Line Krogager Andersen, Line Møller Daugaard","doi":"10.5617/adno.9951","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/adno.9951","url":null,"abstract":"In this article, we illustrate how language awareness emerges and evolves through social interaction when students and teachers collaboratively construct beliefs, analyses and understandings of linguistic phenomena and the concept of language as such. The article is a case study of specific forms of manifestation of language awareness in a particular plurilingual context, focusing primarily on one particular student, and considering the ways in which he engages with language in the situated and evolving context of plurilingual language weeks in year 9. The study is based on an extensive selection of empirical data gathered as part of a larger research project investigating language awareness across educational levels, and revolves around student whose ways of manifesting language awareness in the eyes of the authors constituted a rich empirical point for several reasons: the emergent Danish which shapes his manifestations of language awareness in unexpected ways; the observable social origin of particular loci of metalinguistic attention and the ways in which his manifestations of language awareness are both grounded in, shaped by and ultimately shape his position in group work. We analyse each of these perspectives on our focal student’s manifestations of language awareness in three analytical steps, drawing on empirical classroom data in the form of student worksheets, notes and discussions in group work, as well as interview data. We conclude by discussing how the reflections of this three-step analysis affect our theoretical and empirical notion of language awareness as enacted and emergent in the classroom context.","PeriodicalId":33721,"journal":{"name":"Acta Didactica Norden","volume":null,"pages":null},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-12-06","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"138594735","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
引用次数: 0
Historisk bevidsthed mellem dannelse og kompetence – begrebsmæssig forandring i styredokumenter for historie i den danske grundskole 教育与能力之间的历史意识--丹麦小学和初中历史指导文件中的概念变化
Q4 Social Sciences Pub Date : 2023-11-28 DOI: 10.5617/adno.9442
Heidi Eskelund Knudsen
Artiklen undersøger historisk bevidsthed som begreb i Fælles Mål og tilhørende styredokumenter for historie i den danske grundskole. Artiklen sætter fokus på begrebets funktion og betydningstillæggelse som det umiddelbart iagttages efter indførelsen af kompetencemålsorienteret undervisning i 2014/15. Artiklen er optaget af hvilken betydning det har, at begrebet på én og samme tid fungerer som dannelses- og kompetencemål for undervisning, og som følge deraf undersøger artiklen, hvordan begrebet responderer på kompetencedrejningen for at bevare en funktion i læreplanen. Metodisk tager artiklen afsæt i kriterier for fokuseret kvalitativ indholds- og dokumentsanalyse (QCA) og gennemfører en tekstnær undersøgelse, der belyser iagttagelser via kognitiv taksonomisk teori om færdighed og viden (Krathwohl, 2002) samt fagdidaktisk teori om historiebevidsthed i henholdsvis genetisk snæver og analytisk bred optik (Körber, 2016). Artiklen konkluderer overordnet, at historisk bevidsthed fungerer eksplicit som både overordnet dannelsesmål, hvor det betydningstillægges som genetisk snævert historiebevidsthedsbegreb og som underordnet kompetencedimension, der, hvis det skal udtrykke nogen form for historiebevidsthed, er afhængig af indhold fra andre færdigheds- og vidensområder, end det som indgår i netop Historisk bevidsthed som kompetenceområde. Sker dette, bliver der derimod tale om en bredere forståelse af historiebevidsthed, end hvad der udtrykkes i Fagets formål, det vil sige dannelsesmålet. Begrebet forandrer endvidere tydeligt funktion og betydning gennem styredokumentteksterne. Artiklen placerer denne analyse i et nordisk forskningsfelt, der aktuelt er mindre interesseret i historiebevidsthed som dannelsesbegreb i kompetenceorienterede læreplaner.
