首页 > 最新文献

Acta Didactica Norden最新文献

英文 中文
Side by Side or Side-lined? 并排还是并排?
Q4 Social Sciences Pub Date : 2023-09-07 DOI: 10.5617/adno.9759
Å. K. H. Wagner, Atle Skaftun
The idea of a change in educational practise is a central aspect in Norwegian curricular reforms in this millennium. Several governmental initiatives were introduced as a means to bring about such changes. Teacher-student ratio is among these initiatives. Large scale research projects were initiated by educational authorities (2016-2023) in order to explore the effects of increased teacher-student ratio, and a national norm for student-teacher-ratio was implemented in 2018. Still, research evidence remains inconclusive as to the effects of this initiative. In order to better understand this inconclusiveness, our article explores six Year 2 Norwegian literacy classrooms with two teachers in the class. We find that the teachers seem to fall into accustomed forms of collaboration and roles, with homeroom teachers who “own” the class, and co-teachers who take on the waiting and watching role before taking out specific students. We also find a somewhat counter intuitive use of organisational forms together with a tendency towards “shift work”. Co-teaching clearly represents pedagogic opportunities as well as challenges concerning ways to share professional responsibility and roles, and we discuss why the potential is not fully released.
改变教育实践的想法是本千年挪威课程改革的一个核心方面。采取了一些政府举措,作为实现这种变革的一种手段。师生比例就是这些举措之一。教育当局启动了大规模研究项目(2016-2023年),以探索师生比例增加的影响,并于2018年实施了全国师生比例规范。尽管如此,关于这一举措的效果,研究证据仍然没有定论。为了更好地理解这种不确定性,我们的文章探讨了六个二年级的挪威识字教室,班上有两位老师。我们发现,教师似乎陷入了习惯的协作和角色形式,家庭教师“拥有”课堂,而联合教师在招收特定学生之前承担着等待和观察的角色。我们还发现,组织形式的使用有点违背直觉,同时有“轮班工作”的倾向。联合教学清楚地代表了教育机会,也代表了在分担专业责任和角色方面的挑战,我们讨论了为什么潜力没有得到充分释放。
{"title":"Side by Side or Side-lined?","authors":"Å. K. H. Wagner, Atle Skaftun","doi":"10.5617/adno.9759","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/adno.9759","url":null,"abstract":"The idea of a change in educational practise is a central aspect in Norwegian curricular reforms in this millennium. Several governmental initiatives were introduced as a means to bring about such changes. Teacher-student ratio is among these initiatives. Large scale research projects were initiated by educational authorities (2016-2023) in order to explore the effects of increased teacher-student ratio, and a national norm for student-teacher-ratio was implemented in 2018. Still, research evidence remains inconclusive as to the effects of this initiative. In order to better understand this inconclusiveness, our article explores six Year 2 Norwegian literacy classrooms with two teachers in the class. We find that the teachers seem to fall into accustomed forms of collaboration and roles, with homeroom teachers who “own” the class, and co-teachers who take on the waiting and watching role before taking out specific students. We also find a somewhat counter intuitive use of organisational forms together with a tendency towards “shift work”. Co-teaching clearly represents pedagogic opportunities as well as challenges concerning ways to share professional responsibility and roles, and we discuss why the potential is not fully released.","PeriodicalId":33721,"journal":{"name":"Acta Didactica Norden","volume":null,"pages":null},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-09-07","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"45310162","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
引用次数: 0
Brukermedvirkning ved planlegging av kunst og håndverksrom i nye skolebygg 在规划新校舍的艺术和毛巾空间时与用户相关的行动
Q4 Social Sciences Pub Date : 2023-08-30 DOI: 10.5617/adno.9271
Else Margrethe Lefdal
Artikkelen tar for seg brukernes muligheter for å medvirke i utformingen av fysiske læringsmiljøer. Forskningsspørsmålet er todelt: Hvordan opplever lærere brukermed­virkning ved utforming av kunst og håndverksrommene i planprosessen for et nytt skolebygg, og på hvilke måter kan valg på detaljnivå ha innvirkning på undervisning og læring? I denne casestudien er spesialrom for kunst og håndverk ved én norsk skole studert, og fire kunst og håndverkslærere er intervjuet om sin deltagelse i og erfaringer med planprosessen. Funnene viser at det å ignorere brukernes konkrete forslag kan ha negativ innvirkning på elevenes læring i faget. Valg på detaljnivå kan vanskeliggjøre lærernes arbeidsforhold, hvilket kan tenkes å føre til et svekket læringsutbytte for elevene. Innen tjenestedesign og ved designtenkning vektlegges det at løsningene er tilpasset brukerne og deres erfaringer og ikke omvendt. Et tilsvarende fokus er tjenlig og over­førbart til planprosesser for skolebygg. Prosessen med å få innsikt i og å dokumentere brukernes kunnskaper og erfaringer, bør foregå systematisk og strukturert for å gi forbedrede løsninger. Det er ønskelig med kunst og håndverksrom som fungerer hen­siktsmessig og effektivt som læringsmiljø på fagets premisser. Det kan enklere oppnås gjennom en vurdert, systematisk og kreativ prosess som har fokus på brukerne. Artikkelen foreslår at tjenestedesignere engasjeres inn i skolebyggprosjekter for å bistå i brukerprosessene og bidra med å «bygge bro» mellom skoleeiere, arkitekter og brukere.
