The idea of a change in educational practise is a central aspect in Norwegian curricular reforms in this millennium. Several governmental initiatives were introduced as a means to bring about such changes. Teacher-student ratio is among these initiatives. Large scale research projects were initiated by educational authorities (2016-2023) in order to explore the effects of increased teacher-student ratio, and a national norm for student-teacher-ratio was implemented in 2018. Still, research evidence remains inconclusive as to the effects of this initiative. In order to better understand this inconclusiveness, our article explores six Year 2 Norwegian literacy classrooms with two teachers in the class. We find that the teachers seem to fall into accustomed forms of collaboration and roles, with homeroom teachers who “own” the class, and co-teachers who take on the waiting and watching role before taking out specific students. We also find a somewhat counter intuitive use of organisational forms together with a tendency towards “shift work”. Co-teaching clearly represents pedagogic opportunities as well as challenges concerning ways to share professional responsibility and roles, and we discuss why the potential is not fully released.
{"title":"Side by Side or Side-lined?","authors":"Å. K. H. Wagner, Atle Skaftun","doi":"10.5617/adno.9759","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/adno.9759","url":null,"abstract":"The idea of a change in educational practise is a central aspect in Norwegian curricular reforms in this millennium. Several governmental initiatives were introduced as a means to bring about such changes. Teacher-student ratio is among these initiatives. Large scale research projects were initiated by educational authorities (2016-2023) in order to explore the effects of increased teacher-student ratio, and a national norm for student-teacher-ratio was implemented in 2018. Still, research evidence remains inconclusive as to the effects of this initiative. In order to better understand this inconclusiveness, our article explores six Year 2 Norwegian literacy classrooms with two teachers in the class. We find that the teachers seem to fall into accustomed forms of collaboration and roles, with homeroom teachers who “own” the class, and co-teachers who take on the waiting and watching role before taking out specific students. We also find a somewhat counter intuitive use of organisational forms together with a tendency towards “shift work”. Co-teaching clearly represents pedagogic opportunities as well as challenges concerning ways to share professional responsibility and roles, and we discuss why the potential is not fully released.","PeriodicalId":33721,"journal":{"name":"Acta Didactica Norden","volume":null,"pages":null},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-09-07","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"45310162","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Artikkelen tar for seg brukernes muligheter for å medvirke i utformingen av fysiske læringsmiljøer. Forskningsspørsmålet er todelt: Hvordan opplever lærere brukermedvirkning ved utforming av kunst og håndverksrommene i planprosessen for et nytt skolebygg, og på hvilke måter kan valg på detaljnivå ha innvirkning på undervisning og læring? I denne casestudien er spesialrom for kunst og håndverk ved én norsk skole studert, og fire kunst og håndverkslærere er intervjuet om sin deltagelse i og erfaringer med planprosessen. Funnene viser at det å ignorere brukernes konkrete forslag kan ha negativ innvirkning på elevenes læring i faget. Valg på detaljnivå kan vanskeliggjøre lærernes arbeidsforhold, hvilket kan tenkes å føre til et svekket læringsutbytte for elevene. Innen tjenestedesign og ved designtenkning vektlegges det at løsningene er tilpasset brukerne og deres erfaringer og ikke omvendt. Et tilsvarende fokus er tjenlig og overførbart til planprosesser for skolebygg. Prosessen med å få innsikt i og å dokumentere brukernes kunnskaper og erfaringer, bør foregå systematisk og strukturert for å gi forbedrede løsninger. Det er ønskelig med kunst og håndverksrom som fungerer hensiktsmessig og effektivt som læringsmiljø på fagets premisser. Det kan enklere oppnås gjennom en vurdert, systematisk og kreativ prosess som har fokus på brukerne. Artikkelen foreslår at tjenestedesignere engasjeres inn i skolebyggprosjekter for å bistå i brukerprosessene og bidra med å «bygge bro» mellom skoleeiere, arkitekter og brukere.