文章将历史意识作为丹麦小学和初中历史共同目标和相关指导文件中的一个概念进行研究。文章关注的是这一概念同时作为教学的教育目标和能力目标这一事实的意义,因此,文章研究了这一概念如何应对能力的转变,以保持其在课程中的功能。在方法论上,文章以重点内容和文献定性分析(QCA)的标准为基础,开展文本研究,通过技能和知识的认知分类理论(Krathwohl, 2002)以及历史意识的学科说教理论,从狭义基因和广义分析的角度(Körber, 2016)阐明观察结果。文章的结论是,历史意识既是一个明确的总体教育目标,它作为基因上狭义的历史意识概念被赋予了意义,又是一个从属的能力维度,如果它要表达任何一种历史意识,就必须依赖于其他技能和知识领域的内容,而不是历史意识作为一个能力领域所包含的内容。然而,如果出现这种情况,对历史意识的理解就会比学科目的(即教育目标)所表述的更宽泛。此外,通过指导文件文本,这一概念的功能和含义也发生了明显的变化。文章将这一分析置于北欧研究领域,该领域目前对历史意识作为以能力为导向的课程中的一个教育概念不太感兴趣。
{"title":"Historisk bevidsthed mellem dannelse og kompetence – begrebsmæssig forandring i styredokumenter for historie i den danske grundskole","authors":"Heidi Eskelund Knudsen","doi":"10.5617/adno.9442","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/adno.9442","url":null,"abstract":"Artiklen undersøger historisk bevidsthed som begreb i Fælles Mål og tilhørende styredokumenter for historie i den danske grundskole. Artiklen sætter fokus på begrebets funktion og betydningstillæggelse som det umiddelbart iagttages efter indførelsen af kompetencemålsorienteret undervisning i 2014/15. Artiklen er optaget af hvilken betydning det har, at begrebet på én og samme tid fungerer som dannelses- og kompetencemål for undervisning, og som følge deraf undersøger artiklen, hvordan begrebet responderer på kompetencedrejningen for at bevare en funktion i læreplanen. Metodisk tager artiklen afsæt i kriterier for fokuseret kvalitativ indholds- og dokumentsanalyse (QCA) og gennemfører en tekstnær undersøgelse, der belyser iagttagelser via kognitiv taksonomisk teori om færdighed og viden (Krathwohl, 2002) samt fagdidaktisk teori om historiebevidsthed i henholdsvis genetisk snæver og analytisk bred optik (Körber, 2016). Artiklen konkluderer overordnet, at historisk bevidsthed fungerer eksplicit som både overordnet dannelsesmål, hvor det betydningstillægges som genetisk snævert historiebevidsthedsbegreb og som underordnet kompetencedimension, der, hvis det skal udtrykke nogen form for historiebevidsthed, er afhængig af indhold fra andre færdigheds- og vidensområder, end det som indgår i netop Historisk bevidsthed som kompetenceområde. Sker dette, bliver der derimod tale om en bredere forståelse af historiebevidsthed, end hvad der udtrykkes i Fagets formål, det vil sige dannelsesmålet. Begrebet forandrer endvidere tydeligt funktion og betydning gennem styredokumentteksterne. Artiklen placerer denne analyse i et nordisk forskningsfelt, der aktuelt er mindre interesseret i historiebevidsthed som dannelsesbegreb i kompetenceorienterede læreplaner.","PeriodicalId":33721,"journal":{"name":"Acta Didactica Norden","volume":null,"pages":null},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-11-28","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"139220981","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
引用次数: 0
Lærerspesialiststudenter i kroppsøving 体育专业师范生
Q4 Social Sciences Pub Date : 2023-11-22 DOI: 10.5617/adno.10109
Ove Olsen Sæle, Jan Morten N Loftesnes, Trond Egil Arnesen, Petter Erik Leirhaug, Bjørg Oddrun Hallås
I artikkelen drøfter vi hvordan erfarne kroppsøvingslærere som er under spesialistutdanning, reflekterer rundt egen profesjonsutøvelse. Artikkelen er en kvalitativ dokumentanalyse med utgangspunkt i pedagogiske credorefleksjoner skrevet av lærerspesialiststudentene. Vi tolker frem dette materialet i lys av Axel Honneths anerkjennelsesteori. Et hovedfunn i studien er at informantene først og fremst vektlegger elevperspektivet når de gir uttrykk for tankene de har om sin egen profesjonsutøvelse i kroppsøvingsfaget. De utdyper sitt elevperspektiv til å omfatte både den betingelsesløse formen for anerkjennelse, kjærlighet, og den sosiale anerkjennelsen, som vektlegger utviklingen av elevenes evner og anlegg. Når det gjelder kjærlighetsdimensjonen, skriver de om hvor viktig det er at de som kroppsøvingslærere tilstreber å se elevene og legger til rette for et trygt og inkluderende læringsmiljø. Når det gjelder den sosiale anerkjennelsen, er det elevenes mestring i faget som fremheves. Funnene er i tråd med annen forskning, som viser at mye av lærernes forestillinger omkring sin lærerprofesjonalitet dannet på bakgrunn av egen yrkespraksis, og at den menneskelige dimensjonen i lærer–elev-relasjonen står sentralt.
