首页 > 最新文献

Acta Didactica Norden最新文献

英文 中文
Lære å lage og bruke datasimuleringer i naturfagundervisning
Q4 Social Sciences Pub Date : 2022-12-21 DOI: 10.5617/adno.9174
S. G. Aalbergsjø
Med innføringen av programmering i skolens naturfag er det oppstått et behov for å utdanne lærere innen dette. I denne studien har lærerstudenter deltatt i et undervisnings­opplegg om programmering av simuleringer i naturfag. Lærerstudentenes refleksjoner om egen læringsprosess og undervisningsplaner de utviklet i kurset, er analysert med TPACK-rammeverket for teknologisk, pedagogisk innholdskunnskap (Mishra & Koehler, 2006). Hensikten var å få innsikt i lærerstudentenes bakgrunnskunnskap og kunnskapsbehov, samt å undersøke muligheter for å undervise programmering i for­bindelse med datasimuleringer i naturfag. Lærerstudentene opplevde de tekniske sidene ved programmeringen som utfordrende. Men de klarte å kombinere sin teknologiske kompetanse med pedagogisk, naturfaglig og naturfagdidaktisk kompetanse for å lage undervisningsplaner. Disse undervisningsplanene fokuserte på elevenes læring av natur­fag, teknologi og naturfaglig utforsking og modellering. Dette viser at å benytte pro­grammering i lærerutdanningen er viktig for lærerstudentenes TPACK-utvikling og bidrar til deres evne til å lage naturfagundervisning med disse verktøyene.
随着编程在学校性质中的引入,有必要在这方面对教师进行教育。在这项研究中,教师参与了一项关于自然界模拟方案的教育计划。TPACK技术和教学内容框架分析了学生对自己学习过程和课程中制定的教育计划的反思(Mishra&Koehler,2006)。其目的是关注学生的背景和知识要求,并考察与自然界数据模拟相关的编程教学机会。学生们体验了该项目的技术页面的挑战性。但他们设法将自己的技术能力与教学、自然和自然能力相结合,制定了教育计划。这些教育计划侧重于学生对自然、技术以及自然探索和建模的学习。这表明,在教育中使用亲语法对教师的TPACK发展很重要,并有助于他们利用这些工具进行自然教育的能力。
{"title":"Lære å lage og bruke datasimuleringer i naturfagundervisning","authors":"S. G. Aalbergsjø","doi":"10.5617/adno.9174","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/adno.9174","url":null,"abstract":"Med innføringen av programmering i skolens naturfag er det oppstått et behov for å utdanne lærere innen dette. I denne studien har lærerstudenter deltatt i et undervisnings­opplegg om programmering av simuleringer i naturfag. Lærerstudentenes refleksjoner om egen læringsprosess og undervisningsplaner de utviklet i kurset, er analysert med TPACK-rammeverket for teknologisk, pedagogisk innholdskunnskap (Mishra & Koehler, 2006). Hensikten var å få innsikt i lærerstudentenes bakgrunnskunnskap og kunnskapsbehov, samt å undersøke muligheter for å undervise programmering i for­bindelse med datasimuleringer i naturfag. Lærerstudentene opplevde de tekniske sidene ved programmeringen som utfordrende. Men de klarte å kombinere sin teknologiske kompetanse med pedagogisk, naturfaglig og naturfagdidaktisk kompetanse for å lage undervisningsplaner. Disse undervisningsplanene fokuserte på elevenes læring av natur­fag, teknologi og naturfaglig utforsking og modellering. Dette viser at å benytte pro­grammering i lærerutdanningen er viktig for lærerstudentenes TPACK-utvikling og bidrar til deres evne til å lage naturfagundervisning med disse verktøyene.","PeriodicalId":33721,"journal":{"name":"Acta Didactica Norden","volume":null,"pages":null},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-12-21","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"44518170","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
引用次数: 0
Empowerment gennem computationel tænkning: En undersøgelse af den eksisterende litteratur 通过计算思维赋予权力:对现有文献的研究
Q4 Social Sciences Pub Date : 2022-12-21 DOI: 10.5617/adno.9152
Line Have Musaeus, Maarten Van Mechelen, Michael E. Caspersen, Ole Sejer Iversen
Integrationen af computationel tænkning (CT) i uddannelse bliver diskuteret på inter­nationalt nivå, og ’empowerment’ (på dansk: myndiggørelse) bliver ofte brugt som argument for hvorfor fremtidige generationer har brug for at kunne tænke compu­tationelt. I denne artikel rapporterer vi fra en litteraturundersøgelse om begrebet empowerment som det udfolder sig i forskningen omkring CT i uddannelse. Vi anvender et eksisterende kategoriseringsværktøj til at definere brugen af empowerment i relation til fem kategorier: ledelse, kritisk, demokratisk, funktionel og uddannelses­mæssig empowerment. Vores analyse påpeger flere begrænsninger i den nuværende forskningslitteratur. For det første bruges empowerment ofte i CT uddannelseslitteratur, men begrebet bliver sjældent defineret. Desuden fant analysen også at forståelsen af empowerment varierer betydeligt afhængig af hvilken geografisk region forskningen stammer fra. Dette kan betyde at empowerment som mål for CT i uddannelse kan være forskelligt fra region til region. Endelig fandt vores studie også at empowerment- kategorierne ’kritisk’ og ’ledelse’ er underrepræsenteret i den internationale CT uddannelses-litteratur, men er dog mere fremtrædende i forskning der stammer fra de nordiske lande. Vi afslutter denne undersøgelse med at foreslå en forskningsagenda der kan sikre en mere transparent forskningslitteratur i relation til empowerment og til CT i uddannelse for at støtte fremtidig forskning og igangværende politisk arbejde.
