Med innføringen av programmering i skolens naturfag er det oppstått et behov for å utdanne lærere innen dette. I denne studien har lærerstudenter deltatt i et undervisningsopplegg om programmering av simuleringer i naturfag. Lærerstudentenes refleksjoner om egen læringsprosess og undervisningsplaner de utviklet i kurset, er analysert med TPACK-rammeverket for teknologisk, pedagogisk innholdskunnskap (Mishra & Koehler, 2006). Hensikten var å få innsikt i lærerstudentenes bakgrunnskunnskap og kunnskapsbehov, samt å undersøke muligheter for å undervise programmering i forbindelse med datasimuleringer i naturfag. Lærerstudentene opplevde de tekniske sidene ved programmeringen som utfordrende. Men de klarte å kombinere sin teknologiske kompetanse med pedagogisk, naturfaglig og naturfagdidaktisk kompetanse for å lage undervisningsplaner. Disse undervisningsplanene fokuserte på elevenes læring av naturfag, teknologi og naturfaglig utforsking og modellering. Dette viser at å benytte programmering i lærerutdanningen er viktig for lærerstudentenes TPACK-utvikling og bidrar til deres evne til å lage naturfagundervisning med disse verktøyene.
{"title":"Lære å lage og bruke datasimuleringer i naturfagundervisning","authors":"S. G. Aalbergsjø","doi":"10.5617/adno.9174","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/adno.9174","url":null,"abstract":"Med innføringen av programmering i skolens naturfag er det oppstått et behov for å utdanne lærere innen dette. I denne studien har lærerstudenter deltatt i et undervisningsopplegg om programmering av simuleringer i naturfag. Lærerstudentenes refleksjoner om egen læringsprosess og undervisningsplaner de utviklet i kurset, er analysert med TPACK-rammeverket for teknologisk, pedagogisk innholdskunnskap (Mishra & Koehler, 2006). Hensikten var å få innsikt i lærerstudentenes bakgrunnskunnskap og kunnskapsbehov, samt å undersøke muligheter for å undervise programmering i forbindelse med datasimuleringer i naturfag. Lærerstudentene opplevde de tekniske sidene ved programmeringen som utfordrende. Men de klarte å kombinere sin teknologiske kompetanse med pedagogisk, naturfaglig og naturfagdidaktisk kompetanse for å lage undervisningsplaner. Disse undervisningsplanene fokuserte på elevenes læring av naturfag, teknologi og naturfaglig utforsking og modellering. Dette viser at å benytte programmering i lærerutdanningen er viktig for lærerstudentenes TPACK-utvikling og bidrar til deres evne til å lage naturfagundervisning med disse verktøyene.","PeriodicalId":33721,"journal":{"name":"Acta Didactica Norden","volume":null,"pages":null},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-12-21","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"44518170","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Line Have Musaeus, Maarten Van Mechelen, Michael E. Caspersen, Ole Sejer Iversen
Integrationen af computationel tænkning (CT) i uddannelse bliver diskuteret på internationalt nivå, og ’empowerment’ (på dansk: myndiggørelse) bliver ofte brugt som argument for hvorfor fremtidige generationer har brug for at kunne tænke computationelt. I denne artikel rapporterer vi fra en litteraturundersøgelse om begrebet empowerment som det udfolder sig i forskningen omkring CT i uddannelse. Vi anvender et eksisterende kategoriseringsværktøj til at definere brugen af empowerment i relation til fem kategorier: ledelse, kritisk, demokratisk, funktionel og uddannelsesmæssig empowerment. Vores analyse påpeger flere begrænsninger i den nuværende forskningslitteratur. For det første bruges empowerment ofte i CT uddannelseslitteratur, men begrebet bliver sjældent defineret. Desuden fant analysen også at forståelsen af empowerment varierer betydeligt afhængig af hvilken geografisk region forskningen stammer fra. Dette kan betyde at empowerment som mål for CT i uddannelse kan være forskelligt fra region til region. Endelig fandt vores studie også at empowerment- kategorierne ’kritisk’ og ’ledelse’ er underrepræsenteret i den internationale CT uddannelses-litteratur, men er dog mere fremtrædende i forskning der stammer fra de nordiske lande. Vi afslutter denne undersøgelse med at foreslå en forskningsagenda der kan sikre en mere transparent forskningslitteratur i relation til empowerment og til CT i uddannelse for at støtte fremtidig forskning og igangværende politisk arbejde.
