Internasjonal Politikk最新文献

{"title":"Kina-politikken i Søreides periode som utenriksminister: kjente spor og nye konfliktlinjer","authors":"Hans Jørgen Gåsemyr","doi":"10.23865/intpol.v81.5062","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/intpol.v81.5062","url":null,"abstract":"Perioden med Ine Eriksen Søreide som utenriksminister (2017–2021) gir et spennende vindu inn i utviklingen for norsk Kina-politikk. Etter seks år med frys i de politiske relasjonene mellom Norge og Kina, fikk Søreide en stor oppgave med å normalisere forholdet og navigere det inn i en tid preget av skarpere konflikter. I denne artikkelen søker vi svar på to sentrale spørsmål: Hvordan utviklet Kina-politikken seg i disse årene, og hva forklarer dreiningen mot mer sikkerhets- og verdiorienterte trekk i andre del av ministerperioden? Vi kombinerer teorier og forklaringer som vektlegger institusjonell stabilitet, trinnvis politikkendring og strukturell, internasjonal påvirkning.\u0000Abstract in EnglishThe China Policy During Søreide’s Tenure as Foreign Minister (2017–2021): Familiar Tracks and New Conflict LinesThe period with Ine Eriksen Søreide serving as foreign minister (2017–2021) provides an exciting window into the development of Norwegian China-policies. After a six-year freeze in the political relations between Norway and China, Søreide took on the task of normalizing the relationship and navigating it into a time characterized by sharpened conflicts. In this article, we seek answers to two central questions: how did the China-policies evolve during these years, and what explains the turn towards more security- and value-oriented measures in the second half of the period? We combine theories and explanations emphasizing the role of institutional stability, stepwise political change, and structural, international influence.","PeriodicalId":42131,"journal":{"name":"Internasjonal Politikk","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.2,"publicationDate":"2023-01-23","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"43310828","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":4,"RegionCategory":"社会学","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}

{"title":"Sikkerhetspolitikkens primat – norsk freds- og forsoningspolitikk under Ine Eriksen Søreide","authors":"Ada Nissen","doi":"10.23865/intpol.v81.4102","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/intpol.v81.4102","url":null,"abstract":"Denne artikkelen redegjør for og diskuterer freds- og forsoningspolitikkens ambisjoner, hovedlinjer og posisjon innad i utenrikspolitikken under Ine Eriksen Søreides periode som utenriksminister fra 2017 til 2021. Artikkelen argumenterer for at to politiske hovedspor tegnet seg for fredspolitikken i løpet av disse fire årene. Dette er fredspolitikkens rolle som sikkerhetspolitisk verktøy og det multilaterale sporet, ofte omtalt som FN-sporet. Artikkelen tar utgangspunkt i aktuelle stortingsmeldinger og årlige redegjørelser og setter dette i sammenheng med konkret innsats i utvalgte fredsprosesser og utvikling i internasjonal politikk.\u0000Abstract in EnglishThe Primacy of Security Policy: Norwegian Peace and Reconciliation Policy During Ine Eriksen Søreide’s TermThis article explains and discusses the ambitions, main features and position of Norway’s peace and reconciliation policy during Ine Eriksen Søreide’s period as foreign minister from 2017 to 2021. The article identifies two main political tracks for the peace policy during these four years. The first is the role of peace policy as a security policy tool and the second is the multilateral track, often referred to as the UN track. The article uses parliamentary white papers and annual parliamentary accounts as contextual background for the analysis of selected peace efforts, and connects this to general developments in international politics.","PeriodicalId":42131,"journal":{"name":"Internasjonal Politikk","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.2,"publicationDate":"2023-01-23","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"47567732","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":4,"RegionCategory":"社会学","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}