国际上讨论了将计算思维(CT)融入教育的问题,授权经常被用作为什么后代需要能够思考计算的论据。在这篇文章中,我们报道了一篇关于授权概念的文献综述,因为它在教育CT的研究中有所展开。我们使用现有的分类工具,将赋权的使用定义为五类:管理、批判性、民主、职能和教育赋权。我们的分析指出了当前研究文献中的几个局限性。首先,授权在CT教育文献中经常被使用,但这个概念很少被定义。此外,分析还发现,对赋权的理解因研究来源的地理区域而异。这可能意味着,作为CT教育目标的赋权可能因地区而异。最后,我们的研究还发现,“批判性”和“管理性”这两个赋权类别在国际CT教育文献中的代表性不足,但在北欧国家的研究中更为突出。我们通过提出一个研究议程来结束这项研究,该议程可以确保与教育中的赋权和CT相关的研究文献更加透明,以支持未来的研究和正在进行的政策工作。
{"title":"Empowerment gennem computationel tænkning: En undersøgelse af den eksisterende litteratur","authors":"Line Have Musaeus, Maarten Van Mechelen, Michael E. Caspersen, Ole Sejer Iversen","doi":"10.5617/adno.9152","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/adno.9152","url":null,"abstract":"Integrationen af computationel tænkning (CT) i uddannelse bliver diskuteret på inter­nationalt nivå, og ’empowerment’ (på dansk: myndiggørelse) bliver ofte brugt som argument for hvorfor fremtidige generationer har brug for at kunne tænke compu­tationelt. I denne artikel rapporterer vi fra en litteraturundersøgelse om begrebet empowerment som det udfolder sig i forskningen omkring CT i uddannelse. Vi anvender et eksisterende kategoriseringsværktøj til at definere brugen af empowerment i relation til fem kategorier: ledelse, kritisk, demokratisk, funktionel og uddannelses­mæssig empowerment. Vores analyse påpeger flere begrænsninger i den nuværende forskningslitteratur. For det første bruges empowerment ofte i CT uddannelseslitteratur, men begrebet bliver sjældent defineret. Desuden fant analysen også at forståelsen af empowerment varierer betydeligt afhængig af hvilken geografisk region forskningen stammer fra. Dette kan betyde at empowerment som mål for CT i uddannelse kan være forskelligt fra region til region. Endelig fandt vores studie også at empowerment- kategorierne ’kritisk’ og ’ledelse’ er underrepræsenteret i den internationale CT uddannelses-litteratur, men er dog mere fremtrædende i forskning der stammer fra de nordiske lande. Vi afslutter denne undersøgelse med at foreslå en forskningsagenda der kan sikre en mere transparent forskningslitteratur i relation til empowerment og til CT i uddannelse for at støtte fremtidig forskning og igangværende politisk arbejde.","PeriodicalId":33721,"journal":{"name":"Acta Didactica Norden","volume":null,"pages":null},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-12-21","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"47272175","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
引用次数: 0
Blokkbasert programmering og algoritmisk tenkning i en samarbeidslæringskontekst: En case-studie av programmering integrert i et matematikkfag
Q4 Social Sciences Pub Date : 2022-12-21 DOI: 10.5617/adno.9169
Renate Andersen
Blokkbasert programmering og algoritmisk tenkning har fått økt interesse i skolen. Følgende forskningsspørsmål tas opp i artikkelen: På hvilke måter kan blokkbasert pro­grammering integreres i et matematikkfag, og hva er implikasjonene for algoritmisk tenkning? De empiriske dataene som presenteres i denne artikkelen er hentet fra et designbasert forskningsprosjekt bestående av fire intervensjoner hvert år over en varighet på to år. Denne artikkelen reflekterer data fra 43 elever i alderen 12–16 år som deltok i intervensjonene og brukte MakeCode (et blokkbasert programmeringsspråk) med micro:bit for å lage løsninger for matematikkoppgaver gitt av lærerne. Elevene møttes tre timer per uke i 16 uker i løpet av to semestre hvert år. Data ble samlet inn ved hjelp av videoopptak av Zoom-møter. En tematisk analyse ble utført i de første rundene med å analysere dataene for å få en oversikt over hele datasettet. Deretter ble inter­aksjonsanalyse brukt for å analysere utvalgte deler av dataene i detalj. Hovedfunnene i artikkelen er som følger: 1) Integrering av blokkbasert programmering i et matematikk­fag muliggjorde aktiv samarbeidslæring, 2) integrering av programmering i et matema­tikkfag muliggjorde utviklingen av algoritmisk tenkning, og 3) bruk av blokkbasert programmering la til rette for læring av matematikk.
基于块的程序员和算法思维增加了人们对学校的兴趣。本文提出了以下研究问题:以什么方式将基于块的程序集成到数学课堂中?算法思维的含义是什么?本文中提供的经验数据来自一个设计的研究项目,该项目由两年内每年四次干预措施组成。这篇文章反映了43名年龄在12至16岁之间的学生的数据,他们参与了干预,并使用MakeCode(一种基于块的程序语言)和micro:bit为教师分配的数学解决方案。孩子们在每年两个学期的16个星期里,每周开会3个小时。数据是通过Zoom会议的视频记录收集的。第一轮进行了专题分析,通过分析数据来了解整个数据集。然后,使用交互分析对数据的选定部分进行详细分析。文章中的主要发现如下:1)将基于块的程序整合到数学课堂中——可能的积极协作培训;2)将程序整合到一个数学类别中,可以培养算法思维;3)使用基于块的课程为数学学习做准备。
{"title":"Blokkbasert programmering og algoritmisk tenkning i en samarbeidslæringskontekst: En case-studie av programmering integrert i et matematikkfag","authors":"Renate Andersen","doi":"10.5617/adno.9169","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/adno.9169","url":null,"abstract":"Blokkbasert programmering og algoritmisk tenkning har fått økt interesse i skolen. Følgende forskningsspørsmål tas opp i artikkelen: På hvilke måter kan blokkbasert pro­grammering integreres i et matematikkfag, og hva er implikasjonene for algoritmisk tenkning? De empiriske dataene som presenteres i denne artikkelen er hentet fra et designbasert forskningsprosjekt bestående av fire intervensjoner hvert år over en varighet på to år. Denne artikkelen reflekterer data fra 43 elever i alderen 12–16 år som deltok i intervensjonene og brukte MakeCode (et blokkbasert programmeringsspråk) med micro:bit for å lage løsninger for matematikkoppgaver gitt av lærerne. Elevene møttes tre timer per uke i 16 uker i løpet av to semestre hvert år. Data ble samlet inn ved hjelp av videoopptak av Zoom-møter. En tematisk analyse ble utført i de første rundene med å analysere dataene for å få en oversikt over hele datasettet. Deretter ble inter­aksjonsanalyse brukt for å analysere utvalgte deler av dataene i detalj. Hovedfunnene i artikkelen er som følger: 1) Integrering av blokkbasert programmering i et matematikk­fag muliggjorde aktiv samarbeidslæring, 2) integrering av programmering i et matema­tikkfag muliggjorde utviklingen av algoritmisk tenkning, og 3) bruk av blokkbasert programmering la til rette for læring av matematikk.","PeriodicalId":33721,"journal":{"name":"Acta Didactica Norden","volume":null,"pages":null},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-12-21","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"44634120","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