文章利用用户参与制定物理学习环境的优势。研究的问题有两个:教师如何通过在新校舍的规划过程中形成艺术和手铐来体验效果,以及如何详细选择对教育和学习有影响的水平?在这项现金研究中,研究了挪威一所学校的艺术和工作专业室,四名艺术和手工艺品教师采访了他们对平台过程的参与和体验。研究结果表明,忽视用户特定的建议可能会对学生在该行业的学习产生负面影响。选择详细的级别可能会使教师的工作条件变得困难,从而可能导致学生之间的学习交流减弱。在服务标志和设计思维中,解决方案适合用户及其体验,而不是相反。相应的重点是学校建设的平台流程。深入了解和记录用户知识和经验的过程应系统化和结构化,以提供改进的解决方案。艺术和手工空间需要在专业前缀上的高效和有效的学习环境中工作。通过以用户为中心的评估、系统和创造性流程,可以更容易地实现这一目标。文章建议将服务签名纳入学校建设项目,以协助使用过程,并为学校业主、建筑师和用户之间的“建设桥梁”做出贡献。
{"title":"Brukermedvirkning ved planlegging av kunst og håndverksrom i nye skolebygg","authors":"Else Margrethe Lefdal","doi":"10.5617/adno.9271","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/adno.9271","url":null,"abstract":"Artikkelen tar for seg brukernes muligheter for å medvirke i utformingen av fysiske læringsmiljøer. Forskningsspørsmålet er todelt: Hvordan opplever lærere brukermed­virkning ved utforming av kunst og håndverksrommene i planprosessen for et nytt skolebygg, og på hvilke måter kan valg på detaljnivå ha innvirkning på undervisning og læring? I denne casestudien er spesialrom for kunst og håndverk ved én norsk skole studert, og fire kunst og håndverkslærere er intervjuet om sin deltagelse i og erfaringer med planprosessen. Funnene viser at det å ignorere brukernes konkrete forslag kan ha negativ innvirkning på elevenes læring i faget. Valg på detaljnivå kan vanskeliggjøre lærernes arbeidsforhold, hvilket kan tenkes å føre til et svekket læringsutbytte for elevene.\u0000 Innen tjenestedesign og ved designtenkning vektlegges det at løsningene er tilpasset brukerne og deres erfaringer og ikke omvendt. Et tilsvarende fokus er tjenlig og over­førbart til planprosesser for skolebygg. Prosessen med å få innsikt i og å dokumentere brukernes kunnskaper og erfaringer, bør foregå systematisk og strukturert for å gi forbedrede løsninger. Det er ønskelig med kunst og håndverksrom som fungerer hen­siktsmessig og effektivt som læringsmiljø på fagets premisser. Det kan enklere oppnås gjennom en vurdert, systematisk og kreativ prosess som har fokus på brukerne. Artikkelen foreslår at tjenestedesignere engasjeres inn i skolebyggprosjekter for å bistå i brukerprosessene og bidra med å «bygge bro» mellom skoleeiere, arkitekter og brukere.","PeriodicalId":33721,"journal":{"name":"Acta Didactica Norden","volume":null,"pages":null},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-08-30","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"43808421","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
引用次数: 0
Læreplananalyse av samfunnsfaget i grunnskolens fremstilling av IKT og digitale medier IKT和数字媒体基础学校态度下社区社区的学习平面分析
Q4 Social Sciences Pub Date : 2023-08-29 DOI: 10.5617/adno.9269
Rolf E. S. Halse
Læreplanen i samfunnsfag som trådte i kraft i 2020 (SAF01-04 ) gir nye føringer i opplæringen for hvilke kunnskaper, holdninger og ferdigheter elever skal mestre. SAF01-04 understreker at «samfunnsfag er eit sentralt fag for at elevane skal bli deltakande, engasjerte og kritisk tenkjande medborgarar». Formuleringen tyder på at opplæringen skal vektlegge elevers evner til å gjøre seg egne meninger og handle i forhold til dem. I en tilsvarende introduksjon av samfunnsfag i forrige læreplan, SAF1-01, blir ikke adjektivene «engasjerte» og «kritisk tenkende» tatt med eller elevene omtalt. Denne studien er en komparativ innholdsanalyse av SAF1-01 og SAF01-04. Utgangspunktet er hvordan IKT og digitale medier blir fremstilt i opplæringen i lys av Wolfgang Klafkis danningsteori. I møte med empirien blir det i analysen anvendt mediepedagogisk teori og ulike danningsperspektiver. I presentasjonen av SAF01-04 og relaterte styringsdokumenter beskrives det at elever skal tilegne seg ferdigheter og kompetanse om medier og teknologi som læringsverktøy. Men det skal samtidig fremmes digitalt medborgerskap og kunnskap om digitale medier som kulturelle fenomener. Analysens resultater peker mot at IKT og digitale medier ofte er adressert og vurdert som ferdigheter og verktøy for læring i læreplanene, men sjelden blir knyttet til undervisningens innhold i kompetansemål. Dette indikerer at kunnskap og innhold om digitale medier og datateknologi som kulturelle fenomener liten grad blir vektlagt i opplæringen. Analysen viser at det som Klafki (1996) beskriver som kjernen ved kategorial danning; foreningen av material kunnskap og formale ferdigheter, ikke er til stede i SAF1-01, mens det foreligger et par eksempler i SAF01-04.