{"title":"Empowerment gennem computationel tænkning: En undersøgelse af den eksisterende litteratur","authors":"Line Have Musaeus, Maarten Van Mechelen, Michael E. Caspersen, Ole Sejer Iversen","doi":"10.5617/adno.9152","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/adno.9152","url":null,"abstract":"Integrationen af computationel tænkning (CT) i uddannelse bliver diskuteret på internationalt nivå, og ’empowerment’ (på dansk: myndiggørelse) bliver ofte brugt som argument for hvorfor fremtidige generationer har brug for at kunne tænke computationelt. I denne artikel rapporterer vi fra en litteraturundersøgelse om begrebet empowerment som det udfolder sig i forskningen omkring CT i uddannelse. Vi anvender et eksisterende kategoriseringsværktøj til at definere brugen af empowerment i relation til fem kategorier: ledelse, kritisk, demokratisk, funktionel og uddannelsesmæssig empowerment. Vores analyse påpeger flere begrænsninger i den nuværende forskningslitteratur. For det første bruges empowerment ofte i CT uddannelseslitteratur, men begrebet bliver sjældent defineret. Desuden fant analysen også at forståelsen af empowerment varierer betydeligt afhængig af hvilken geografisk region forskningen stammer fra. Dette kan betyde at empowerment som mål for CT i uddannelse kan være forskelligt fra region til region. Endelig fandt vores studie også at empowerment- kategorierne ’kritisk’ og ’ledelse’ er underrepræsenteret i den internationale CT uddannelses-litteratur, men er dog mere fremtrædende i forskning der stammer fra de nordiske lande. Vi afslutter denne undersøgelse med at foreslå en forskningsagenda der kan sikre en mere transparent forskningslitteratur i relation til empowerment og til CT i uddannelse for at støtte fremtidig forskning og igangværende politisk arbejde.","PeriodicalId":33721,"journal":{"name":"Acta Didactica Norden","volume":null,"pages":null},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-12-21","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"47272175","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Blokkbasert programmering og algoritmisk tenkning har fått økt interesse i skolen. Følgende forskningsspørsmål tas opp i artikkelen: På hvilke måter kan blokkbasert programmering integreres i et matematikkfag, og hva er implikasjonene for algoritmisk tenkning? De empiriske dataene som presenteres i denne artikkelen er hentet fra et designbasert forskningsprosjekt bestående av fire intervensjoner hvert år over en varighet på to år. Denne artikkelen reflekterer data fra 43 elever i alderen 12–16 år som deltok i intervensjonene og brukte MakeCode (et blokkbasert programmeringsspråk) med micro:bit for å lage løsninger for matematikkoppgaver gitt av lærerne. Elevene møttes tre timer per uke i 16 uker i løpet av to semestre hvert år. Data ble samlet inn ved hjelp av videoopptak av Zoom-møter. En tematisk analyse ble utført i de første rundene med å analysere dataene for å få en oversikt over hele datasettet. Deretter ble interaksjonsanalyse brukt for å analysere utvalgte deler av dataene i detalj. Hovedfunnene i artikkelen er som følger: 1) Integrering av blokkbasert programmering i et matematikkfag muliggjorde aktiv samarbeidslæring, 2) integrering av programmering i et matematikkfag muliggjorde utviklingen av algoritmisk tenkning, og 3) bruk av blokkbasert programmering la til rette for læring av matematikk.