引用次数: 0
To flerspråklige elevers utøvelse av aktørskap i fagsamtaler i naturfag 两个多数语言学生在自然专业会话活动中的表现
Q4 Social Sciences Pub Date : 2022-12-14 DOI: 10.5617/adno.9564
Pauline Book
Studien undersøker hvordan to flerspråklige elever på mellomtrinnet utøver aktørskap i elevtekster og fagsamtaler i naturfag. Begge elevene har bakgrunn fra innvandrerfamilier der det snakkes henholdsvis burmesisk og arabisk. Elevene lærer norsk som sitt andrespråk. Den ene eleven er født i Norge, mens den andre har gått to år i norsk skole. I ordinære naturfagklasserom har flerspråklige elever som er i prosess med å lære norsk, ulike måter å delta på, og mulighet til å utøve aktørskap har vist seg betydningsfullt for hvordan de involverer seg i faglige interaksjoner. Denne studien undersøker to forskerinitierte aktiviteter som har til hensikt å gi innblikk i hvordan de to fokuselevene som er i prosess med å lære undervisningsspråket norsk, tar i bruk språk- og hverdagserfaringer for å kunne opptre som betydningsfulle bidragsytere i fagfellesskap. I den første aktiviteten fikk hele klassen i oppdrag å uttrykke seg skriftlig om et faglig definert tema. De ble oppfordret til å ta i bruk hverdagserfaringer og opplevelser, og valgte selv om de ville skrive, tegne, lage figurer eller uttrykke seg ved en kombinasjon av flere uttrykksformer. Disse elevproduktene betegnes som identitetstekster. Deretter deltok de to fokuselevene hver for seg i til sammen fire fagsamtaler med en medelev og forskeren, der samtalen tok utgangspunkt i identitetstekstene. Begge aktivitetene fant sted ved oppstart og avslutning av utforskende undervisningsopplegg om lyd og økologi. Elevenes utøvelse av aktørskap ble analysert ved å kategorisere initiativ gjennom turtaking i fagsamtalene i kombinasjon med en etnografisk-inspirert tolkning av identitetstekster og elevenes involvering i samtalen om fagstoffet. Forskningsspørsmålet som blir undersøkt, er: Hvordan utøver to flerspråklige elever aktørskap i fagsamtaler om identitetstekster i naturfag? Funnene indikerer at en åpen inngang til fagstoffet legger til rette for at de to elevene tar i bruk ressurser i form av språk og opplevelser. Identitetstekstene bidrar til at elevene kobler erfaringer til fagstoffet. Videre viser studien at taushet ikke er synonymt med passivitet når fokuselevene deltar i faglig interaksjon med medelever. Funnene illustrerer at flerspråklige elever som lærer fag og undervisningsspråket norsk parallelt, har behov for en inkluderende undervisningspraksis som legger til rette for at de kan utøve aktørskap i faglige diskusjoner.
本研究考察了两个处于中间阶段的大多数语言学生在学生文本和专业对话中的表现。两名学生都有移民背景,他们分别说缅甸语和阿拉伯语。孩子们学习挪威语作为他们的第二语言。一名学生出生在挪威,另一名学生在挪威学校学习了两年。在普通的自然课堂上,大多数正在学习挪威语的阿拉伯学生、不同的参与方式以及练习活动的可能性对他们如何参与专业互动表现出了重要意义。本研究考察了两项研究活动,旨在深入了解两名重点学生在挪威语教学过程中如何利用语言和日常经验,从而共同成为重要的贡献者。在第一个活动中,全班同学被要求就专业定义的主题进行书面表达。他们被鼓励接受每天的经验,即使他们想写作、绘画、制作人物或用几种表达形式来表达自己,他们也会选择。这些学生产品被认为是身份测试。然后,这两名重点学生分别与一名大学生和一名科学家进行了四次大学通话,对话从身份文本开始。这两项活动都发生在声音和生态学研究的开始和结束。通过在职业对话过程中对主动性进行分类,结合民族志启发的身份测试解释和学生参与关于分类实质的对话,对激活活动进行了分析。正在研究的问题是,两个多语言的学生如何在大学里进行本质上的身份测试活动?研究结果表明,这两名学生可以开放地进入该部分,为他们使用语言和经验方面的资源做准备。身份测试有助于学生将体验与员工联系起来。研究进一步表明,当专注学生与合作学生进行独特的互动时,沉默并不是被动的同义词。研究结果表明,大多数同时学习课程和教授挪威语的课堂学生需要一种包容性的教育实践,使他们能够参与专业讨论。
{"title":"To flerspråklige elevers utøvelse av aktørskap i fagsamtaler i naturfag","authors":"Pauline Book","doi":"10.5617/adno.9564","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/adno.9564","url":null,"abstract":"Studien undersøker hvordan to flerspråklige elever på mellomtrinnet utøver aktørskap i elevtekster og fagsamtaler i naturfag. Begge elevene har bakgrunn fra innvandrerfamilier der det snakkes henholdsvis burmesisk og arabisk. Elevene lærer norsk som sitt andrespråk. Den ene eleven er født i Norge, mens den andre har gått to år i norsk skole. I ordinære naturfagklasserom har flerspråklige elever som er i prosess med å lære norsk, ulike måter å delta på, og mulighet til å utøve aktørskap har vist seg betydningsfullt for hvordan de involverer seg i faglige interaksjoner. Denne studien undersøker to forskerinitierte aktiviteter som har til hensikt å gi innblikk i hvordan de to fokuselevene som er i prosess med å lære undervisningsspråket norsk, tar i bruk språk- og hverdagserfaringer for å kunne opptre som betydningsfulle bidragsytere i fagfellesskap. I den første aktiviteten fikk hele klassen i oppdrag å uttrykke seg skriftlig om et faglig definert tema. De ble oppfordret til å ta i bruk hverdagserfaringer og opplevelser, og valgte selv om de ville skrive, tegne, lage figurer eller uttrykke seg ved en kombinasjon av flere uttrykksformer. Disse elevproduktene betegnes som identitetstekster. Deretter deltok de to fokuselevene hver for seg i til sammen fire fagsamtaler med en medelev og forskeren, der samtalen tok utgangspunkt i identitetstekstene. Begge aktivitetene fant sted ved oppstart og avslutning av utforskende undervisningsopplegg om lyd og økologi. Elevenes utøvelse av aktørskap ble analysert ved å kategorisere initiativ gjennom turtaking i fagsamtalene i kombinasjon med en etnografisk-inspirert tolkning av identitetstekster og elevenes involvering i samtalen om fagstoffet. Forskningsspørsmålet som blir undersøkt, er: Hvordan utøver to flerspråklige elever aktørskap i fagsamtaler om identitetstekster i naturfag? Funnene indikerer at en åpen inngang til fagstoffet legger til rette for at de to elevene tar i bruk ressurser i form av språk og opplevelser. Identitetstekstene bidrar til at elevene kobler erfaringer til fagstoffet. Videre viser studien at taushet ikke er synonymt med passivitet når fokuselevene deltar i faglig interaksjon med medelever. Funnene illustrerer at flerspråklige elever som lærer fag og undervisningsspråket norsk parallelt, har behov for en inkluderende undervisningspraksis som legger til rette for at de kan utøve aktørskap i faglige diskusjoner.","PeriodicalId":33721,"journal":{"name":"Acta Didactica Norden","volume":null,"pages":null},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-12-14","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"44199612","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
