Pub Date : 2023-01-23DOI: 10.23865/intpol.v81.5062
Hans Jørgen Gåsemyr
Perioden med Ine Eriksen Søreide som utenriksminister (2017–2021) gir et spennende vindu inn i utviklingen for norsk Kina-politikk. Etter seks år med frys i de politiske relasjonene mellom Norge og Kina, fikk Søreide en stor oppgave med å normalisere forholdet og navigere det inn i en tid preget av skarpere konflikter. I denne artikkelen søker vi svar på to sentrale spørsmål: Hvordan utviklet Kina-politikken seg i disse årene, og hva forklarer dreiningen mot mer sikkerhets- og verdiorienterte trekk i andre del av ministerperioden? Vi kombinerer teorier og forklaringer som vektlegger institusjonell stabilitet, trinnvis politikkendring og strukturell, internasjonal påvirkning. Abstract in EnglishThe China Policy During Søreide’s Tenure as Foreign Minister (2017–2021): Familiar Tracks and New Conflict LinesThe period with Ine Eriksen Søreide serving as foreign minister (2017–2021) provides an exciting window into the development of Norwegian China-policies. After a six-year freeze in the political relations between Norway and China, Søreide took on the task of normalizing the relationship and navigating it into a time characterized by sharpened conflicts. In this article, we seek answers to two central questions: how did the China-policies evolve during these years, and what explains the turn towards more security- and value-oriented measures in the second half of the period? We combine theories and explanations emphasizing the role of institutional stability, stepwise political change, and structural, international influence.
Ine Eriksen Søreide担任外交部长期间(2017-2021)为了解挪中政治的发展提供了一个激动人心的窗口。在挪威和中国之间的政治关系冻结了六年之后,瑟里德肩负着使关系正常化并将其带入冲突加剧时期的艰巨任务。在这篇文章中,我们正在寻找两个核心问题的答案,即这些年中国政治是如何演变的,以及是什么解释了在外交部时期的其他部分,针对更安全和更有价值的运动的杀戮?我们结合了改变制度稳定性的理论和解释,通过政治钻探和结构,国际影响。英文摘要:Søreide担任外交部长期间的对华政策(2017-2021):家庭轨迹和新的冲突线Ine Eriksen Søreide担任外交大臣期间(2017-2021年)为了解挪威对华政策的发展提供了一个激动人心的窗口。在挪威和中国之间的政治关系冻结了六年之后,瑟里德承担了使关系正常化的任务,并将其带入了一个冲突加剧的时代。在这篇文章中,我们寻求两个核心问题的答案:中国政策在这些年里是如何演变的,是什么解释了在这段时间的后半段转向更安全和价值导向的措施?我们结合理论和解释,强调制度稳定、逐步政治变革以及结构和国际影响力的作用。
{"title":"Kina-politikken i Søreides periode som utenriksminister: kjente spor og nye konfliktlinjer","authors":"Hans Jørgen Gåsemyr","doi":"10.23865/intpol.v81.5062","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/intpol.v81.5062","url":null,"abstract":"Perioden med Ine Eriksen Søreide som utenriksminister (2017–2021) gir et spennende vindu inn i utviklingen for norsk Kina-politikk. Etter seks år med frys i de politiske relasjonene mellom Norge og Kina, fikk Søreide en stor oppgave med å normalisere forholdet og navigere det inn i en tid preget av skarpere konflikter. I denne artikkelen søker vi svar på to sentrale spørsmål: Hvordan utviklet Kina-politikken seg i disse årene, og hva forklarer dreiningen mot mer sikkerhets- og verdiorienterte trekk i andre del av ministerperioden? Vi kombinerer teorier og forklaringer som vektlegger institusjonell stabilitet, trinnvis politikkendring og strukturell, internasjonal påvirkning.\u0000Abstract in EnglishThe China Policy During Søreide’s Tenure as Foreign Minister (2017–2021): Familiar Tracks and New Conflict LinesThe period with Ine Eriksen Søreide serving as foreign minister (2017–2021) provides an exciting window into the development of Norwegian China-policies. After a six-year freeze in the political relations between Norway and China, Søreide took on the task of normalizing the relationship and navigating it into a time characterized by sharpened conflicts. In this article, we seek answers to two central questions: how did the China-policies evolve during these years, and what explains the turn towards more security- and value-oriented measures in the second half of the period? We combine theories and explanations emphasizing the role of institutional stability, stepwise political change, and structural, international influence.","PeriodicalId":42131,"journal":{"name":"Internasjonal Politikk","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.2,"publicationDate":"2023-01-23","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"43310828","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":4,"RegionCategory":"社会学","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Pub Date : 2023-01-23DOI: 10.23865/intpol.v81.4102
Ada Nissen
Denne artikkelen redegjør for og diskuterer freds- og forsoningspolitikkens ambisjoner, hovedlinjer og posisjon innad i utenrikspolitikken under Ine Eriksen Søreides periode som utenriksminister fra 2017 til 2021. Artikkelen argumenterer for at to politiske hovedspor tegnet seg for fredspolitikken i løpet av disse fire årene. Dette er fredspolitikkens rolle som sikkerhetspolitisk verktøy og det multilaterale sporet, ofte omtalt som FN-sporet. Artikkelen tar utgangspunkt i aktuelle stortingsmeldinger og årlige redegjørelser og setter dette i sammenheng med konkret innsats i utvalgte fredsprosesser og utvikling i internasjonal politikk. Abstract in EnglishThe Primacy of Security Policy: Norwegian Peace and Reconciliation Policy During Ine Eriksen Søreide’s TermThis article explains and discusses the ambitions, main features and position of Norway’s peace and reconciliation policy during Ine Eriksen Søreide’s period as foreign minister from 2017 to 2021. The article identifies two main political tracks for the peace policy during these four years. The first is the role of peace policy as a security policy tool and the second is the multilateral track, often referred to as the UN track. The article uses parliamentary white papers and annual parliamentary accounts as contextual background for the analysis of selected peace efforts, and connects this to general developments in international politics.