{"title":"Blokkbasert programmering og algoritmisk tenkning i en samarbeidslæringskontekst: En case-studie av programmering integrert i et matematikkfag","authors":"Renate Andersen","doi":"10.5617/adno.9169","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/adno.9169","url":null,"abstract":"Blokkbasert programmering og algoritmisk tenkning har fått økt interesse i skolen. Følgende forskningsspørsmål tas opp i artikkelen: På hvilke måter kan blokkbasert programmering integreres i et matematikkfag, og hva er implikasjonene for algoritmisk tenkning? De empiriske dataene som presenteres i denne artikkelen er hentet fra et designbasert forskningsprosjekt bestående av fire intervensjoner hvert år over en varighet på to år. Denne artikkelen reflekterer data fra 43 elever i alderen 12–16 år som deltok i intervensjonene og brukte MakeCode (et blokkbasert programmeringsspråk) med micro:bit for å lage løsninger for matematikkoppgaver gitt av lærerne. Elevene møttes tre timer per uke i 16 uker i løpet av to semestre hvert år. Data ble samlet inn ved hjelp av videoopptak av Zoom-møter. En tematisk analyse ble utført i de første rundene med å analysere dataene for å få en oversikt over hele datasettet. Deretter ble interaksjonsanalyse brukt for å analysere utvalgte deler av dataene i detalj. Hovedfunnene i artikkelen er som følger: 1) Integrering av blokkbasert programmering i et matematikkfag muliggjorde aktiv samarbeidslæring, 2) integrering av programmering i et matematikkfag muliggjorde utviklingen av algoritmisk tenkning, og 3) bruk av blokkbasert programmering la til rette for læring av matematikk.","PeriodicalId":33721,"journal":{"name":"Acta Didactica Norden","volume":null,"pages":null},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-12-21","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"44634120","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Studien undersøker hvordan to flerspråklige elever på mellomtrinnet utøver aktørskap i elevtekster og fagsamtaler i naturfag. Begge elevene har bakgrunn fra innvandrerfamilier der det snakkes henholdsvis burmesisk og arabisk. Elevene lærer norsk som sitt andrespråk. Den ene eleven er født i Norge, mens den andre har gått to år i norsk skole. I ordinære naturfagklasserom har flerspråklige elever som er i prosess med å lære norsk, ulike måter å delta på, og mulighet til å utøve aktørskap har vist seg betydningsfullt for hvordan de involverer seg i faglige interaksjoner. Denne studien undersøker to forskerinitierte aktiviteter som har til hensikt å gi innblikk i hvordan de to fokuselevene som er i prosess med å lære undervisningsspråket norsk, tar i bruk språk- og hverdagserfaringer for å kunne opptre som betydningsfulle bidragsytere i fagfellesskap. I den første aktiviteten fikk hele klassen i oppdrag å uttrykke seg skriftlig om et faglig definert tema. De ble oppfordret til å ta i bruk hverdagserfaringer og opplevelser, og valgte selv om de ville skrive, tegne, lage figurer eller uttrykke seg ved en kombinasjon av flere uttrykksformer. Disse elevproduktene betegnes som identitetstekster. Deretter deltok de to fokuselevene hver for seg i til sammen fire fagsamtaler med en medelev og forskeren, der samtalen tok utgangspunkt i identitetstekstene. Begge aktivitetene fant sted ved oppstart og avslutning av utforskende undervisningsopplegg om lyd og økologi. Elevenes utøvelse av aktørskap ble analysert ved å kategorisere initiativ gjennom turtaking i fagsamtalene i kombinasjon med en etnografisk-inspirert tolkning av identitetstekster og elevenes involvering i samtalen om fagstoffet. Forskningsspørsmålet som blir undersøkt, er: Hvordan utøver to flerspråklige elever aktørskap i fagsamtaler om identitetstekster i naturfag? Funnene indikerer at en åpen inngang til fagstoffet legger til rette for at de to elevene tar i bruk ressurser i form av språk og opplevelser. Identitetstekstene bidrar til at elevene kobler erfaringer til fagstoffet. Videre viser studien at taushet ikke er synonymt med passivitet når fokuselevene deltar i faglig interaksjon med medelever. Funnene illustrerer at flerspråklige elever som lærer fag og undervisningsspråket norsk parallelt, har behov for en inkluderende undervisningspraksis som legger til rette for at de kan utøve aktørskap i faglige diskusjoner.
