Pub Date : 2023-08-24DOI: 10.23865/intpol.v81.5801
Ivar Gaasland
Siden 1970-tallet har det vært en rivende utvikling innenfor handelsteori, motivert av empiriske observasjoner som ikke har passet med den klassiske teorien om komparative fortrinn. Ved komparative fortrinn drives handelen av forskjeller mellom land, og det utveksles varer som tilhører ulike næringer. Hva forklarer da den stadig økende handelen med liknende varer (som ølmerker) mellom liknende land (som Sverige og Danmark)? Og hvorfor domineres handelen av relativt få bedrifter, mens de fleste holder seg i hjemmemarkedet? Artikkelen ser nærmere på nyere handelsteori som kan bidra til å forklare slike observasjoner. Handel gjør det lettere å utnytte stordriftsfordeler i produksjon av differensierte varer innenfor en næring. Teorien viser at dette skaper gevinster ved handel som er uavhengig av komparative fortrinn. Et banebrytende trekk ved nyere teori er at produksjon og handel modelleres på bedriftsnivå. Ved å bringe inn forskjeller i produktivitet mellom bedrifter, skapes en ramme for å studere karakteristika ved bedrifter som opererer i internasjonale markeder. Tilgang til handelsdata på transaksjonsnivå – mellom kjøper og selger – har i tillegg åpnet et nytt univers for empiriske studier. I artikkelen gjennomgås og forklares noen viktige bidrag innenfor nyere handelsteori. Trekk ved norsk næringsstruktur drøftes avslutningsvis i lys av nyere handelsteori. Abstract in English:A Journey from Classical to Modern Trade TheoryInternational trade theory has since the mid-1970s experienced a rapid development, motivated by empirical observations that seemed inconsistent with classical comparative advantage theory. Under comparative advantage, countries trade to takes advantage of their differences, i.e., countries exchange products across industries. What could then explain the increasing exchange of similar products (e.g., beer brands) between similar countries (e.g., Denmark and Sweden)? And why is trade dominated by relatively few firms, while most firms are confined to their home market? This article provides a survey of modern trade theory that illuminates such observations. Trade increases market size which makes it easier to exploit economics of scale in production of differentiated products within an industry. The theory demonstrates that this generates gains from trade decoupled from comparative advantage. A seminal feature of modern theory is that production and trade are modeled at the firm-level. By introducing differences in productivity between firms, it is possible to study characteristics of firms that operate in international markets. Recent access to trade data at the transaction level has opened a new universe for empirical studies in this area. This article presents some important contributions of the modern trade theory. In conclusion, features of the Norwegian industry structure are discussed and related to modern trade theory.
{"title":"En reise fra klassisk til nyere handelsteori","authors":"Ivar Gaasland","doi":"10.23865/intpol.v81.5801","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/intpol.v81.5801","url":null,"abstract":"Siden 1970-tallet har det vært en rivende utvikling innenfor handelsteori, motivert av empiriske observasjoner som ikke har passet med den klassiske teorien om komparative fortrinn. Ved komparative fortrinn drives handelen av forskjeller mellom land, og det utveksles varer som tilhører ulike næringer. Hva forklarer da den stadig økende handelen med liknende varer (som ølmerker) mellom liknende land (som Sverige og Danmark)? Og hvorfor domineres handelen av relativt få bedrifter, mens de fleste holder seg i hjemmemarkedet? Artikkelen ser nærmere på nyere handelsteori som kan bidra til å forklare slike observasjoner. Handel gjør det lettere å utnytte stordriftsfordeler i produksjon av differensierte varer innenfor en næring. Teorien viser at dette skaper gevinster ved handel som er uavhengig av komparative fortrinn. Et banebrytende trekk ved nyere teori er at produksjon og handel modelleres på bedriftsnivå. Ved å bringe inn forskjeller i produktivitet mellom bedrifter, skapes en ramme for å studere karakteristika ved bedrifter som opererer i internasjonale markeder. Tilgang til handelsdata på transaksjonsnivå – mellom kjøper og selger – har i tillegg åpnet et nytt univers for empiriske studier. I artikkelen gjennomgås og forklares noen viktige bidrag innenfor nyere handelsteori. Trekk ved norsk næringsstruktur drøftes avslutningsvis i lys av nyere handelsteori.\u0000Abstract in English:A Journey from Classical to Modern Trade TheoryInternational trade theory has since the mid-1970s experienced a rapid development, motivated by empirical observations that seemed inconsistent with classical comparative advantage theory. Under comparative advantage, countries trade to takes advantage of their differences, i.e., countries exchange products across industries. What could then explain the increasing exchange of similar products (e.g., beer brands) between similar countries (e.g., Denmark and Sweden)? And why is trade dominated by relatively few firms, while most firms are confined to their home market? This article provides a survey of modern trade theory that illuminates such observations. Trade increases market size which makes it easier to exploit economics of scale in production of differentiated products within an industry. The theory demonstrates that this generates gains from trade decoupled from comparative advantage. A seminal feature of modern theory is that production and trade are modeled at the firm-level. By introducing differences in productivity between firms, it is possible to study characteristics of firms that operate in international markets. Recent access to trade data at the transaction level has opened a new universe for empirical studies in this area. This article presents some important contributions of the modern trade theory. In conclusion, features of the Norwegian industry structure are discussed and related to modern trade theory.","PeriodicalId":42131,"journal":{"name":"Internasjonal Politikk","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.2,"publicationDate":"2023-08-24","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"48884355","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":4,"RegionCategory":"社会学","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Pub Date : 2023-08-24DOI: 10.23865/intpol.v81.5807