引用次数: 0
En lang pind op i næsen 一根长长的棍子竖起你的鼻子
Q4 Social Sciences Pub Date : 2022-12-13 DOI: 10.5617/adno.9229
Helle Pia Laursen
I denne artikel sætter jeg fokus på begrebet literacy-som-begivenhed, der afspejler en søgen efter teoretiske og analytiske tilgange, der gør det muligt at forstå literacy og læring på måder, der involverer affekt, kropslighed og uforudsigelighed ved at rette opmærksomhed mod de flygtige betydningsdannelsesprocesser, der bliver til i relationer mellem mennesker, ting og tekster (Burnett & Merchant, 2020). Det gør jeg ved at genbesøge en literacyaktivitet fra sjette klasse, hvor tre 12-13 årige børn er involveret i at læse og rekonstruere en tekst om mumier (Laursen, 2016, 2019; Laursen & Kolstrup, 2018). Følger man – i et literacy-som-begivenheds-perspektiv – den affektive intensitet og kropsligheden i denne literacyaktivitet, og herunder de tre børns latter og deres leg med sproget og tekstens univers, får man øje på, hvordan børnene får skabt et sprudlende karnevalistisk univers (Bakhtin, 1984) fuld af latter og læringspotentiale. Gennem deres samarbejde og deres intense indlevelse i teksten univers skaber de en dyb forståelse af teksten, som samtidig fyldes med personlig betydning, der handler om den individuelle krops skrøbelighed og menneskelige kroppes forbundethed. På den baggrund argumenterer jeg for at se på al literacyaktivitet også som affektive møder og empirisk interessere sig for, hvordan læringsrummet sker, og hvordan læsning af tekster bliver til på ofte uforudsigelige måder.
在这篇文章中,我关注的是识字作为事件的概念,反映了对理论和分析方法的探索,这些方法使我们能够通过关注人与人之间关系中短暂的意义形成过程来理解识字和学习,包括情感、物质性和不可预测性,事物和文本(Burnett&Merchant,2020)。我通过重温六年级的一项文学活动来做到这一点,在那里,三个12-13岁的孩子参与阅读和重建关于木乃伊的文本(Laursen,20162019;Laursen&Kolstrup,2018)。如果你从一个类似识字的事件的角度来观察这种识字活动的情感强度和物质性,包括三个孩子的笑声以及他们对语言和文本世界的玩耍,你会看到孩子们是如何创造一个充满欢笑和学习潜力的充满活力的狂欢节世界的(Bakhtin,1984)。通过他们的合作和对文本宇宙的强烈沉浸,他们对文本产生了深刻的理解,同时也充满了个人意义,处理了个体身体的脆弱性和人体的联系。在这种背景下,我主张将所有文学活动视为情感接触,并从经验上对学习空间是如何发生的以及阅读文本是如何以通常不可预测的方式产生的感兴趣。
{"title":"En lang pind op i næsen","authors":"Helle Pia Laursen","doi":"10.5617/adno.9229","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/adno.9229","url":null,"abstract":"I denne artikel sætter jeg fokus på begrebet literacy-som-begivenhed, der afspejler en søgen efter teoretiske og analytiske tilgange, der gør det muligt at forstå literacy og læring på måder, der involverer affekt, kropslighed og uforudsigelighed ved at rette opmærksomhed mod de flygtige betydningsdannelsesprocesser, der bliver til i relationer mellem mennesker, ting og tekster (Burnett & Merchant, 2020). Det gør jeg ved at genbesøge en literacyaktivitet fra sjette klasse, hvor tre 12-13 årige børn er involveret i at læse og rekonstruere en tekst om mumier (Laursen, 2016, 2019; Laursen & Kolstrup, 2018). Følger man – i et literacy-som-begivenheds-perspektiv – den affektive intensitet og kropsligheden i denne literacyaktivitet, og herunder de tre børns latter og deres leg med sproget og tekstens univers, får man øje på, hvordan børnene får skabt et sprudlende karnevalistisk univers (Bakhtin, 1984) fuld af latter og læringspotentiale. Gennem deres samarbejde og deres intense indlevelse i teksten univers skaber de en dyb forståelse af teksten, som samtidig fyldes med personlig betydning, der handler om den individuelle krops skrøbelighed og menneskelige kroppes forbundethed. På den baggrund argumenterer jeg for at se på al literacyaktivitet også som affektive møder og empirisk interessere sig for, hvordan læringsrummet sker, og hvordan læsning af tekster bliver til på ofte uforudsigelige måder.","PeriodicalId":33721,"journal":{"name":"Acta Didactica Norden","volume":null,"pages":null},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-12-13","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"45148334","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
引用次数: 0
Tilpasset opplæring som didaktisk profesjonsbegrep i grunnskolelærerutdanningen 在基础教育中作为一个教学专业群体进行充分培训
Q4 Social Sciences Pub Date : 2022-12-12 DOI: 10.5617/adno.9233
Brit Hanssen, Dag Husebø
Artikkelen handler om tilpasset opplæring (TPO), som utdanningsmyndighetene har utpekt som et begrep og en tematikk som skal prioriteres både i grunnskolelærerutdanningene (GLU) og i kunnskapsløftet 2020. På bakgrunn av at nyutdannede lærere forteller at TPO er et tema de gjerne skulle visst mer om, rettes blikket mot oss selv som lærerutdannere. Det stilles spørsmål om hvordan TPO kommer til uttrykk rent språklig i rammeplan for grunnskolelærerutdanning og i egen institusjons programplan og emneplaner. Det empiriske materialet er læreplantekster. Med utgangspunkt i læreplanalyse, drevet frem av konstaterende, vurderende og konstruktive spørsmål, avdekker analysene at TPO sjeldent eller aldri uttrykkes eksplisitt som innhold i utdanningens planer. I stedet avdekkes implisitte uttrykk og fortolkninger av TPO, språklige forskyvninger mellom ulike læreplannivå, en smal forståelse av TPO, og at TPO blir tematisert på programnivå løsrevet fra fagenes undervisning. Analysene diskuteres i lys av profesjonsteori med vekt på språkets betydning og didaktikk som læreres profesjonskunnskap. Med tanke på utvikling av egne planer, argumenteres det for at TPO er et didaktisk profesjonsbegrep. GLU bør utfordres til å skape en felles og didaktisk meningsforståelse av TPO gjennom kollektive diskusjoner og forhandlinger både internt og gjennom samarbeid med praksisskoler og universitetsskoler. På den måten kan TPO bli et tema utdanning og skole kan samarbeide om.