{"title":"To flerspråklige elevers utøvelse av aktørskap i fagsamtaler i naturfag","authors":"Pauline Book","doi":"10.5617/adno.9564","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/adno.9564","url":null,"abstract":"Studien undersøker hvordan to flerspråklige elever på mellomtrinnet utøver aktørskap i elevtekster og fagsamtaler i naturfag. Begge elevene har bakgrunn fra innvandrerfamilier der det snakkes henholdsvis burmesisk og arabisk. Elevene lærer norsk som sitt andrespråk. Den ene eleven er født i Norge, mens den andre har gått to år i norsk skole. I ordinære naturfagklasserom har flerspråklige elever som er i prosess med å lære norsk, ulike måter å delta på, og mulighet til å utøve aktørskap har vist seg betydningsfullt for hvordan de involverer seg i faglige interaksjoner. Denne studien undersøker to forskerinitierte aktiviteter som har til hensikt å gi innblikk i hvordan de to fokuselevene som er i prosess med å lære undervisningsspråket norsk, tar i bruk språk- og hverdagserfaringer for å kunne opptre som betydningsfulle bidragsytere i fagfellesskap. I den første aktiviteten fikk hele klassen i oppdrag å uttrykke seg skriftlig om et faglig definert tema. De ble oppfordret til å ta i bruk hverdagserfaringer og opplevelser, og valgte selv om de ville skrive, tegne, lage figurer eller uttrykke seg ved en kombinasjon av flere uttrykksformer. Disse elevproduktene betegnes som identitetstekster. Deretter deltok de to fokuselevene hver for seg i til sammen fire fagsamtaler med en medelev og forskeren, der samtalen tok utgangspunkt i identitetstekstene. Begge aktivitetene fant sted ved oppstart og avslutning av utforskende undervisningsopplegg om lyd og økologi. Elevenes utøvelse av aktørskap ble analysert ved å kategorisere initiativ gjennom turtaking i fagsamtalene i kombinasjon med en etnografisk-inspirert tolkning av identitetstekster og elevenes involvering i samtalen om fagstoffet. Forskningsspørsmålet som blir undersøkt, er: Hvordan utøver to flerspråklige elever aktørskap i fagsamtaler om identitetstekster i naturfag? Funnene indikerer at en åpen inngang til fagstoffet legger til rette for at de to elevene tar i bruk ressurser i form av språk og opplevelser. Identitetstekstene bidrar til at elevene kobler erfaringer til fagstoffet. Videre viser studien at taushet ikke er synonymt med passivitet når fokuselevene deltar i faglig interaksjon med medelever. Funnene illustrerer at flerspråklige elever som lærer fag og undervisningsspråket norsk parallelt, har behov for en inkluderende undervisningspraksis som legger til rette for at de kan utøve aktørskap i faglige diskusjoner.","PeriodicalId":33721,"journal":{"name":"Acta Didactica Norden","volume":null,"pages":null},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-12-14","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"44199612","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
I denne artikel sætter jeg fokus på begrebet literacy-som-begivenhed, der afspejler en søgen efter teoretiske og analytiske tilgange, der gør det muligt at forstå literacy og læring på måder, der involverer affekt, kropslighed og uforudsigelighed ved at rette opmærksomhed mod de flygtige betydningsdannelsesprocesser, der bliver til i relationer mellem mennesker, ting og tekster (Burnett & Merchant, 2020). Det gør jeg ved at genbesøge en literacyaktivitet fra sjette klasse, hvor tre 12-13 årige børn er involveret i at læse og rekonstruere en tekst om mumier (Laursen, 2016, 2019; Laursen & Kolstrup, 2018). Følger man – i et literacy-som-begivenheds-perspektiv – den affektive intensitet og kropsligheden i denne literacyaktivitet, og herunder de tre børns latter og deres leg med sproget og tekstens univers, får man øje på, hvordan børnene får skabt et sprudlende karnevalistisk univers (Bakhtin, 1984) fuld af latter og læringspotentiale. Gennem deres samarbejde og deres intense indlevelse i teksten univers skaber de en dyb forståelse af teksten, som samtidig fyldes med personlig betydning, der handler om den individuelle krops skrøbelighed og menneskelige kroppes forbundethed. På den baggrund argumenterer jeg for at se på al literacyaktivitet også som affektive møder og empirisk interessere sig for, hvordan læringsrummet sker, og hvordan læsning af tekster bliver til på ofte uforudsigelige måder.