{"title":"Sikkerhetspolitikkens primat – norsk freds- og forsoningspolitikk under Ine Eriksen Søreide","authors":"Ada Nissen","doi":"10.23865/intpol.v81.4102","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/intpol.v81.4102","url":null,"abstract":"Denne artikkelen redegjør for og diskuterer freds- og forsoningspolitikkens ambisjoner, hovedlinjer og posisjon innad i utenrikspolitikken under Ine Eriksen Søreides periode som utenriksminister fra 2017 til 2021. Artikkelen argumenterer for at to politiske hovedspor tegnet seg for fredspolitikken i løpet av disse fire årene. Dette er fredspolitikkens rolle som sikkerhetspolitisk verktøy og det multilaterale sporet, ofte omtalt som FN-sporet. Artikkelen tar utgangspunkt i aktuelle stortingsmeldinger og årlige redegjørelser og setter dette i sammenheng med konkret innsats i utvalgte fredsprosesser og utvikling i internasjonal politikk.\u0000Abstract in EnglishThe Primacy of Security Policy: Norwegian Peace and Reconciliation Policy During Ine Eriksen Søreide’s TermThis article explains and discusses the ambitions, main features and position of Norway’s peace and reconciliation policy during Ine Eriksen Søreide’s period as foreign minister from 2017 to 2021. The article identifies two main political tracks for the peace policy during these four years. The first is the role of peace policy as a security policy tool and the second is the multilateral track, often referred to as the UN track. The article uses parliamentary white papers and annual parliamentary accounts as contextual background for the analysis of selected peace efforts, and connects this to general developments in international politics.","PeriodicalId":42131,"journal":{"name":"Internasjonal Politikk","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.2,"publicationDate":"2023-01-23","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"47567732","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":4,"RegionCategory":"社会学","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Pub Date : 2023-01-23DOI: 10.23865/intpol.v81.4144
Jørn Holm-Hansen
Ine Eriksen Søreide var utenriksminister i fire av de sju årene som gikk mellom den russiske annekteringen av Krym i 2014 og invasjonen av Ukraina i 2022. Hun måtte utforme den norske balansegangen mellom avvisning og imøtekommenhet under nokså andre forhold enn forgjengerne. Til tross for sikkerhetspolitiske utfordringer, en fra norsk side lite ønskelig innenrikspolitisk utvikling og en del kontroversielle hendelser, ble kontaktene mellom de to landene gradvis mer likt det det hadde vært før 2014. Dette var noe Søreide selv ønsket å framheve da hun fratrådte stillingen i 2021. Abstract in EnglishNorway’s Russia Policy under SøreideIne Eriksen Søreide was Norway’s Minister of Foreign Affairs during four of the seven years between the Russian annexation of Crimea in 2014 and the invasion of Ukraine in 2022. She had to develop the traditional Norwegian balancing act between rejection and accommodation under different conditions than those of her predecessors. Despite security challenges, worrying political developments internally in Russia and quite a few controversial incidents, the contact between the two countries gradually became more similar to what it had been before 2014. Søreide herself emphasised this when she resigned in 2021.
Ine Eriksen Søreide在2014年俄罗斯吞并克里姆和2022年入侵乌克兰之间的七年中担任了四年外交部长。在前任之外的任何其他关系下,她都必须在拒绝和接受之间达成挪威式的平衡。尽管存在安全挑战,其中一个来自北部,内部发展有点可取,也发生了一些有争议的事件,但两国之间的接触逐渐与2014年之前更加相似。这是Søreide本人在2021年担任该职位时想要宣传的内容。英文摘要从2014年俄罗斯吞并克里米亚到2022年入侵乌克兰的七年中,有四年是挪威外交部长。她必须在与前任不同的条件下,在拒绝和迁就之间发展挪威传统的平衡行为。尽管存在安全挑战、俄罗斯内部令人担忧的政治发展以及一些有争议的事件,但两国之间的接触逐渐变得与2014年之前更加相似。瑟里德本人在2021年辞职时强调了这一点。
{"title":"Norsk russlandspolitikk under Søreide","authors":"Jørn Holm-Hansen","doi":"10.23865/intpol.v81.4144","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/intpol.v81.4144","url":null,"abstract":"Ine Eriksen Søreide var utenriksminister i fire av de sju årene som gikk mellom den russiske annekteringen av Krym i 2014 og invasjonen av Ukraina i 2022. Hun måtte utforme den norske balansegangen mellom avvisning og imøtekommenhet under nokså andre forhold enn forgjengerne. Til tross for sikkerhetspolitiske utfordringer, en fra norsk side lite ønskelig innenrikspolitisk utvikling og en del kontroversielle hendelser, ble kontaktene mellom de to landene gradvis mer likt det det hadde vært før 2014. Dette var noe Søreide selv ønsket å framheve da hun fratrådte stillingen i 2021.\u0000Abstract in EnglishNorway’s Russia Policy under SøreideIne Eriksen Søreide was Norway’s Minister of Foreign Affairs during four of the seven years between the Russian annexation of Crimea in 2014 and the invasion of Ukraine in 2022. She had to develop the traditional Norwegian balancing act between rejection and accommodation under different conditions than those of her predecessors. Despite security challenges, worrying political developments internally in Russia and quite a few controversial incidents, the contact between the two countries gradually became more similar to what it had been before 2014. Søreide herself emphasised this when she resigned in 2021.","PeriodicalId":42131,"journal":{"name":"Internasjonal Politikk","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.2,"publicationDate":"2023-01-23","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"43676993","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":4,"RegionCategory":"社会学","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Pub Date : 2023-01-23DOI: 10.23865/intpol.v81.5064