Fenella Carpena, Nury Bibian Bejarano
Denne artikkelen undersøker forholdet mellom konflikt og matsikkerhet i Cauca, Colombia. Vi benytter oss av det naturlige eksperimentet som kom i stand som følge av våpenhvilen i 2014 erklært av Colombias revolusjonære væpnede styrker (FARC), den største opprørsgruppen i landet. Våpenhvilen resulterte i en kraftig nedgang i FARC-relatert vold, som ble ytterligere befestet da den colombianske regjeringen og FARC inngikk en fredsavtale i 2016. Vi har gruppert kommunene vi studerer i Cauca i de som var svært utsatt for FARC-relatert vold ved referansetidspunktet (eksponeringsgruppen) og de som var mindre utsatt (kontrollgruppen). Ved å bruke difference-in-differences finner vi at på kort sikt er matsikkerheten større i husholdninger i eksponerte kommuner enn i husholdningene i kontrollkommuner, idet inngåelse av fredsavtalen er assosiert med 51 prosent fall i andelen husholdninger som opplever sult. Effektene varierer innenfor husstanden ved at barn får større forbedringer i sin kostholdskvalitet og matmengde enn voksne. Vi finner også bevis som tyder på at forbedringene i matsikkerhet kan ha vedvart på mellomlang sikt, fem år etter fredsavtalen. Denne casestudien av Cauca fyller et viktig tomrom i litteraturen, da sammenhengenen mellom matsikkerhet og konflikt så langt ikke har blitt studert på lokalt nivå. Abstract in English:Less Conflict, More Food Security: A Case Study of Cauca, ColombiaThis paper investigates the relationship between conflict and food security in Cauca, Colombia. We take advantage of a natural experiment generated by the 2014 ceasefire declared by the Revolutionary Armed Forces of Colombia (FARC), the largest rebel group in the country. The ceasefire resulted in a steep decline in FARC-related violence, which was further solidified when the Colombian government and FARC reached a peace agreement in 2016. We classify our study municipalities in Cauca into those highly exposed to FARC-related violence at baseline (treated) and those with low exposure (control). Using difference-in-differences, we find that in the short run, households in treated municipalities are more food secure than those in control municipalities: the treatment is associated with a 51% drop in the proportion of households experiencing hunger. The effects vary within members of the household, with children showing larger improvements in diet quality and quantity than adults. We also find suggestive evidence that the gains in food security seems to have persisted in the medium term, five years after the peace agreement. By conducting a case study of Cauca, this study fills an important gap in the literature, which has so far obscured local understandings of the food security–conflict nexus.
{"title":"Mindre konflikt, mer matsikkerhet: En casestudie av Cauca, Colombia","authors":"Fenella Carpena, Nury Bibian Bejarano","doi":"10.23865/intpol.v81.5807","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/intpol.v81.5807","url":null,"abstract":"Denne artikkelen undersøker forholdet mellom konflikt og matsikkerhet i Cauca, Colombia. Vi benytter oss av det naturlige eksperimentet som kom i stand som følge av våpenhvilen i 2014 erklært av Colombias revolusjonære væpnede styrker (FARC), den største opprørsgruppen i landet. Våpenhvilen resulterte i en kraftig nedgang i FARC-relatert vold, som ble ytterligere befestet da den colombianske regjeringen og FARC inngikk en fredsavtale i 2016. Vi har gruppert kommunene vi studerer i Cauca i de som var svært utsatt for FARC-relatert vold ved referansetidspunktet (eksponeringsgruppen) og de som var mindre utsatt (kontrollgruppen). Ved å bruke difference-in-differences finner vi at på kort sikt er matsikkerheten større i husholdninger i eksponerte kommuner enn i husholdningene i kontrollkommuner, idet inngåelse av fredsavtalen er assosiert med 51 prosent fall i andelen husholdninger som opplever sult. Effektene varierer innenfor husstanden ved at barn får større forbedringer i sin kostholdskvalitet og matmengde enn voksne. Vi finner også bevis som tyder på at forbedringene i matsikkerhet kan ha vedvart på mellomlang sikt, fem år etter fredsavtalen. Denne casestudien av Cauca fyller et viktig tomrom i litteraturen, da sammenhengenen mellom matsikkerhet og konflikt så langt ikke har blitt studert på lokalt nivå.\u0000Abstract in English:Less Conflict, More Food Security: A Case Study of Cauca, ColombiaThis paper investigates the relationship between conflict and food security in Cauca, Colombia. We take advantage of a natural experiment generated by the 2014 ceasefire declared by the Revolutionary Armed Forces of Colombia (FARC), the largest rebel group in the country. The ceasefire resulted in a steep decline in FARC-related violence, which was further solidified when the Colombian government and FARC reached a peace agreement in 2016. We classify our study municipalities in Cauca into those highly exposed to FARC-related violence at baseline (treated) and those with low exposure (control). Using difference-in-differences, we find that in the short run, households in treated municipalities are more food secure than those in control municipalities: the treatment is associated with a 51% drop in the proportion of households experiencing hunger. The effects vary within members of the household, with children showing larger improvements in diet quality and quantity than adults. We also find suggestive evidence that the gains in food security seems to have persisted in the medium term, five years after the peace agreement. By conducting a case study of Cauca, this study fills an important gap in the literature, which has so far obscured local understandings of the food security–conflict nexus.","PeriodicalId":42131,"journal":{"name":"Internasjonal Politikk","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.2,"publicationDate":"2023-08-24","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"49656943","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":4,"RegionCategory":"社会学","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Pub Date : 2023-08-24DOI: 10.23865/intpol.v81.5819