这篇文章是关于适当培训(TPO)的,教育当局已将其确定为一种攻击,也是基础教育(GLU)和2020年知识提升中应优先考虑的主题。因为新生教师告诉我们,TPO是一门他们想了解更多的学科,在我们作为教师的眼中。有人问TPO将如何在基础教育计划和自己的机构计划和计划中表达纯语言。经验材料是教师的植物。基于总统、评估和建设性问题进行的教育分析,分析表明,TPO很少或从未将其复杂性作为教育计划的内容来表达。相反,TPO的隐含表达和解释,不同教育水平之间的语言差异,对TPO的理解不足,以及TPO正在从基佬的教育中释放出来的编程水平上被分解。该分析是根据专业理论进行讨论的,侧重于语言的含义和教学技巧。考虑到你们自己计划的发展,它认为TPO是一个外交专业团体。GLU应受到挑战,通过内部集体讨论和谈判以及与大学和大学学院的合作,建立对TPO的共同和教学理解。这样,TPO就可以成为一个教育和学校合作的主题。
{"title":"Tilpasset opplæring som didaktisk profesjonsbegrep i grunnskolelærerutdanningen","authors":"Brit Hanssen, Dag Husebø","doi":"10.5617/adno.9233","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/adno.9233","url":null,"abstract":"Artikkelen handler om tilpasset opplæring (TPO), som utdanningsmyndighetene har utpekt som et begrep og en tematikk som skal prioriteres både i grunnskolelærerutdanningene (GLU) og i kunnskapsløftet 2020. På bakgrunn av at nyutdannede lærere forteller at TPO er et tema de gjerne skulle visst mer om, rettes blikket mot oss selv som lærerutdannere. Det stilles spørsmål om hvordan TPO kommer til uttrykk rent språklig i rammeplan for grunnskolelærerutdanning og i egen institusjons programplan og emneplaner. Det empiriske materialet er læreplantekster. Med utgangspunkt i læreplanalyse, drevet frem av konstaterende, vurderende og konstruktive spørsmål, avdekker analysene at TPO sjeldent eller aldri uttrykkes eksplisitt som innhold i utdanningens planer. I stedet avdekkes implisitte uttrykk og fortolkninger av TPO, språklige forskyvninger mellom ulike læreplannivå, en smal forståelse av TPO, og at TPO blir tematisert på programnivå løsrevet fra fagenes undervisning. Analysene diskuteres i lys av profesjonsteori med vekt på språkets betydning og didaktikk som læreres profesjonskunnskap. Med tanke på utvikling av egne planer, argumenteres det for at TPO er et didaktisk profesjonsbegrep. GLU bør utfordres til å skape en felles og didaktisk meningsforståelse av TPO gjennom kollektive diskusjoner og forhandlinger både internt og gjennom samarbeid med praksisskoler og universitetsskoler. På den måten kan TPO bli et tema utdanning og skole kan samarbeide om.","PeriodicalId":33721,"journal":{"name":"Acta Didactica Norden","volume":null,"pages":null},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-12-12","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"44502174","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
引用次数: 0
Mellom historiske lærdomar og historisk tenking
Q4 Social Sciences Pub Date : 2022-12-05 DOI: 10.5617/adno.9096
Vidar Fagerheim Kalsås
Læreplanrevideringa Kunnskapsløftet 2020 i norsk skule bringa med seg ein debatt om kva plass holocaust skal ha i skulen, og kva lærdomar den oppveksande generasjonen kan og bør få om dette temaet. I denne artikkelen undersøker eg korleis samfunnsfag- og historielærarar i norsk skule underviser om dette temaet. Det empiriske materialet består av 11 intervju med lærarar om deira praksis og refleksjonar kring undervisningsemnet holocaust. Analysar av dette materialet viser at lærarane utformar ei undervisning som er retta inn mot å formidle lærdomar mot rasisme og folkemord og for verdien av menneskeverd og demokrati. Dette samsvarer med funn i studiar frå andre nasjonale kontekstar (Lange, 2008; Andrews, 2009). Samstundes viser også materialet at lærarar forsøker å utfordre elevane til å tenke historisk om årsakene bak holocaust og til å granske kjelder som kan kaste ljos over hendinga. Dette indikerer at mål om normative lærdomar og utvikling av faglege ferdigheiter ikkje utgjer motsetningar som ikkje kan sameinast, men at dei inngår i eit samspel der mål om lærdomar formar kva historiefaglege tenke- og arbeidsmåtar som blir vurderte som relevante i klasserommet.