{"title":"Norsk russlandspolitikk under Søreide","authors":"Jørn Holm-Hansen","doi":"10.23865/intpol.v81.4144","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/intpol.v81.4144","url":null,"abstract":"Ine Eriksen Søreide var utenriksminister i fire av de sju årene som gikk mellom den russiske annekteringen av Krym i 2014 og invasjonen av Ukraina i 2022. Hun måtte utforme den norske balansegangen mellom avvisning og imøtekommenhet under nokså andre forhold enn forgjengerne. Til tross for sikkerhetspolitiske utfordringer, en fra norsk side lite ønskelig innenrikspolitisk utvikling og en del kontroversielle hendelser, ble kontaktene mellom de to landene gradvis mer likt det det hadde vært før 2014. Dette var noe Søreide selv ønsket å framheve da hun fratrådte stillingen i 2021.\u0000Abstract in EnglishNorway’s Russia Policy under SøreideIne Eriksen Søreide was Norway’s Minister of Foreign Affairs during four of the seven years between the Russian annexation of Crimea in 2014 and the invasion of Ukraine in 2022. She had to develop the traditional Norwegian balancing act between rejection and accommodation under different conditions than those of her predecessors. Despite security challenges, worrying political developments internally in Russia and quite a few controversial incidents, the contact between the two countries gradually became more similar to what it had been before 2014. Søreide herself emphasised this when she resigned in 2021.","PeriodicalId":42131,"journal":{"name":"Internasjonal Politikk","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.2,"publicationDate":"2023-01-23","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"43676993","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":4,"RegionCategory":"社会学","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}

{"title":"Ine Marie Eriksen Søreide: Norges utenriksminister 2017–2021","authors":"Iver B. Neumann","doi":"10.23865/intpol.v81.5064","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/intpol.v81.5064","url":null,"abstract":"Artikkelen oppsummerer og vurderer Ine Marie Eriksen Søreides virke som Norges 32. utenriksminister i årene 2017–2021. Første del av artikkelen er en oversikt over Søreides handlingsrom. Innenrikspolitisk var det godt, med unntak av at Søreides sjef, statsminister Erna Solberg, la hindringer i veien for utøvelsen av hennes virke. De utenrikspolitiske rammebetingelsene var krevende. Donald Trump var den minst Europa-orienterte president USA har hatt siden Nato ble dannet. Et tiltagende aggressivt Russland skulle håndteres. Annen del er en vurdering. Søreide var svært flink til å skjøtte jobben og opprettholdt Norges spillerom. Hun tok imidlertid ingen initiativer for å øke spillerommet. Hennes svakeste side var lojalitet til egne medarbeidere. Alt i alt var Søreide den beste utenriksminister fra borgerlig side siden John Lyng (1965–1970).\u0000Abstract in EnglishIne Marie Eriksen Søreide, Norway’s Foreign Minister 2017–2021This article is a summing up of Ine Marie Eriksen Søreide’s work as Norway’s foreign minister in the years 2017–2021. The first part assesses Søreide’s room for manoeuvre. Domestically, this was excellent, although Søreide’s boss, the prime minister, broke one of her bats for domestic reasons and grounded her during the Covid lockdowns. Internationally, Søreide had to deal with Donald Trump, arguably the weakest and least engaged president the United States has had since its civil war. She also had to stand up to the increasingly aggressive policy of neighbouring Russia. Søreide steered the ship of state with a steady hand. She was, however, less than loyal to her employees, and demonstrated little creativity. Still, she must be ranked as the best foreign minister from the bourgeois side of the floor over the last half century.","PeriodicalId":42131,"journal":{"name":"Internasjonal Politikk","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.2,"publicationDate":"2023-01-23","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"42376079","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":4,"RegionCategory":"社会学","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}