Arne Jon Isachsen
Artikkelen er inspirert av et avisinnlegg skrevet av Auke Lont, Harald Norvik og Peter Melby der de tar til orde for at framtidige oljeinntekter bør går til klimatiltak i andre land i stedet for til ytterligere innskudd i det nåværende oljefondet. Artikkelen beskriver den norske oljepolitikken fra tidlig 1960-tall til i dag. Den har vært en udelt suksess som har tjent Norge godt. Men norsk oljeproduksjon har bidratt til store utslipp av CO2. Det er den moralske begrunnelsen for at framtidige norske oljeinntekter bør brukes til klimatiltak. Abstract in English:Perspectives on Norwegian Oil Policy. Future Oil Income Should Be Used to Finance Climate Measures in Countries That Cannot Meet Paris Agreement Terms on Their OwnThe article is inspired by a newspaper article by Auke Lont, Harald Norvik and Peter Melby in which they proposed that income from future oil extraction should be spent on climate measures in other countries rather than being deposited in Norway’s petroleum fund. The article describes Norwegian oil policy from the early 1960s to present. It has been very successful and benefited Norway, yet Norwegian oil production has also contributed significantly to CO2 emissions. This is the moral justification for the suggestion that future Norwegian oil revenues should be used on climate measures.
{"title":"Perspektiver på norsk oljepolitikk","authors":"Arne Jon Isachsen","doi":"10.23865/intpol.v81.5819","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/intpol.v81.5819","url":null,"abstract":"Artikkelen er inspirert av et avisinnlegg skrevet av Auke Lont, Harald Norvik og Peter Melby der de tar til orde for at framtidige oljeinntekter bør går til klimatiltak i andre land i stedet for til ytterligere innskudd i det nåværende oljefondet. Artikkelen beskriver den norske oljepolitikken fra tidlig 1960-tall til i dag. Den har vært en udelt suksess som har tjent Norge godt. Men norsk oljeproduksjon har bidratt til store utslipp av CO2. Det er den moralske begrunnelsen for at framtidige norske oljeinntekter bør brukes til klimatiltak.\u0000Abstract in English:Perspectives on Norwegian Oil Policy. Future Oil Income Should Be Used to Finance Climate Measures in Countries That Cannot Meet Paris Agreement Terms on Their OwnThe article is inspired by a newspaper article by Auke Lont, Harald Norvik and Peter Melby in which they proposed that income from future oil extraction should be spent on climate measures in other countries rather than being deposited in Norway’s petroleum fund. The article describes Norwegian oil policy from the early 1960s to present. It has been very successful and benefited Norway, yet Norwegian oil production has also contributed significantly to CO2 emissions. This is the moral justification for the suggestion that future Norwegian oil revenues should be used on climate measures.","PeriodicalId":42131,"journal":{"name":"Internasjonal Politikk","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.2,"publicationDate":"2023-08-24","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"42184770","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":4,"RegionCategory":"社会学","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Pub Date : 2023-08-24DOI: 10.23865/intpol.v81.5461
P. Maurseth, Hege Medin
Vi studerer samvariasjon mellom internettbruk og internasjonal handel. Vi finner at i mange mellom- og lavinntektsland er bedrifter mer tilbøyelige til å eksportere eller importere hvis de bruker internett som et kommunikasjonsmiddel. Effektene er store: probit-regresjoner indikerer at deltakelse i internasjonal handel er ca. femti prosent større for bedrifter som bruker internett sammenlignet med de som ikke gjør det. Dette er tilfelle både for eksport og import. Funnene har viktige implikasjoner. Bedrifters evne til å delta i internasjonal handel er viktig i en globalisert økonomi. Dermed kan politikk rettet mot å bedre internettinfrastrukturen potensielt være spesielt viktig for lands utviklingsmuligheter. Abstract in English:Firms, International Trade and the InternetThis study of the relationship between internet use and international trade finds that in many low and middle income countries, firms are more likely to engage in exports or imports if they use the internet as a communication tool. The effects are large: probit regressions indicate that trade participation is approximately 50% greater for firms that use the internet as a means of communication compared with those that do not. This holds true for exports as well as for imports. Our findings further suggest that the association between trade participation and the use of the internet is particularly important for large firms and for firms with foreign owners. Our findings have important implications. In a globalized economy, firms’ ability to engage in international trade is crucial for success or failure. Countries’ policies to support development of the internet are therefore potentially very important for their development prospects.