在本文中,我们讨论了接受专业培训的资深体育教师如何反思自己的专业实践。文章以师范专业学生撰写的教学信条反思为基础,对文件进行了定性分析。我们根据阿克塞尔-昂奈特的 "认可 "理论来解读这些材料。研究的主要发现之一是,信息提供者在表达对自己体育教育专业实践的思考时,主要强调学生视角。他们阐述的学生视角包括无条件形式的认可(爱)和社会认可(强调学生能力和资质的发展)。在 "爱 "方面,他们写道,作为体育教师,努力关注学生,营造一个安全、包容的学习环境是多么重要。在社会认可方面,强调的是学生对学科的掌握。这些研究结果与其他研究结果相一致,表明教师对其教学专业性的许多看法是在其自身专业实践的基础上形成的,师生关系中人的因素是核心。
{"title":"Lærerspesialiststudenter i kroppsøving","authors":"Ove Olsen Sæle, Jan Morten N Loftesnes, Trond Egil Arnesen, Petter Erik Leirhaug, Bjørg Oddrun Hallås","doi":"10.5617/adno.10109","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/adno.10109","url":null,"abstract":"I artikkelen drøfter vi hvordan erfarne kroppsøvingslærere som er under spesialistutdanning, reflekterer rundt egen profesjonsutøvelse. Artikkelen er en kvalitativ dokumentanalyse med utgangspunkt i pedagogiske credorefleksjoner skrevet av lærerspesialiststudentene. Vi tolker frem dette materialet i lys av Axel Honneths anerkjennelsesteori. Et hovedfunn i studien er at informantene først og fremst vektlegger elevperspektivet når de gir uttrykk for tankene de har om sin egen profesjonsutøvelse i kroppsøvingsfaget. De utdyper sitt elevperspektiv til å omfatte både den betingelsesløse formen for anerkjennelse, kjærlighet, og den sosiale anerkjennelsen, som vektlegger utviklingen av elevenes evner og anlegg. Når det gjelder kjærlighetsdimensjonen, skriver de om hvor viktig det er at de som kroppsøvingslærere tilstreber å se elevene og legger til rette for et trygt og inkluderende læringsmiljø. Når det gjelder den sosiale anerkjennelsen, er det elevenes mestring i faget som fremheves. Funnene er i tråd med annen forskning, som viser at mye av lærernes forestillinger omkring sin lærerprofesjonalitet dannet på bakgrunn av egen yrkespraksis, og at den menneskelige dimensjonen i lærer–elev-relasjonen står sentralt.","PeriodicalId":33721,"journal":{"name":"Acta Didactica Norden","volume":null,"pages":null},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-11-22","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"139247760","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
引用次数: 0
Elevers opplevelse av og holdninger til bruk av morsmål i engelskundervisning i tre ulike utdanningskontekster 三种不同教育背景下的学生对在英语课上使用母语的看法和态度
Q4 Social Sciences Pub Date : 2023-11-21 DOI: 10.5617/adno.9957
Paweł Scheffler, Aleksandra Wach, M. Horverak, Yi-Mei Chen, Marianne Eik
Denne studien undersøker holdninger til bruk av innlærers eget morsmål (L1) når det læres og undervises i engelsk som fremmedspråk (EFL) uttrykt av videregående skoleelever (N = 296) fra tre land, Polen, Norge og Taiwan. Kvantitative og kvalitative data fra spørreskjema og intervju viser gjennomgående forskjeller mellom utvalgene når det gjelder (1) elevenes rapportering på lærers bruk av L1 i klasserommet, (2) elevenes rapportering på bruk av L1 i selvstudier, og (3) elevenes holdninger til bruk av L1. Den generelle tendensen var at den taiwanesiske gruppen rapporterte den høyeste bruken og den mest positive holdningen til bruk av L1, de polske posisjonerte seg i midten, og de norske elevene var minst overbevist om nødvendigheten av det. En mulig tolkning av disse resultatene er at en utdanningskontekst der engelsk er mer etablert, sammen med større L1-L2-likhet, gjør L1 mindre nødvendig og mindre verdsatt i L2-instruksjon.
本研究调查了来自波兰、挪威和台湾三个国家的中学生(人数=296)对在英语作为外语(EFL)的学习和教学过程中使用学习者自己的母语(L1)的态度。来自问卷和访谈的定量和定性数据显示,样本之间在以下方面存在一致差异:(1)学生对教师在课堂上使用 L1 的报告;(2)学生对自学中使用 L1 的报告;(3)学生对使用 L1 的态度。总的趋势是,台湾学生报告的使用率最高,对使用L1的态度也最积极,波兰学生处于中间位置,而挪威学生最不相信使用L1的必要性。对这些结果的一种可能解释是,在英语更加成熟的教育环境中,L1与L2的相似性更高,因此L1在L2教学中的必要性和重要性较低。