{"title":"Brukermedvirkning ved planlegging av kunst og håndverksrom i nye skolebygg","authors":"Else Margrethe Lefdal","doi":"10.5617/adno.9271","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/adno.9271","url":null,"abstract":"Artikkelen tar for seg brukernes muligheter for å medvirke i utformingen av fysiske læringsmiljøer. Forskningsspørsmålet er todelt: Hvordan opplever lærere brukermedvirkning ved utforming av kunst og håndverksrommene i planprosessen for et nytt skolebygg, og på hvilke måter kan valg på detaljnivå ha innvirkning på undervisning og læring? I denne casestudien er spesialrom for kunst og håndverk ved én norsk skole studert, og fire kunst og håndverkslærere er intervjuet om sin deltagelse i og erfaringer med planprosessen. Funnene viser at det å ignorere brukernes konkrete forslag kan ha negativ innvirkning på elevenes læring i faget. Valg på detaljnivå kan vanskeliggjøre lærernes arbeidsforhold, hvilket kan tenkes å føre til et svekket læringsutbytte for elevene.\u0000 Innen tjenestedesign og ved designtenkning vektlegges det at løsningene er tilpasset brukerne og deres erfaringer og ikke omvendt. Et tilsvarende fokus er tjenlig og overførbart til planprosesser for skolebygg. Prosessen med å få innsikt i og å dokumentere brukernes kunnskaper og erfaringer, bør foregå systematisk og strukturert for å gi forbedrede løsninger. Det er ønskelig med kunst og håndverksrom som fungerer hensiktsmessig og effektivt som læringsmiljø på fagets premisser. Det kan enklere oppnås gjennom en vurdert, systematisk og kreativ prosess som har fokus på brukerne. Artikkelen foreslår at tjenestedesignere engasjeres inn i skolebyggprosjekter for å bistå i brukerprosessene og bidra med å «bygge bro» mellom skoleeiere, arkitekter og brukere.","PeriodicalId":33721,"journal":{"name":"Acta Didactica Norden","volume":null,"pages":null},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-08-30","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"43808421","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Læreplanen i samfunnsfag som trådte i kraft i 2020 (SAF01-04 ) gir nye føringer i opplæringen for hvilke kunnskaper, holdninger og ferdigheter elever skal mestre. SAF01-04 understreker at «samfunnsfag er eit sentralt fag for at elevane skal bli deltakande, engasjerte og kritisk tenkjande medborgarar». Formuleringen tyder på at opplæringen skal vektlegge elevers evner til å gjøre seg egne meninger og handle i forhold til dem. I en tilsvarende introduksjon av samfunnsfag i forrige læreplan, SAF1-01, blir ikke adjektivene «engasjerte» og «kritisk tenkende» tatt med eller elevene omtalt. Denne studien er en komparativ innholdsanalyse av SAF1-01 og SAF01-04. Utgangspunktet er hvordan IKT og digitale medier blir fremstilt i opplæringen i lys av Wolfgang Klafkis danningsteori. I møte med empirien blir det i analysen anvendt mediepedagogisk teori og ulike danningsperspektiver. I presentasjonen av SAF01-04 og relaterte styringsdokumenter beskrives det at elever skal tilegne seg ferdigheter og kompetanse om medier og teknologi som læringsverktøy. Men det skal samtidig fremmes digitalt medborgerskap og kunnskap om digitale medier som kulturelle fenomener. Analysens resultater peker mot at IKT og digitale medier ofte er adressert og vurdert som ferdigheter og verktøy for læring i læreplanene, men sjelden blir knyttet til undervisningens innhold i kompetansemål. Dette indikerer at kunnskap og innhold om digitale medier og datateknologi som kulturelle fenomener liten grad blir vektlagt i opplæringen. Analysen viser at det som Klafki (1996) beskriver som kjernen ved kategorial danning; foreningen av material kunnskap og formale ferdigheter, ikke er til stede i SAF1-01, mens det foreligger et par eksempler i SAF01-04.