{"title":"Bedrifter, internasjonal handel og internett","authors":"P. Maurseth, Hege Medin","doi":"10.23865/intpol.v81.5461","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/intpol.v81.5461","url":null,"abstract":"Vi studerer samvariasjon mellom internettbruk og internasjonal handel. Vi finner at i mange mellom- og lavinntektsland er bedrifter mer tilbøyelige til å eksportere eller importere hvis de bruker internett som et kommunikasjonsmiddel. Effektene er store: probit-regresjoner indikerer at deltakelse i internasjonal handel er ca. femti prosent større for bedrifter som bruker internett sammenlignet med de som ikke gjør det. Dette er tilfelle både for eksport og import. Funnene har viktige implikasjoner. Bedrifters evne til å delta i internasjonal handel er viktig i en globalisert økonomi. Dermed kan politikk rettet mot å bedre internettinfrastrukturen potensielt være spesielt viktig for lands utviklingsmuligheter.\u0000Abstract in English:Firms, International Trade and the InternetThis study of the relationship between internet use and international trade finds that in many low and middle income countries, firms are more likely to engage in exports or imports if they use the internet as a communication tool. The effects are large: probit regressions indicate that trade participation is approximately 50% greater for firms that use the internet as a means of communication compared with those that do not. This holds true for exports as well as for imports. Our findings further suggest that the association between trade participation and the use of the internet is particularly important for large firms and for firms with foreign owners. Our findings have important implications. In a globalized economy, firms’ ability to engage in international trade is crucial for success or failure. Countries’ policies to support development of the internet are therefore potentially very important for their development prospects.","PeriodicalId":42131,"journal":{"name":"Internasjonal Politikk","volume":"1 1","pages":""},"PeriodicalIF":0.2,"publicationDate":"2023-08-24","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"41804627","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":4,"RegionCategory":"社会学","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Pub Date : 2023-08-24DOI: 10.23865/intpol.v81.5657
Hildegunn Kyvik Nordaas
Denne artikkelen ser på korleis EØS-medlemskapet har påverka norsk tenestehandel. Ved hjelp av ein gravitasjonsmodell studerer eg først verknaden av EØS for handel med tenester generelt. Deretter går artikkelen inn på sentrale tenestesektorar og studerer effekten av spesifikke handelspolitiske indikatorar. Analysen viser at EØS-avtalen er assosiert med rundt 35 prosent høgare eksport samanlikna med ein frihandelsavtale. I finansielle tenester og kommunikasjonstenester er eksporten rundt 50 prosent høgare med EØS-avtalen samanlikna med ein handelsavtale. Brexit endrar desse estimata overraskande lite. Opne, velregulerte og harmoniserte marknader for kommunikasjonstenester er spesielt viktig for tenestehandelen. Abstract in English:Norwegian Services Trade and the EEAAgainst the backdrop of a new debate about a possible free trade agreement replacing Norway’s EEA membership, this article studies the impact of the EEA agreement on Norway’s services trade. Using the structural gravity model, it first analyses the impact of EEA on total services trade. Norway’s total services exports is estimated to be about 35 percent higher within EEA than with a hypothetical free trade agreement. The article next focuses on financial services and communications services. Compared to the hypothetical free trade agreement the EEA agreement has raised trade by about 50 percent in both sectors. Furthermore, providing the essential infrastructure for trade, the internal market for telecommunications and finance has boosted trade in all services sectors. Brexit does not change these estimates much.