{"title":"Ine Eriksen Søreide: nordområdene, USA og balansekunst","authors":"Andreas Østhagen","doi":"10.23865/intpol.v81.4140","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/intpol.v81.4140","url":null,"abstract":"Nordområdene har vært på den utenriks- og sikkerhetspolitiske agendaen i Norge i over to tiår. Ine Eriksen Søreide var først forsvarsminister, og deretter utenriksminister, i en periode av norsk nordområdepolitikk som har vært preget av motsetninger og utfordringer. Den utenriks- og sikkerhetspolitiske dimensjonen av nordområdepolitikken er en krevende balansekunst mellom å avskrekke, og samtidig samarbeide med, Russland. Denne artikkelen ser på de lange linjene i norsk nordområdepolitikk etter den kalde krigen og hvordan Ine Eriksen Søreide som både forsvarsminister og utenriksminister arbeidet for å videreføre disse, samtidig som hun måtte håndtere den nye sikkerhets- og geopolitiske situasjonen i nordområdene. Fall i råvarepriser i 2014 ledet til mindre interesse for nordområdene, samtidig som forholdet til Russland i nord ble forverret etter landets konflikt i Ukraina fra 2014. Søreide hadde i denne perioden ansvaret for det norske forsvaret og arbeidet for å sikre alliert oppmerksomhet mot norske nordområdene. Etter at hun overtok som utenriksminister høsten 2017 har denne oppmerksomheten kommet i form av både økt alliert tilstedeværelse i norske nordområder og stormaktsrivalisering i nordområdene mellom USA, Russland og Kina.\u0000Abstract in EnglishIne Eriksen Søreide: High North, USA and Balancing ActThe Arctic (or high north) has been on the foreign and security policy agenda in Norway for over two decades. Ine Eriksen Søreide was first minister of defence, and then minister of foreign affairs, during a period of Norwegian policy in the Arctic that has been characterized by contradictions and challenges. The foreign and security policy dimension of Norway’s High North / Arctic policy is a demanding balancing act between deterring, and at the same time cooperating with, Russia. This article looks at the long lines in Norway’s high north policy since the end of the Cold War and how Ine Eriksen Søreide, as both minister of defence and foreign minister, worked to maintain these, while she at the same time had to deal with the new security and geopolitical situation in the Arctic. Falling commodity prices in 2014 led to less interest in the northern regions, while relations with Russia in the north worsened after the country’s conflict in Ukraine from 2014. During this period, Søreide was responsible for the Norwegian defence and worked to ensure allied attention to the Norwegian northern regions. After she took over as foreign minister in the autumn of 2017, this attention came in the form of both an increased allied presence in Norway’s northern regions and great power rivalry in the Arctic between the USA, Russia and China.","PeriodicalId":42131,"journal":{"name":"Internasjonal Politikk","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.2,"publicationDate":"2023-01-23","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"48480086","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":4,"RegionCategory":"社会学","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}

{"title":"Introduksjon: Arven etter Søreide","authors":"Minda Holm","doi":"10.23865/intpol.v81.5322","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/intpol.v81.5322","url":null,"abstract":"I to tidligere omganger har Internasjonal Politikk viet fokusnumre til drøfting av en utenriksministers innsats og resultater: fokusnummeret Arven etter Støre om Jonas Gahr Støre (2005–2012, volum 71, nr. 3, 2013), og fokusnummeret Diplomatiminister Brende om Børge Brende (2013–2017, volum 75, nr. 3/4, 2017). I denne tredje utgaven har vi samlet ni bidrag som diskuterer ulike politikkområder under Ine Marie Eriksen Søreides tid som utenriksminister (2017–2021). Det overordnede oppdraget gitt til bidragsyterne har vært å redegjøre og diskutere hva Søreide har oppnådd – eller forsøkt å oppnå – innenfor spesifikke felt. Politikkområdene som diskuteres i fokusspalten er ikke uttømmende; klimapolitikken er eksempelvis ikke dekket her (se eget fokusnummer om norsk klima- og utenrikspolitikk, volum 90, nr. 1, 2022). Men samlet gir de ni bidragene en forholdsvis omfattende diskusjon av årene 2017–2021 i norsk utenrikspolitikk.","PeriodicalId":42131,"journal":{"name":"Internasjonal Politikk","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.2,"publicationDate":"2023-01-23","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"43123766","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":4,"RegionCategory":"社会学","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}