2020年掌权的社会教育计划(SAF01-04)在培训学生的技能、态度和技能方面给出了新的指示。SAF01-04理解“社会是一个中心职业,学生应该参与、参与并与公民一起批判。”该表述建议,培训应改变学生的技能,使其能够发表自己的意见并采取与之相关的行动。在之前的教育计划SAF1-01中对社会的类似介绍中,形容词通常不是“参与”和“批判性思维”,也不是学生。本研究是对SAF0-01和SAF0-04的比较内容分析。根据Wolfgang Klafki的教育理论,介绍了IKT和数字媒体在培训中的表现。在与帝国的会面中,它将被用于分析媒介教育理论和各种舞蹈视角。在SAF01-04和相关管理文件的介绍中,学生们被描述为使他们的技能和能力适应作为教育工具的媒体和技术。但与此同时,数字公民和数字媒体知识作为一种文化现象。分析结果表明,在教育方案中,IKT和数字媒体经常被视为学习技能和工具,并进行评估,但在资格衡量中很少与教育系统的内容挂钩。这表明,数字医药产品和文化现象等数据技术的知识和内容在培训中略有权衡。分析表明,Klafki(1996)所描述的范畴形成的核心;SAF1-01中没有物质知识和正式技能的结合,而SAF1-04有一些例子。
{"title":"Læreplananalyse av samfunnsfaget i grunnskolens fremstilling av IKT og digitale medier","authors":"Rolf E. S. Halse","doi":"10.5617/adno.9269","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/adno.9269","url":null,"abstract":"Læreplanen i samfunnsfag som trådte i kraft i 2020 (SAF01-04 ) gir nye føringer i opplæringen for hvilke kunnskaper, holdninger og ferdigheter elever skal mestre. SAF01-04 understreker at «samfunnsfag er eit sentralt fag for at elevane skal bli deltakande, engasjerte og kritisk tenkjande medborgarar». Formuleringen tyder på at opplæringen skal vektlegge elevers evner til å gjøre seg egne meninger og handle i forhold til dem. I en tilsvarende introduksjon av samfunnsfag i forrige læreplan, SAF1-01, blir ikke adjektivene «engasjerte» og «kritisk tenkende» tatt med eller elevene omtalt. Denne studien er en komparativ innholdsanalyse av SAF1-01 og SAF01-04. Utgangspunktet er hvordan IKT og digitale medier blir fremstilt i opplæringen i lys av Wolfgang Klafkis danningsteori. I møte med empirien blir det i analysen anvendt mediepedagogisk teori og ulike danningsperspektiver. I presentasjonen av SAF01-04 og relaterte styringsdokumenter beskrives det at elever skal tilegne seg ferdigheter og kompetanse om medier og teknologi som læringsverktøy. Men det skal samtidig fremmes digitalt medborgerskap og kunnskap om digitale medier som kulturelle fenomener. Analysens resultater peker mot at IKT og digitale medier ofte er adressert og vurdert som ferdigheter og verktøy for læring i læreplanene, men sjelden blir knyttet til undervisningens innhold i kompetansemål. Dette indikerer at kunnskap og innhold om digitale medier og datateknologi som kulturelle fenomener liten grad blir vektlagt i opplæringen. Analysen viser at det som Klafki (1996) beskriver som kjernen ved kategorial danning; foreningen av material kunnskap og formale ferdigheter, ikke er til stede i SAF1-01, mens det foreligger et par eksempler i SAF01-04.","PeriodicalId":33721,"journal":{"name":"Acta Didactica Norden","volume":null,"pages":null},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-08-29","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"46384539","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
引用次数: 0
Mellom barken og veden
Q4 Social Sciences Pub Date : 2023-08-28 DOI: 10.5617/adno.9841
M. Andersen
Artikkelen utforsker hvordan yrkesfaglige programfaglærere forholder seg til språkrela­terte dilemmaer de opplever i undervisning av ordinære yrkesfagklasser, særlig knytta til elevers flerspråklighet. Jeg undersøker hvilke språk yrkesfaglærere oppgir å gi rom for i opplæringen, og hva lærernes språkrelaterte avgjørelser forteller om deres opplevde rom for aktørskap (Priestley et al., 2015; her jf. læreres profesjonelle handlingsrom). Med utgangspunkt i et språketnografisk datamateriale samla inn i 2020–2021 analyserer jeg utvalgte utdrag fra intervjuer med yrkesfaglærere ved hjelp av Jaffes (2009) (meta)sociolinguistic stance (her: holdningsposisjoner). Yrkesfaglærerne sikrer på ulike måter en norskspråklig ramme i klasserommet – et uttrykk for og bidrag til reproduksjon av en enspråklighetsideologi (Iversen, 2021b; Ortega, 2019; Woolard, 2020). Videre gir yrkesfaglærerne i større grad rom for engelsk enn andre språk, og artikkelen argumen­terer for at dette er et uttrykk for en idé om elitær flerspråklighet (Barakos & Selleck, 2019; Nørreby, 2020). Artikkelen viser hvordan yrkesfaglærernes språkideologiske holdningsposisjoner gir innsikt i deres opplevde profesjonelle handlingsrom. Hand­lingsrommet formes ikke bare av institusjonelle, praktiske, sosiale og materielle rammevilkår, men også av lærernes habitus og fremtidsvisualiseringer. For eksempel spiller faktorer knytta til elevers fremtidige yrkesliv og sosiale forhold i klassen inn i lærernes språkrelaterte avgjørelser. Jeg argumenterer for at også språkideologiske forhold – i utdanningskonteksten og i arbeidslivet – bidrar til å forme lærernes rom for aktørskap. Det er liten tvil om at lærerne har et profesjonelt handlingsrom de kan utnytte, og utnytter. Samtidig er ikke lærernes språkrelaterte avgjørelser bare lærernes egne, men også produkter av den institusjonelle strukturen de jobber innenfor.