这篇文章是看企业EEES会员介绍了挪威的里内特贸易。利用一个引力模型，首先对欧盟贸易公司进行了总体研究。然后，文章进入中心环节，研究了具体贸易政治指标的有效性。分析表明，E E S协议与一项商业协议兼容的约35%的高水平出口有关。在金融紧张和沟通测试中，出口约为50%，E E S协议相当于一项商业协议。英国脱欧的变化估计至少是这样。Opne，良好控制和协调的通信测试标记对于里内特贸易尤其重要。摘要：挪威服务贸易与欧洲经济区在一场关于自由贸易协定可能取代挪威欧洲经济区成员资格的新辩论的背景下，本文研究了欧洲经济区协定对挪威服务贸易的影响。利用结构引力模型，首先分析了欧洲经济区对服务贸易总额的影响。据估计，在欧洲经济区内，挪威的服务出口总额比假设的自由贸易协定高出约35%。接下来，文章将关注金融服务和通信服务。与假想的自由贸易协定相比，欧洲经济区协定使这两个部门的贸易都增加了约50%。此外，电信和金融的内部市场为贸易提供了必要的基础设施，促进了所有服务部门的贸易。英国脱欧并没有改变这些估计。
{"title":"Norsk tenestehandel og EØS","authors":"Hildegunn Kyvik Nordaas","doi":"10.23865/intpol.v81.5657","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/intpol.v81.5657","url":null,"abstract":"Denne artikkelen ser på korleis EØS-medlemskapet har påverka norsk tenestehandel. Ved hjelp av ein gravitasjonsmodell studerer eg først verknaden av EØS for handel med tenester generelt. Deretter går artikkelen inn på sentrale tenestesektorar og studerer effekten av spesifikke handelspolitiske indikatorar. Analysen viser at EØS-avtalen er assosiert med rundt 35 prosent høgare eksport samanlikna med ein frihandelsavtale. I finansielle tenester og kommunikasjonstenester er eksporten rundt 50 prosent høgare med EØS-avtalen samanlikna med ein handelsavtale. Brexit endrar desse estimata overraskande lite. Opne, velregulerte og harmoniserte marknader for kommunikasjonstenester er spesielt viktig for tenestehandelen. Abstract in English:Norwegian Services Trade and the EEAAgainst the backdrop of a new debate about a possible free trade agreement replacing Norway’s EEA membership, this article studies the impact of the EEA agreement on Norway’s services trade. Using the structural gravity model, it first analyses the impact of EEA on total services trade. Norway’s total services exports is estimated to be about 35 percent higher within EEA than with a hypothetical free trade agreement. The article next focuses on financial services and communications services. Compared to the hypothetical free trade agreement the EEA agreement has raised trade by about 50 percent in both sectors. Furthermore, providing the essential infrastructure for trade, the internal market for telecommunications and finance has boosted trade in all services sectors. Brexit does not change these estimates much.","PeriodicalId":42131,"journal":{"name":"Internasjonal Politikk","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.2,"publicationDate":"2023-08-24","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"42522499","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":4,"RegionCategory":"社会学","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Pub Date : 2023-08-24DOI: 10.23865/intpol.v81.5814
Kalle O. Moene
De engelske kornlovene 1815–1846 ble initiert for å beskytte grunneiernes kommersielle inntekter; matkrisen i Frankrike i 1770 for å øke overskuddet på kongens jord; hungersnøden i Bengal i 1770 for å øke East India Companys profitt. Eksemplene indikerer hvordan fattigdom og sult i perioden 1750–1850 kunne skyldes kommersielt maktmisbruk som skadet allmennheten, samtidig som grunneiere og næringslivsinteresser tjente på det. Essayet understreker hvordan progressive økonomer på den tiden foreslo å bruke frihandel for å temme det kommersielle maktmisbruket. Venstresiden agiterte for marked heller enn monopol. Høyresiden agiterte for privilegier heller enn konkurranse. Abstract in English:Market, Power, and Countervailing Forces – in the Time of Adam Smith, Henry Hunt, and Henry GeorgeThe English Corn Laws, 1815–1846, were initiated to protect landowners’ commercial rents; the 1770 food crisis in France to raise the surplus on the King’s land; the 1770 famine in Bengal to raise the profits of the East India Company. These examples indicate how poverty and starvation in the period 1750–1850 could be caused by commercial power abuse, harming the public but benefiting landowners and commercial interests. The essay emphasizes how progressive economists at the time recommended free trade to tame the commercial abuse. The left agitated for markets rather than monopoly. The right agitated for privileges rather than competition.
{"title":"Marked, makt og motmakt – i Adam Smiths, Henry Hunts og Henry Georges tid","authors":"Kalle O. Moene","doi":"10.23865/intpol.v81.5814","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/intpol.v81.5814","url":null,"abstract":"De engelske kornlovene 1815–1846 ble initiert for å beskytte grunneiernes kommersielle inntekter; matkrisen i Frankrike i 1770 for å øke overskuddet på kongens jord; hungersnøden i Bengal i 1770 for å øke East India Companys profitt. Eksemplene indikerer hvordan fattigdom og sult i perioden 1750–1850 kunne skyldes kommersielt maktmisbruk som skadet allmennheten, samtidig som grunneiere og næringslivsinteresser tjente på det. Essayet understreker hvordan progressive økonomer på den tiden foreslo å bruke frihandel for å temme det kommersielle maktmisbruket. Venstresiden agiterte for marked heller enn monopol. Høyresiden agiterte for privilegier heller enn konkurranse.\u0000Abstract in English:Market, Power, and Countervailing Forces – in the Time of Adam Smith, Henry Hunt, and Henry GeorgeThe English Corn Laws, 1815–1846, were initiated to protect landowners’ commercial rents; the 1770 food crisis in France to raise the surplus on the King’s land; the 1770 famine in Bengal to raise the profits of the East India Company. These examples indicate how poverty and starvation in the period 1750–1850 could be caused by commercial power abuse, harming the public but benefiting landowners and commercial interests. The essay emphasizes how progressive economists at the time recommended free trade to tame the commercial abuse. The left agitated for markets rather than monopoly. The right agitated for privileges rather than competition.","PeriodicalId":42131,"journal":{"name":"Internasjonal Politikk","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.2,"publicationDate":"2023-08-24","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"43139462","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":4,"RegionCategory":"社会学","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Pub Date : 2023-08-24DOI: 10.23865/intpol.v81.5656