《学习评论科学》在一场关于庸医太空大屠杀应该在头骨中进行的辩论中,与他一起举起了2020年挪威头骨砖,并证明成长一代可以也应该拥有这个主题。在这篇文章中,我正在调查我的企业社区和挪威雕塑教学中的历史阿拉伯人。实证材料包括11次对学习中的阿拉伯人的采访,内容涉及代拉实践和对教育大屠杀主题的反思。对这些材料的分析表明,学习型阿拉伯人正在教授一堂反对种族主义和大规模谋杀以及人类价值观和民主价值观的正确课程。这与其他国家联系人工作室的研究结果一致(Longge,2008;Andrews,2009)。同时,材料还显示,læraran试图挑战学生从历史上思考大屠杀背后的原因,并调查可能对这起事件感到愤怒的地下室。这表明,专业预科生的正常学习和发展目标不适用于不兼容的矛盾,但dei是在课堂上被认为相关的历史思维和工作方法的教育形成的巧合。
{"title":"Mellom historiske lærdomar og historisk tenking","authors":"Vidar Fagerheim Kalsås","doi":"10.5617/adno.9096","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/adno.9096","url":null,"abstract":"Læreplanrevideringa Kunnskapsløftet 2020 i norsk skule bringa med seg ein debatt om kva plass holocaust skal ha i skulen, og kva lærdomar den oppveksande generasjonen kan og bør få om dette temaet. I denne artikkelen undersøker eg korleis samfunnsfag- og historielærarar i norsk skule underviser om dette temaet. Det empiriske materialet består av 11 intervju med lærarar om deira praksis og refleksjonar kring undervisningsemnet holocaust. Analysar av dette materialet viser at lærarane utformar ei undervisning som er retta inn mot å formidle lærdomar mot rasisme og folkemord og for verdien av menneskeverd og demokrati. Dette samsvarer med funn i studiar frå andre nasjonale kontekstar (Lange, 2008; Andrews, 2009). Samstundes viser også materialet at lærarar forsøker å utfordre elevane til å tenke historisk om årsakene bak holocaust og til å granske kjelder som kan kaste ljos over hendinga. Dette indikerer at mål om normative lærdomar og utvikling av faglege ferdigheiter ikkje utgjer motsetningar som ikkje kan sameinast, men at dei inngår i eit samspel der mål om lærdomar formar kva historiefaglege tenke- og arbeidsmåtar som blir vurderte som relevante i klasserommet.","PeriodicalId":33721,"journal":{"name":"Acta Didactica Norden","volume":null,"pages":null},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-12-05","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"43526093","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
引用次数: 0
Fragmentarisk partnerskap i lærerstudenters FoU-veiledning: En studie av studenter og lærerutdanneres erfaringer
Q4 Social Sciences Pub Date : 2022-11-16 DOI: 10.5617/adno.9343
Rigmor Olsen, Cato R. P. Bjørndal
Samhandlingen mellom campus- og skoledelen av lærerutdanningen har tradisjonelt vært svak. Derfor hevdes det internasjonalt at utvikling av partnerskap mellom universiteter og skoler er avgjørende for å styrke lærerutdanningens kvalitet, og i senere tiår er det lansert mange intervensjoner for å utvikle partnerskap. En av disse er den nylig innførte «FoU-oppgaven» i norsk lærerutdanning, der studentene veiledes av lærerutdannere fra begge kontekster. Det er behov for kunnskap om hvordan samhandlingen mellom partene i denne veiledningen fungerer, og denne undersøkelsens formål er å bidra med dette. Gjennom studien i en grunnskolelærerutdanning undersøkes det hvordan lærerstudenter, praksislærere og universitetslærere opplever samhandlingen med hverandre i FoU-veiledningen. Fokusgrupper ble gjennomført med hver av partene, og dette gav materiale til en tematisk analyse. Studien viser at samhandlingen karakteriseres av et begrenset utviklet partnerskap, preget av avstand mellom intensjoner og opplevde realiteter, uklarhet mht. partenes roller og oppgaver, samt varierende samhandling og engasjement. Studien gir spesifikk kunnskap om utfordringene ved triadisk FoU-veiledning som involverer parter fra begge lærerutdanningskontekstene. Mer generelt viser studien behovet for å klargjøre felles forståelse i samarbeidstiltak, og å belyse forholdet mellom ambisiøse partnerskapsintensjoner og begrensede ressurser i lærerutdanning.
传统上,校园和学校之间的互动一直很弱。因此,国际上的断言是,发展大学和学校之间的伙伴关系对于提高教育质量至关重要,几十年后,已经采取了许多干预措施来发展伙伴关系。其中之一是挪威教育中最近的“FoU”任务,学生由来自两个方向的老师指导。需要了解本指南中各方之间的互动是如何运作的,本次调查的目的是为此做出贡献。通过对基础教育的研究,考察了教师、从业者和大学教师在FoU指导中如何体验彼此之间的关系。与每一个缔约方进行了重点小组讨论,这为专题分析提供了材料。研究表明,该行动的特点是有限的发展伙伴关系,从意图和经验现实之间的距离截取,不清楚合作伙伴的角色和任务,以及不同的对话和参与。这项研究提供了关于三阶段FoU指导中挑战的具体知识,这两个教育机构的参与者都参与了这项研究。更普遍地说,该研究表明,有必要澄清对合作的共同理解,并阐明雄心勃勃的伙伴关系与教育培训资源有限之间的关系。
{"title":"Fragmentarisk partnerskap i lærerstudenters FoU-veiledning: En studie av studenter og lærerutdanneres erfaringer","authors":"Rigmor Olsen, Cato R. P. Bjørndal","doi":"10.5617/adno.9343","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/adno.9343","url":null,"abstract":"Samhandlingen mellom campus- og skoledelen av lærerutdanningen har tradisjonelt vært svak. Derfor hevdes det internasjonalt at utvikling av partnerskap mellom universiteter og skoler er avgjørende for å styrke lærerutdanningens kvalitet, og i senere tiår er det lansert mange intervensjoner for å utvikle partnerskap. En av disse er den nylig innførte «FoU-oppgaven» i norsk lærerutdanning, der studentene veiledes av lærerutdannere fra begge kontekster. Det er behov for kunnskap om hvordan samhandlingen mellom partene i denne veiledningen fungerer, og denne undersøkelsens formål er å bidra med dette. \u0000Gjennom studien i en grunnskolelærerutdanning undersøkes det hvordan lærerstudenter, praksislærere og universitetslærere opplever samhandlingen med hverandre i FoU-veiledningen. Fokusgrupper ble gjennomført med hver av partene, og dette gav materiale til en tematisk analyse. Studien viser at samhandlingen karakteriseres av et begrenset utviklet partnerskap, preget av avstand mellom intensjoner og opplevde realiteter, uklarhet mht. partenes roller og oppgaver, samt varierende samhandling og engasjement. \u0000Studien gir spesifikk kunnskap om utfordringene ved triadisk FoU-veiledning som involverer parter fra begge lærerutdanningskontekstene. Mer generelt viser studien behovet for å klargjøre felles forståelse i samarbeidstiltak, og å belyse forholdet mellom ambisiøse partnerskapsintensjoner og begrensede ressurser i lærerutdanning.","PeriodicalId":33721,"journal":{"name":"Acta Didactica Norden","volume":null,"pages":null},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-11-16","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"42067857","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
引用次数: 0
Vurdering i kroppsøving for livslang friluftslivsglede 生命生命的身体尝试评估生命生命生命
Q4 Social Sciences Pub Date : 2022-11-10 DOI: 10.5617/adno.8351
Mathias Brekke Mandelid, Kristian Abelsen, Petter Erik Leirhaug
Friluftsliv og vurdering i kroppsøving står fram som utfordrande å innfri etter Læreplan for Kunnskapsløftet 2006 sine intensjonar. Denne studien undersøker korleis fem lærarar beskriv vurderingsarbeid etter å ha gjennomført 12 timar friluftslivsundervisning i kroppsøving på Vg1. Lærarane deltok i eit aksjonsforskingsprosjekt og vart intervjua i etterkant av friluftslivsundervisninga. Studien syner at det ikkje er automatikk i at lærarar med kompetanse i friluftsliv og god forståing for læreplan og vurdering, operasjonaliserer og legg til rette for å integrere vurdering som del av friluftslivsundervisninga i kroppsøving. Lærarane har vektlagt sosial kompetanse og samarbeid i undervisninga og ser dette som grunnleggande for å skape gode naturopplevingar for elevane. Det kjem fram korleis friluftsliv med eit slikt innhald balanserer ein dominerande idretts- og prestasjonsorientert kroppsøvingspraksis og kan bidra til endring. Kva gjeld vurdering synast lærarane meir usikre, både på korleis og i kva grad dei skal vurdere elevane i friluftsliv. Dei søker  ny forståing og formative tilnærmingar, men omtalen av gjennomført vurderingsarbeid er prega av tradisjonelle tankemønster omkring vurdering. Funn syner eit behov for å gå opp nye stigar i skulen sitt læringslandskap for friluftsliv, både kva gjeld vurdering og korleis skape verdifullt friluftsliv i kontekst av kroppsøving.