{"title":"Elevers opplevelse av og holdninger til bruk av morsmål i engelskundervisning i tre ulike utdanningskontekster","authors":"Paweł Scheffler, Aleksandra Wach, M. Horverak, Yi-Mei Chen, Marianne Eik","doi":"10.5617/adno.9957","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/adno.9957","url":null,"abstract":"Denne studien undersøker holdninger til bruk av innlærers eget morsmål (L1) når det læres og undervises i engelsk som fremmedspråk (EFL) uttrykt av videregående skoleelever (N = 296) fra tre land, Polen, Norge og Taiwan. Kvantitative og kvalitative data fra spørreskjema og intervju viser gjennomgående forskjeller mellom utvalgene når det gjelder (1) elevenes rapportering på lærers bruk av L1 i klasserommet, (2) elevenes rapportering på bruk av L1 i selvstudier, og (3) elevenes holdninger til bruk av L1. Den generelle tendensen var at den taiwanesiske gruppen rapporterte den høyeste bruken og den mest positive holdningen til bruk av L1, de polske posisjonerte seg i midten, og de norske elevene var minst overbevist om nødvendigheten av det. En mulig tolkning av disse resultatene er at en utdanningskontekst der engelsk er mer etablert, sammen med større L1-L2-likhet, gjør L1 mindre nødvendig og mindre verdsatt i L2-instruksjon.","PeriodicalId":33721,"journal":{"name":"Acta Didactica Norden","volume":null,"pages":null},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-11-21","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"139253273","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
引用次数: 0
Kunnskapsformer i kroppsøvingslæreres undervisning – en analyse av profesjonskunnskap 体育教师教学中的知识形式--专业知识分析
Q4 Social Sciences Pub Date : 2023-11-15 DOI: 10.5617/adno.9962
E. Aasland, Gunn Engelsrud
Forskning på læreres profesjonskunnskap viser til at lærere bruker kunnskapsformer fra forskjellige fagområder i sin undervisning. Hvilke kunnskapsformer som inngår i kroppsøvingslærerens profesjonskunnskap, er imidlertid lite utforsket. Problemstillingen i denne artikkelen er: Hvilke kunnskapsformer kommer til uttrykk hos lærere når de underviser elever i kroppsøving? Artikkelens materiale ble skapt fra observasjoner av undervisningspraksiser i kroppsøving ved fire videregående skoler i Oslo. Analyseperspektivet hentes fra forskningslitteraturen om lærerprofesjonen (Gilje, 2017; Hermansen et al., 2018; Jensen et al., 2022). Funnene viser at når lærerne underviser elevene i helse og trening, brukes primært teoretisk kunnskap fra treningslære og medisinsk helsevitenskap. Videre at den mest brukte undervisningsmåten er vise-forklare-øve. I vise-forklare-øve baserer lærerne seg på teoretisk kunnskap om motorisk læring og aktivitetslære, samt at de demonstrerer praktiske idrettsferdigheter for hvordan elevene skal utføre bevegelser. Det finnes også situasjoner i materialet der læreren bruker praktisk ferdighetskunnskap som fremhever kvaliteter ved bevegelser elevene kan gjenkjenne. Læreren bruker sin praktiske ferdighetskunnskap for å synliggjøre tause sider ved bevegelsen som kan være vanskelig å artikulere. Basert på sine funn diskuterer forfatterne om egenferdighet i idrett er en form for praktisk ferdighetskunnskap som kan anses som profesjonell kunnskap for kroppsøvingslærere. De diskuterer også om didaktiske kunnskapsformer og etisk/moralske kunnskapsformer er en del av profesjonskunnskapen for kroppsøvingslærere (jf. Backman & Barker 2020; Smeby & Mausethagen, 2017).
有关教师专业知识的研究表明,教师在教学中会运用不同学科领域的知识。然而,体育教师的专业知识包括哪些形式的知识,却鲜有探讨。本文的问题是教师在向学生传授体育知识时表达了哪些形式的知识?文章的材料来自对奥斯陆四所高中体育教学实践的观察。分析视角来自于有关教师职业的研究文献(Gilje,2017;Hermansen 等人,2018;Jensen 等人,2022)。研究结果表明,教师在向学生传授健康和运动知识时,主要使用运动科学和医学健康科学的理论知识。此外,最常用的教学方法是展示-讲解-练习。在展示-讲解-练习中,教师运用运动学习和活动理论的理论知识,并示范学生应如何完成动作的实际运动技能。在教材中,教师也有使用实际技能知识来强调学生能够识别的动作品质的情况。教师利用他们的实践技能知识,使动作中可能难以表达的无声方面显现出来。根据他们的研究结果,作者讨论了体育运动中的自我效能感是否是一种可被视为体育教师专业知识的实用技能知识。他们还讨论了说教知识形式和伦理/道德知识形式是否是体育教师专业知识的一部分(参见 Backman & Barker 2020;Smeby & Mausethagen, 2017)。