Jan Fagerberg
FNs klimapanel har pekt på at utslippene av klimagasser må reduseres til null innen midten av dette århundre om vi skal ha håp om å unngå alvorlige skadevirkninger for natur og samfunn. Denne artikkelen analyserer prosessen fram mot nullutslipp, det globale grønne skiftet, og drivkreftene bak dette, inkludert politikkens rolle. Siden 80 prosent av verdens klimagassutslipp kommer fra bruk av fossil energi, er overgangen fra et system basert på fossil energi til et drevet av fornybar energi spesielt viktig. Tre aspekter ved dette skiftet, som det fokuseres på i artikkelen, er massive økninger i produksjon av grønn elektrisitet, bruk av dette til erstatning for fossile brensler i ulike deler av samfunnet, og forbedringer i infrastruktur som knytter disse sammen. Etter å ha analysert dynamikken i det grønne skiftet går artikkelen mer i dybden på hvordan noen sentrale teknologier i skiftet, nemlig solenergi, vindenergi, batterier og elektriske biler, har utviklet seg over tid, inkludert hvilken betydning holdninger, etterspørsel og politikk har hatt for hva som har skjedd. Til slutt reiser vi spørsmålet om hva man kan lære av dette. Abstract in English:The global green shift: More evolution than revolutionUN’s climate panel has concluded that emissions of climate gasses must be reduced to net zero by the middle of this century if serious damages to nature and society are to be avoided. This article analyses the process towards a net-zero society, the global green shift, and the driving forces behind these changes, including the role of policy. Since 80% of global emissions stem from use of fossil energy, the transition from a fossil-fuel based system to a system powered by renewables becomes particularly important. Three aspects of the shift, discussed in the article, are massive increases in production of green electricity, use of this as substitute for fossil fuels in various parts of society, and improvements in the infrastructure that knits these elements together. Having analysed the dynamics of the green shift, the article goes more in depth on how some central technologies, i.e., solar and wind energy, batteries and electrical cars, have evolved, including what role public opinion, demand, and policy have had for what happened. Finally, the lessons from the study are considered.
{"title":"Det globale grønne skiftet: Mer evolusjon enn revolusjon","authors":"Jan Fagerberg","doi":"10.23865/intpol.v81.5656","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/intpol.v81.5656","url":null,"abstract":"FNs klimapanel har pekt på at utslippene av klimagasser må reduseres til null innen midten av dette århundre om vi skal ha håp om å unngå alvorlige skadevirkninger for natur og samfunn. Denne artikkelen analyserer prosessen fram mot nullutslipp, det globale grønne skiftet, og drivkreftene bak dette, inkludert politikkens rolle. Siden 80 prosent av verdens klimagassutslipp kommer fra bruk av fossil energi, er overgangen fra et system basert på fossil energi til et drevet av fornybar energi spesielt viktig. Tre aspekter ved dette skiftet, som det fokuseres på i artikkelen, er massive økninger i produksjon av grønn elektrisitet, bruk av dette til erstatning for fossile brensler i ulike deler av samfunnet, og forbedringer i infrastruktur som knytter disse sammen. Etter å ha analysert dynamikken i det grønne skiftet går artikkelen mer i dybden på hvordan noen sentrale teknologier i skiftet, nemlig solenergi, vindenergi, batterier og elektriske biler, har utviklet seg over tid, inkludert hvilken betydning holdninger, etterspørsel og politikk har hatt for hva som har skjedd. Til slutt reiser vi spørsmålet om hva man kan lære av dette.\u0000Abstract in English:The global green shift: More evolution than revolutionUN’s climate panel has concluded that emissions of climate gasses must be reduced to net zero by the middle of this century if serious damages to nature and society are to be avoided. This article analyses the process towards a net-zero society, the global green shift, and the driving forces behind these changes, including the role of policy. Since 80% of global emissions stem from use of fossil energy, the transition from a fossil-fuel based system to a system powered by renewables becomes particularly important. Three aspects of the shift, discussed in the article, are massive increases in production of green electricity, use of this as substitute for fossil fuels in various parts of society, and improvements in the infrastructure that knits these elements together. Having analysed the dynamics of the green shift, the article goes more in depth on how some central technologies, i.e., solar and wind energy, batteries and electrical cars, have evolved, including what role public opinion, demand, and policy have had for what happened. Finally, the lessons from the study are considered.","PeriodicalId":42131,"journal":{"name":"Internasjonal Politikk","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.2,"publicationDate":"2023-08-24","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"48502171","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":4,"RegionCategory":"社会学","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Pub Date : 2023-08-01DOI: 10.23865/intpol.v81.5626