本文探讨了专业程序学家如何与他们在普通专业课教学中遇到的语言困境联系起来,特别是与大多数学生种族的关系。我正在调查语言专业教师为培训提供了什么空间,以及教师的语言相关决策如何说明他们有经验的活动空间(Priestley et al.,2015;在这里,他们学习专业行动室)。基于2020-2021年的语言志数据收集,我使用Jaffes(2009)(元)社会语言学立场(此处:维持立场)分析了专业科学家访谈中的选定作业。成年教师以不同的方式确保课堂上的挪威语坡道——这是对单一语言历史再现的表达和贡献(Iverse,2021b;奥尔特加,2019;Woolard,2020)。此外,与任何其他语言相比,专业学者为英语提供了更高水平的空间,文章认为这是精英主义多数族裔的观点(Barakos&Selleck,2019;Nørby,2020)。本文展示了专业教师的语言工程职位如何指向他们经验丰富的专业行动室。搬运室的设计不仅考虑了制度、实践、社会和物质条件,还考虑了教师的习惯和未来的无性繁殖。例如,在教师的语言相关决策中,与学生未来的职业生活和课堂上的社会关系有关的因素起着联系作用。我认为,在教育背景和工作生活中,基于语言的关系也有助于形成教师的活动空间。毫无疑问,老师们有一个专业的交易室,他们可以使用。与此同时,教师的语言相关决策不仅是他们自己的老师,也是他们工作的制度结构的产物。
{"title":"Mellom barken og veden","authors":"M. Andersen","doi":"10.5617/adno.9841","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/adno.9841","url":null,"abstract":"Artikkelen utforsker hvordan yrkesfaglige programfaglærere forholder seg til språkrela­terte dilemmaer de opplever i undervisning av ordinære yrkesfagklasser, særlig knytta til elevers flerspråklighet. Jeg undersøker hvilke språk yrkesfaglærere oppgir å gi rom for i opplæringen, og hva lærernes språkrelaterte avgjørelser forteller om deres opplevde rom for aktørskap (Priestley et al., 2015; her jf. læreres profesjonelle handlingsrom). Med utgangspunkt i et språketnografisk datamateriale samla inn i 2020–2021 analyserer jeg utvalgte utdrag fra intervjuer med yrkesfaglærere ved hjelp av Jaffes (2009) (meta)sociolinguistic stance (her: holdningsposisjoner). Yrkesfaglærerne sikrer på ulike måter en norskspråklig ramme i klasserommet – et uttrykk for og bidrag til reproduksjon av en enspråklighetsideologi (Iversen, 2021b; Ortega, 2019; Woolard, 2020). Videre gir yrkesfaglærerne i større grad rom for engelsk enn andre språk, og artikkelen argumen­terer for at dette er et uttrykk for en idé om elitær flerspråklighet (Barakos & Selleck, 2019; Nørreby, 2020). Artikkelen viser hvordan yrkesfaglærernes språkideologiske holdningsposisjoner gir innsikt i deres opplevde profesjonelle handlingsrom. Hand­lingsrommet formes ikke bare av institusjonelle, praktiske, sosiale og materielle rammevilkår, men også av lærernes habitus og fremtidsvisualiseringer. For eksempel spiller faktorer knytta til elevers fremtidige yrkesliv og sosiale forhold i klassen inn i lærernes språkrelaterte avgjørelser. Jeg argumenterer for at også språkideologiske forhold – i utdanningskonteksten og i arbeidslivet – bidrar til å forme lærernes rom for aktørskap. Det er liten tvil om at lærerne har et profesjonelt handlingsrom de kan utnytte, og utnytter. Samtidig er ikke lærernes språkrelaterte avgjørelser bare lærernes egne, men også produkter av den institusjonelle strukturen de jobber innenfor.","PeriodicalId":33721,"journal":{"name":"Acta Didactica Norden","volume":null,"pages":null},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-08-28","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"44453372","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
引用次数: 0
Undervisning om migration på vetenskaplig grund
Q4 Social Sciences Pub Date : 2023-08-28 DOI: 10.5617/adno.9149
Martin Kristiansson, Ann-Christine Randahl
I artikeln undersöks två samtal i en studiecirkel om migration. Samtalen ingår i den första fasen av ett ämnesdidaktiskt projekt mellan lärare i samhällsorienterande ämnen på mellanstadiet och forskare på ett svenskt lärosäte. I samtalen, som modereras av två forskare, förväntas lärarna bygga egen kunskap om migration och hur undervisning om migration kan genomföras. Tidigare forskning om undervisning i samhällsorienterande ämnen har visat att kopplingen till innehållslig vetenskaplig kunskap är svag i skolans yngre årskurser. Studiecirkeln har som mål att stärka denna koppling. Genom teoretisk fördjupning och ökad didaktisk repertoar förväntas lärare ge elever tillgång till specialiserad kunskap, som är central för att hantera samhällets stora frågor. Artikeln syftar till att undersöka hur lärarnas kunskapsbyggande kan synliggöras och förstås samt vilken funktion forskarna fyller i samtalen. De båda samtalen har analyserats semantiskt med verktyg från Legitimation Code Theory. Genom analysen följer vi hur vetenskaplig innehållslig kunskap om migration transformeras och knyts samman med lärarnas erfarenheter och en generell vardagsförståelse av fenomenet. Analysen visar att det sker en koppling mellan en vardaglig förståelse och en vetenskaplig förståelse i den del av samtalet där lärarna bygger egen kunskap om migration men att det är svårare att åstadkomma en koppling mellan en vetenskaplig kunskap och utveckling av innehållet i undervisning. Här tycks ett fokus på innehållet, om vad som ska undervisas och varför, underlätta för lärarna att göra kopplingar till specialiserad kunskap medan ett fokus på hur-frågor och vem som ska undervisas inte gör det i samma utsträckning.
这篇文章考察了一个研究圈子里关于移民的两次讨论。这些讲座是中学社会导向学科教师和瑞典一所高等教育机构研究人员之间主题教学项目第一阶段的一部分。在由两名研究人员主持的会谈中,教师们希望建立自己关于移民的知识,以及如何进行移民教学。先前对社会学科教学的研究表明,在学校较低年级,与实质科学知识的联系较弱。研究圈的目的是加强这种联系。通过理论深化和增加教学内容,教师希望让学生获得专业知识,这是处理社会重大问题的核心。本文旨在探讨如何让教师的知识建构变得可见和理解,以及研究人员在对话中扮演什么角色。利用合法化编码理论对这两个对话进行了语义分析。通过分析,我们了解了关于移民的科学知识是如何转变的,并与教师的经历和对这一现象的日常理解联系在一起。分析表明,在教师建立自己的移民知识的对话部分,日常理解和科学理解之间存在联系,但更难实现科学知识与教学内容发展之间的联系。在这里,关注内容、应该教什么以及为什么教,似乎有助于教师与专业知识建立联系,而关注问题的方式和应该教给谁则没有达到同样的程度。