在2006年科学学习计划之后,他们试图提出空气生命和身体评估。这项研究考察了公司五名læraras在Vg1身体尝试中进行12米空气呼吸教育后的评估工作。学习型阿拉伯人参与了一个行动资助项目,并在随后的空中生活教学中接受了采访。这项研究表明,在具有空中生活能力和对教育计划和评估、操作以及将评估作为空中生活身体检查的一部分的权利的阿拉伯人中,没有自动接受教育。学习型阿拉伯人发展了社会能力和教育合作,并将其视为为为学生创造良好自然资源的基础。在一项占主导地位的运动和性能分类的身体尝试练习中,有一场跨越飞机生活的斗争,这种发生率平衡可以促进改变。综合学习者李尔尼安·梅尔的债务评估在横截面和数量上都是不安全的,我应该在空中生活中评估学生。Dei正在寻找新的理解和形成方法,但对所进行的评估的讨论受到了传统考虑思想的偏见。Find似乎没有必要在他肩上的自由生活学习之地上迈出新的步伐,无论是女性债务评估还是企业在搜身的背景下创造有价值的空中生活。
{"title":"Vurdering i kroppsøving for livslang friluftslivsglede","authors":"Mathias Brekke Mandelid, Kristian Abelsen, Petter Erik Leirhaug","doi":"10.5617/adno.8351","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/adno.8351","url":null,"abstract":"Friluftsliv og vurdering i kroppsøving står fram som utfordrande å innfri etter Læreplan for Kunnskapsløftet 2006 sine intensjonar. Denne studien undersøker korleis fem lærarar beskriv vurderingsarbeid etter å ha gjennomført 12 timar friluftslivsundervisning i kroppsøving på Vg1. Lærarane deltok i eit aksjonsforskingsprosjekt og vart intervjua i etterkant av friluftslivsundervisninga. Studien syner at det ikkje er automatikk i at lærarar med kompetanse i friluftsliv og god forståing for læreplan og vurdering, operasjonaliserer og legg til rette for å integrere vurdering som del av friluftslivsundervisninga i kroppsøving. Lærarane har vektlagt sosial kompetanse og samarbeid i undervisninga og ser dette som grunnleggande for å skape gode naturopplevingar for elevane. Det kjem fram korleis friluftsliv med eit slikt innhald balanserer ein dominerande idretts- og prestasjonsorientert kroppsøvingspraksis og kan bidra til endring. Kva gjeld vurdering synast lærarane meir usikre, både på korleis og i kva grad dei skal vurdere elevane i friluftsliv. Dei søker  ny forståing og formative tilnærmingar, men omtalen av gjennomført vurderingsarbeid er prega av tradisjonelle tankemønster omkring vurdering. Funn syner eit behov for å gå opp nye stigar i skulen sitt læringslandskap for friluftsliv, både kva gjeld vurdering og korleis skape verdifullt friluftsliv i kontekst av kroppsøving.","PeriodicalId":33721,"journal":{"name":"Acta Didactica Norden","volume":null,"pages":null},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-11-10","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"47684821","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
引用次数: 1
I hvilken grad påvirker omvendt undervisning elevenes læ-ringsutbytte i matematikk på 9. trinn sammenlignet med tra-disjonell undervisning? 在多大程度上影响了9年级学生的数学成绩。与传统教育相比?
Q4 Social Sciences Pub Date : 2022-11-03 DOI: 10.5617/adno.9268
Magnus Hovli Sørensen, Jon Ingulf Medbø
Matematikk-kunnskapene til norske elever har fått mye oppmerksomhet de siste årene på grunn av resultatene i TIMSS og PISA. Flere studier viser til at omvendt undervisning gir økt læringsutbytte i matematikk. I denne studien ble et kvasiekspriment (n = 269) gjennomført for å sammenligne læringsutbytte av omvendt undervisning (n = 117) og tradisjonell undervisning (n = 152) over åtte uker. Elever på niende trinn ble testet i to delemner i matematikk (1. overflate og volum og 2. formlikhet og pytagoras). Elevenes matematikk-kunnskap ble målt ved en pretest-posttestdesign i to omganger der elevens post–pre differanse (endring) er brukt som det primære målet på læringsutbyttet. Elevene ble videre klassifisert som høyt-, middels- og lavtpresterende etter standpunktkarakteren (henholdsvis 5 og 6; 3 og 4 og 1 og 2). En direkte tolkning av resultatene taler for større læringsutbytte ved tradisjonell undervisning. Et nærmere blikk på dataene viser at elevene som fulgte tradisjonell undervisning (særlig middels- og høyt-presterende elever), startet på et lavt nivå og har derfor hatt et større rom til forbedring. I løpet av undervisningsperioden har disse elevene forbedret seg mer, men bare opp mot nivået til de elevene som fulgte omvendt undervisning. For begge undervisningsoppleggene var det størst forbedringer for de høyt­presterende elevene og minst for de lavtpresterende. Resultatene tyder ikke på at det er en påviselig forskjell i utbyttet av de to undervisningsoppleggene for studiens elevgruppe.    