{"title":"«Et skjebnefellesskap» – europapolitikken under Søreide","authors":"Lise Rye, Kristine Graneng","doi":"10.23865/intpol.v81.4143","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/intpol.v81.4143","url":null,"abstract":"I denne artikkelen undersøker vi europapolitikken i Ine Eriksen Søreides periode som utenriksminister. Med utenriksministerens egne redegjørelser for Stortinget som viktigste kilde, viser artikkelen hvordan europapolitikken under Søreide var preget av både kontinuitet og brudd. Søreide videreformidlet forgjengernes budskap om et samarbeid basert på både interesser og felles verdier, men hun tilla samtidig forholdet til EU større vekt. Artikkelen viser også at Søreides fremstilling av handlingsrommet i Norges forhold til EU skilte seg markant fra Stoltenberg II-regjeringens vekt på reservasjonsretten. Vi viser også hvordan forståelsen av EU og handlingsrommet innenfor Norges tilknytning kan belyse trygdeskandalen.\u0000Abstract in English“A Common Destiny”. Norwegian European Policy Under SøreideThis article examines foreign minister Ine Eriksen Søreide’s European policy in the period 2017–2021. Based on the foreign minister’s own statements to the Norwegian Parliament, the article demonstrates how European policy under Søreide contained elements of both continuity and rupture. Like her predecessors, Søreide presented Norway’s relationship with the EU as an interest-driven relationship based on common values, but at the same time she added greater importance to the relationship with the EU than other foreign ministers have done in the past. The article also shows that Søreide’s portrayal of Norway’s room for maneuvering in this relationship differed markedly from the Stoltenberg II government’s emphasis on the right of reservation. We also show how ideas of the EU and maneuvering room can help shed light on the social security scandal.","PeriodicalId":42131,"journal":{"name":"Internasjonal Politikk","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.2,"publicationDate":"2023-01-23","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"44880040","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":4,"RegionCategory":"社会学","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}

{"title":"Dempet statsfeminist? Nasjonale tradisjoner og globale utviklingstrekk i Søreides periode som utenriksminister","authors":"Inger Skjelsbaek, Eirinn Larsen, Sigrun Marie Moss, Torunn L. Tryggestad","doi":"10.23865/intpol.v81.4142","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/intpol.v81.4142","url":null,"abstract":"Utnevnelsen av Ine Eriksen Søreide i 2017 var et historisk første: Norges første kvinnelige utenriksminister. For merkevaren Norge var dette viktig: Det viste likestilling i praksis, ikke bare som gode intensjoner. I norsk utenrikspolitikk har fredsengasjementet derimot hatt forrang. Det kom også fram under sikkerhetsrådskampanjen i 2018 ledet av Søreide, som ellers i hennes periode som norsk utenriksminister. Faktisk kom høyrepolitikeren i liten grad til å avvike fra en velkjent linje i utenrikspolitikken ved å fremstå som en forsiktig statsfeminist. I tråd med denne linjen er Norge likestillingslandet når det tjener landets omdømme og internasjonale betydning, ellers er Norge fredsnasjonen først og fremst.\u0000Abstract in EnglishCautious State Feminist? National Traditions and Global Developments During Søreide’s Term as Minister of Foreign AffairsThe appointment of Ine Eriksen Søreide in 2017 was a historic first: Norway’s first female foreign minister. In terms of nation branding this was a significant change for Norway; it demonstrated gender equality in foreign affairs as a form of practice and not just as good intentions. Traditionally, the Norwegian peace engagement has overridden other priorities for Norwegian foreign policy. This could also be seen in the campaign to win the election for a non-permanent seat in the UN Security Council in 2018, which was led by Søreide as foreign minister. In fact, the conservative politician did little to deviate from established priorities in foreign policy and appeared as a cautious state feminist. By extension, Norway is a country which prioritizes gender equality when it serves the country’s reputation and international importance, otherwise Norway is first and foremost a peace nation.","PeriodicalId":42131,"journal":{"name":"Internasjonal Politikk","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.2,"publicationDate":"2023-01-23","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"47886296","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":4,"RegionCategory":"社会学","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}