{"title":"Læreplananalyse av samfunnsfaget i grunnskolens fremstilling av IKT og digitale medier","authors":"Rolf E. S. Halse","doi":"10.5617/adno.9269","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/adno.9269","url":null,"abstract":"Læreplanen i samfunnsfag som trådte i kraft i 2020 (SAF01-04 ) gir nye føringer i opplæringen for hvilke kunnskaper, holdninger og ferdigheter elever skal mestre. SAF01-04 understreker at «samfunnsfag er eit sentralt fag for at elevane skal bli deltakande, engasjerte og kritisk tenkjande medborgarar». Formuleringen tyder på at opplæringen skal vektlegge elevers evner til å gjøre seg egne meninger og handle i forhold til dem. I en tilsvarende introduksjon av samfunnsfag i forrige læreplan, SAF1-01, blir ikke adjektivene «engasjerte» og «kritisk tenkende» tatt med eller elevene omtalt. Denne studien er en komparativ innholdsanalyse av SAF1-01 og SAF01-04. Utgangspunktet er hvordan IKT og digitale medier blir fremstilt i opplæringen i lys av Wolfgang Klafkis danningsteori. I møte med empirien blir det i analysen anvendt mediepedagogisk teori og ulike danningsperspektiver. I presentasjonen av SAF01-04 og relaterte styringsdokumenter beskrives det at elever skal tilegne seg ferdigheter og kompetanse om medier og teknologi som læringsverktøy. Men det skal samtidig fremmes digitalt medborgerskap og kunnskap om digitale medier som kulturelle fenomener. Analysens resultater peker mot at IKT og digitale medier ofte er adressert og vurdert som ferdigheter og verktøy for læring i læreplanene, men sjelden blir knyttet til undervisningens innhold i kompetansemål. Dette indikerer at kunnskap og innhold om digitale medier og datateknologi som kulturelle fenomener liten grad blir vektlagt i opplæringen. Analysen viser at det som Klafki (1996) beskriver som kjernen ved kategorial danning; foreningen av material kunnskap og formale ferdigheter, ikke er til stede i SAF1-01, mens det foreligger et par eksempler i SAF01-04.","PeriodicalId":33721,"journal":{"name":"Acta Didactica Norden","volume":null,"pages":null},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-08-29","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"46384539","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Artikkelen utforsker hvordan yrkesfaglige programfaglærere forholder seg til språkrelaterte dilemmaer de opplever i undervisning av ordinære yrkesfagklasser, særlig knytta til elevers flerspråklighet. Jeg undersøker hvilke språk yrkesfaglærere oppgir å gi rom for i opplæringen, og hva lærernes språkrelaterte avgjørelser forteller om deres opplevde rom for aktørskap (Priestley et al., 2015; her jf. læreres profesjonelle handlingsrom). Med utgangspunkt i et språketnografisk datamateriale samla inn i 2020–2021 analyserer jeg utvalgte utdrag fra intervjuer med yrkesfaglærere ved hjelp av Jaffes (2009) (meta)sociolinguistic stance (her: holdningsposisjoner). Yrkesfaglærerne sikrer på ulike måter en norskspråklig ramme i klasserommet – et uttrykk for og bidrag til reproduksjon av en enspråklighetsideologi (Iversen, 2021b; Ortega, 2019; Woolard, 2020). Videre gir yrkesfaglærerne i større grad rom for engelsk enn andre språk, og artikkelen argumenterer for at dette er et uttrykk for en idé om elitær flerspråklighet (Barakos & Selleck, 2019; Nørreby, 2020). Artikkelen viser hvordan yrkesfaglærernes språkideologiske holdningsposisjoner gir innsikt i deres opplevde profesjonelle handlingsrom. Handlingsrommet formes ikke bare av institusjonelle, praktiske, sosiale og materielle rammevilkår, men også av lærernes habitus og fremtidsvisualiseringer. For eksempel spiller faktorer knytta til elevers fremtidige yrkesliv og sosiale forhold i klassen inn i lærernes språkrelaterte avgjørelser. Jeg argumenterer for at også språkideologiske forhold – i utdanningskonteksten og i arbeidslivet – bidrar til å forme lærernes rom for aktørskap. Det er liten tvil om at lærerne har et profesjonelt handlingsrom de kan utnytte, og utnytter. Samtidig er ikke lærernes språkrelaterte avgjørelser bare lærernes egne, men også produkter av den institusjonelle strukturen de jobber innenfor.