Iver B. Neumann
Artikkelen oppsummerer og vurderer Ine Marie Eriksen Søreides virke som Norges 32. utenriksminister i årene 2017–2021. Første del av artikkelen er en oversikt over Søreides handlingsrom. Innenrikspolitisk var det godt, med unntak av at Søreides sjef, statsminister Erna Solberg, la hindringer i veien for utøvelsen av hennes virke. De utenrikspolitiske rammebetingelsene var krevende. Donald Trump var den minst Europa-orienterte president USA har hatt siden Nato ble dannet. Et tiltagende aggressivt Russland skulle håndteres. Annen del er en vurdering. Søreide var svært flink til å skjøtte jobben og opprettholdt Norges spillerom. Hun tok imidlertid ingen initiativer for å øke spillerommet. Hennes svakeste side var lojalitet til egne medarbeidere. Alt i alt var Søreide den beste utenriksminister fra borgerlig side siden John Lyng (1965–1970). Abstract in EnglishIne Marie Eriksen Søreide, Norway’s Foreign Minister 2017–2021This article is a summing up of Ine Marie Eriksen Søreide’s work as Norway’s foreign minister in the years 2017–2021. The first part assesses Søreide’s room for manoeuvre. Domestically, this was excellent, although Søreide’s boss, the prime minister, broke one of her bats for domestic reasons and grounded her during the Covid lockdowns. Internationally, Søreide had to deal with Donald Trump, arguably the weakest and least engaged president the United States has had since its civil war. She also had to stand up to the increasingly aggressive policy of neighbouring Russia. Søreide steered the ship of state with a steady hand. She was, however, less than loyal to her employees, and demonstrated little creativity. Still, she must be ranked as the best foreign minister from the bourgeois side of the floor over the last half century.
文章总结并认为伊内·玛丽·埃里克森·瑟里德似乎是32岁的挪威人。2017年至2021年外交部长。文章的第一部分是对Søreide购物室的监控。内政政策很好,只是瑟里德的上司、总理埃尔娜·索尔伯格(Erna Solberg)让她在工作中遇到了障碍。外交政策条件是必需的。自北约成立以来,唐纳德·特朗普是美国最不注重欧洲的总统。一个有吸引力的侵略性俄罗斯本应被处理。另一部分是评估。瑟里德非常擅长射门和维护挪威队的比赛空间。然而,她并没有采取任何措施来增加操场。她最软弱的一面是对同事的忠诚。总而言之,Søreide是自John Lyng(1965–1970)以来最好的民政外交部长。2017–2021年挪威外交部长Marie Eriksen Søreide英文摘要本文总结了2017–2021年间Ine Marie Erik sen Søreide作为挪威外交部长的工作。第一部分评估了瑟里德的回旋余地。在国内,这很好,尽管Søreide的老板、首相因国内原因折断了她的一只球拍,并在新冠肺炎封锁期间将她停飞。在国际上,瑟里德不得不与唐纳德·特朗普打交道,特朗普可以说是美国内战以来最软弱、参与度最低的总统。她还必须勇敢地面对邻国俄罗斯日益咄咄逼人的政策。瑟里德稳稳地驾驶着国家之船。然而,她对员工不够忠诚,也没有表现出什么创造力。尽管如此,她必须被评为过去半个世纪以来资产阶级方面最好的外交部长。
{"title":"Ine Marie Eriksen Søreide: Norges utenriksminister 2017–2021","authors":"Iver B. Neumann","doi":"10.23865/intpol.v81.5064","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/intpol.v81.5064","url":null,"abstract":"Artikkelen oppsummerer og vurderer Ine Marie Eriksen Søreides virke som Norges 32. utenriksminister i årene 2017–2021. Første del av artikkelen er en oversikt over Søreides handlingsrom. Innenrikspolitisk var det godt, med unntak av at Søreides sjef, statsminister Erna Solberg, la hindringer i veien for utøvelsen av hennes virke. De utenrikspolitiske rammebetingelsene var krevende. Donald Trump var den minst Europa-orienterte president USA har hatt siden Nato ble dannet. Et tiltagende aggressivt Russland skulle håndteres. Annen del er en vurdering. Søreide var svært flink til å skjøtte jobben og opprettholdt Norges spillerom. Hun tok imidlertid ingen initiativer for å øke spillerommet. Hennes svakeste side var lojalitet til egne medarbeidere. Alt i alt var Søreide den beste utenriksminister fra borgerlig side siden John Lyng (1965–1970).\u0000Abstract in EnglishIne Marie Eriksen Søreide, Norway’s Foreign Minister 2017–2021This article is a summing up of Ine Marie Eriksen Søreide’s work as Norway’s foreign minister in the years 2017–2021. The first part assesses Søreide’s room for manoeuvre. Domestically, this was excellent, although Søreide’s boss, the prime minister, broke one of her bats for domestic reasons and grounded her during the Covid lockdowns. Internationally, Søreide had to deal with Donald Trump, arguably the weakest and least engaged president the United States has had since its civil war. She also had to stand up to the increasingly aggressive policy of neighbouring Russia. Søreide steered the ship of state with a steady hand. She was, however, less than loyal to her employees, and demonstrated little creativity. Still, she must be ranked as the best foreign minister from the bourgeois side of the floor over the last half century.","PeriodicalId":42131,"journal":{"name":"Internasjonal Politikk","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.2,"publicationDate":"2023-01-23","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"42376079","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":4,"RegionCategory":"社会学","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Pub Date : 2023-01-23DOI: 10.23865/intpol.v81.4140
Andreas Østhagen