由于TIMSS和PISA的结果,挪威学生的数学知识在过去几年中受到了广泛的关注。几项研究表明,数学中的反向教育影响增加了。在这项研究中,进行了一项资格小学(n=269),以比较8周内康复(n=117)和传统教育(n=152)的教育交流。九个步骤中的元素在数学的两个部分(1。表面和体积以及2。配方和pytagoras)。在两种情况下,学生的数学知识是通过测试前-测试后设计来衡量的,其中学生在改变前(改变)被用作教育交流的主要目标。根据立场特征(分别为5和6;3和4以及1和2),这些元素被进一步分类为高、中和低防腐剂。对结果的直接解释说明了在传统教育中加强教育交流。仔细观察数据可以发现,接受传统教育的学生(尤其是中等和高声望的学生)一开始的水平很低,有更大的进步空间。在教育期间,这些学生有了更多的进步,但只达到了接受反向教育的学生的水平。在这两种教育中,高学历的学生都有了更大的进步,至少对低学历的学生来说是这样。研究结果并不表明研究组在这两种教育元素的交换方面存在明显差异。
{"title":"I hvilken grad påvirker omvendt undervisning elevenes læ-ringsutbytte i matematikk på 9. trinn sammenlignet med tra-disjonell undervisning?","authors":"Magnus Hovli Sørensen, Jon Ingulf Medbø","doi":"10.5617/adno.9268","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/adno.9268","url":null,"abstract":"Matematikk-kunnskapene til norske elever har fått mye oppmerksomhet de siste årene på grunn av resultatene i TIMSS og PISA. Flere studier viser til at omvendt undervisning gir økt læringsutbytte i matematikk. I denne studien ble et kvasiekspriment (n = 269) gjennomført for å sammenligne læringsutbytte av omvendt undervisning (n = 117) og tradisjonell undervisning (n = 152) over åtte uker. Elever på niende trinn ble testet i to delemner i matematikk (1. overflate og volum og 2. formlikhet og pytagoras). Elevenes matematikk-kunnskap ble målt ved en pretest-posttestdesign i to omganger der elevens post–pre differanse (endring) er brukt som det primære målet på læringsutbyttet. Elevene ble videre klassifisert som høyt-, middels- og lavtpresterende etter standpunktkarakteren (henholdsvis 5 og 6; 3 og 4 og 1 og 2). En direkte tolkning av resultatene taler for større læringsutbytte ved tradisjonell undervisning. Et nærmere blikk på dataene viser at elevene som fulgte tradisjonell undervisning (særlig middels- og høyt-presterende elever), startet på et lavt nivå og har derfor hatt et større rom til forbedring. I løpet av undervisningsperioden har disse elevene forbedret seg mer, men bare opp mot nivået til de elevene som fulgte omvendt undervisning. For begge undervisningsoppleggene var det størst forbedringer for de høyt­presterende elevene og minst for de lavtpresterende. Resultatene tyder ikke på at det er en påviselig forskjell i utbyttet av de to undervisningsoppleggene for studiens elevgruppe. \u0000  \u0000 ","PeriodicalId":33721,"journal":{"name":"Acta Didactica Norden","volume":null,"pages":null},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-11-03","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"41585223","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
引用次数: 0
期刊
Acta Didactica Norden
全部 Acc. Chem. Res. ACS Applied Bio Materials ACS Appl. Electron. Mater. ACS Appl. Energy Mater. ACS Appl. Mater. Interfaces ACS Appl. Nano Mater. ACS Appl. Polym. Mater. ACS BIOMATER-SCI ENG ACS Catal. ACS Cent. Sci. ACS Chem. Biol. ACS Chemical Health & Safety ACS Chem. Neurosci. ACS Comb. Sci. ACS Earth Space Chem. ACS Energy Lett. ACS Infect. Dis. ACS Macro Lett. ACS Mater. Lett. ACS Med. Chem. Lett. ACS Nano ACS Omega ACS Photonics ACS Sens. ACS Sustainable Chem. Eng. ACS Synth. Biol. Anal. Chem. BIOCHEMISTRY-US Bioconjugate Chem. BIOMACROMOLECULES Chem. Res. Toxicol. Chem. Rev. Chem. Mater. CRYST GROWTH DES ENERG FUEL Environ. Sci. Technol. Environ. Sci. Technol. Lett. Eur. J. Inorg. Chem. IND ENG CHEM RES Inorg. Chem. J. Agric. Food. Chem. J. Chem. Eng. Data J. Chem. Educ. J. Chem. Inf. Model. J. Chem. Theory Comput. J. Med. Chem. J. Nat. Prod. J PROTEOME RES J. Am. Chem. Soc. LANGMUIR MACROMOLECULES Mol. Pharmaceutics Nano Lett. Org. Lett. ORG PROCESS RES DEV ORGANOMETALLICS J. Org. Chem. J. Phys. Chem. J. Phys. Chem. A J. Phys. Chem. B J. Phys. Chem. C J. Phys. Chem. Lett. Analyst Anal. Methods Biomater. Sci. Catal. Sci. Technol. Chem. Commun. Chem. Soc. Rev. CHEM EDUC RES PRACT CRYSTENGCOMM Dalton Trans. Energy Environ. Sci. ENVIRON SCI-NANO ENVIRON SCI-PROC IMP ENVIRON SCI-WAT RES Faraday Discuss. Food Funct. Green Chem. Inorg. Chem. Front. Integr. Biol. J. Anal. At. Spectrom. J. Mater. Chem. A J. Mater. Chem. B J. Mater. Chem. C Lab Chip Mater. Chem. Front. Mater. Horiz. MEDCHEMCOMM Metallomics Mol. Biosyst. Mol. Syst. Des. Eng. Nanoscale Nanoscale Horiz. Nat. Prod. Rep. New J. Chem. Org. Biomol. Chem. Org. Chem. Front. PHOTOCH PHOTOBIO SCI PCCP Polym. Chem.
×
引用
GB/T 7714-2015
复制
MLA
复制
APA
复制
导出至
BibTeX EndNote RefMan NoteFirst NoteExpress
×
0
微信
客服QQ
Book学术公众号 扫码关注我们
反馈
×
意见反馈
请填写您的意见或建议
请填写您的手机或邮箱
×
提示
您的信息不完整,为了账户安全,请先补充。
现在去补充
×
提示
您因"违规操作"
具体请查看互助需知
我知道了
×
提示
现在去查看 取消
×
提示
确定
Book学术官方微信
Book学术文献互助
Book学术文献互助群
群 号:481959085
Book学术
文献互助 智能选刊 最新文献 互助须知 联系我们:info@booksci.cn
Book学术提供免费学术资源搜索服务,方便国内外学者检索中英文文献。致力于提供最便捷和优质的服务体验。
Copyright © 2023 Book学术 All rights reserved.
ghs 京公网安备 11010802042870号 京ICP备2023020795号-1