{"title":"Undervisning om migration på vetenskaplig grund","authors":"Martin Kristiansson, Ann-Christine Randahl","doi":"10.5617/adno.9149","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/adno.9149","url":null,"abstract":"I artikeln undersöks två samtal i en studiecirkel om migration. Samtalen ingår i den första fasen av ett ämnesdidaktiskt projekt mellan lärare i samhällsorienterande ämnen på mellanstadiet och forskare på ett svenskt lärosäte. I samtalen, som modereras av två forskare, förväntas lärarna bygga egen kunskap om migration och hur undervisning om migration kan genomföras. Tidigare forskning om undervisning i samhällsorienterande ämnen har visat att kopplingen till innehållslig vetenskaplig kunskap är svag i skolans yngre årskurser. Studiecirkeln har som mål att stärka denna koppling. Genom teoretisk fördjupning och ökad didaktisk repertoar förväntas lärare ge elever tillgång till specialiserad kunskap, som är central för att hantera samhällets stora frågor. \u0000Artikeln syftar till att undersöka hur lärarnas kunskapsbyggande kan synliggöras och förstås samt vilken funktion forskarna fyller i samtalen. De båda samtalen har analyserats semantiskt med verktyg från Legitimation Code Theory. Genom analysen följer vi hur vetenskaplig innehållslig kunskap om migration transformeras och knyts samman med lärarnas erfarenheter och en generell vardagsförståelse av fenomenet. Analysen visar att det sker en koppling mellan en vardaglig förståelse och en vetenskaplig förståelse i den del av samtalet där lärarna bygger egen kunskap om migration men att det är svårare att åstadkomma en koppling mellan en vetenskaplig kunskap och utveckling av innehållet i undervisning. Här tycks ett fokus på innehållet, om vad som ska undervisas och varför, underlätta för lärarna att göra kopplingar till specialiserad kunskap medan ett fokus på hur-frågor och vem som ska undervisas inte gör det i samma utsträckning.","PeriodicalId":33721,"journal":{"name":"Acta Didactica Norden","volume":null,"pages":null},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-08-28","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"43797886","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
引用次数: 0
Å «bygge bro» mellom skole og lærerutdanning 在学校和教育培训之间架起桥梁
Q4 Social Sciences Pub Date : 2023-07-17 DOI: 10.5617/adno.9644
Maiken Risan
Denne artikkelen utforsker hvordan lærerutdannere skaper kunnskapsrelasjoner mellom skole og høyere utdanning ved å framheve arbeidet til lærere i kombinasjonsstillinger. Som lærere og lærerutdannere danner denne informantgruppen et interessant utgangs­punkt for å utforske arbeidet til profesjonsutøvere som forventes å «bygge bro» mellom to kunnskapsdomener. Basert på observasjonsdata og intervju med lærere i kombina­sjonsstillinger og lærerutdanningsledere, viser funnene hvordan lærere i kombinasjons­stillinger utfører grensearbeid som kobler dem til – eller distanserer dem fra – forskning og teori på campus, hvordan de mobiliserer praksiskunnskap og skaper kunnskaps­relasjoner, og hvordan de forhandler spenninger. Funnene illustrerer at en sentral del av grensearbeidet til lærere i kombinasjonsstillinger innebærer å avklare egen relasjon til forskning og teori, og det kan videre synes at lærere i kombinasjonsstillinger distanserer seg fra forskning fordi de ikke inkluderes i forskningspraksiser på campus. Artikkelen diskuterer nødvendigheten av å tydeliggjøre forventningene til lærerutdannere som jobber på tvers av kunnskapsdomener, og belyser potensialet i å framheve den unike ekspertisen slike kombinasjonsstillinger bringer til campusbasert lærerutdanning.
本文通过展示教师在组合岗位上的工作,探讨教师如何在学校和高等教育之间创造知识细节。作为教师和教师,这个线人小组形成了一个有趣的切入点,探索专业人士的工作,希望在两项科学研究之间架起桥梁。基于观察数据和对组合职位教师和教育领导者的采访,研究结果显示,组合职位教师如何做将他们与校园研究和理论联系起来或扭曲他们的局限性,他们如何调动实践技能和创造知识关系,以及他们如何协商兴奋。研究结果表明,处于组合职位的教师的边界工作的一个核心部分涉及澄清他们自己与研究和理论的关系,并且可能会进一步表明,处于联合职位的教师远离研究,因为他们不包括在校园的研究实践中。本文讨论了澄清从事科学研究的教师期望的必要性,并强调了在这种组合职位上展示独特专业知识的潜力,从而实现校园教育。
{"title":"Å «bygge bro» mellom skole og lærerutdanning","authors":"Maiken Risan","doi":"10.5617/adno.9644","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/adno.9644","url":null,"abstract":"Denne artikkelen utforsker hvordan lærerutdannere skaper kunnskapsrelasjoner mellom skole og høyere utdanning ved å framheve arbeidet til lærere i kombinasjonsstillinger. Som lærere og lærerutdannere danner denne informantgruppen et interessant utgangs­punkt for å utforske arbeidet til profesjonsutøvere som forventes å «bygge bro» mellom to kunnskapsdomener. Basert på observasjonsdata og intervju med lærere i kombina­sjonsstillinger og lærerutdanningsledere, viser funnene hvordan lærere i kombinasjons­stillinger utfører grensearbeid som kobler dem til – eller distanserer dem fra – forskning og teori på campus, hvordan de mobiliserer praksiskunnskap og skaper kunnskaps­relasjoner, og hvordan de forhandler spenninger. Funnene illustrerer at en sentral del av grensearbeidet til lærere i kombinasjonsstillinger innebærer å avklare egen relasjon til forskning og teori, og det kan videre synes at lærere i kombinasjonsstillinger distanserer seg fra forskning fordi de ikke inkluderes i forskningspraksiser på campus. Artikkelen diskuterer nødvendigheten av å tydeliggjøre forventningene til lærerutdannere som jobber på tvers av kunnskapsdomener, og belyser potensialet i å framheve den unike ekspertisen slike kombinasjonsstillinger bringer til campusbasert lærerutdanning.","PeriodicalId":33721,"journal":{"name":"Acta Didactica Norden","volume":null,"pages":null},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-07-17","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"45037539","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
引用次数: 0
Opplæring om, for eller gjennom likestilling? 关于平等、为了平等还是通过平等进行教学?