本文探讨了专业程序学家如何与他们在普通专业课教学中遇到的语言困境联系起来，特别是与大多数学生种族的关系。我正在调查语言专业教师为培训提供了什么空间，以及教师的语言相关决策如何说明他们有经验的活动空间（Priestley et al.，2015；在这里，他们学习专业行动室）。基于2020-2021年的语言志数据收集，我使用Jaffes（2009）（元）社会语言学立场（此处：维持立场）分析了专业科学家访谈中的选定作业。成年教师以不同的方式确保课堂上的挪威语坡道——这是对单一语言历史再现的表达和贡献（Iverse，2021b；奥尔特加，2019；Woolard，2020）。此外，与任何其他语言相比，专业学者为英语提供了更高水平的空间，文章认为这是精英主义多数族裔的观点（Barakos&Selleck，2019；Nørby，2020）。本文展示了专业教师的语言工程职位如何指向他们经验丰富的专业行动室。搬运室的设计不仅考虑了制度、实践、社会和物质条件，还考虑了教师的习惯和未来的无性繁殖。例如，在教师的语言相关决策中，与学生未来的职业生活和课堂上的社会关系有关的因素起着联系作用。我认为，在教育背景和工作生活中，基于语言的关系也有助于形成教师的活动空间。毫无疑问，老师们有一个专业的交易室，他们可以使用。与此同时，教师的语言相关决策不仅是他们自己的老师，也是他们工作的制度结构的产物。
{"title":"Mellom barken og veden","authors":"M. Andersen","doi":"10.5617/adno.9841","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/adno.9841","url":null,"abstract":"Artikkelen utforsker hvordan yrkesfaglige programfaglærere forholder seg til språkrelaterte dilemmaer de opplever i undervisning av ordinære yrkesfagklasser, særlig knytta til elevers flerspråklighet. Jeg undersøker hvilke språk yrkesfaglærere oppgir å gi rom for i opplæringen, og hva lærernes språkrelaterte avgjørelser forteller om deres opplevde rom for aktørskap (Priestley et al., 2015; her jf. læreres profesjonelle handlingsrom). Med utgangspunkt i et språketnografisk datamateriale samla inn i 2020–2021 analyserer jeg utvalgte utdrag fra intervjuer med yrkesfaglærere ved hjelp av Jaffes (2009) (meta)sociolinguistic stance (her: holdningsposisjoner). Yrkesfaglærerne sikrer på ulike måter en norskspråklig ramme i klasserommet – et uttrykk for og bidrag til reproduksjon av en enspråklighetsideologi (Iversen, 2021b; Ortega, 2019; Woolard, 2020). Videre gir yrkesfaglærerne i større grad rom for engelsk enn andre språk, og artikkelen argumenterer for at dette er et uttrykk for en idé om elitær flerspråklighet (Barakos & Selleck, 2019; Nørreby, 2020). Artikkelen viser hvordan yrkesfaglærernes språkideologiske holdningsposisjoner gir innsikt i deres opplevde profesjonelle handlingsrom. Handlingsrommet formes ikke bare av institusjonelle, praktiske, sosiale og materielle rammevilkår, men også av lærernes habitus og fremtidsvisualiseringer. For eksempel spiller faktorer knytta til elevers fremtidige yrkesliv og sosiale forhold i klassen inn i lærernes språkrelaterte avgjørelser. Jeg argumenterer for at også språkideologiske forhold – i utdanningskonteksten og i arbeidslivet – bidrar til å forme lærernes rom for aktørskap. Det er liten tvil om at lærerne har et profesjonelt handlingsrom de kan utnytte, og utnytter. Samtidig er ikke lærernes språkrelaterte avgjørelser bare lærernes egne, men også produkter av den institusjonelle strukturen de jobber innenfor.","PeriodicalId":33721,"journal":{"name":"Acta Didactica Norden","volume":null,"pages":null},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-08-28","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"44453372","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
I artikeln undersöks två samtal i en studiecirkel om migration. Samtalen ingår i den första fasen av ett ämnesdidaktiskt projekt mellan lärare i samhällsorienterande ämnen på mellanstadiet och forskare på ett svenskt lärosäte. I samtalen, som modereras av två forskare, förväntas lärarna bygga egen kunskap om migration och hur undervisning om migration kan genomföras. Tidigare forskning om undervisning i samhällsorienterande ämnen har visat att kopplingen till innehållslig vetenskaplig kunskap är svag i skolans yngre årskurser. Studiecirkeln har som mål att stärka denna koppling. Genom teoretisk fördjupning och ökad didaktisk repertoar förväntas lärare ge elever tillgång till specialiserad kunskap, som är central för att hantera samhällets stora frågor. Artikeln syftar till att undersöka hur lärarnas kunskapsbyggande kan synliggöras och förstås samt vilken funktion forskarna fyller i samtalen. De båda samtalen har analyserats semantiskt med verktyg från Legitimation Code Theory. Genom analysen följer vi hur vetenskaplig innehållslig kunskap om migration transformeras och knyts samman med lärarnas erfarenheter och en generell vardagsförståelse av fenomenet. Analysen visar att det sker en koppling mellan en vardaglig förståelse och en vetenskaplig förståelse i den del av samtalet där lärarna bygger egen kunskap om migration men att det är svårare att åstadkomma en koppling mellan en vetenskaplig kunskap och utveckling av innehållet i undervisning. Här tycks ett fokus på innehållet, om vad som ska undervisas och varför, underlätta för lärarna att göra kopplingar till specialiserad kunskap medan ett fokus på hur-frågor och vem som ska undervisas inte gör det i samma utsträckning.