{"title":"Kunnskapsformer i kroppsøvingslæreres undervisning – en analyse av profesjonskunnskap","authors":"E. Aasland, Gunn Engelsrud","doi":"10.5617/adno.9962","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/adno.9962","url":null,"abstract":"Forskning på læreres profesjonskunnskap viser til at lærere bruker kunnskapsformer fra forskjellige fagområder i sin undervisning. Hvilke kunnskapsformer som inngår i kroppsøvingslærerens profesjonskunnskap, er imidlertid lite utforsket. Problemstillingen i denne artikkelen er: Hvilke kunnskapsformer kommer til uttrykk hos lærere når de underviser elever i kroppsøving? Artikkelens materiale ble skapt fra observasjoner av undervisningspraksiser i kroppsøving ved fire videregående skoler i Oslo. Analyseperspektivet hentes fra forskningslitteraturen om lærerprofesjonen (Gilje, 2017; Hermansen et al., 2018; Jensen et al., 2022). Funnene viser at når lærerne underviser elevene i helse og trening, brukes primært teoretisk kunnskap fra treningslære og medisinsk helsevitenskap. Videre at den mest brukte undervisningsmåten er vise-forklare-øve. I vise-forklare-øve baserer lærerne seg på teoretisk kunnskap om motorisk læring og aktivitetslære, samt at de demonstrerer praktiske idrettsferdigheter for hvordan elevene skal utføre bevegelser. Det finnes også situasjoner i materialet der læreren bruker praktisk ferdighetskunnskap som fremhever kvaliteter ved bevegelser elevene kan gjenkjenne. Læreren bruker sin praktiske ferdighetskunnskap for å synliggjøre tause sider ved bevegelsen som kan være vanskelig å artikulere. Basert på sine funn diskuterer forfatterne om egenferdighet i idrett er en form for praktisk ferdighetskunnskap som kan anses som profesjonell kunnskap for kroppsøvingslærere. De diskuterer også om didaktiske kunnskapsformer og etisk/moralske kunnskapsformer er en del av profesjonskunnskapen for kroppsøvingslærere (jf. Backman & Barker 2020; Smeby & Mausethagen, 2017).","PeriodicalId":33721,"journal":{"name":"Acta Didactica Norden","volume":null,"pages":null},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-11-15","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"139273447","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
引用次数: 0
Responspraksiser i lærerutdanningen 教师培训计划中的应对措施
Q4 Social Sciences Pub Date : 2023-11-07 DOI: 10.5617/adno.9958
Karen Bauer, Randi Farstad, Thea Selle Opdal, Hildegunn Otnes
I denne artikkelen presenteres en studie av skriveprosessen knyttet til et utvalg av lærerstudenters arbeid med semesteroppgaver. Studien fokuserer hovedsakelig på lærerresponsen, men trekker også inn studentenes tekstrevisjoner og refleksjoner. Nærmere bestemt undersøkes hvilke responshandlinger faglærerne utfører for å veilede studentene, samt hvilke revisjonshandlinger studentene utfører. Dette er altså en tekststudie som avdekker språklige virkemidler og handlinger anvendt i den skriftlige interaksjonen mellom lærer og student. Tekstmaterialet består av studentenes to versjoner av semesteroppgaven, lærerresponser samt studentsvar på et enkelt spørreskjema. Analysene viser at lærerresponsene er komplekse, og enkelte tilbakemeldinger kan ha flere lag språkhandlinger. Lærerresponsene omfatter både anerkjennende og kritiske ytringer, de viser på ulike måter en respektfull tilnærming og de avdekker at lærerne forsøker å balansere mellom faglige og relasjonelle hensyn. Det kommer imidlertid fram at lærerne har en tendens til å innta en mer styrende holdning overfor svake tekster, mens de har mer dialogpregede og spørrende tilbakemeldinger til sterke tekster. Når det gjelder hva lærerne påpeker i tekstenes innhold, er det flere likheter, og deres vektlegging av selvstendighet i studenttekstene framstår som spesielt interessant. Dette er en selvstudie, da tre av forskerne er studentenes lærere. Dette innebærer at det også har vært et mål å utvikle egen profesjonskompetanse. Studien konkluderer med at lærere innenfor høyere utdanning trenger å utvikle responskompetansen og metaspråket om responspraksiser. Blant annet understrekes behovet for en bevisstgjøring av potensialet i, men også utfordringene ved, bruken av ulike språkhandlinger og språklige virkemidler. Ikke minst trenger studenter veiledning i å kunne tolke lærerens respons.