Nordområdene har vært på den utenriks- og sikkerhetspolitiske agendaen i Norge i over to tiår. Ine Eriksen Søreide var først forsvarsminister, og deretter utenriksminister, i en periode av norsk nordområdepolitikk som har vært preget av motsetninger og utfordringer. Den utenriks- og sikkerhetspolitiske dimensjonen av nordområdepolitikken er en krevende balansekunst mellom å avskrekke, og samtidig samarbeide med, Russland. Denne artikkelen ser på de lange linjene i norsk nordområdepolitikk etter den kalde krigen og hvordan Ine Eriksen Søreide som både forsvarsminister og utenriksminister arbeidet for å videreføre disse, samtidig som hun måtte håndtere den nye sikkerhets- og geopolitiske situasjonen i nordområdene. Fall i råvarepriser i 2014 ledet til mindre interesse for nordområdene, samtidig som forholdet til Russland i nord ble forverret etter landets konflikt i Ukraina fra 2014. Søreide hadde i denne perioden ansvaret for det norske forsvaret og arbeidet for å sikre alliert oppmerksomhet mot norske nordområdene. Etter at hun overtok som utenriksminister høsten 2017 har denne oppmerksomheten kommet i form av både økt alliert tilstedeværelse i norske nordområder og stormaktsrivalisering i nordområdene mellom USA, Russland og Kina. Abstract in EnglishIne Eriksen Søreide: High North, USA and Balancing ActThe Arctic (or high north) has been on the foreign and security policy agenda in Norway for over two decades. Ine Eriksen Søreide was first minister of defence, and then minister of foreign affairs, during a period of Norwegian policy in the Arctic that has been characterized by contradictions and challenges. The foreign and security policy dimension of Norway’s High North / Arctic policy is a demanding balancing act between deterring, and at the same time cooperating with, Russia. This article looks at the long lines in Norway’s high north policy since the end of the Cold War and how Ine Eriksen Søreide, as both minister of defence and foreign minister, worked to maintain these, while she at the same time had to deal with the new security and geopolitical situation in the Arctic. Falling commodity prices in 2014 led to less interest in the northern regions, while relations with Russia in the north worsened after the country’s conflict in Ukraine from 2014. During this period, Søreide was responsible for the Norwegian defence and worked to ensure allied attention to the Norwegian northern regions. After she took over as foreign minister in the autumn of 2017, this attention came in the form of both an increased allied presence in Norway’s northern regions and great power rivalry in the Arctic between the USA, Russia and China.
{"title":"Ine Eriksen Søreide: nordområdene, USA og balansekunst","authors":"Andreas Østhagen","doi":"10.23865/intpol.v81.4140","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/intpol.v81.4140","url":null,"abstract":"Nordområdene har vært på den utenriks- og sikkerhetspolitiske agendaen i Norge i over to tiår. Ine Eriksen Søreide var først forsvarsminister, og deretter utenriksminister, i en periode av norsk nordområdepolitikk som har vært preget av motsetninger og utfordringer. Den utenriks- og sikkerhetspolitiske dimensjonen av nordområdepolitikken er en krevende balansekunst mellom å avskrekke, og samtidig samarbeide med, Russland. Denne artikkelen ser på de lange linjene i norsk nordområdepolitikk etter den kalde krigen og hvordan Ine Eriksen Søreide som både forsvarsminister og utenriksminister arbeidet for å videreføre disse, samtidig som hun måtte håndtere den nye sikkerhets- og geopolitiske situasjonen i nordområdene. Fall i råvarepriser i 2014 ledet til mindre interesse for nordområdene, samtidig som forholdet til Russland i nord ble forverret etter landets konflikt i Ukraina fra 2014. Søreide hadde i denne perioden ansvaret for det norske forsvaret og arbeidet for å sikre alliert oppmerksomhet mot norske nordområdene. Etter at hun overtok som utenriksminister høsten 2017 har denne oppmerksomheten kommet i form av både økt alliert tilstedeværelse i norske nordområder og stormaktsrivalisering i nordområdene mellom USA, Russland og Kina.\u0000Abstract in EnglishIne Eriksen Søreide: High North, USA and Balancing ActThe Arctic (or high north) has been on the foreign and security policy agenda in Norway for over two decades. Ine Eriksen Søreide was first minister of defence, and then minister of foreign affairs, during a period of Norwegian policy in the Arctic that has been characterized by contradictions and challenges. The foreign and security policy dimension of Norway’s High North / Arctic policy is a demanding balancing act between deterring, and at the same time cooperating with, Russia. This article looks at the long lines in Norway’s high north policy since the end of the Cold War and how Ine Eriksen Søreide, as both minister of defence and foreign minister, worked to maintain these, while she at the same time had to deal with the new security and geopolitical situation in the Arctic. Falling commodity prices in 2014 led to less interest in the northern regions, while relations with Russia in the north worsened after the country’s conflict in Ukraine from 2014. During this period, Søreide was responsible for the Norwegian defence and worked to ensure allied attention to the Norwegian northern regions. After she took over as foreign minister in the autumn of 2017, this attention came in the form of both an increased allied presence in Norway’s northern regions and great power rivalry in the Arctic between the USA, Russia and China.","PeriodicalId":42131,"journal":{"name":"Internasjonal Politikk","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.2,"publicationDate":"2023-01-23","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"48480086","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":4,"RegionCategory":"社会学","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Pub Date : 2023-01-23DOI: 10.23865/intpol.v81.5322