{"title":"Undervisning om migration på vetenskaplig grund","authors":"Martin Kristiansson, Ann-Christine Randahl","doi":"10.5617/adno.9149","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/adno.9149","url":null,"abstract":"I artikeln undersöks två samtal i en studiecirkel om migration. Samtalen ingår i den första fasen av ett ämnesdidaktiskt projekt mellan lärare i samhällsorienterande ämnen på mellanstadiet och forskare på ett svenskt lärosäte. I samtalen, som modereras av två forskare, förväntas lärarna bygga egen kunskap om migration och hur undervisning om migration kan genomföras. Tidigare forskning om undervisning i samhällsorienterande ämnen har visat att kopplingen till innehållslig vetenskaplig kunskap är svag i skolans yngre årskurser. Studiecirkeln har som mål att stärka denna koppling. Genom teoretisk fördjupning och ökad didaktisk repertoar förväntas lärare ge elever tillgång till specialiserad kunskap, som är central för att hantera samhällets stora frågor. \u0000Artikeln syftar till att undersöka hur lärarnas kunskapsbyggande kan synliggöras och förstås samt vilken funktion forskarna fyller i samtalen. De båda samtalen har analyserats semantiskt med verktyg från Legitimation Code Theory. Genom analysen följer vi hur vetenskaplig innehållslig kunskap om migration transformeras och knyts samman med lärarnas erfarenheter och en generell vardagsförståelse av fenomenet. Analysen visar att det sker en koppling mellan en vardaglig förståelse och en vetenskaplig förståelse i den del av samtalet där lärarna bygger egen kunskap om migration men att det är svårare att åstadkomma en koppling mellan en vetenskaplig kunskap och utveckling av innehållet i undervisning. Här tycks ett fokus på innehållet, om vad som ska undervisas och varför, underlätta för lärarna att göra kopplingar till specialiserad kunskap medan ett fokus på hur-frågor och vem som ska undervisas inte gör det i samma utsträckning.","PeriodicalId":33721,"journal":{"name":"Acta Didactica Norden","volume":null,"pages":null},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-08-28","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"43797886","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Denne artikkelen utforsker hvordan lærerutdannere skaper kunnskapsrelasjoner mellom skole og høyere utdanning ved å framheve arbeidet til lærere i kombinasjonsstillinger. Som lærere og lærerutdannere danner denne informantgruppen et interessant utgangspunkt for å utforske arbeidet til profesjonsutøvere som forventes å «bygge bro» mellom to kunnskapsdomener. Basert på observasjonsdata og intervju med lærere i kombinasjonsstillinger og lærerutdanningsledere, viser funnene hvordan lærere i kombinasjonsstillinger utfører grensearbeid som kobler dem til – eller distanserer dem fra – forskning og teori på campus, hvordan de mobiliserer praksiskunnskap og skaper kunnskapsrelasjoner, og hvordan de forhandler spenninger. Funnene illustrerer at en sentral del av grensearbeidet til lærere i kombinasjonsstillinger innebærer å avklare egen relasjon til forskning og teori, og det kan videre synes at lærere i kombinasjonsstillinger distanserer seg fra forskning fordi de ikke inkluderes i forskningspraksiser på campus. Artikkelen diskuterer nødvendigheten av å tydeliggjøre forventningene til lærerutdannere som jobber på tvers av kunnskapsdomener, og belyser potensialet i å framheve den unike ekspertisen slike kombinasjonsstillinger bringer til campusbasert lærerutdanning.