Q4 Social Sciences Pub Date : 2023-06-19 DOI: 10.5617/adno.9439
Marte Handal
I artikkelen undersøkes og diskuteres likestillingsopplæring i samfunnskunnskap i videregående skole. Forskning på likestillingsopplæring er begrenset i norsk sammen­heng, og derfor har forskning på annen verdiopplæring, som demokratiopplæring, vært førende for undersøkelsen. Dimensjonene om, for og gjennom likestilling dannet utgangspunkt for en empirisk kasusstudie av likestillingsopplæring i en samfunnskunn­skapsklasse i videregående opplæring. Studien viser at hovedvekten av likestillings­opplæringen besto av opplæring om og for likestilling. Opplæring gjennom likestilling var fraværende i analysen. Fraværet av opplæring gjennom likestilling drøftes, og de tre dimensjonene framheves som nyttige verktøy både i undersøkelse av praksis og som opplæringsstrategi i verdiopplæringen.
本文对高中社区科学中的平等培训进行了考察和探讨。挪威联合绞刑对平等培训的研究有限,因此对民主培训等其他世界性教育进行了研究。为了平等和通过平等的维度是基于对高中社会创造力课程中同等培训的经验性随机研究。研究表明,对等训练的主要权重是关于平等和争取平等的训练。分析中缺少通过平等进行教育。讨论了缺乏平等培训的问题,并将这三个方面作为调查实践和世界教育培训战略的有用工具。
{"title":"Opplæring om, for eller gjennom likestilling?","authors":"Marte Handal","doi":"10.5617/adno.9439","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/adno.9439","url":null,"abstract":"I artikkelen undersøkes og diskuteres likestillingsopplæring i samfunnskunnskap i videregående skole. Forskning på likestillingsopplæring er begrenset i norsk sammen­heng, og derfor har forskning på annen verdiopplæring, som demokratiopplæring, vært førende for undersøkelsen. Dimensjonene om, for og gjennom likestilling dannet utgangspunkt for en empirisk kasusstudie av likestillingsopplæring i en samfunnskunn­skapsklasse i videregående opplæring. Studien viser at hovedvekten av likestillings­opplæringen besto av opplæring om og for likestilling. Opplæring gjennom likestilling var fraværende i analysen. Fraværet av opplæring gjennom likestilling drøftes, og de tre dimensjonene framheves som nyttige verktøy både i undersøkelse av praksis og som opplæringsstrategi i verdiopplæringen.","PeriodicalId":33721,"journal":{"name":"Acta Didactica Norden","volume":null,"pages":null},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-06-19","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"43801955","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
引用次数: 0
Discussion about the role of teacher authority when making a transition into creative problem-solving in mathematics 讨论了当数学向创造性解决问题过渡时教师权威的作用
Q4 Social Sciences Pub Date : 2023-06-19 DOI: 10.5617/adno.9659
M. Andresen, Bettina Dahl
When introducing a new kind of teaching activity into the classroom, the teacher cannot foresee whether the students will accept it or not. Even when the students do, there is a risk, that they might be neither able nor willing to adopt all aspects of it. The teacher, then, faces a dilemma between, on the one hand, trying to win the students over to this new activity, and on the other hand, exerting an authority that may overrule the students’ own initiatives and ideas and which includes the potential danger of “losing” the students. In this article, we present a retrospect re-analysis of an older case where the teacher faces such a dilemma. After analysing video recordings and interviews with the teacher through the lenses of authority, we discuss how the teacher handled this dilemma. Here we take a participationist’s perspective and apply theories on authority and positioning. From this perspective, we argue that the teacher’s choice of not clearly exerting his authority leaves the students in doubt about whether they fulfilled the requests. We conclude that in the present case a “too nice” atmosphere in the Norwegian classroom had obstructed the teacher’s desire to implement a profound change. We come to the general conclusion that teachers need to feel comfortable with being assertive and being willing to exercise authority for the implementation of a new teaching activity, including that of creative problem-solving.
在课堂上引入一种新的教学活动时,教师无法预见学生是否会接受。即使学生们这样做了,他们也有可能既不能也不愿意接受它的所有方面。因此,教师面临着一个两难的境地,一方面,试图赢得学生对这项新活动的支持,另一方面,施加一种权威,可能会推翻学生自己的主动性和想法,其中包括“失去”学生的潜在危险。在这篇文章中,我们提出了一个回顾,重新分析一个老的情况下,教师面临这样的困境。在通过权威的视角分析了视频记录和对老师的采访之后,我们讨论了老师是如何处理这个困境的。在这里,我们从参与主义的角度出发,运用权威和定位理论。从这个角度来看,我们认为,教师选择不明确地行使他的权力,使学生怀疑他们是否履行了要求。我们的结论是,在目前的情况下,挪威课堂上“太好”的气氛阻碍了教师实施深刻变革的愿望。我们得出了一个普遍的结论,即教师在实施一项新的教学活动(包括创造性解决问题的活动)时,需要对自己的自信和愿意行使权力感到自在。
{"title":"Discussion about the role of teacher authority when making a transition into creative problem-solving in mathematics","authors":"M. Andresen, Bettina Dahl","doi":"10.5617/adno.9659","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/adno.9659","url":null,"abstract":"When introducing a new kind of teaching activity into the classroom, the teacher cannot foresee whether the students will accept it or not. Even when the students do, there is a risk, that they might be neither able nor willing to adopt all aspects of it. The teacher, then, faces a dilemma between, on the one hand, trying to win the students over to this new activity, and on the other hand, exerting an authority that may overrule the students’ own initiatives and ideas and which includes the potential danger of “losing” the students. In this article, we present a retrospect re-analysis of an older case where the teacher faces such a dilemma. After analysing video recordings and interviews with the teacher through the lenses of authority, we discuss how the teacher handled this dilemma. Here we take a participationist’s perspective and apply theories on authority and positioning. From this perspective, we argue that the teacher’s choice of not clearly exerting his authority leaves the students in doubt about whether they fulfilled the requests. We conclude that in the present case a “too nice” atmosphere in the Norwegian classroom had obstructed the teacher’s desire to implement a profound change. We come to the general conclusion that teachers need to feel comfortable with being assertive and being willing to exercise authority for the implementation of a new teaching activity, including that of creative problem-solving.","PeriodicalId":33721,"journal":{"name":"Acta Didactica Norden","volume":null,"pages":null},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-06-19","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"45520497","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
引用次数: 0
Eklektisk bruk av teori i doktorgradsavhandlinger innen utdanningsforskning 理论在教育研究中的应用
Q4 Social Sciences Pub Date : 2023-06-14 DOI: 10.5617/adno.9837
CeciliePedersen Dalland, Marte Blikstad-Balas, SigrunWessel Svenkerud
Utdanningsvitenskapene trekker på en rekke ulike teorier. Snarere enn å ta i bruk såkalte «grand theories», er det stadig vanligere at forskere kombinerer ulike teorier til ulike formål. I denne artikkelen har vi analysert 179 avhandlinger innenfor utdanningsvitenskap for å undersøke (1) hvor ofte det forekommer eklektisk bruk av teori, og hvordan kandidatene kombinerer ulike teorier, samt (2) hvordan kandidatene begrunner den eklektiske bruken av teori. Avhandlingene vi har undersøkt ble levert i tidsrommet 2010-2021 ved de to største universitetene i Norge, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og Universitetet i Oslo (UiO) Analysen belyser både hvor vanlig det er å trekke på ulike teorier, hvordan teoriene kombineres og hvordan eklektisk bruk av teori begrunnes. Vi finner at 25 av avhandlingene har eklektisk teoribruk, men at få av kandidatene demonstrerer eller forklarer aktivt hvordan ulike teorier kombineres. I diskusjonen kommer vi inn på mulige forklaringer på hvorfor ikke flere avhandlinger aktivt diskuterer egen kombinasjon av ulike teorier.