Anniken Huitfeldt
I denne artikkelen belyser utenriksminister Anniken Huitfeldt tre ulike aspekter ved Norges arbeid og profil i FNs sikkerhetsråd. For det første: Effekten av det toårige medlemskapet for norsk utenrikspolitikk og norske interesser. Hva har Norge fått igjen? For det andre: Hva har Norge bidratt med? Har Sikkerhetsrådet tjent på å ha Norge som valgt medlem? For det tredje: Hvilke diplomatiske og utenrikspolitiske særtrekk ved Norge har hatt betydning for vår rolle og innsats som valgt medlem av FNs sikkerhetsråd? Utenriksministeren viser i artikkelen hvordan sikkerhetsrådsmedlemskapet har styrket norske interesser. Huitfeldt gir flere eksempler på hvordan Norge som valgt medlem utnyttet handlingsrommet i Sikkerhetsrådet ved både å være en prinsippfast aktør, men samtidig ta initiativ og lede flere forhandlinger som førte frem til viktige sikkerhetsrådsvedtak. Hun understreker hvor viktig begge disse rollene ble etter Russlands fullskala angrepskrig mot nabolandet Ukraina 24. februar 2022. Det ble da helt avgjørende å hindre at Sikkerhetsrådet endte opp i fullstendig handlingslammelse, særlig på saksområder som ikke hadde noen sammenheng med angrepskrigen mot Ukraina. Abstract in English:Two Years in the UN Security Council Has Strengthened Norwegian InterestsIn this article, Foreign Minister Huitfeldt presents three features of Norway’s diplomacy during its two-year period as an elected member in the UN Security Council. Firstly, how has the UN Security Council membership affected Norwegian foreign policy and interests? Secondly, what have been Norway’s main contributions to the Council’s work? And thirdly, what have been the clear hallmarks to Norway’s efforts and diplomacy in the Security Council? Furthermore, the Foreign Minister argues how the Security Council membership has strengthened Norwegian interests. Huitfeldt provides several examples on how Norway, as an elected member, utilised the scope for action in the Council, and combined a principled voice with pragmatic diplomacy that led to concrete results in terms of adopted resolutions and statements. She emphasises the importance of this problem-solving approach, particularly after Russia started its full-scale invasion of Ukraine 24 February 2022. It was then crucial to avoid a complete paralysis of the Council, especially in dossiers not connected with Russia’s war of aggression against Ukraine.
{"title":"To år i FNs sikkerhetsråd har styrket norske interesser","authors":"Anniken Huitfeldt","doi":"10.23865/intpol.v81.5626","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/intpol.v81.5626","url":null,"abstract":"I denne artikkelen belyser utenriksminister Anniken Huitfeldt tre ulike aspekter ved Norges arbeid og profil i FNs sikkerhetsråd. For det første: Effekten av det toårige medlemskapet for norsk utenrikspolitikk og norske interesser. Hva har Norge fått igjen? For det andre: Hva har Norge bidratt med? Har Sikkerhetsrådet tjent på å ha Norge som valgt medlem? For det tredje: Hvilke diplomatiske og utenrikspolitiske særtrekk ved Norge har hatt betydning for vår rolle og innsats som valgt medlem av FNs sikkerhetsråd? Utenriksministeren viser i artikkelen hvordan sikkerhetsrådsmedlemskapet har styrket norske interesser. Huitfeldt gir flere eksempler på hvordan Norge som valgt medlem utnyttet handlingsrommet i Sikkerhetsrådet ved både å være en prinsippfast aktør, men samtidig ta initiativ og lede flere forhandlinger som førte frem til viktige sikkerhetsrådsvedtak. Hun understreker hvor viktig begge disse rollene ble etter Russlands fullskala angrepskrig mot nabolandet Ukraina 24. februar 2022. Det ble da helt avgjørende å hindre at Sikkerhetsrådet endte opp i fullstendig handlingslammelse, særlig på saksområder som ikke hadde noen sammenheng med angrepskrigen mot Ukraina.\u0000Abstract in English:Two Years in the UN Security Council Has Strengthened Norwegian InterestsIn this article, Foreign Minister Huitfeldt presents three features of Norway’s diplomacy during its two-year period as an elected member in the UN Security Council. Firstly, how has the UN Security Council membership affected Norwegian foreign policy and interests? Secondly, what have been Norway’s main contributions to the Council’s work? And thirdly, what have been the clear hallmarks to Norway’s efforts and diplomacy in the Security Council? Furthermore, the Foreign Minister argues how the Security Council membership has strengthened Norwegian interests. Huitfeldt provides several examples on how Norway, as an elected member, utilised the scope for action in the Council, and combined a principled voice with pragmatic diplomacy that led to concrete results in terms of adopted resolutions and statements. She emphasises the importance of this problem-solving approach, particularly after Russia started its full-scale invasion of Ukraine 24 February 2022. It was then crucial to avoid a complete paralysis of the Council, especially in dossiers not connected with Russia’s war of aggression against Ukraine.","PeriodicalId":42131,"journal":{"name":"Internasjonal Politikk","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.2,"publicationDate":"2023-08-01","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"48196071","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":4,"RegionCategory":"社会学","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Pub Date : 2023-08-01DOI: 10.23865/intpol.v81.5495
Jenny Nortvedt, Maria Gilen Røysamb