Minda Holm
I to tidligere omganger har Internasjonal Politikk viet fokusnumre til drøfting av en utenriksministers innsats og resultater: fokusnummeret Arven etter Støre om Jonas Gahr Støre (2005–2012, volum 71, nr. 3, 2013), og fokusnummeret Diplomatiminister Brende om Børge Brende (2013–2017, volum 75, nr. 3/4, 2017). I denne tredje utgaven har vi samlet ni bidrag som diskuterer ulike politikkområder under Ine Marie Eriksen Søreides tid som utenriksminister (2017–2021). Det overordnede oppdraget gitt til bidragsyterne har vært å redegjøre og diskutere hva Søreide har oppnådd – eller forsøkt å oppnå – innenfor spesifikke felt. Politikkområdene som diskuteres i fokusspalten er ikke uttømmende; klimapolitikken er eksempelvis ikke dekket her (se eget fokusnummer om norsk klima- og utenrikspolitikk, volum 90, nr. 1, 2022). Men samlet gir de ni bidragene en forholdsvis omfattende diskusjon av årene 2017–2021 i norsk utenrikspolitikk.
在之前的两次会议上,焦点都集中在对外交部长的努力和结果的讨论上:Størom Jonas Gahr聆听后的焦点数字(2005-2012年,第71卷,2013年第3期),以及焦点数字-外交部长Brending Borom Brending(2013-2017年,第75卷,2017年第3/4期)。在第三版中,我们收集了九篇文章,讨论了Ine Marie Eriksen Søreides担任外交部长期间(2017-2021)的不同政治领域。给贡献者的总体任务是解释和讨论Søreide在特定领域取得或试图取得的成就。焦点栏中讨论的政治领域并不突出。例如,气候政治在这里没有涉及(请参阅您自己对挪威气候和外交政策的关注,第90卷,2022年第1期)。但他们共同对挪威外交政策的2017-2021年进行了广泛的讨论。
{"title":"Introduksjon: Arven etter Søreide","authors":"Minda Holm","doi":"10.23865/intpol.v81.5322","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/intpol.v81.5322","url":null,"abstract":"I to tidligere omganger har Internasjonal Politikk viet fokusnumre til drøfting av en utenriksministers innsats og resultater: fokusnummeret Arven etter Støre om Jonas Gahr Støre (2005–2012, volum 71, nr. 3, 2013), og fokusnummeret Diplomatiminister Brende om Børge Brende (2013–2017, volum 75, nr. 3/4, 2017). I denne tredje utgaven har vi samlet ni bidrag som diskuterer ulike politikkområder under Ine Marie Eriksen Søreides tid som utenriksminister (2017–2021). Det overordnede oppdraget gitt til bidragsyterne har vært å redegjøre og diskutere hva Søreide har oppnådd – eller forsøkt å oppnå – innenfor spesifikke felt. Politikkområdene som diskuteres i fokusspalten er ikke uttømmende; klimapolitikken er eksempelvis ikke dekket her (se eget fokusnummer om norsk klima- og utenrikspolitikk, volum 90, nr. 1, 2022). Men samlet gir de ni bidragene en forholdsvis omfattende diskusjon av årene 2017–2021 i norsk utenrikspolitikk.","PeriodicalId":42131,"journal":{"name":"Internasjonal Politikk","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.2,"publicationDate":"2023-01-23","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"43123766","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":4,"RegionCategory":"社会学","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Pub Date : 2023-01-23DOI: 10.23865/intpol.v81.4143
Lise Rye, Kristine Graneng
I denne artikkelen undersøker vi europapolitikken i Ine Eriksen Søreides periode som utenriksminister. Med utenriksministerens egne redegjørelser for Stortinget som viktigste kilde, viser artikkelen hvordan europapolitikken under Søreide var preget av både kontinuitet og brudd. Søreide videreformidlet forgjengernes budskap om et samarbeid basert på både interesser og felles verdier, men hun tilla samtidig forholdet til EU større vekt. Artikkelen viser også at Søreides fremstilling av handlingsrommet i Norges forhold til EU skilte seg markant fra Stoltenberg II-regjeringens vekt på reservasjonsretten. Vi viser også hvordan forståelsen av EU og handlingsrommet innenfor Norges tilknytning kan belyse trygdeskandalen. Abstract in English“A Common Destiny”. Norwegian European Policy Under SøreideThis article examines foreign minister Ine Eriksen Søreide’s European policy in the period 2017–2021. Based on the foreign minister’s own statements to the Norwegian Parliament, the article demonstrates how European policy under Søreide contained elements of both continuity and rupture. Like her predecessors, Søreide presented Norway’s relationship with the EU as an interest-driven relationship based on common values, but at the same time she added greater importance to the relationship with the EU than other foreign ministers have done in the past. The article also shows that Søreide’s portrayal of Norway’s room for maneuvering in this relationship differed markedly from the Stoltenberg II government’s emphasis on the right of reservation. We also show how ideas of the EU and maneuvering room can help shed light on the social security scandal.