本文介绍了对教师学生学期论文写作过程的研究。研究主要关注教师的回应,但也包括学生对文本的修改和反思。更具体地说,本研究考察了学科教师为指导学生而采取的回应行动,以及学生采取的修改行动。换句话说,这是一项文本研究,揭示师生书面互动中使用的语言工具和行为。文本材料包括学生的两个学期论文版本、教师的回答和学生对简单问卷的回答。分析表明,教师的回复是复杂的,有些反馈可能包含多层次的语言行为。教师的回答既有赞赏的表达,也有批评的表述,以各种方式体现了尊重的态度,并显示出教师试图在专业和关系之间取得平衡。然而,教师对薄弱课文往往采取控制的态度,而对强势课文则更多地采取对话和提问的反馈方式。谈到教师在课文内容中指出的问题,有几处相似之处,他们对学生课文独立性的强调尤其引人关注。这是一项自我研究,因为其中三位研究人员是学生的教师。这意味着发展他们自己的专业知识也是一个目标。研究得出的结论是,高校教师需要发展自己的应对能力和应对实践的元语言。除其他事项外,研究还强调需要提高对使用不同语言行为和语言工具的潜力以及相关挑战的认识。最重要的是,学生在解读教师的回答时需要指导。
{"title":"Responspraksiser i lærerutdanningen","authors":"Karen Bauer, Randi Farstad, Thea Selle Opdal, Hildegunn Otnes","doi":"10.5617/adno.9958","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/adno.9958","url":null,"abstract":"I denne artikkelen presenteres en studie av skriveprosessen knyttet til et utvalg av lærerstudenters arbeid med semesteroppgaver. Studien fokuserer hovedsakelig på lærerresponsen, men trekker også inn studentenes tekstrevisjoner og refleksjoner. Nærmere bestemt undersøkes hvilke responshandlinger faglærerne utfører for å veilede studentene, samt hvilke revisjonshandlinger studentene utfører. Dette er altså en tekststudie som avdekker språklige virkemidler og handlinger anvendt i den skriftlige interaksjonen mellom lærer og student. Tekstmaterialet består av studentenes to versjoner av semesteroppgaven, lærerresponser samt studentsvar på et enkelt spørreskjema. Analysene viser at lærerresponsene er komplekse, og enkelte tilbakemeldinger kan ha flere lag språkhandlinger. Lærerresponsene omfatter både anerkjennende og kritiske ytringer, de viser på ulike måter en respektfull tilnærming og de avdekker at lærerne forsøker å balansere mellom faglige og relasjonelle hensyn. Det kommer imidlertid fram at lærerne har en tendens til å innta en mer styrende holdning overfor svake tekster, mens de har mer dialogpregede og spørrende tilbakemeldinger til sterke tekster. Når det gjelder hva lærerne påpeker i tekstenes innhold, er det flere likheter, og deres vektlegging av selvstendighet i studenttekstene framstår som spesielt interessant. Dette er en selvstudie, da tre av forskerne er studentenes lærere. Dette innebærer at det også har vært et mål å utvikle egen profesjonskompetanse. Studien konkluderer med at lærere innenfor høyere utdanning trenger å utvikle responskompetansen og metaspråket om responspraksiser. Blant annet understrekes behovet for en bevisstgjøring av potensialet i, men også utfordringene ved, bruken av ulike språkhandlinger og språklige virkemidler. Ikke minst trenger studenter veiledning i å kunne tolke lærerens respons.","PeriodicalId":33721,"journal":{"name":"Acta Didactica Norden","volume":null,"pages":null},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-11-07","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"135475168","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
引用次数: 0
Friluftslivslærarar sin profesjonskunnskap om konfliktfylt samspel på tur med friluftslivsklassar 户外教育教师对有户外教育课程的旅行中冲突互动的专业认识
Q4 Social Sciences Pub Date : 2023-11-07 DOI: 10.5617/adno.9946
Inger Margrethe Tronstad, Petter Erik Leirhaug, Idar Kristian Lyngstad
Denne artikkelen undersøker erfaringar og profesjonskunnskap friluftslivslærarar har med konfliktfylt samspel på tur. Studien undersøker også kva som kan kome ut av sosiale konfliktsituasjonar på friluftslivsturar. Konteksten er friluftslivsklassar i vidaregåande skole og folkehøgskole. Metode for datainnsamling er semistrukturerte intervju med 18 friluftslivlærarar frå dei to skoleslaga. Dataanalysen er gjort innanfor vitskaps- og kunnskapsteoretiske rammer som Alvesson & Sköldberg (2017) skildrar for hermeneutisk analyse av intervjudata. Det teoretiske grunnlaget for studien er henta i hovudsak frå teori om gruppeprosessar (Schutz, 1958), som skildrar ulike fasar i utviklinga til ei gruppe. Teorien seier at konfliktar kan få positiv betydning for at grupper utviklar seg vidare og etterpå opplever samhald. Studien viser at det er tilfelle i denne friluftslivskonteksten. Studien identifiserer ulike konflikttypar som til dømes klassiske konfliktar, sjargongkonfliktar, utestenging, misnøyekonfliktar og opne eskalerte konfliktar. Studien skildrar elevtypar som lærarane kan oppleve som krevjande å handtere. Desse elevtypane er kalla skylappelevar, ‘elevar som går høgt ut’ og satelittelevar. Studien utdjupar friluftslivslæraren sin profesjonskunnskap om konfliktar. Studien viser òg korleis friluftslivslærarane erfarer positiv utvikling som individuell vekst og sosial modning med elevane sine, etter at rollesøking og konfliktar er gjennomlevd.