{"title":"Norges allierte tålmodighet: USA-relasjonen i norsk sikkerhetspolitikk under utenriksminister Ine Eriksen Søreide 2017–2021","authors":"I. Bjur, J. Rø","doi":"10.23865/intpol.v81.4151","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/intpol.v81.4151","url":null,"abstract":"I denne artikkelen undersøkes hvordan Norge i Ine Eriksen Søreides periode som utenriksminister (2017–2021) forvaltet de sikkerhetspolitiske forbindelsene med USA. Vi etablerer noen kjennetegn ved den sikkerhetspolitiske situasjonen i perioden og beskriver betydningsfulle sider ved samarbeidet med Norges viktigste allierte. Til tross for utenrikspolitisk turbulens opptrådte Norge som en urokkelig og tålmodig arbeidende alliansepartner. Søreides ivaretakelse av den sikkerhetspolitiske relasjonen til USA videreførte uten tvil en «lang linje» i norsk utenrikspolitisk tradisjon. Samtidig hadde Søreides forvaltning av denne «grunnlinjen» en profil: Måten periodens dilemmaer ble løst, tyder på at hensynet til smale, men grunnleggende sikkerhetsinteresser var fremtredende.\u0000Abstract in EnglishNorway’s Allied Patience – US Relations and Norwegian Security Policy Under Foreign Minister Ine Eriksen Søreide 2017–2021This article explores how Norway managed its relations with the United States as Ine Eriksen Søreide served as Foreign Minister between 2017 and 2021. We outline some characteristics of the period’s international context and highlight crucial features of the bilateral cooperation. Despite recurrent turbulence, Norway conducted itself as an unwavering and patient alliance partner. Without doubt, the Norwegian security policy towards the United States concurred with Norway’s foreign policy tradition. Yet, the tenets of Norway’s transatlantic conduct still had a particular slant: The way in which the dilemmas of the period were solved suggests that narrowly defined, but fundamentally important, security interests held sway.","PeriodicalId":42131,"journal":{"name":"Internasjonal Politikk","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.2,"publicationDate":"2023-01-23","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"46635056","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":4,"RegionCategory":"社会学","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}

{"title":"Et godt posisjonert vitne til en varslet tragedie: Ine Eriksen Søreide og konflikten mellom Israel og palestinerne","authors":"Jørgen Jensehaugen","doi":"10.23865/intpol.v81.4094","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/intpol.v81.4094","url":null,"abstract":"Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) styrte norsk Israel-Palestina-politikk etter en klassisk norsk modell i perioden 2017–2021. De to førende prinsippene i norsk politikk var å bevare et godt forhold til USA og å jobbe for tostatsløsningen. Under hennes periode ble disse pilarene motstridende ettersom president Trump (R) utraderte muligheten for en tostatsløsning. Søreide uttrykte tidvis sterk kritikk av amerikansk, så vel som israelsk og palestinsk politikk, men hun endret aldri kurs. Søreide evnet å sikre Norges diplomatiske posisjon ved å lede Giverlandsgrupppa (AHLC) gjennom en turbulent periode, få et midlertidig sete i FNs sikkerhetsråd og ved at norske diplomater fikk ledende posisjoner i internasjonale organ som håndterer konflikten. I praksis medførte dette at Norge var et veldig godt posisjonert vitne til at tostatsløsningen døde. Gjennom å sikre vedvarende bistand til palestinerne bidro Norge til at denne politiske løsningens endelikt var så smertefri som mulig.\u0000Abstract in EnglishA Well-positioned Witness to an Impending Tragedy: Ine Eriksen Søreide and the Conflict Between Israel and the PalestiniansNorwegian Foreign Minister Ine Eriksen Søreide (H) governed Norwegian Israel-Palestine policy according to a classical Norwegian model in the period 2017–2021. The two core principles of this Norwegian policy are to maintain a close relationship with the USA and to work for the establishment of a two-state solution. During her tenure the two pillars of this policy became contradictory as President Trump (R) destroyed the two-state option. At times Søreide expressed strong criticism of American, as well as Israeli and Palestinian politics, but she never changed course. Søreide’s main accomplishment as Foreign Minister was to secure Norway’s diplomatic position by leading the international donor group (AHLC) through a turbulent period, gain a temporary seat at the UN Security Council and through the appointment of Norwegian diplomats to leading international positions in dealing with the conflict. In practice this meant that Norway was a very well place witness to the demise of the two-state solution. By securing continued aid to the Palestinians Norway eased the pain of the end of this political solution.","PeriodicalId":42131,"journal":{"name":"Internasjonal Politikk","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.2,"publicationDate":"2023-01-23","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"44030756","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":4,"RegionCategory":"社会学","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}