在这篇文章中,我们将调查伊内·埃里克森担任外交部长期间的欧洲政治。这篇文章以外交部长自己为大理事会提供的详细信息为最重要的来源,展示了瑟里德领导下的欧洲政治是如何因连续性和违规行为而受阻的。听到了传教士们基于利益和共同价值观的合作信息,但她允许与欧盟的伴随关系发挥更大的作用。文章还显示,Søreide在挪威与欧盟贸易室的进展将该中心与斯托尔滕贝格二世政府在保留法庭上的影响力分开。我们还展示了对欧盟和挪威连接范围内的商务室的理解如何照亮安全通道。英文摘要“A Common Destiny”。瑟里德领导下的挪威欧洲政策本文考察了外交部长伊内·埃里克森·瑟里德在2017-2021年期间的欧洲政策。根据外交部长自己在挪威议会的声明,这篇文章展示了瑟里德领导下的欧洲政策如何包含连续性和断裂性。与她的前任一样,Søreide将挪威与欧盟的关系描述为一种基于共同价值观的利益驱动关系,但与此同时,她比其他外交部长过去更重视与欧盟的联系。这篇文章还表明,Søreide对挪威在这一关系中的回旋余地的描述与斯托尔滕贝格二世政府对保留权的强调明显不同。我们还展示了欧盟和操纵室的想法如何有助于揭露社会保障丑闻。
{"title":"«Et skjebnefellesskap» – europapolitikken under Søreide","authors":"Lise Rye, Kristine Graneng","doi":"10.23865/intpol.v81.4143","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/intpol.v81.4143","url":null,"abstract":"I denne artikkelen undersøker vi europapolitikken i Ine Eriksen Søreides periode som utenriksminister. Med utenriksministerens egne redegjørelser for Stortinget som viktigste kilde, viser artikkelen hvordan europapolitikken under Søreide var preget av både kontinuitet og brudd. Søreide videreformidlet forgjengernes budskap om et samarbeid basert på både interesser og felles verdier, men hun tilla samtidig forholdet til EU større vekt. Artikkelen viser også at Søreides fremstilling av handlingsrommet i Norges forhold til EU skilte seg markant fra Stoltenberg II-regjeringens vekt på reservasjonsretten. Vi viser også hvordan forståelsen av EU og handlingsrommet innenfor Norges tilknytning kan belyse trygdeskandalen.\u0000Abstract in English“A Common Destiny”. Norwegian European Policy Under SøreideThis article examines foreign minister Ine Eriksen Søreide’s European policy in the period 2017–2021. Based on the foreign minister’s own statements to the Norwegian Parliament, the article demonstrates how European policy under Søreide contained elements of both continuity and rupture. Like her predecessors, Søreide presented Norway’s relationship with the EU as an interest-driven relationship based on common values, but at the same time she added greater importance to the relationship with the EU than other foreign ministers have done in the past. The article also shows that Søreide’s portrayal of Norway’s room for maneuvering in this relationship differed markedly from the Stoltenberg II government’s emphasis on the right of reservation. We also show how ideas of the EU and maneuvering room can help shed light on the social security scandal.","PeriodicalId":42131,"journal":{"name":"Internasjonal Politikk","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.2,"publicationDate":"2023-01-23","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"44880040","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":4,"RegionCategory":"社会学","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Pub Date : 2023-01-23DOI: 10.23865/intpol.v81.4142
Inger Skjelsbaek, Eirinn Larsen, Sigrun Marie Moss, Torunn L. Tryggestad
Utnevnelsen av Ine Eriksen Søreide i 2017 var et historisk første: Norges første kvinnelige utenriksminister. For merkevaren Norge var dette viktig: Det viste likestilling i praksis, ikke bare som gode intensjoner. I norsk utenrikspolitikk har fredsengasjementet derimot hatt forrang. Det kom også fram under sikkerhetsrådskampanjen i 2018 ledet av Søreide, som ellers i hennes periode som norsk utenriksminister. Faktisk kom høyrepolitikeren i liten grad til å avvike fra en velkjent linje i utenrikspolitikken ved å fremstå som en forsiktig statsfeminist. I tråd med denne linjen er Norge likestillingslandet når det tjener landets omdømme og internasjonale betydning, ellers er Norge fredsnasjonen først og fremst. Abstract in EnglishCautious State Feminist? National Traditions and Global Developments During Søreide’s Term as Minister of Foreign AffairsThe appointment of Ine Eriksen Søreide in 2017 was a historic first: Norway’s first female foreign minister. In terms of nation branding this was a significant change for Norway; it demonstrated gender equality in foreign affairs as a form of practice and not just as good intentions. Traditionally, the Norwegian peace engagement has overridden other priorities for Norwegian foreign policy. This could also be seen in the campaign to win the election for a non-permanent seat in the UN Security Council in 2018, which was led by Søreide as foreign minister. In fact, the conservative politician did little to deviate from established priorities in foreign policy and appeared as a cautious state feminist. By extension, Norway is a country which prioritizes gender equality when it serves the country’s reputation and international importance, otherwise Norway is first and foremost a peace nation.