{"title":"Å «bygge bro» mellom skole og lærerutdanning","authors":"Maiken Risan","doi":"10.5617/adno.9644","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/adno.9644","url":null,"abstract":"Denne artikkelen utforsker hvordan lærerutdannere skaper kunnskapsrelasjoner mellom skole og høyere utdanning ved å framheve arbeidet til lærere i kombinasjonsstillinger. Som lærere og lærerutdannere danner denne informantgruppen et interessant utgangspunkt for å utforske arbeidet til profesjonsutøvere som forventes å «bygge bro» mellom to kunnskapsdomener. Basert på observasjonsdata og intervju med lærere i kombinasjonsstillinger og lærerutdanningsledere, viser funnene hvordan lærere i kombinasjonsstillinger utfører grensearbeid som kobler dem til – eller distanserer dem fra – forskning og teori på campus, hvordan de mobiliserer praksiskunnskap og skaper kunnskapsrelasjoner, og hvordan de forhandler spenninger. Funnene illustrerer at en sentral del av grensearbeidet til lærere i kombinasjonsstillinger innebærer å avklare egen relasjon til forskning og teori, og det kan videre synes at lærere i kombinasjonsstillinger distanserer seg fra forskning fordi de ikke inkluderes i forskningspraksiser på campus. Artikkelen diskuterer nødvendigheten av å tydeliggjøre forventningene til lærerutdannere som jobber på tvers av kunnskapsdomener, og belyser potensialet i å framheve den unike ekspertisen slike kombinasjonsstillinger bringer til campusbasert lærerutdanning.","PeriodicalId":33721,"journal":{"name":"Acta Didactica Norden","volume":null,"pages":null},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-07-17","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"45037539","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
I artikkelen undersøkes og diskuteres likestillingsopplæring i samfunnskunnskap i videregående skole. Forskning på likestillingsopplæring er begrenset i norsk sammenheng, og derfor har forskning på annen verdiopplæring, som demokratiopplæring, vært førende for undersøkelsen. Dimensjonene om, for og gjennom likestilling dannet utgangspunkt for en empirisk kasusstudie av likestillingsopplæring i en samfunnskunnskapsklasse i videregående opplæring. Studien viser at hovedvekten av likestillingsopplæringen besto av opplæring om og for likestilling. Opplæring gjennom likestilling var fraværende i analysen. Fraværet av opplæring gjennom likestilling drøftes, og de tre dimensjonene framheves som nyttige verktøy både i undersøkelse av praksis og som opplæringsstrategi i verdiopplæringen.
{"title":"Opplæring om, for eller gjennom likestilling?","authors":"Marte Handal","doi":"10.5617/adno.9439","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/adno.9439","url":null,"abstract":"I artikkelen undersøkes og diskuteres likestillingsopplæring i samfunnskunnskap i videregående skole. Forskning på likestillingsopplæring er begrenset i norsk sammenheng, og derfor har forskning på annen verdiopplæring, som demokratiopplæring, vært førende for undersøkelsen. Dimensjonene om, for og gjennom likestilling dannet utgangspunkt for en empirisk kasusstudie av likestillingsopplæring i en samfunnskunnskapsklasse i videregående opplæring. Studien viser at hovedvekten av likestillingsopplæringen besto av opplæring om og for likestilling. Opplæring gjennom likestilling var fraværende i analysen. Fraværet av opplæring gjennom likestilling drøftes, og de tre dimensjonene framheves som nyttige verktøy både i undersøkelse av praksis og som opplæringsstrategi i verdiopplæringen.","PeriodicalId":33721,"journal":{"name":"Acta Didactica Norden","volume":null,"pages":null},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-06-19","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"43801955","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
When introducing a new kind of teaching activity into the classroom, the teacher cannot foresee whether the students will accept it or not. Even when the students do, there is a risk, that they might be neither able nor willing to adopt all aspects of it. The teacher, then, faces a dilemma between, on the one hand, trying to win the students over to this new activity, and on the other hand, exerting an authority that may overrule the students’ own initiatives and ideas and which includes the potential danger of “losing” the students. In this article, we present a retrospect re-analysis of an older case where the teacher faces such a dilemma. After analysing video recordings and interviews with the teacher through the lenses of authority, we discuss how the teacher handled this dilemma. Here we take a participationist’s perspective and apply theories on authority and positioning. From this perspective, we argue that the teacher’s choice of not clearly exerting his authority leaves the students in doubt about whether they fulfilled the requests. We conclude that in the present case a “too nice” atmosphere in the Norwegian classroom had obstructed the teacher’s desire to implement a profound change. We come to the general conclusion that teachers need to feel comfortable with being assertive and being willing to exercise authority for the implementation of a new teaching activity, including that of creative problem-solving.