{"title":"En lang pind op i næsen","authors":"Helle Pia Laursen","doi":"10.5617/adno.9229","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/adno.9229","url":null,"abstract":"I denne artikel sætter jeg fokus på begrebet literacy-som-begivenhed, der afspejler en søgen efter teoretiske og analytiske tilgange, der gør det muligt at forstå literacy og læring på måder, der involverer affekt, kropslighed og uforudsigelighed ved at rette opmærksomhed mod de flygtige betydningsdannelsesprocesser, der bliver til i relationer mellem mennesker, ting og tekster (Burnett & Merchant, 2020). Det gør jeg ved at genbesøge en literacyaktivitet fra sjette klasse, hvor tre 12-13 årige børn er involveret i at læse og rekonstruere en tekst om mumier (Laursen, 2016, 2019; Laursen & Kolstrup, 2018). Følger man – i et literacy-som-begivenheds-perspektiv – den affektive intensitet og kropsligheden i denne literacyaktivitet, og herunder de tre børns latter og deres leg med sproget og tekstens univers, får man øje på, hvordan børnene får skabt et sprudlende karnevalistisk univers (Bakhtin, 1984) fuld af latter og læringspotentiale. Gennem deres samarbejde og deres intense indlevelse i teksten univers skaber de en dyb forståelse af teksten, som samtidig fyldes med personlig betydning, der handler om den individuelle krops skrøbelighed og menneskelige kroppes forbundethed. På den baggrund argumenterer jeg for at se på al literacyaktivitet også som affektive møder og empirisk interessere sig for, hvordan læringsrummet sker, og hvordan læsning af tekster bliver til på ofte uforudsigelige måder.","PeriodicalId":33721,"journal":{"name":"Acta Didactica Norden","volume":null,"pages":null},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-12-13","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"45148334","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Artikkelen handler om tilpasset opplæring (TPO), som utdanningsmyndighetene har utpekt som et begrep og en tematikk som skal prioriteres både i grunnskolelærerutdanningene (GLU) og i kunnskapsløftet 2020. På bakgrunn av at nyutdannede lærere forteller at TPO er et tema de gjerne skulle visst mer om, rettes blikket mot oss selv som lærerutdannere. Det stilles spørsmål om hvordan TPO kommer til uttrykk rent språklig i rammeplan for grunnskolelærerutdanning og i egen institusjons programplan og emneplaner. Det empiriske materialet er læreplantekster. Med utgangspunkt i læreplanalyse, drevet frem av konstaterende, vurderende og konstruktive spørsmål, avdekker analysene at TPO sjeldent eller aldri uttrykkes eksplisitt som innhold i utdanningens planer. I stedet avdekkes implisitte uttrykk og fortolkninger av TPO, språklige forskyvninger mellom ulike læreplannivå, en smal forståelse av TPO, og at TPO blir tematisert på programnivå løsrevet fra fagenes undervisning. Analysene diskuteres i lys av profesjonsteori med vekt på språkets betydning og didaktikk som læreres profesjonskunnskap. Med tanke på utvikling av egne planer, argumenteres det for at TPO er et didaktisk profesjonsbegrep. GLU bør utfordres til å skape en felles og didaktisk meningsforståelse av TPO gjennom kollektive diskusjoner og forhandlinger både internt og gjennom samarbeid med praksisskoler og universitetsskoler. På den måten kan TPO bli et tema utdanning og skole kan samarbeide om.
{"title":"Tilpasset opplæring som didaktisk profesjonsbegrep i grunnskolelærerutdanningen","authors":"Brit Hanssen, Dag Husebø","doi":"10.5617/adno.9233","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/adno.9233","url":null,"abstract":"Artikkelen handler om tilpasset opplæring (TPO), som utdanningsmyndighetene har utpekt som et begrep og en tematikk som skal prioriteres både i grunnskolelærerutdanningene (GLU) og i kunnskapsløftet 2020. På bakgrunn av at nyutdannede lærere forteller at TPO er et tema de gjerne skulle visst mer om, rettes blikket mot oss selv som lærerutdannere. Det stilles spørsmål om hvordan TPO kommer til uttrykk rent språklig i rammeplan for grunnskolelærerutdanning og i egen institusjons programplan og emneplaner. Det empiriske materialet er læreplantekster. Med utgangspunkt i læreplanalyse, drevet frem av konstaterende, vurderende og konstruktive spørsmål, avdekker analysene at TPO sjeldent eller aldri uttrykkes eksplisitt som innhold i utdanningens planer. I stedet avdekkes implisitte uttrykk og fortolkninger av TPO, språklige forskyvninger mellom ulike læreplannivå, en smal forståelse av TPO, og at TPO blir tematisert på programnivå løsrevet fra fagenes undervisning. Analysene diskuteres i lys av profesjonsteori med vekt på språkets betydning og didaktikk som læreres profesjonskunnskap. Med tanke på utvikling av egne planer, argumenteres det for at TPO er et didaktisk profesjonsbegrep. GLU bør utfordres til å skape en felles og didaktisk meningsforståelse av TPO gjennom kollektive diskusjoner og forhandlinger både internt og gjennom samarbeid med praksisskoler og universitetsskoler. På den måten kan TPO bli et tema utdanning og skole kan samarbeide om.","PeriodicalId":33721,"journal":{"name":"Acta Didactica Norden","volume":null,"pages":null},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-12-12","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"44502174","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Læreplanrevideringa Kunnskapsløftet 2020 i norsk skule bringa med seg ein debatt om kva plass holocaust skal ha i skulen, og kva lærdomar den oppveksande generasjonen kan og bør få om dette temaet. I denne artikkelen undersøker eg korleis samfunnsfag- og historielærarar i norsk skule underviser om dette temaet. Det empiriske materialet består av 11 intervju med lærarar om deira praksis og refleksjonar kring undervisningsemnet holocaust. Analysar av dette materialet viser at lærarane utformar ei undervisning som er retta inn mot å formidle lærdomar mot rasisme og folkemord og for verdien av menneskeverd og demokrati. Dette samsvarer med funn i studiar frå andre nasjonale kontekstar (Lange, 2008; Andrews, 2009). Samstundes viser også materialet at lærarar forsøker å utfordre elevane til å tenke historisk om årsakene bak holocaust og til å granske kjelder som kan kaste ljos over hendinga. Dette indikerer at mål om normative lærdomar og utvikling av faglege ferdigheiter ikkje utgjer motsetningar som ikkje kan sameinast, men at dei inngår i eit samspel der mål om lærdomar formar kva historiefaglege tenke- og arbeidsmåtar som blir vurderte som relevante i klasserommet.