本文探讨了户外休闲教师在旅行中与冲突互动方面的经验和专业知识。研究还探讨了户外休闲旅行中的社会冲突情况会产生什么结果。研究背景是中学和民间高中的户外教育课。数据收集方法是对两类学校的 18 名户外休闲教师进行半结构化访谈。数据在 Alvesson 和 Sköldberg(2017 年)描述的知识理论和认识论框架内进行分析,对访谈数据进行诠释学分析。研究的理论基础主要来自群体过程理论(Schutz,1958 年),该理论描述了群体发展的不同阶段。该理论指出,冲突会对群体的进一步发展产生积极影响,并随后产生凝聚力。本研究表明,在户外娱乐活动中,情况正是如此。研究确定了不同类型的冲突,如典型冲突、行话冲突、排斥冲突、不满冲突和公开升级冲突。研究描述了教师可能会发现具有挑战性的学生类型。这些类型的学生被称为 "害羞的学生"、"全力以赴的学生 "和 "卫星学生"。本研究加深了户外教育教师对冲突的专业知识。研究还显示了户外娱乐教师在经历角色探索和冲突后,如何与学生一起体验积极的发展,如个人成长和社会成熟。
{"title":"Friluftslivslærarar sin profesjonskunnskap om konfliktfylt samspel på tur med friluftslivsklassar","authors":"Inger Margrethe Tronstad, Petter Erik Leirhaug, Idar Kristian Lyngstad","doi":"10.5617/adno.9946","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/adno.9946","url":null,"abstract":"Denne artikkelen undersøker erfaringar og profesjonskunnskap friluftslivslærarar har med konfliktfylt samspel på tur. Studien undersøker også kva som kan kome ut av sosiale konfliktsituasjonar på friluftslivsturar. Konteksten er friluftslivsklassar i vidaregåande skole og folkehøgskole. Metode for datainnsamling er semistrukturerte intervju med 18 friluftslivlærarar frå dei to skoleslaga. Dataanalysen er gjort innanfor vitskaps- og kunnskapsteoretiske rammer som Alvesson & Sköldberg (2017) skildrar for hermeneutisk analyse av intervjudata. Det teoretiske grunnlaget for studien er henta i hovudsak frå teori om gruppeprosessar (Schutz, 1958), som skildrar ulike fasar i utviklinga til ei gruppe. Teorien seier at konfliktar kan få positiv betydning for at grupper utviklar seg vidare og etterpå opplever samhald. Studien viser at det er tilfelle i denne friluftslivskonteksten. Studien identifiserer ulike konflikttypar som til dømes klassiske konfliktar, sjargongkonfliktar, utestenging, misnøyekonfliktar og opne eskalerte konfliktar. Studien skildrar elevtypar som lærarane kan oppleve som krevjande å handtere. Desse elevtypane er kalla skylappelevar, ‘elevar som går høgt ut’ og satelittelevar. Studien utdjupar friluftslivslæraren sin profesjonskunnskap om konfliktar. Studien viser òg korleis friluftslivslærarane erfarer positiv utvikling som individuell vekst og sosial modning med elevane sine, etter at rollesøking og konfliktar er gjennomlevd.","PeriodicalId":33721,"journal":{"name":"Acta Didactica Norden","volume":null,"pages":null},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-11-07","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"135480543","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
引用次数: 0
Utopier og realiteter i kunst og håndverksfaget 工艺美术中的乌托邦与现实
Q4 Social Sciences Pub Date : 2023-10-02 DOI: 10.5617/adno.9757
Anniken Randers-Pehrson, Åsta Rimstad, Kari Carlsen
Artikkelen problematiserer avstanden mellom formuleringer og intensjoner i LK20, og de forutsetningene lærerne har for å gjennomføre undervisning i kunst og håndverks­faget. Ut fra sin egenart ivaretar faget sentrale intensjoner i læreplanen gjennom prak­tiske og estetiske læringsprosesser. Kunst og håndverk er et fag som ivaretar lære­planens intensjoner om skaperglede, engasjement og utforskertrang. Mange lærere gir uttrykk for at rammene disse intensjonene skal realiseres gjennom, stadig blir trangere. I denne artikkelen har vi fokus på lærernes beskrivelser av hvilke rammefaktorer de arbeider innenfor i kunst og håndverk og hvilke konsekvenser disse rammefaktorene gir for undervisningen i faget. Lærernes synspunkter er samlet inn gjennom en spørreunder­søkelse. Resultatene underbygger funn i nyere forskning og viser tydelig at en rekke rammefaktorer hindrer realisering av læreplanens intensjoner.