{"title":"Discussion about the role of teacher authority when making a transition into creative problem-solving in mathematics","authors":"M. Andresen, Bettina Dahl","doi":"10.5617/adno.9659","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/adno.9659","url":null,"abstract":"When introducing a new kind of teaching activity into the classroom, the teacher cannot foresee whether the students will accept it or not. Even when the students do, there is a risk, that they might be neither able nor willing to adopt all aspects of it. The teacher, then, faces a dilemma between, on the one hand, trying to win the students over to this new activity, and on the other hand, exerting an authority that may overrule the students’ own initiatives and ideas and which includes the potential danger of “losing” the students. In this article, we present a retrospect re-analysis of an older case where the teacher faces such a dilemma. After analysing video recordings and interviews with the teacher through the lenses of authority, we discuss how the teacher handled this dilemma. Here we take a participationist’s perspective and apply theories on authority and positioning. From this perspective, we argue that the teacher’s choice of not clearly exerting his authority leaves the students in doubt about whether they fulfilled the requests. We conclude that in the present case a “too nice” atmosphere in the Norwegian classroom had obstructed the teacher’s desire to implement a profound change. We come to the general conclusion that teachers need to feel comfortable with being assertive and being willing to exercise authority for the implementation of a new teaching activity, including that of creative problem-solving.","PeriodicalId":33721,"journal":{"name":"Acta Didactica Norden","volume":null,"pages":null},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-06-19","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"45520497","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Utdanningsvitenskapene trekker på en rekke ulike teorier. Snarere enn å ta i bruk såkalte «grand theories», er det stadig vanligere at forskere kombinerer ulike teorier til ulike formål. I denne artikkelen har vi analysert 179 avhandlinger innenfor utdanningsvitenskap for å undersøke (1) hvor ofte det forekommer eklektisk bruk av teori, og hvordan kandidatene kombinerer ulike teorier, samt (2) hvordan kandidatene begrunner den eklektiske bruken av teori. Avhandlingene vi har undersøkt ble levert i tidsrommet 2010-2021 ved de to største universitetene i Norge, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og Universitetet i Oslo (UiO) Analysen belyser både hvor vanlig det er å trekke på ulike teorier, hvordan teoriene kombineres og hvordan eklektisk bruk av teori begrunnes. Vi finner at 25 av avhandlingene har eklektisk teoribruk, men at få av kandidatene demonstrerer eller forklarer aktivt hvordan ulike teorier kombineres. I diskusjonen kommer vi inn på mulige forklaringer på hvorfor ikke flere avhandlinger aktivt diskuterer egen kombinasjon av ulike teorier.