{"title":"Mellom historiske lærdomar og historisk tenking","authors":"Vidar Fagerheim Kalsås","doi":"10.5617/adno.9096","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/adno.9096","url":null,"abstract":"Læreplanrevideringa Kunnskapsløftet 2020 i norsk skule bringa med seg ein debatt om kva plass holocaust skal ha i skulen, og kva lærdomar den oppveksande generasjonen kan og bør få om dette temaet. I denne artikkelen undersøker eg korleis samfunnsfag- og historielærarar i norsk skule underviser om dette temaet. Det empiriske materialet består av 11 intervju med lærarar om deira praksis og refleksjonar kring undervisningsemnet holocaust. Analysar av dette materialet viser at lærarane utformar ei undervisning som er retta inn mot å formidle lærdomar mot rasisme og folkemord og for verdien av menneskeverd og demokrati. Dette samsvarer med funn i studiar frå andre nasjonale kontekstar (Lange, 2008; Andrews, 2009). Samstundes viser også materialet at lærarar forsøker å utfordre elevane til å tenke historisk om årsakene bak holocaust og til å granske kjelder som kan kaste ljos over hendinga. Dette indikerer at mål om normative lærdomar og utvikling av faglege ferdigheiter ikkje utgjer motsetningar som ikkje kan sameinast, men at dei inngår i eit samspel der mål om lærdomar formar kva historiefaglege tenke- og arbeidsmåtar som blir vurderte som relevante i klasserommet.","PeriodicalId":33721,"journal":{"name":"Acta Didactica Norden","volume":null,"pages":null},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-12-05","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"43526093","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Samhandlingen mellom campus- og skoledelen av lærerutdanningen har tradisjonelt vært svak. Derfor hevdes det internasjonalt at utvikling av partnerskap mellom universiteter og skoler er avgjørende for å styrke lærerutdanningens kvalitet, og i senere tiår er det lansert mange intervensjoner for å utvikle partnerskap. En av disse er den nylig innførte «FoU-oppgaven» i norsk lærerutdanning, der studentene veiledes av lærerutdannere fra begge kontekster. Det er behov for kunnskap om hvordan samhandlingen mellom partene i denne veiledningen fungerer, og denne undersøkelsens formål er å bidra med dette. Gjennom studien i en grunnskolelærerutdanning undersøkes det hvordan lærerstudenter, praksislærere og universitetslærere opplever samhandlingen med hverandre i FoU-veiledningen. Fokusgrupper ble gjennomført med hver av partene, og dette gav materiale til en tematisk analyse. Studien viser at samhandlingen karakteriseres av et begrenset utviklet partnerskap, preget av avstand mellom intensjoner og opplevde realiteter, uklarhet mht. partenes roller og oppgaver, samt varierende samhandling og engasjement. Studien gir spesifikk kunnskap om utfordringene ved triadisk FoU-veiledning som involverer parter fra begge lærerutdanningskontekstene. Mer generelt viser studien behovet for å klargjøre felles forståelse i samarbeidstiltak, og å belyse forholdet mellom ambisiøse partnerskapsintensjoner og begrensede ressurser i lærerutdanning.