{"title":"Dempet statsfeminist? Nasjonale tradisjoner og globale utviklingstrekk i Søreides periode som utenriksminister","authors":"Inger Skjelsbaek, Eirinn Larsen, Sigrun Marie Moss, Torunn L. Tryggestad","doi":"10.23865/intpol.v81.4142","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/intpol.v81.4142","url":null,"abstract":"Utnevnelsen av Ine Eriksen Søreide i 2017 var et historisk første: Norges første kvinnelige utenriksminister. For merkevaren Norge var dette viktig: Det viste likestilling i praksis, ikke bare som gode intensjoner. I norsk utenrikspolitikk har fredsengasjementet derimot hatt forrang. Det kom også fram under sikkerhetsrådskampanjen i 2018 ledet av Søreide, som ellers i hennes periode som norsk utenriksminister. Faktisk kom høyrepolitikeren i liten grad til å avvike fra en velkjent linje i utenrikspolitikken ved å fremstå som en forsiktig statsfeminist. I tråd med denne linjen er Norge likestillingslandet når det tjener landets omdømme og internasjonale betydning, ellers er Norge fredsnasjonen først og fremst.\u0000Abstract in EnglishCautious State Feminist? National Traditions and Global Developments During Søreide’s Term as Minister of Foreign AffairsThe appointment of Ine Eriksen Søreide in 2017 was a historic first: Norway’s first female foreign minister. In terms of nation branding this was a significant change for Norway; it demonstrated gender equality in foreign affairs as a form of practice and not just as good intentions. Traditionally, the Norwegian peace engagement has overridden other priorities for Norwegian foreign policy. This could also be seen in the campaign to win the election for a non-permanent seat in the UN Security Council in 2018, which was led by Søreide as foreign minister. In fact, the conservative politician did little to deviate from established priorities in foreign policy and appeared as a cautious state feminist. By extension, Norway is a country which prioritizes gender equality when it serves the country’s reputation and international importance, otherwise Norway is first and foremost a peace nation.","PeriodicalId":42131,"journal":{"name":"Internasjonal Politikk","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.2,"publicationDate":"2023-01-23","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"47886296","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":4,"RegionCategory":"社会学","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Pub Date : 2023-01-23DOI: 10.23865/intpol.v81.4151
I. Bjur, J. Rø
I denne artikkelen undersøkes hvordan Norge i Ine Eriksen Søreides periode som utenriksminister (2017–2021) forvaltet de sikkerhetspolitiske forbindelsene med USA. Vi etablerer noen kjennetegn ved den sikkerhetspolitiske situasjonen i perioden og beskriver betydningsfulle sider ved samarbeidet med Norges viktigste allierte. Til tross for utenrikspolitisk turbulens opptrådte Norge som en urokkelig og tålmodig arbeidende alliansepartner. Søreides ivaretakelse av den sikkerhetspolitiske relasjonen til USA videreførte uten tvil en «lang linje» i norsk utenrikspolitisk tradisjon. Samtidig hadde Søreides forvaltning av denne «grunnlinjen» en profil: Måten periodens dilemmaer ble løst, tyder på at hensynet til smale, men grunnleggende sikkerhetsinteresser var fremtredende. Abstract in EnglishNorway’s Allied Patience – US Relations and Norwegian Security Policy Under Foreign Minister Ine Eriksen Søreide 2017–2021This article explores how Norway managed its relations with the United States as Ine Eriksen Søreide served as Foreign Minister between 2017 and 2021. We outline some characteristics of the period’s international context and highlight crucial features of the bilateral cooperation. Despite recurrent turbulence, Norway conducted itself as an unwavering and patient alliance partner. Without doubt, the Norwegian security policy towards the United States concurred with Norway’s foreign policy tradition. Yet, the tenets of Norway’s transatlantic conduct still had a particular slant: The way in which the dilemmas of the period were solved suggests that narrowly defined, but fundamentally important, security interests held sway.