教育科学得出了许多理论。科学家将不同的理论结合到不同的目的上比采用所谓的“大理论”更常见。在这篇文章中,我们分析了教育科学中的179项行动,以调查(1)折衷使用理论的频率有多高,候选人如何结合不同的理论,以及(2)候选人如何开始折衷使用理论。我们研究的行动是在2010-2021年在挪威最大的两所大学,挪威技术自然科学大学(NTNU)和奥斯陆大学(UiO)实施的。分析都表明,借鉴不同的理论是多么普遍,如何将理论结合起来,以及理论的实际应用是如何开始的。我们发现,其中25笔交易有折衷的理论,但很少有候选人展示或积极解释不同理论是如何结合在一起的。在讨论中,我们可以解释为什么不再有谈判积极讨论他们自己的不同理论组合。
{"title":"Eklektisk bruk av teori i doktorgradsavhandlinger innen utdanningsforskning","authors":"CeciliePedersen Dalland, Marte Blikstad-Balas, SigrunWessel Svenkerud","doi":"10.5617/adno.9837","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/adno.9837","url":null,"abstract":"Utdanningsvitenskapene trekker på en rekke ulike teorier. Snarere enn å ta i bruk såkalte «grand theories», er det stadig vanligere at forskere kombinerer ulike teorier til ulike formål. I denne artikkelen har vi analysert 179 avhandlinger innenfor utdanningsvitenskap for å undersøke (1) hvor ofte det forekommer eklektisk bruk av teori, og hvordan kandidatene kombinerer ulike teorier, samt (2) hvordan kandidatene begrunner den eklektiske bruken av teori. Avhandlingene vi har undersøkt ble levert i tidsrommet 2010-2021 ved de to største universitetene i Norge, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og Universitetet i Oslo (UiO) Analysen belyser både hvor vanlig det er å trekke på ulike teorier, hvordan teoriene kombineres og hvordan eklektisk bruk av teori begrunnes. Vi finner at 25 av avhandlingene har eklektisk teoribruk, men at få av kandidatene demonstrerer eller forklarer aktivt hvordan ulike teorier kombineres. I diskusjonen kommer vi inn på mulige forklaringer på hvorfor ikke flere avhandlinger aktivt diskuterer egen kombinasjon av ulike teorier.","PeriodicalId":33721,"journal":{"name":"Acta Didactica Norden","volume":null,"pages":null},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-06-14","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"45793381","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
引用次数: 0
Lyst, motivation, engagement og interesse
Q4 Social Sciences Pub Date : 2023-06-12 DOI: 10.5617/adno.10062
Thomas Illum Hansen
Menneskets motivation og drivkræfter i forhold til at handle og interagere bliver beskrevet og fortolket på mange måder og inden for forskellige forskningstraditioner. Det gælder ikke mindst i forhold til læsning og litteratur, da motivation for at læse både er blevet undersøgt i relation til selv læseakten, den færdigheds- og kundskabsdannelse, der er forbundet med at læse, og de emner og verdner læsning giver adgang til. Hensigten med denne artikel er at undersøge læsningens drivkræfter med afsæt i en litteraturgennemgang af teoretiske og empiriske studier fra forskellige forskningstraditioner, der danner grundlag for fire komplementære perspektiver på drivkræfterne som et sammenhængende problemkompleks. Artiklen er teoriudviklende, men inddrager empiri fra to større projekter, der bruges til at studere forholdet mellem de fire perspektiver: a) de indre drivkræfter og lystperspektivet; b) de rationelle motiver og begrundelsesperspektivet; c) det litterære engagement og handlingsperspektivet); d) den litterære interesse og genstandsperspektivet. Med basis i et fænomenologisk begreb om læsningens intentionalitet samles perspektiverne i en firfeltsmodel, der er spændt ud dels mellem indre og ydre faktorer og påvirkninger langs den vertikale akse, og dels mellem aktivitetsorienteret læseglæde og genstandsorienteret litteraturglæde langs den horisontale. Modellen lægger op til en afsluttende diskussion af, hvordan man beskriver forholdet mellem de forskellige perspektiver – både didaktisk og forskningsmæssigt.