{"title":"Fragmentarisk partnerskap i lærerstudenters FoU-veiledning: En studie av studenter og lærerutdanneres erfaringer","authors":"Rigmor Olsen, Cato R. P. Bjørndal","doi":"10.5617/adno.9343","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/adno.9343","url":null,"abstract":"Samhandlingen mellom campus- og skoledelen av lærerutdanningen har tradisjonelt vært svak. Derfor hevdes det internasjonalt at utvikling av partnerskap mellom universiteter og skoler er avgjørende for å styrke lærerutdanningens kvalitet, og i senere tiår er det lansert mange intervensjoner for å utvikle partnerskap. En av disse er den nylig innførte «FoU-oppgaven» i norsk lærerutdanning, der studentene veiledes av lærerutdannere fra begge kontekster. Det er behov for kunnskap om hvordan samhandlingen mellom partene i denne veiledningen fungerer, og denne undersøkelsens formål er å bidra med dette. \u0000Gjennom studien i en grunnskolelærerutdanning undersøkes det hvordan lærerstudenter, praksislærere og universitetslærere opplever samhandlingen med hverandre i FoU-veiledningen. Fokusgrupper ble gjennomført med hver av partene, og dette gav materiale til en tematisk analyse. Studien viser at samhandlingen karakteriseres av et begrenset utviklet partnerskap, preget av avstand mellom intensjoner og opplevde realiteter, uklarhet mht. partenes roller og oppgaver, samt varierende samhandling og engasjement. \u0000Studien gir spesifikk kunnskap om utfordringene ved triadisk FoU-veiledning som involverer parter fra begge lærerutdanningskontekstene. Mer generelt viser studien behovet for å klargjøre felles forståelse i samarbeidstiltak, og å belyse forholdet mellom ambisiøse partnerskapsintensjoner og begrensede ressurser i lærerutdanning.","PeriodicalId":33721,"journal":{"name":"Acta Didactica Norden","volume":null,"pages":null},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-11-16","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"42067857","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Mathias Brekke Mandelid, Kristian Abelsen, Petter Erik Leirhaug
Friluftsliv og vurdering i kroppsøving står fram som utfordrande å innfri etter Læreplan for Kunnskapsløftet 2006 sine intensjonar. Denne studien undersøker korleis fem lærarar beskriv vurderingsarbeid etter å ha gjennomført 12 timar friluftslivsundervisning i kroppsøving på Vg1. Lærarane deltok i eit aksjonsforskingsprosjekt og vart intervjua i etterkant av friluftslivsundervisninga. Studien syner at det ikkje er automatikk i at lærarar med kompetanse i friluftsliv og god forståing for læreplan og vurdering, operasjonaliserer og legg til rette for å integrere vurdering som del av friluftslivsundervisninga i kroppsøving. Lærarane har vektlagt sosial kompetanse og samarbeid i undervisninga og ser dette som grunnleggande for å skape gode naturopplevingar for elevane. Det kjem fram korleis friluftsliv med eit slikt innhald balanserer ein dominerande idretts- og prestasjonsorientert kroppsøvingspraksis og kan bidra til endring. Kva gjeld vurdering synast lærarane meir usikre, både på korleis og i kva grad dei skal vurdere elevane i friluftsliv. Dei søker ny forståing og formative tilnærmingar, men omtalen av gjennomført vurderingsarbeid er prega av tradisjonelle tankemønster omkring vurdering. Funn syner eit behov for å gå opp nye stigar i skulen sitt læringslandskap for friluftsliv, både kva gjeld vurdering og korleis skape verdifullt friluftsliv i kontekst av kroppsøving.