{"title":"Eklektisk bruk av teori i doktorgradsavhandlinger innen utdanningsforskning","authors":"CeciliePedersen Dalland, Marte Blikstad-Balas, SigrunWessel Svenkerud","doi":"10.5617/adno.9837","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/adno.9837","url":null,"abstract":"Utdanningsvitenskapene trekker på en rekke ulike teorier. Snarere enn å ta i bruk såkalte «grand theories», er det stadig vanligere at forskere kombinerer ulike teorier til ulike formål. I denne artikkelen har vi analysert 179 avhandlinger innenfor utdanningsvitenskap for å undersøke (1) hvor ofte det forekommer eklektisk bruk av teori, og hvordan kandidatene kombinerer ulike teorier, samt (2) hvordan kandidatene begrunner den eklektiske bruken av teori. Avhandlingene vi har undersøkt ble levert i tidsrommet 2010-2021 ved de to største universitetene i Norge, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og Universitetet i Oslo (UiO) Analysen belyser både hvor vanlig det er å trekke på ulike teorier, hvordan teoriene kombineres og hvordan eklektisk bruk av teori begrunnes. Vi finner at 25 av avhandlingene har eklektisk teoribruk, men at få av kandidatene demonstrerer eller forklarer aktivt hvordan ulike teorier kombineres. I diskusjonen kommer vi inn på mulige forklaringer på hvorfor ikke flere avhandlinger aktivt diskuterer egen kombinasjon av ulike teorier.","PeriodicalId":33721,"journal":{"name":"Acta Didactica Norden","volume":null,"pages":null},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-06-14","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"45793381","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Menneskets motivation og drivkræfter i forhold til at handle og interagere bliver beskrevet og fortolket på mange måder og inden for forskellige forskningstraditioner. Det gælder ikke mindst i forhold til læsning og litteratur, da motivation for at læse både er blevet undersøgt i relation til selv læseakten, den færdigheds- og kundskabsdannelse, der er forbundet med at læse, og de emner og verdner læsning giver adgang til. Hensigten med denne artikel er at undersøge læsningens drivkræfter med afsæt i en litteraturgennemgang af teoretiske og empiriske studier fra forskellige forskningstraditioner, der danner grundlag for fire komplementære perspektiver på drivkræfterne som et sammenhængende problemkompleks. Artiklen er teoriudviklende, men inddrager empiri fra to større projekter, der bruges til at studere forholdet mellem de fire perspektiver: a) de indre drivkræfter og lystperspektivet; b) de rationelle motiver og begrundelsesperspektivet; c) det litterære engagement og handlingsperspektivet); d) den litterære interesse og genstandsperspektivet. Med basis i et fænomenologisk begreb om læsningens intentionalitet samles perspektiverne i en firfeltsmodel, der er spændt ud dels mellem indre og ydre faktorer og påvirkninger langs den vertikale akse, og dels mellem aktivitetsorienteret læseglæde og genstandsorienteret litteraturglæde langs den horisontale. Modellen lægger op til en afsluttende diskussion af, hvordan man beskriver forholdet mellem de forskellige perspektiver – både didaktisk og forskningsmæssigt.
{"title":"Lyst, motivation, engagement og interesse","authors":"Thomas Illum Hansen","doi":"10.5617/adno.10062","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/adno.10062","url":null,"abstract":"Menneskets motivation og drivkræfter i forhold til at handle og interagere bliver beskrevet og fortolket på mange måder og inden for forskellige forskningstraditioner. Det gælder ikke mindst i forhold til læsning og litteratur, da motivation for at læse både er blevet undersøgt i relation til selv læseakten, den færdigheds- og kundskabsdannelse, der er forbundet med at læse, og de emner og verdner læsning giver adgang til. Hensigten med denne artikel er at undersøge læsningens drivkræfter med afsæt i en litteraturgennemgang af teoretiske og empiriske studier fra forskellige forskningstraditioner, der danner grundlag for fire komplementære perspektiver på drivkræfterne som et sammenhængende problemkompleks. Artiklen er teoriudviklende, men inddrager empiri fra to større projekter, der bruges til at studere forholdet mellem de fire perspektiver: a) de indre drivkræfter og lystperspektivet; b) de rationelle motiver og begrundelsesperspektivet; c) det litterære engagement og handlingsperspektivet); d) den litterære interesse og genstandsperspektivet. Med basis i et fænomenologisk begreb om læsningens intentionalitet samles perspektiverne i en firfeltsmodel, der er spændt ud dels mellem indre og ydre faktorer og påvirkninger langs den vertikale akse, og dels mellem aktivitetsorienteret læseglæde og genstandsorienteret litteraturglæde langs den horisontale. Modellen lægger op til en afsluttende diskussion af, hvordan man beskriver forholdet mellem de forskellige perspektiver – både didaktisk og forskningsmæssigt.","PeriodicalId":33721,"journal":{"name":"Acta Didactica Norden","volume":null,"pages":null},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-06-12","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"41558508","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
京公网安备 11010802042870号
京ICP备2023020795号-1
扫码关注我们
求助内容：
应助结果提醒方式：