文章提出了 LK20 的表述和意图与教师教授工艺美术的条件之间的差距问题。就其本质而言,该学科通过实践和审美学习过程来实现课程的核心意图。工艺美术是一门实现课程中创造性、参与性和探索性意图的学科。许多教师表示,实现这些意图的框架正变得越来越狭窄。在本文中,我们将重点关注教师对他们从事工艺美术工作的框架因素的描述,以及这些框架因素对该学科教学的影响。教师的观点是通过调查收集的。调查结果支持近期的研究成果,并清楚地表明一些框架因素阻碍了课程意图的实现。
{"title":"Utopier og realiteter i kunst og håndverksfaget","authors":"Anniken Randers-Pehrson, Åsta Rimstad, Kari Carlsen","doi":"10.5617/adno.9757","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/adno.9757","url":null,"abstract":"Artikkelen problematiserer avstanden mellom formuleringer og intensjoner i LK20, og de forutsetningene lærerne har for å gjennomføre undervisning i kunst og håndverks­faget. Ut fra sin egenart ivaretar faget sentrale intensjoner i læreplanen gjennom prak­tiske og estetiske læringsprosesser. Kunst og håndverk er et fag som ivaretar lære­planens intensjoner om skaperglede, engasjement og utforskertrang. Mange lærere gir uttrykk for at rammene disse intensjonene skal realiseres gjennom, stadig blir trangere. I denne artikkelen har vi fokus på lærernes beskrivelser av hvilke rammefaktorer de arbeider innenfor i kunst og håndverk og hvilke konsekvenser disse rammefaktorene gir for undervisningen i faget. Lærernes synspunkter er samlet inn gjennom en spørreunder­søkelse. Resultatene underbygger funn i nyere forskning og viser tydelig at en rekke rammefaktorer hindrer realisering av læreplanens intensjoner.","PeriodicalId":33721,"journal":{"name":"Acta Didactica Norden","volume":null,"pages":null},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-10-02","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"135895528","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
引用次数: 0
期刊
Acta Didactica Norden
全部 Acc. Chem. Res. ACS Applied Bio Materials ACS Appl. Electron. Mater. ACS Appl. Energy Mater. ACS Appl. Mater. Interfaces ACS Appl. Nano Mater. ACS Appl. Polym. Mater. ACS BIOMATER-SCI ENG ACS Catal. ACS Cent. Sci. ACS Chem. Biol. ACS Chemical Health & Safety ACS Chem. Neurosci. ACS Comb. Sci. ACS Earth Space Chem. ACS Energy Lett. ACS Infect. Dis. ACS Macro Lett. ACS Mater. Lett. ACS Med. Chem. Lett. ACS Nano ACS Omega ACS Photonics ACS Sens. ACS Sustainable Chem. Eng. ACS Synth. Biol. Anal. Chem. BIOCHEMISTRY-US Bioconjugate Chem. BIOMACROMOLECULES Chem. Res. Toxicol. Chem. Rev. Chem. Mater. CRYST GROWTH DES ENERG FUEL Environ. Sci. Technol. Environ. Sci. Technol. Lett. Eur. J. Inorg. Chem. IND ENG CHEM RES Inorg. Chem. J. Agric. Food. Chem. J. Chem. Eng. Data J. Chem. Educ. J. Chem. Inf. Model. J. Chem. Theory Comput. J. Med. Chem. J. Nat. Prod. J PROTEOME RES J. Am. Chem. Soc. LANGMUIR MACROMOLECULES Mol. Pharmaceutics Nano Lett. Org. Lett. ORG PROCESS RES DEV ORGANOMETALLICS J. Org. Chem. J. Phys. Chem. J. Phys. Chem. A J. Phys. Chem. B J. Phys. Chem. C J. Phys. Chem. Lett. Analyst Anal. Methods Biomater. Sci. Catal. Sci. Technol. Chem. Commun. Chem. Soc. Rev. CHEM EDUC RES PRACT CRYSTENGCOMM Dalton Trans. Energy Environ. Sci. ENVIRON SCI-NANO ENVIRON SCI-PROC IMP ENVIRON SCI-WAT RES Faraday Discuss. Food Funct. Green Chem. Inorg. Chem. Front. Integr. Biol. J. Anal. At. Spectrom. J. Mater. Chem. A J. Mater. Chem. B J. Mater. Chem. C Lab Chip Mater. Chem. Front. Mater. Horiz. MEDCHEMCOMM Metallomics Mol. Biosyst. Mol. Syst. Des. Eng. Nanoscale Nanoscale Horiz. Nat. Prod. Rep. New J. Chem. Org. Biomol. Chem. Org. Chem. Front. PHOTOCH PHOTOBIO SCI PCCP Polym. Chem.
×
引用
GB/T 7714-2015
复制
MLA
复制
APA
复制
导出至
BibTeX EndNote RefMan NoteFirst NoteExpress
×
0
微信
客服QQ
Book学术公众号 扫码关注我们
反馈
×
意见反馈
请填写您的意见或建议
请填写您的手机或邮箱
×
提示
您的信息不完整,为了账户安全,请先补充。
现在去补充
×
提示
您因"违规操作"
具体请查看互助需知
我知道了
×
提示
现在去查看 取消
×
提示
确定
Book学术官方微信
Book学术文献互助
Book学术文献互助群
群 号:481959085
Book学术
文献互助 智能选刊 最新文献 互助须知 联系我们:info@booksci.cn
Book学术提供免费学术资源搜索服务,方便国内外学者检索中英文文献。致力于提供最便捷和优质的服务体验。
Copyright © 2023 Book学术 All rights reserved.
ghs 京公网安备 11010802042870号 京ICP备2023020795号-1