{"title":"Vurdering i kroppsøving for livslang friluftslivsglede","authors":"Mathias Brekke Mandelid, Kristian Abelsen, Petter Erik Leirhaug","doi":"10.5617/adno.8351","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/adno.8351","url":null,"abstract":"Friluftsliv og vurdering i kroppsøving står fram som utfordrande å innfri etter Læreplan for Kunnskapsløftet 2006 sine intensjonar. Denne studien undersøker korleis fem lærarar beskriv vurderingsarbeid etter å ha gjennomført 12 timar friluftslivsundervisning i kroppsøving på Vg1. Lærarane deltok i eit aksjonsforskingsprosjekt og vart intervjua i etterkant av friluftslivsundervisninga. Studien syner at det ikkje er automatikk i at lærarar med kompetanse i friluftsliv og god forståing for læreplan og vurdering, operasjonaliserer og legg til rette for å integrere vurdering som del av friluftslivsundervisninga i kroppsøving. Lærarane har vektlagt sosial kompetanse og samarbeid i undervisninga og ser dette som grunnleggande for å skape gode naturopplevingar for elevane. Det kjem fram korleis friluftsliv med eit slikt innhald balanserer ein dominerande idretts- og prestasjonsorientert kroppsøvingspraksis og kan bidra til endring. Kva gjeld vurdering synast lærarane meir usikre, både på korleis og i kva grad dei skal vurdere elevane i friluftsliv. Dei søker ny forståing og formative tilnærmingar, men omtalen av gjennomført vurderingsarbeid er prega av tradisjonelle tankemønster omkring vurdering. Funn syner eit behov for å gå opp nye stigar i skulen sitt læringslandskap for friluftsliv, både kva gjeld vurdering og korleis skape verdifullt friluftsliv i kontekst av kroppsøving.","PeriodicalId":33721,"journal":{"name":"Acta Didactica Norden","volume":null,"pages":null},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-11-10","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"47684821","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Matematikk-kunnskapene til norske elever har fått mye oppmerksomhet de siste årene på grunn av resultatene i TIMSS og PISA. Flere studier viser til at omvendt undervisning gir økt læringsutbytte i matematikk. I denne studien ble et kvasiekspriment (n = 269) gjennomført for å sammenligne læringsutbytte av omvendt undervisning (n = 117) og tradisjonell undervisning (n = 152) over åtte uker. Elever på niende trinn ble testet i to delemner i matematikk (1. overflate og volum og 2. formlikhet og pytagoras). Elevenes matematikk-kunnskap ble målt ved en pretest-posttestdesign i to omganger der elevens post–pre differanse (endring) er brukt som det primære målet på læringsutbyttet. Elevene ble videre klassifisert som høyt-, middels- og lavtpresterende etter standpunktkarakteren (henholdsvis 5 og 6; 3 og 4 og 1 og 2). En direkte tolkning av resultatene taler for større læringsutbytte ved tradisjonell undervisning. Et nærmere blikk på dataene viser at elevene som fulgte tradisjonell undervisning (særlig middels- og høyt-presterende elever), startet på et lavt nivå og har derfor hatt et større rom til forbedring. I løpet av undervisningsperioden har disse elevene forbedret seg mer, men bare opp mot nivået til de elevene som fulgte omvendt undervisning. For begge undervisningsoppleggene var det størst forbedringer for de høytpresterende elevene og minst for de lavtpresterende. Resultatene tyder ikke på at det er en påviselig forskjell i utbyttet av de to undervisningsoppleggene for studiens elevgruppe.
{"title":"I hvilken grad påvirker omvendt undervisning elevenes læ-ringsutbytte i matematikk på 9. trinn sammenlignet med tra-disjonell undervisning?","authors":"Magnus Hovli Sørensen, Jon Ingulf Medbø","doi":"10.5617/adno.9268","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/adno.9268","url":null,"abstract":"Matematikk-kunnskapene til norske elever har fått mye oppmerksomhet de siste årene på grunn av resultatene i TIMSS og PISA. Flere studier viser til at omvendt undervisning gir økt læringsutbytte i matematikk. I denne studien ble et kvasiekspriment (n = 269) gjennomført for å sammenligne læringsutbytte av omvendt undervisning (n = 117) og tradisjonell undervisning (n = 152) over åtte uker. Elever på niende trinn ble testet i to delemner i matematikk (1. overflate og volum og 2. formlikhet og pytagoras). Elevenes matematikk-kunnskap ble målt ved en pretest-posttestdesign i to omganger der elevens post–pre differanse (endring) er brukt som det primære målet på læringsutbyttet. Elevene ble videre klassifisert som høyt-, middels- og lavtpresterende etter standpunktkarakteren (henholdsvis 5 og 6; 3 og 4 og 1 og 2). En direkte tolkning av resultatene taler for større læringsutbytte ved tradisjonell undervisning. Et nærmere blikk på dataene viser at elevene som fulgte tradisjonell undervisning (særlig middels- og høyt-presterende elever), startet på et lavt nivå og har derfor hatt et større rom til forbedring. I løpet av undervisningsperioden har disse elevene forbedret seg mer, men bare opp mot nivået til de elevene som fulgte omvendt undervisning. For begge undervisningsoppleggene var det størst forbedringer for de høytpresterende elevene og minst for de lavtpresterende. Resultatene tyder ikke på at det er en påviselig forskjell i utbyttet av de to undervisningsoppleggene for studiens elevgruppe. \u0000 \u0000 ","PeriodicalId":33721,"journal":{"name":"Acta Didactica Norden","volume":null,"pages":null},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-11-03","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"41585223","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
京公网安备 11010802042870号
京ICP备2023020795号-1
扫码关注我们
求助内容：
应助结果提醒方式：