在不同的研究传统中,人们以多种方式描述和解释了与行为和互动有关的人类动机和驱动力。这不仅适用于阅读和文学,因为阅读动机已被与阅读行为本身、与阅读相关的技能和知识的形成以及阅读提供的主题和世界联系起来。本文的目的是在对不同研究传统的理论和实证研究进行文献综述的基础上,考察阅读的驱动力,这些研究传统构成了将驱动力作为一个连贯的问题复合体的四个互补视角的基础。这篇文章是理论性的,但涉及两个主要项目的经验证据,用于研究四个视角之间的关系:a)内在驱动力和欲望视角;(b) 基本原理和基本原理;(c) 文学参与和行动视角;(d) 文学兴趣和主题视角。基于现象学的阅读意图概念,这些观点被收集在一个四场模型中,该模型部分沿纵轴延伸在内部和外部因素和影响之间,部分沿横轴延伸在活动导向的阅读乐趣和面向对象的文学乐趣之间。该模型为如何描述不同视角之间的关系展开了最后的讨论——包括教学和研究。
{"title":"Lyst, motivation, engagement og interesse","authors":"Thomas Illum Hansen","doi":"10.5617/adno.10062","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/adno.10062","url":null,"abstract":"Menneskets motivation og drivkræfter i forhold til at handle og interagere bliver beskrevet og fortolket på mange måder og inden for forskellige forskningstraditioner. Det gælder ikke mindst i forhold til læsning og litteratur, da motivation for at læse både er blevet undersøgt i relation til selv læseakten, den færdigheds- og kundskabsdannelse, der er forbundet med at læse, og de emner og verdner læsning giver adgang til. Hensigten med denne artikel er at undersøge læsningens drivkræfter med afsæt i en litteraturgennemgang af teoretiske og empiriske studier fra forskellige forskningstraditioner, der danner grundlag for fire komplementære perspektiver på drivkræfterne som et sammenhængende problemkompleks. Artiklen er teoriudviklende, men inddrager empiri fra to større projekter, der bruges til at studere forholdet mellem de fire perspektiver: a) de indre drivkræfter og lystperspektivet; b) de rationelle motiver og begrundelsesperspektivet; c) det litterære engagement og handlingsperspektivet); d) den litterære interesse og genstandsperspektivet. Med basis i et fænomenologisk begreb om læsningens intentionalitet samles perspektiverne i en firfeltsmodel, der er spændt ud dels mellem indre og ydre faktorer og påvirkninger langs den vertikale akse, og dels mellem aktivitetsorienteret læseglæde og genstandsorienteret litteraturglæde langs den horisontale. Modellen lægger op til en afsluttende diskussion af, hvordan man beskriver forholdet mellem de forskellige perspektiver – både didaktisk og forskningsmæssigt.","PeriodicalId":33721,"journal":{"name":"Acta Didactica Norden","volume":null,"pages":null},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-06-12","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"41558508","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
引用次数: 0
期刊
Acta Didactica Norden
全部 Acc. Chem. Res. ACS Applied Bio Materials ACS Appl. Electron. Mater. ACS Appl. Energy Mater. ACS Appl. Mater. Interfaces ACS Appl. Nano Mater. ACS Appl. Polym. Mater. ACS BIOMATER-SCI ENG ACS Catal. ACS Cent. Sci. ACS Chem. Biol. ACS Chemical Health & Safety ACS Chem. Neurosci. ACS Comb. Sci. ACS Earth Space Chem. ACS Energy Lett. ACS Infect. Dis. ACS Macro Lett. ACS Mater. Lett. ACS Med. Chem. Lett. ACS Nano ACS Omega ACS Photonics ACS Sens. ACS Sustainable Chem. Eng. ACS Synth. Biol. Anal. Chem. BIOCHEMISTRY-US Bioconjugate Chem. BIOMACROMOLECULES Chem. Res. Toxicol. Chem. Rev. Chem. Mater. CRYST GROWTH DES ENERG FUEL Environ. Sci. Technol. Environ. Sci. Technol. Lett. Eur. J. Inorg. Chem. IND ENG CHEM RES Inorg. Chem. J. Agric. Food. Chem. J. Chem. Eng. Data J. Chem. Educ. J. Chem. Inf. Model. J. Chem. Theory Comput. J. Med. Chem. J. Nat. Prod. J PROTEOME RES J. Am. Chem. Soc. LANGMUIR MACROMOLECULES Mol. Pharmaceutics Nano Lett. Org. Lett. ORG PROCESS RES DEV ORGANOMETALLICS J. Org. Chem. J. Phys. Chem. J. Phys. Chem. A J. Phys. Chem. B J. Phys. Chem. C J. Phys. Chem. Lett. Analyst Anal. Methods Biomater. Sci. Catal. Sci. Technol. Chem. Commun. Chem. Soc. Rev. CHEM EDUC RES PRACT CRYSTENGCOMM Dalton Trans. Energy Environ. Sci. ENVIRON SCI-NANO ENVIRON SCI-PROC IMP ENVIRON SCI-WAT RES Faraday Discuss. Food Funct. Green Chem. Inorg. Chem. Front. Integr. Biol. J. Anal. At. Spectrom. J. Mater. Chem. A J. Mater. Chem. B J. Mater. Chem. C Lab Chip Mater. Chem. Front. Mater. Horiz. MEDCHEMCOMM Metallomics Mol. Biosyst. Mol. Syst. Des. Eng. Nanoscale Nanoscale Horiz. Nat. Prod. Rep. New J. Chem. Org. Biomol. Chem. Org. Chem. Front. PHOTOCH PHOTOBIO SCI PCCP Polym. Chem.
×
引用
GB/T 7714-2015
复制
MLA
复制
APA
复制
导出至
BibTeX EndNote RefMan NoteFirst NoteExpress
×
0
微信
客服QQ
Book学术公众号 扫码关注我们
反馈
×
意见反馈
请填写您的意见或建议
请填写您的手机或邮箱
×
提示
您的信息不完整,为了账户安全,请先补充。
现在去补充
×
提示
您因"违规操作"
具体请查看互助需知
我知道了
×
提示
现在去查看 取消
×
提示
确定
Book学术官方微信
Book学术文献互助
Book学术文献互助群
群 号:481959085
Book学术
文献互助 智能选刊 最新文献 互助须知 联系我们:info@booksci.cn
Book学术提供免费学术资源搜索服务,方便国内外学者检索中英文文献。致力于提供最便捷和优质的服务体验。
Copyright © 2023 Book学术 All rights reserved.
ghs 京公网安备 11010802042870号 京ICP备2023020795号-1