{"title":"Norges allierte tålmodighet: USA-relasjonen i norsk sikkerhetspolitikk under utenriksminister Ine Eriksen Søreide 2017–2021","authors":"I. Bjur, J. Rø","doi":"10.23865/intpol.v81.4151","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/intpol.v81.4151","url":null,"abstract":"I denne artikkelen undersøkes hvordan Norge i Ine Eriksen Søreides periode som utenriksminister (2017–2021) forvaltet de sikkerhetspolitiske forbindelsene med USA. Vi etablerer noen kjennetegn ved den sikkerhetspolitiske situasjonen i perioden og beskriver betydningsfulle sider ved samarbeidet med Norges viktigste allierte. Til tross for utenrikspolitisk turbulens opptrådte Norge som en urokkelig og tålmodig arbeidende alliansepartner. Søreides ivaretakelse av den sikkerhetspolitiske relasjonen til USA videreførte uten tvil en «lang linje» i norsk utenrikspolitisk tradisjon. Samtidig hadde Søreides forvaltning av denne «grunnlinjen» en profil: Måten periodens dilemmaer ble løst, tyder på at hensynet til smale, men grunnleggende sikkerhetsinteresser var fremtredende.\u0000Abstract in EnglishNorway’s Allied Patience – US Relations and Norwegian Security Policy Under Foreign Minister Ine Eriksen Søreide 2017–2021This article explores how Norway managed its relations with the United States as Ine Eriksen Søreide served as Foreign Minister between 2017 and 2021. We outline some characteristics of the period’s international context and highlight crucial features of the bilateral cooperation. Despite recurrent turbulence, Norway conducted itself as an unwavering and patient alliance partner. Without doubt, the Norwegian security policy towards the United States concurred with Norway’s foreign policy tradition. Yet, the tenets of Norway’s transatlantic conduct still had a particular slant: The way in which the dilemmas of the period were solved suggests that narrowly defined, but fundamentally important, security interests held sway.","PeriodicalId":42131,"journal":{"name":"Internasjonal Politikk","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.2,"publicationDate":"2023-01-23","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"46635056","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":4,"RegionCategory":"社会学","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Pub Date : 2023-01-23DOI: 10.23865/intpol.v81.4094
Jørgen Jensehaugen
Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) styrte norsk Israel-Palestina-politikk etter en klassisk norsk modell i perioden 2017–2021. De to førende prinsippene i norsk politikk var å bevare et godt forhold til USA og å jobbe for tostatsløsningen. Under hennes periode ble disse pilarene motstridende ettersom president Trump (R) utraderte muligheten for en tostatsløsning. Søreide uttrykte tidvis sterk kritikk av amerikansk, så vel som israelsk og palestinsk politikk, men hun endret aldri kurs. Søreide evnet å sikre Norges diplomatiske posisjon ved å lede Giverlandsgrupppa (AHLC) gjennom en turbulent periode, få et midlertidig sete i FNs sikkerhetsråd og ved at norske diplomater fikk ledende posisjoner i internasjonale organ som håndterer konflikten. I praksis medførte dette at Norge var et veldig godt posisjonert vitne til at tostatsløsningen døde. Gjennom å sikre vedvarende bistand til palestinerne bidro Norge til at denne politiske løsningens endelikt var så smertefri som mulig. Abstract in EnglishA Well-positioned Witness to an Impending Tragedy: Ine Eriksen Søreide and the Conflict Between Israel and the PalestiniansNorwegian Foreign Minister Ine Eriksen Søreide (H) governed Norwegian Israel-Palestine policy according to a classical Norwegian model in the period 2017–2021. The two core principles of this Norwegian policy are to maintain a close relationship with the USA and to work for the establishment of a two-state solution. During her tenure the two pillars of this policy became contradictory as President Trump (R) destroyed the two-state option. At times Søreide expressed strong criticism of American, as well as Israeli and Palestinian politics, but she never changed course. Søreide’s main accomplishment as Foreign Minister was to secure Norway’s diplomatic position by leading the international donor group (AHLC) through a turbulent period, gain a temporary seat at the UN Security Council and through the appointment of Norwegian diplomats to leading international positions in dealing with the conflict. In practice this meant that Norway was a very well place witness to the demise of the two-state solution. By securing continued aid to the Palestinians Norway eased the pain of the end of this political solution.
{"title":"Et godt posisjonert vitne til en varslet tragedie: Ine Eriksen Søreide og konflikten mellom Israel og palestinerne","authors":"Jørgen Jensehaugen","doi":"10.23865/intpol.v81.4094","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/intpol.v81.4094","url":null,"abstract":"Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) styrte norsk Israel-Palestina-politikk etter en klassisk norsk modell i perioden 2017–2021. De to førende prinsippene i norsk politikk var å bevare et godt forhold til USA og å jobbe for tostatsløsningen. Under hennes periode ble disse pilarene motstridende ettersom president Trump (R) utraderte muligheten for en tostatsløsning. Søreide uttrykte tidvis sterk kritikk av amerikansk, så vel som israelsk og palestinsk politikk, men hun endret aldri kurs. Søreide evnet å sikre Norges diplomatiske posisjon ved å lede Giverlandsgrupppa (AHLC) gjennom en turbulent periode, få et midlertidig sete i FNs sikkerhetsråd og ved at norske diplomater fikk ledende posisjoner i internasjonale organ som håndterer konflikten. I praksis medførte dette at Norge var et veldig godt posisjonert vitne til at tostatsløsningen døde. Gjennom å sikre vedvarende bistand til palestinerne bidro Norge til at denne politiske løsningens endelikt var så smertefri som mulig.\u0000Abstract in EnglishA Well-positioned Witness to an Impending Tragedy: Ine Eriksen Søreide and the Conflict Between Israel and the PalestiniansNorwegian Foreign Minister Ine Eriksen Søreide (H) governed Norwegian Israel-Palestine policy according to a classical Norwegian model in the period 2017–2021. The two core principles of this Norwegian policy are to maintain a close relationship with the USA and to work for the establishment of a two-state solution. During her tenure the two pillars of this policy became contradictory as President Trump (R) destroyed the two-state option. At times Søreide expressed strong criticism of American, as well as Israeli and Palestinian politics, but she never changed course. Søreide’s main accomplishment as Foreign Minister was to secure Norway’s diplomatic position by leading the international donor group (AHLC) through a turbulent period, gain a temporary seat at the UN Security Council and through the appointment of Norwegian diplomats to leading international positions in dealing with the conflict. In practice this meant that Norway was a very well place witness to the demise of the two-state solution. By securing continued aid to the Palestinians Norway eased the pain of the end of this political solution.","PeriodicalId":42131,"journal":{"name":"Internasjonal Politikk","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.2,"publicationDate":"2023-01-23","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"44030756","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":4,"RegionCategory":"社会学","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}