Som valgt medlem av FNs sikkerhetsråd i perioden 2021–2022 hadde Norge mulighet til å utgjøre en forskjell og yte innflytelse i verdens mektigste organ. I rollen som pennefører for Afghanistan gjorde Norge nettopp det. I løpet av medlemskapsperioden vedtok Sikkerhetsrådet å forlenge mandatet til FNs politiske oppdrag i Afghanistan (UNAMA), samt vedtok flere presseuttalelser og presidentuttalelser om situasjonen i Afghanistan. Bakteppet for den krevende jobben som pennefører var Talibans maktovertakelse i Afghanistan i august 2021 og Russlands angrepskrig mot Ukraina fra februar 2022. Med utgangspunkt i praksisteori og på bakgrunn av intervjuer med norske diplomater som forhandlet på vegne av Norge i FNs sikkerhetsråd, samt diplomater fra andre faste og valgte medlemsland, ser vi i denne artikkelen nærmere på den uformelle penneførerrollen i FNs sikkerhetsråd og Norges innsats som leder for arbeidet med Afghanistan. Artikkelen konkluderer med at penneførerrollen i FNs sikkerhetsråd er en av de sterkeste verktøyene for å oppnå innflytelse i enkeltsaker for valgte medlemsland, men er betinget av medlemslandenes diplomatiske kapital. Videre utgjør den uformelle praksisen også en mulighet til å fremme egne prioriteringer i Sikkerhetsrådet. Abstract in English:Penholding in the UN Security Council: A Window of OpportunityAs an elected member of the UN Security Council between 2021 and 2022, Norway had the opportunity to achieve results within one of the world’s most powerful institutions. As a penholder on Afghanistan, Norway accomplished several important press statements, presidential statements and the 2022 extension of the United Nations Assistance Mission in Afghanistan (UNAMA). The context for this work was the seizure of power by the Taliban in Afghanistan in August 2021, and the invasion of Ukraine by the veto power Russia in February 2022. Based on interviews with Norwegian diplomats, and other elected and permanent members, this article investigates the informal penholder system in the UN Security Council. Furthermore, it looks into Norway’s role and experience as the penholder for Afghanistan. Practice theory brings insight to how an informal practice like penholding in the UN Security Council can provide influence for elected members if they know how to take advantage of this role. The article concludes that penholding is an important role for elected members in order to achieve influence in a specific case, but also to promote one’s own priority areas. However, influence through penholding is still conditioned by the country’s social capital, and goodwill from permanent members of the Security Council.
{"title":"Penneførerrollen i FNs sikkerhetsråd: en mulighet for innflytelse","authors":"Jenny Nortvedt, Maria Gilen Røysamb","doi":"10.23865/intpol.v81.5495","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/intpol.v81.5495","url":null,"abstract":"Som valgt medlem av FNs sikkerhetsråd i perioden 2021–2022 hadde Norge mulighet til å utgjøre en forskjell og yte innflytelse i verdens mektigste organ. I rollen som pennefører for Afghanistan gjorde Norge nettopp det. I løpet av medlemskapsperioden vedtok Sikkerhetsrådet å forlenge mandatet til FNs politiske oppdrag i Afghanistan (UNAMA), samt vedtok flere presseuttalelser og presidentuttalelser om situasjonen i Afghanistan. Bakteppet for den krevende jobben som pennefører var Talibans maktovertakelse i Afghanistan i august 2021 og Russlands angrepskrig mot Ukraina fra februar 2022. Med utgangspunkt i praksisteori og på bakgrunn av intervjuer med norske diplomater som forhandlet på vegne av Norge i FNs sikkerhetsråd, samt diplomater fra andre faste og valgte medlemsland, ser vi i denne artikkelen nærmere på den uformelle penneførerrollen i FNs sikkerhetsråd og Norges innsats som leder for arbeidet med Afghanistan. Artikkelen konkluderer med at penneførerrollen i FNs sikkerhetsråd er en av de sterkeste verktøyene for å oppnå innflytelse i enkeltsaker for valgte medlemsland, men er betinget av medlemslandenes diplomatiske kapital. Videre utgjør den uformelle praksisen også en mulighet til å fremme egne prioriteringer i Sikkerhetsrådet.\u0000Abstract in English:Penholding in the UN Security Council: A Window of OpportunityAs an elected member of the UN Security Council between 2021 and 2022, Norway had the opportunity to achieve results within one of the world’s most powerful institutions. As a penholder on Afghanistan, Norway accomplished several important press statements, presidential statements and the 2022 extension of the United Nations Assistance Mission in Afghanistan (UNAMA). The context for this work was the seizure of power by the Taliban in Afghanistan in August 2021, and the invasion of Ukraine by the veto power Russia in February 2022. Based on interviews with Norwegian diplomats, and other elected and permanent members, this article investigates the informal penholder system in the UN Security Council. Furthermore, it looks into Norway’s role and experience as the penholder for Afghanistan. Practice theory brings insight to how an informal practice like penholding in the UN Security Council can provide influence for elected members if they know how to take advantage of this role. The article concludes that penholding is an important role for elected members in order to achieve influence in a specific case, but also to promote one’s own priority areas. However, influence through penholding is still conditioned by the country’s social capital, and goodwill from permanent members of the Security Council.","PeriodicalId":42131,"journal":{"name":"Internasjonal Politikk","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.2,"publicationDate":"2023-08-01","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"45333481","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":4,"RegionCategory":"社会学","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
京公网安备 11010802042870号
京ICP备2023020795号-1
扫码关注我们
求助内容：
应助结果提醒方式：